Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn?

Transkript

1 Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn? Konferanse om God læringskultur for jenter og gutter Hamar, 24. september 2015 Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no

2 Gjennomsnittelige antall henvendelser i løpet av en barnehagedag Barn Antall henvendelser pr. dag (i snitt) Amina 80 Adnane 62 Mohamed 52 Ahlame 47 Ameline 39 Elissa 34 Youness 31 Amira 30 Anissa 27 Yasmina 18 Abdel 18 Verhelst, 2006 Språklig bakgrunn Hvilke språklige erfaringer får barna i løpet av en barnehagedag? Sosiokulturell bakgrunn Kjønn

3 «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.» (Rammeplanen, s. 35) «Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen.» (rammeplanen, s. 36, Temaheftet «språklig og kulturelt mangfold», s. 5) «En god barnehage har positive holdninger til språklig og kulturelt mangfold. Og det norske språksamfunnet rommer mange språkvarianter» (Temaheftet «Om språkmiljø og språkstimulering», s. 9)

4 Språkmangfold i barnehagen? Til tross for at det i samfunnet er stadig større språklig mangfold, reflekteres dette ikke i praksisene i klasserommet og barnehagene (Hélot, 2012, s. 214) Hvordan kommer språklig mangfold til uttrykk i barnehagelæreres arbeid med språk?

5 Eksempler på flerspråklig arbeid og språklig mangfold Barnehagelærer med tospråklig assistent Barnehagelærer uten tospråklig assistent Målgruppe: Hai Målgruppe: alle barn Mål: styrke språkferdigheter på to språk Strategi: språkopplæring avhengig av tid, sted og lærer Mål: Styrke flerspråklige identiteter Strategi: styrke alle barnas interesse for språk Norsk eller vietnamesisk Engelsk, spansk, tysk, svensk, persisk, somali, burmesisk, kurdisk, skummelengelsk og norske dialekter Alstad, 2013

6 Eksempel på samtale mellom førskolelærer og Mona (5 år) Førskolelærer: Og det neste bildet hva tror du skjer der? Mona: der er gutten. Gutten sover og frosken rømmer Førskolelærer: ja, det er riktig. Når skjer dette, er det dag eller natt? Mona: det er natta Førskolelærer: hvordan kan du se det, Mona? Mona: Jeg kan se det fordi gutten sover Nauclér og Boyd, 1997

7 Eksempel på samtale mellom førskolelærer og Firuzan (5 år) Førskolelærer: Det var en gang en gutt som var fem år gammel. Han bodde i et fint hus i skogen. Og frosken bodde i et syltetøyglass. Nå var det kveld og månen skinte utenfor vinduet. De skulle snart gå og legge seg. Og gutten la seg i senga. Men frosken var i syltetøyglasset. Og da natten kom og gutten og hunden sov, snek frosken seg ut. Han brukte de lange bena sine og hoppet ut av syltetøyglasset og ble borte. Nauclér og Boyd, 1997

8 Snow og Aukrust (1998): samtalekulturer sosiokulturelle normer Utforsker hvordan samtalekulturer ved måltid fungerer som distinkte kulturelle ressurser i norske og amerikanske hjem med 3-4-åringer Familier i Norge - Flest fortellinger (narrativer) - Fokuserer på sosiale forhold og relasjoner - Fokuserer på barnehage Familier i USA - Flest forklaringer (kausalitet) - Fokuserer på saksforhold - Allmenn orientering

9 Voksnes språkbruk i samtaler med gutter og jenter Oppfordringer: Gutter blir møtt med påbud og forbud: «Ikke rør den!» Jenter blir møtt med begrunnelser og motivasjon: «Ikke ta den opp, for den trives bedre i vannet» (Fichtelius, 1979) Spørsmål: Jenter får mer lukkede spørsmål: «Ser du fiskene i akvariet?» Gutter får flere åpne spørsmål: «Hva gjør fiskene i akvariet nå?» (Andresen, 2005) Oppmerksomhet: Lærere tar flere initiativ til kontakt med gutter enn jenter (negativ kontakt) Skoleundersøkelse: Gutter tar ordet, jenter får ordet (Aukrust 2003)

10 Voksnes språkbruk i samtaler med gutter og jenter Jenta: jeg var hos bestemor i går Voksen: åå, var du hos bestemor? Jenta: jaa.. Voksen: det var vel hyggelig? Jenta: mm.. Voksen: Det er hyggelig med bestemødre, hva? Gutten: Jeg var hos farmor på søndag Voksen: Nå, hva gjorde dere der, da? Gutten: Vi var på besøk Voksen: Er det langt til farmor? Saksorientert Følelsesorientert Andresen 1995, s. 127

11 Arbeid med språk er ikke nøytralt Språklig praksis er stemt (Palludan, 2008), og veves inn i kulturelle, sosiale og individuelle forståelser, oppfatninger og holdninger til språk Hvilke språklige erfaringer barn får, vil variere mye og kan ses i sammenheng med forhold som for eksempel kjønn, sosiokulturell kontekst og språklig bakgrunn Det er barnehagens ansvar å gi alle barn rikelige erfaringer med ulike former for språk og språkbruk Se det enkelte barnet!

12 Referanser: Alstad, G. T. (2013). Barnehagen som språklæringsarena: En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser. (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, Oslo. Andresen, R. (1995). Kjønn og kultur. En studie av voksnes deltakelse i barns kjønnssosialisering på grunnlag av et observasjonsmateriale fra norske barnehager. (Doktoravhandling). Tromsø: Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Aukrust, V. G. & Snow, C. E. (1998). Narratives and explanations during mealtime conversations in Norway and the U.S. Language in Society, 27(2), Aukrust, V. G. (2003): «Å få ordet å ta ordet. Jenters og gutters samtaledeltakelse i klasserommet». I: Klette, K. (red.): Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: pedagogisk forskningsinstitutt. Fichtelius, A. (1979): Hur blir flickor stumpor och pojkar grabbar? En studie av den språklige socialisationen in i könsrollorna. (Doktoravhandling). Uppsala: Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet. Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hélot, C. (2012). Linguistic diversity and education. I M. Martin-Jones, A. Blackledge & A. Creese (Red.), The Routledge handbook of multilingualism (s ). London: Routledge. Høigård, A., Hoel, T. & Mjør, I. (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Rev. utg.). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Palludan, C. (2008). Børnehaven gør en forskel (2. utg.). København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Rambøll Management. (2008). Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunene: Sluttrapport. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Nauclér, K. & Boyd, S. (1997). Telling a story: Norms for interaction with Turkish and Swedish children at home and in preschool. I A. Sjögren (Red.), Language and environment: A cultural approach to education for minority and migrant students (s ). Botkyrka: The Multicultural Centre. Verhelst, M. (2006). A box full of feelings: Promoting infants' second language acquisition all day long. I K. v. d. Branden (Red.), Task-based language education: From theory to practice (s ). Cambridge: Cambridge University Press. Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L. I. R., Hogsnes, H. D., Jansen, T. T., Nordtømme, S. et al. (2009). Alle teller mer: En evaluering av hvordan rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.