Tospråklige lærere i den norske skolen

Transkript

1 Tospråklige lærere i den norske skolen Saleh Mousavi Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

2 Hva ble elevene kalt: M 74 Barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere 1976 Lages retningslinjer for opplæring av elever fra fjerne strøk og med fremmedkulturell bakgrunn. fremmedspråklige elever.. innvandrerelever M 87 elever fra språklige minoriteter Funksjonell tospråklighet som målsetning NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge Foreslår tospråklige minoritetselever Så minoritetselever har blitt mye brukt L 97 & Kunnskapsløfte Mest som M 87: også minoritetsspråklige elever, to/flerspråklige elever Men Funksjonell tospråklighet forsvinner, og morsmål som redskap for å lære norsk. 2

3 Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelese Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 3

4 Tospråklig lærers rolle Viktig for elevenes faglige framgang Skaper bro mellom det kjente og det ukjente Engasjerer elevens førforståelse Bidrar til at eleven forstår og klarer å tilegne seg det faglige innholdet i opplæringen Viktig rollemodell for alle elever, minoritetsspråklige og majoritetsspråklige og for kolleger Viktig for minoritetselevene bidrar til positivt selvbilde For majoritetselevene inspirasjon til å lære om andre språk og kulturer Forbilde for kolleger kan lære noe nytt, perspektivutvidelse, god hjelp i opplæringen av elever. Samarbeider med hjemmet, informerer, brobygger Samarbeider med andre lærere 4

5 5.læreren talte et språk som klang så fjernt og likesom så langt borte; så kaldt og fremmed. En forsto ingenting, man torde ikke spørre om noe, man gjettet bare

6 Jeg var 20 år gammel da jeg begynte å skrive på samisk. Det føltes som å komme hjem. samisk forfatter Inger-Mari Aiko-Arianaick, Dagsavisen

7 7

8 Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave Våren 2005 Hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Oslo 8

9 Saleh Mousavi: Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklige lærere i den norske skolen. I: Brock- Utne.B og Bøyesen, L: Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Fagbokforlaget, 2006

10 Opplevelser og Refleksjoner - Generelt: Det er veldig vanskelig for TL å bare være ansatt for et år av gangen, samt å arbeide på mange skoler samtidig. Dette skaper ikke trygghet. De fleste lærere er tilfredse med sin jobb. Men situasjonen kan bli bedre hvis de får mer tid, og mer kompetanse og mer materiell som bøker og datamaskiner som de føler at de trenger. En lærer sier at hun er tilfreds, likevel plages hun av og til av dårlig samvittighet, fordi hun vet at hun kunne gjort det enda bedre. Noen få har blitt direkte mobbet. Noen mener at når norske lærere ikke hilser på dem, ikke samarbeider med dem, og ikke tar dem på alvor, og ikke ser på dem som likeverdige kolleger da føles dette som verre enn å bli direkte mobbet. Forholdet til sine elever betegner alle som veldig bra. Elevene har respekt for TL. TL har et veldig tett forhold og samarbeid med foreldrene. Den flerkulturelle skolen: De lærere som jobber både på den flerkulturelle skolen og andre skoler forteller at forholdet til ledelsen på denne skolen er ikke sammenlignbar med andre skoler. Her på denne skolen forstår alle, både lærere og ledelsen, oss bedre, og respekterer oss, sier tospråklige lærere. 10

11

12 Aller helst bør minoritetsspråklige være representert i skolens ledelse. Dette gir et signal til elevenes foreldre og til nærmiljøet om at den tospråklige og tokulturelle kompetansen verdsettes på skolen. Det gis status å ha en annen bakgrunn enn den majoritetsrepresentanten har. En slik personalsammensetning kan bidra til at minoritetsspråklige foreldre vil oppleve større tilknytning til skolen, noe som kan øke deltakelsen i skolens virksomhet. Dessutan gir det viktig signal til alle at en minoritetsspråklig innehar en overordnet stilling på skolen. Ikke minst er dette viktig som modell for de minoritetsspråklige elevene. Deres foreldre får også se at det går an å oppnå status i det norske samfunnet. An-Magritt Hauge, Den felleskulturelle skolen, 2. utgave,

13 Sosialisering Anton Hoem To begreper er viktig: interesse og verdi. Interesse er noe man er tjent med å bruke i forhold til det man vil oppnå. Med verdi menes de positive vurderinger av ting og hendelser for individet. Hvis interessene og verdiene til begge parter faller sammen blir det fellesskap, og hvis ikke, blir det konflikt. Blir det fellesskap, forsterkes sosialiseringen. Blir det konflikt, oppleves kunnskapene og informasjonen fra hver side som fjerne og fremmede for den andre parten. I en slik situasjon er det barnet som er taperen. Enten blir tilknytning til hjem svekket eller motivasjonen for læring liten. Skolen og hjemmet skal i noen grad reflektere den samme kultur. På denne måten kan begge parter støtte og forsterke hverandre. 13

14 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Endra med lover 4 juli 2003 nr. 84 (ikr. 1 okt 2003), 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582). 14

15 Lærersamarbeid / trekantsamarbeid Tospråklig lærer Kontaktlære r/faglærer Lærer i gr.norsk 15

16 To skoler samarbeider om en tospråklig lærer Det er hittil stort sett elever i grunnskolen som har kunnet nyte godt av morsmålslærere og tospråklig fagopplæring, og tospråklige lærere er derfor oftest ansatt i kommunen. Men fra 1. august 2009 har også elever i videregående opplæring fått rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring gjennom 3-12 i Opplæringsloven. Den nye paragrafen har bakgrunn i at forskning viser at tospråklig opplæring styrker andrespråksutviklingen. 16