Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever

Transkript

1 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8863 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/14 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever Rådmannens forslag til innstilling Tas til orientering. Sammendrag Denne saken er en oppfølging av Bystyrets behandling av saken om tilstand og ressursbruk i skolene i bystyremøtet I dette møtet ble det vedtatt å be om at det ble utarbeidet en sak som beskriver status for opplæringen av minoritetsspråklige elever. Her beskrives status for opplæringen og vedlegget til saken viser hvilke rutiner som ligger til grunn for arbeidet. Saksopplysninger Bodø-skolen har de senere årene hatt en økning av elever med ett annet morsmål enn norsk. Det gjelder barn av foreldre som søker opphold i Norge som asylsøkere, flyktninger, familiegjenforening eller arbeidsinnvandring. Den siste gruppa registreres som økende. Undervisningstilbudet for minoritetsspråklige elever ble i 1999/2000 organisert ved at mottaksskolene Østbyen og Bankgata ble opprettet, med egne innføringstilbud for nyankomne elever med annet morsmål enn norsk. Hunstad Barneskole ble etter hvert opprettet som mottaksskole, noe som hadde sammenheng med bosetting av nyankomne familier. Rønvik skole ble mottaksskole for elever på trinn fra høsten 2015, fordi kapasiteten på Østbyen skole var sprengt, bosetting skjedde i sentrumsnære områder. Over hele landet var det økt innvandring, ut fra den totale situasjonen i Europa. Opplæringsloven sier hva elevene har rett på: Opplæringsloven 2-8.Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

2 Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Særskilt språkopplæring organisering etter opplæringsloven 2-8 anbefaling fra NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) «Elever som har vedtak etter 2-8 har rett til opplæring i særskilt norsk og kan ha rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det er ulike måter å organisere den særskilte språkopplæringen på. Uansett hvilken måte man velger er det viktig at elevene får et helhetlig opplæringstilbud. Det er en fordel om skoleeier tar ansvar for å utarbeide retningslinjer for organiseringen av opplæringen». Rutinehefte for mottak og opplæring av flerspråklige elever i Bodø kommune. Det er utarbeidet et rutinehefte som beskriver Rutiner for mottak og opplæring av flerspråklige elever i Bodø kommune. Etter tilsyn fra Fylkesmannen ble rutinene godkjent i Det er gjort noen justeringer pr. desember Organisering av undervisningen i mottaksklassen. De fire mottaksskolene har organisert mottakstilbudet som en egen klasse/gruppe, hvor undervisningen i hovedsak er vektlagt opplæring i norsk med vekt på grunnleggende ord og begreper. Å øve sosiale ferdigheter og bli kjent med hvordan det norske samfunnet fungerer, er også et viktig opplæringsområde. Bankgata skole beskriver på hjemmesida si hvordan de organiserer undervisningen for de minoritetsspråklige elevene: «Bankgata ungdomsskole er en mottaksskole. Det betyr at vi tar imot nyankomne elever fra hele verden, det være seg asylsøkere, flyktninger eller innvandrere. Skolen har derfor valgt å opprette en innføringsklasse for nyankomne. Her får elevene daglig 3 timer opplæring i grunnleggende norsk på nivå 1. I tillegg får elevene ukentlige timer med tospråklig fagopplæring. To norsklærere, der en av disse også er kontaktlærer for innføringsklassen, har hovedansvaret for opplæringen i innføringsklassen. Opplæringen er temabasert, og trivsel og trygghet i skolehverdagen vektlegges spesielt. Elevene tilhører også en ordinær klasse, og har derfor to kontaktlærere som skal sikre at elevene blir ivaretatt sosialt og faglig.etter kort tid i innføringsklassen, deltar elevene vanligvis i praktiskestetiske fag. Etter hvert som eleven mestrer grunnleggende norsk, overføres eleven gradvis til fag i klassen. I innføringsklassen varierer antall elever gjennom hele året, nye kommer, mens andre overføres til ordinær klasse når de har oppnådd nivå 2 i grunnleggende norsk». Grunnleggende norsk. I Bodø-skolen undervises det etter kompetansemål Utdanningsdirektoratets fagplan for Grunnleggende Norsk (GNO)

3 Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk, skal vurderes etter kompetansemålene i GNO dersom de har svake språkferdigheter i norsk, enten de har flyttet til Norge eller er født og vokst opp her. Med morsmål menes det språket som brukes naturlig, av og mellom foresatte hjemme, fra barnet er født. Forholdet nærskole og mottaksskole. Alle elever på 1. og 2. trinn starter på sin nærskole, etter politisk vedtak høsten Elevene følger den ordinære begynneropplæringen, med nødvendige tilpasninger og tilrettelegginger som gjelder for alle elever i grunnskolen. Eleven vil ha gode muligheter for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter for å nå målene i Læreplanen fra 2006 etter endt grunnskolegang. Når eleven starter i mottaksgruppa, gjennomføres det kartlegging av eleven. Bodø kommune bruker Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell, som er inndelt i 3/tre nivå. Når eleven kartlegges til GNO-nivå 2, ca. etter ett år på mottaksskolen, blir eleven flyttet til nærskolen. Det er tett dialog og faglig samarbeid mellom mottaksskole og nærskole ved overføring, blant annet med møter der eleven og foreldre deltar sammen med skolene. Når eleven starter på sin nærskole, vil den få grunnleggende norsk, for å styrke opplæringen spesielt i norsk men også de andre basisfagene og andre fag. Begrepslæring/trening er en viktig og avgjørende faktor for god opplæring for eleven, og dette skjer i tett samarbeid med tospråkslærer. Tospråklig fagopplæring skal styrke opplæringen i norsk. To-språklæreren har en viktig rolle for en grundig opplæring i fagene og for opplæring og forståelsen av det norske samfunnet. Bankgata skole har både pedagogisk og personalansvar for tospråklærerne. To-språkslærerne arbeider på flere av skolene, og kan ha undervisning på 2-3 skoler i løpet av en arbeidsdag. Tett samarbeid og god dialog mellom elevens kontaktlærer og to-språkslærer er av avgjørende betydning for elevens faglige og sosiale utvikling. To-språkslærer deltar på kontaktmøte, og de gjennomfører skriftlig halvårsvurdering av eleven innenfor det de har arbeidet med. Oversikt språk: I løpet av de siste årene registreres det ei økning av elever med annet morsmål enn norsk, og antall forskjellige språk. År Antall elever som får Antall Store språk økning i perioden grunnleggende norsk 2012/ / / / / språk Tigrinia: Fra 22 til 31 elever. Somalisk: Fra 49 til 76 elever. Arabisk: Fra 26 til 60 elever. Polsk: Fra 7 til 17 elever. 2017/ Stipulerte tall for kommende skoleår Det største språket innen det vi regner som klassisk arbeidsinnvandring, er polsk. Det er også flere språk, hvor det er få elever, og noen språk får man ikke tak i kvalifisert tospråkslærer. For denne elevgruppa kan norskopplæringen styrkes noe. Samarbeid mellom mottaksskolene. Det er etablert et nettverk for mottaksskolen der lærere, ledere og kommunenivå deltar. Målet for arbeidet er å utvikle og gjøre undervisningen og mottak for elevgruppen enda bedre. Dette gjøres gjennom gjensidig informasjon, erfaringsdeling og presentasjon av gode undervisningsopplegg.

4 Det er også samarbeid mellom skolene, helsesøstertjenesten og flyktningkontoret for informasjon om bosetting og oppfølging av familier. Samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). NAFO er ett av ti kompetansesenter i Norge, lokalisert til Oslo og Høyskolen i Akershus. Det har vært tett samarbeid med NAFO og mottaksskolene i Bodø gjennom flere år, der både Bankgata skole, Østbyen skole og Bodø voksenopplæring har vært fokusskoler. NAFO har bidratt med nyttig kompetanseheving gjennom nettverksmøter, enten lokalt eller sentralt. NAFO har utviklet ei meget god hjemmeside, som er nyttig i bruk både for lærer, ledelse og skoleeiere. Bankgata skole har bidratt med et praksiseksempel, som kan sees her: NAFO har omorganisert sin «Fokus-satsning», og ønsket at avtale om Fokus-virksomhet ble inngått på kommunenivå. Bodø-kommune har undertegnet avtale med NAFO om Fokus-kommune, der mottaksskoler, barnehage og BVO inkluderes. Elevresultater hvordan klarer de minoritetsspråklige elevene seg i utdanningsløpet? Kommunebarometeret har beskrevet og presisert en meget positiv framgang i eksamensresultat for minoritetsspråklige elever. Hva betyr dette? Hva er suksessfaktorene for den positive framgangen? I hele Bodø-skolen har det vært en positiv utvikling og framgang i eksamensresultat, som også de minoritetsspråklige elevene tjener på fordi de inkluderes i et velfungerende system. Det kan også vises til gode resultater på nasjonale prøver over flere år både for Østbyen og Bankgata skole, der også de minoritetsspråklige elevene deltar. Fritt skolevalg. Det er fritt skolevalg i Bodø kommune, ut fra bestemte kriterier. Alle elever, også minoritetsspråklige elever, har rett til å gå på sin nærskole, jfr. opplæringsloven. Kommunen har valgt å organisere skoletilbudet for minoritetsspråklige elever på noen få skoler, også dette i henhold til opplæringsloven. De fleste familier med ikke-vestlig bakgrunn velger mottaksskoletilbudet. Det registreres at flere familier velger at deres barn skal gå på nærskolen, dette gjelder oftest familier med vestlig bakgrunn og som har skolegang fra før. Kompetanse hos skolens personale. Elever med annet morsmål trenger ekstra god tilrettelegging i opplæringen. Gjennom NAFO har flere lærere fått gode kurs og god veiledning på hva som er fører til god undervisning og god læring for elever med annet morsmål. Det bør være et mål at flere lærere tar utdanning innen for migrasjonspedagogikk, slik at flere skoler kan være rustet for undervisning til minoritetsspråklige elever. Dette spesielt ut fra at flere familier velger nærskolen og 1. og 2. trinnselevene starter på sin nærskole. Vurderinger Bodø-skolen har gjennom sine mottaksskoler opparbeidet seg erfaring og god kompetanse om opplæringen for minoritetsspråklige elever. Det er flere suksesskriterier for god opplæring, blant annet gjennom engasjerte og profesjonelle lærere som samarbeider internt og på tvers av skolene. Her har også lederne ved skolene vært med og bidratt til at samarbeidet har latt seg gjennomføre. I tillegg har et godt samarbeid med NAFO også vært av avgjørende betydning. På eksamen og nasjonale prøver/kartlegginger, gjør de minoritetsspråklige elevene det gjennomsnittlig bra, og de skal ha samme mulighet til å gjennomføre videregående skole som andre elever. Dette vil selvfølgelig ha sammenheng med antall år eleven har bodd i Norge. Men en elev

5 med minoritetsspråklig bakgrunn, som er født og oppvokst i Bodø vil ha like gode muligheter for å gjennomføre videregående skole som en etnisk norsk elev. Flere foreldre velger nærskolen for sine barn. Siden skolene allerede tar imot 1. og 2. trinns-eleven, har de tilegnet seg erfaring og kompetanse innenfor dette feltet. Det registreres likevel at det er behov for kompetanseheving hos pedagogisk personale, som skal arbeide med de minoritetsspråklige elevene. Konklusjon Arbeidet på mottaksskolene videreføres. På skoler som ikke er mottaksskoler, arbeides det spesielt for å styrke og utvikle kompetanse i personalet for å ivareta minoritetsspråklige elever på en tilfredsstillende og likeverdig måte. Saksbehandler: Tore Tverbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Rutinebeskrivelse for opplæring av flerspråklige elever i Bodø desember 2016 Utrykte vedlegg: Ingen