Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Transkript

1 Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Saleh Mousavi 1

2 NAFO skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt mestring og motivasjon for læring skal bidra til at flerkulturelle perspektiver ivaretas i barnehage og grunnopplæring arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner. 2

3 Nettverk i alle fylker: Fylkesmann Kommune/ Fylkeskommune Høgskole/ universitet Fokusvirksomheter Veileder og gir kompetanseheving 3

4 Fokusvirksomheter Fokusvirksomheter utpekes av fylkesmannens utdanningsavdeling. Med fokusvirksomhet mener vi en barnehage, skole eller voksenopplæringsinstitusjon som: er kommet langt i arbeidet med å være en flerkulturell skole der personalet, inklusive ledelsen, ser dette perspektivet som sentralt er villig til å bruke tid på kompetanseoppbygging på feltet både internt og utadrettet kan skape nettverk med andre virksomheter og er villig til å være et godt eksempel. 4

5 Barn og unge asylsøkere kompetanseheving og kunnskap for å bedre samarbeidet om opplæringstilbudet for barn og unge i asylmottak Nettverk for kommuner med asylmottak Kompetansehevingskurs 5

6 Idehefte Språklig og kulturelt mangfold i opplæringen Synliggjøre språklig og kulturelt mangfold Som ressurs innenfor ulike fag I tverrfaglige aktiviteter Nettadresser 6

7 Tema Morsmål et nettsted for morsmålslærere/tospråklige lærere, elever, foreldre og andre. Her kan en finne læringsressurser i det aktuelle morsmålet og informasjon om morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring. 7

8 NAFO tok over ansvaret for den norske nettsiden De norske sidene har ni språksider (urdu, tamil, polsk, russisk, somali, tyrkisk, arabisk, dari og persisk). Nettsidene er under konstant utvikling

9 9

10 Holdninger til flerspråklighet Det er nødvendig med en holdningsendring i opplæringssystemet, og i samfunnet generelt, slik at flerspråklighet sees som en verdi for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked. (NOU 2010:7:12) 10

11 En flerkulturell skole eller en skole med minoritetsspråklige elever? Når er en skole flerkulturell? Beskrivelsen av sammensetningen av elever (kvantitet) - eller hva slags pedagogisk forankring skolen har (kvalitet). 11

12 Jorn Pihl: Monokulturell: Anerkjennes ikke elevenes språk og bakgrunn. Det er normalt å være norsk, og unormalt å ikke være norsk. Interkulturell: Å forstå mennesker med andre kulturer og å kunne kommunisere med dem. Formidling av informasjon om andre kulturer og kommunisere med mennesker fra disse kulturene. Flerkulturell: Språklig og kulturelt mangfold verdsettes, og alle språk og kulturer blir likestilt. Opplæring i flerkulturell skole krever at skolen har egnet materiell til tospråklig opplæring, og at undervisningsinnholdet preges av elevenes flerkulturelle sammensetning. 12

13 An-Magritt Hauge: Det flerkulturelle er ikke noe man pynter seg med i en periode. Det holder ikke for eksempel å gjennomføre en internasjonal/flerkulturell temauke, og deretter med god samvittighet la være å forholde seg til det flerkulturelle resten av året. 13

14 An-Magritt Hauge - Den felleskulturelle skolen, 2007 to måter å se den flerkulturelle skolen Problemorientert versus ressursorientert. 14

15 Problemorientert: Assimilerende Marginaliserende Det flerkulturelle sees på som et overgangsfenomen, en unntakstilstand, noe man må leve med til det går over Organiserer seg vekk fra mangfoldet Tiltakene: overgangsorientert Har man en mangeloppfatning av foreldrene. Det er ikke utgangspunktet hva foreldrene faktisk kan, men hva de ikke kan. Man er ikke opptatt av det de har gjort for sine barn, men det de ikke har gjort for sine barn. Vi-de 15

16 Ressursorientert: Likeverdsbasert Inkluderende En felleskulturell skole. Ordinære tiltak Det flerkulturelle gjennomsyrer all aktivitet Fokuset er på mangfold og individuell tilrettelegging og opptatthet av elevenes rettigheter både som grupper og som individer. På slike skoler er det altså ikke elevens mangler som er hovedfokus, men hans ressurser. Utnytter mangfoldet til berikelse av fellesskapet. Oss 16

17 .læreren talte et språk som klang så fjernt og likesom så langt borte; så kaldt og fremmed. En forsto ingenting, man torde ikke spørre om noe, man gjettet bare 17

18 Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelese Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 18

19 Hva ble elevene kalt: M 74 Barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere 1976 Lages retningslinjer for opplæring av elever fra fjerne strøk og med fremmedkulturell bakgrunn. fremmedspråklige elever.. innvandrerelever M 87 elever fra språklige minoriteter Funksjonell tospråklighet som målsetning NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge Foreslår tospråklige minoritetselever Så minoritetselever har blitt mye brukt L 97 & Kunnskapsløfte Som M 87 Men Funksjonell tospråklighet forsvinner, og morsmål som redskap for å lære norsk. 19

20 Barnekonvensjonen: Art. 30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett å praktisere sin kultur, sin religion og sitt språk. 20

21 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Endra med lover 4 juli 2003 nr. 84 (ikr. 1 okt 2003), 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582). 21

22 Thorbjørn Jagland (Aftenposten, 28.juli 2011) I etterkant av 22. juli skrev T. Jagland en kronikk i Aftenposten som han kalte Rasismen i Europa hva som kan gjøres for at vi skal kunne leve sammen i en flerkulturell virkelighet. det flerkulturelle er kommet for å bli..når vi ikke har klart å leve med det, har det ført til de verste katastrofer. Vi må derfor ikke bare akseptere det flerkulturelle, vi må dra nytte av det. Det er nødvendig å forandre vårt tankesett, vår mentalitet. Hjernene våre må innstilles på de fordelene man kan ha av at vi er forskjellige. 22

23 Den stygge andungen Oj, det var en STYGG ANDUNGE! sa en av de andre andungene overrasket. PIP, PIIP? sa Den Stygge Andungen. PHØ! OG HAN GREIER IKKE Å SNAKKE ENGANG! Så kommer bråket: HAN SER UT SOM ET MONSTER! sa kalkunen. JEG HAR ALDRI I LIVET SETT NOE SÅ STYGT! sa høna. HVEM SLAPP DEN STYGGE SKAPNINGEN INN PÅ MIN GRUNN? spurte hanen. 23

24 Så blir andungen jaget og reiser bort. Han kommer til en hytte, der var en katt og ei høne. HVIS DU SKAL BO HER MÅ DU KUNNE LEGGE EGG sa høna. ELLER MJAUE sa katten. Men andungen kunne verken legge egg eller mjaue. JEG ER KJEMPEFLINK TIL Å SVØMME OG DYKKE! DET HAR IKKE VI NOE NYTTE AV, svarte høna. 24

25 Han reiser bort. Så kommer han til en dam. Ved dammen var det tre vakre, hvite svaner. HVIS JEG VÅGER MEG BORT FOR Å HILSE PÅ, VIL DE VEL DREPE MEG FORDI JEG ER SÅ STYGG, tenkte han. MEN UANSETT ER DET VEL BEDRE Å BLI DREPT AV DEM ENN Å BLI BITT AV ENDER, HAKKET PÅ AV HØNER OG JAGET AV MENN-ESKER. DREP MEG. JEG ER FOR STYGG TIL Å LEVE! Han ser sitt eget speilbilde i vannet. HAN VAR EN SVANE! TENK AT JEG HAR VÆRT EN SVANE HELE TIDEN. JEG TRODDE ALDRI JEG KUNNE BLI SÅ LYKKELIG! ropte andungen. 25

26 Den verste synd overfor våre medskapninger er ikke å hate dem, men å være likegyldige overfor dem, det er umenneskelighetens essens George Bernard Shaw 26