Hva kan jeg hjelpe deg med?

Transkript

1 Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave Våren 2005 Hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Oslo 1

2 2

3 3.læreren talte et språk som klang så fjernt og likesom så langt borte; så kaldt og fremmed. En forsto ingenting, man torde ikke spørre om noe, man gjettet bare

4 Jeg var 20 år gammel da jeg begynte å skrive på samisk. Det føltes som å komme hjem. samisk forfatter Inger-Mari Aiko-Arianaick, Dagsavisen

5 Aller helst bør minoritetsspråklige være representert i skolens ledelse. Dette gir et signal til elevenes foreldre og til nærmiljøet om at den tospråklige og tokulturelle kompetansen verdsettes på skolen. Det gis status å ha en annen bakgrunn enn den majoritetsrepresentanten har. En slik personalsammensetning kan bidra til at minoritetsspråklige foreldre vil oppleve større tilknytning til skolen, noe som kan øke deltakelsen i skolens virksomhet. Dessutan gir det viktig signal til alle at en minoritetsspråklig innehar en overordnet stilling på skolen. Ikke minst er dette viktig som modell for de minoritetsspråklige elevene. Deres foreldre får også se at det går an å oppnå status i det norske samfunnet. An-Magritt Hauge, Den felleskulturelle skolen, 2. utgave,

6 Skjematisk presentasjon av skolene på grunnlag av rektorintervjuene. Skolens visjon Antall elever Antall lærere Sørgård skole Sølvskogen skole Solåsen skole Fokus på individuell utvikling 250 elever 50 er minoritetsspråklige 10 ulike språk er representert 23 lærere + 5 tospråklige lærere Slagord: Vi vokser sammen Ellers faglig orientert fokus 285 elever på skolen, ca 20 er minoritetsspråklige 11 ulike språk er representert 23 etnisk norske lærere 5 tospråklige lærere som kun underviser i noen få timer. Fokus på holdningsskapende arbeid, identitetsutvikling og flerkulturell profilering over 500 elever. 72% minoritetsspråklige 27 ulike land representert over 70 ansatte. 17 har tospråklig bakgrunn de fleste av disse er midlertidig ansatt 6

7 Ressurser for tospr. lærere Planlegging og møter har et eget rom hvor de møtes Ansvar for tospråklighet Organisering ikke så mye med på planleggingen fordi de er der så lite, og fordi de også jobber på flere skoler Undervisningsinspektør Tre former: -en støtte for de tospråklige elevene innenfor rammen av en vanlig time med hele klassen. -tar elevene ut av klassen, og har egen undervisning med dem. -egen time med elevene etter at den ordinære skoledagen er slutt Ingen fast arbeidspult, eller fast rom. Ikke i det hele tatt En av lærerne To former: -støtteundervisning inne i klassen -noen elever har litt morsmålsundervisning for seg selv Rektor sier at de tospråklige elevene på hennes skole er så gode i norsk at de ikke trenger å ha norsk som andrespråk. tilhører et lærerteam; har teamrom med arbeidspult, hyller osv. De som tilhører til denne skolen blir en del av personalet og følger vanlig rytme. Teamleder på hvert trinn Tre former: -grupper av elever blir tatt ut av tospråklige lærere -noen tospråklige lærere har vanlig undervisning for alle elevene -lese- og skriveopplæring på morsmål på de største språkene 7

8 Rektors syn på tospråklige lærere -Lettere å lære begreper -økt kulturforståelse og som brobygger mellom de ulike kulturgruppene. -De fungerer også som bindeledd mellom skolen og foreldre. - forbilder for elevene, viktig for elever å ha forbilder fra sin egen kultur. -De gjør godt for elevene. -Berikelse for skolen -Formidle forståelsen mellom elev og skole -gode forbilder for minoritetsspråklige elevene. -De fungerer veldig bra som brobyggere mellom det norske miljøet og minoritets miljøet. -De bruker morsmålet, og har masse energi og innsatsvilje. De tar ofte et stort ansvar for enkeltelever. -De oppnår også en helt annen kontakt med hjemmene og elevene enn det norske lærere gjør. -de er viktige som rollemodeller for elevene. 8

9 Rektors oppfatning av lovgivning M87 var bedre for morsmålsundervisning en enn L97. ikke kjent med Opplæringslovens 2-8, rektor sier at det er kommunens ansvar, ikke skolens, og det er kommunen som tar seg av dette. Kjenner til loven, gir ikke noe forklaring på det. mener situasjonen er bedre nå fordi det blir mye mer vektlegging på norsk enn før. alt i alt var M87 mye bedre på tospråklig opplæringsområde enn L97 godt kjent med lovgivningen, negativ til enkeltvedtak om hvem som skal ha hjelp pga. papirarbeid Tilgang og prioritering av tospråklige ressurser vet ikke hvordan tilgangen er på lærebøker til morsmålsundervisning en. Vet at lærerne ofte har med egne bøker. Ikke egne tilbud om kurs for dem, men får tilbud på lik linje med andre lærere. bøker på morsmålet bestilles av og til, men hun har også sett at de tospråklige lærere har med seg ting. Gir ikke egne tilbud til tospråklige lærere om kompetanseheving. Kommunen har egne tilbud. veldig varierende materiell fra språk til språk, Men de forsøker å holde seg oppdatert, og stadig kjøpe inn. tilbud om diverse kurs i kommunens regi. Deltar sammen med norske kolleger på kurs i skolens regi. 9

10 Å nyttiggjøre seg av tospråklige læreres ressurser Flerkulturel l perspektiv Fordi de er lite på denne skolen blir ikke mulig. -skolen fokuserer på at ingen skal føle seg stigmatisert eller satt i bås -ikke markeres noen spesielle dager på skolen. Dette skjer i så fall i hver enkelt klasse, og ikke felles. bruke dem til å fortelle om landet, om skikk og bruk, og om det å være fra en annen kultur. -Det flerkulturelle er først og fremst visuelt med hensyn til klær elevene bruker -det er først og fremst i klasserommet at fargerikt fellesskap kommer til uttrykk, med vekt på forskjellighet med sine særpreg, først og fremst i arbeidet med elevenes forforståelse, Også ett tilfelle ressursperson ved opplæring av barnehageansatte i kommunen. -I alle klasserom henger ulike alfabeter og verdenskart med markering av de landene som er representert i klassen -god dag på de representerte språkene i klassen. -Flagg henger på veggen, og ved spesielle anledninger (for eksempel FN-dagen, ID) har man ulike matretter og kulturelle innslag. -å få frem ulike kulturer ved å løfte frem ulike elever 10

11 Forholdet mellom tildelte rolle, praksis å være den personen som kan hjelpe elevene å få den basisen de trenger for å fungere best mulig i norsk skole. I praksis har enkelte elever så lite tid med en tospråklig lærer at de ikke rekker å tilegne seg de nødvendige kunnskapene. Tospråklige læreres oppgave er å hjelpe barna til å lære. Hjelpe språklig, og fungere som mellomledd. I tillegg skal tospråklige lærere undervise på morsmål som støtte for norsken. Løfte eleven opp, og gjør eleven stolt over den han eller hun er. Praksis: ingen klar kommentar. Tospråklige læreres tildelte rolle er avhengig av om han er der kun noen få timer i uka, eller om han er der i full stilling. Praksis: teamlederens ansvar å følge opp tospråklige lærere 11

12 Skjematisk presentasjon av lærerintervjuene. Bakgrunn De er mellom år. De har bodd i Norge mellom år. De er 7 kvinner og 6 menn, Til sammen har de tretten tospråklige lærerne 144 års erfaring som lærere i norsk skole. 6 av tospråklige lærere har lærerutdanning fra hjemlandet og resten har universitetsutdanning på 4-6 år blant annet i fagene jus, arkitektur, filosofi, musikk, fransk og realfag 12

13 Arbeidssituasjon i dag Generelt: 3 lærere fast ansatt i en kommune. Resten er midlertidig ansatt. Alle unntatt tre lærere har 4 7 skoler som arbeidsplass i løpet av en uke. Klassestyrer forteller dem hva de skal undervise når de har fagundervisning, Solåsen skole: 3 lærere i 100% stilling på Solåsen. Ingen av disse er fast ansatt. En lærer har matteundervisning for vanlig klasse. Andre skoler: ingen lærere med mer enn 50 % stilling på én skole. Alle lærere jobber på flere skoler samtidig. Lærerne underviser bare barn fra sitt hjemland. 13

14 Tilgang og behov for ressurser og kompetan se De har veldig begrenset mulighet for materiell på morsmål De har lyst å ta mer utdannelse, men situasjonen, både arbeidsmessig og økonomisk, og i enkelte tilfeller språk og alder, er en hindring Styringsdokument er og tildelt rolle Alle kjente til L97. Noen kjenner til Veiledning til tospråklig opplæring, og bare 2 av dem sier at kjenner Opplæringsloven. 14

15 Beskrivels e og refleksjon er av eget arbeid De lærer elevene begreper, De lærer dem mye om det norske samfunnet. De lager selv materiell på morsmål. De ser på seg selv som en slags veileder for elevene i samfunnsspørsmål. Det er viktig for minoritetsspråklige elever å få møte lærere fra egen kultur. Hvis det skjer noe, kommer de minoritetsspråklige elevene først til dem. Elevene kan betro seg til lærerne om ting som de ikke kan snakke med foreldrene om. 15

16 Positive/ sterke sider ved norsk skole Elevene har det gøy på skolen, og blir ikke stresset mye elevene pugger ikke så mye, men de oppfordres heller til å være kreative. Alle blir behandlet likt De tar seg tid til å feire elevenes fødselsdag. Det er bra med gruppearbeid. Både elevene og lærere har alt materiell de trenger Å få dra på tur er også positivt Prosjektarbeid er bra. At det ikke er så mange elever i hver klasse. At det er et tett samarbeid mellom skole og hjem. 16

17 Negative/svake Sider ved norsk skole At respekten for lærerne ikke er bra nok, og at lærerne skulle hatt mer makt til å skape disiplin. De svakeste i klassen får ikke den hjelpen de behøver. Elevene trenger flere timer med ekstra støtte. At elevene konsentrerer seg mer om å spille fotball enn skolearbeidet. At elevene behandler skolemateriellet veldig dårlig. At skolen er for dårlig til å orientere minoritetsspråklige foreldre om hva som skjer på skolen. Skolen bruker også tospråklige lærere mest som tolk og ikke som pedagog. At fagopplæring har større plass enn kulturopplæring og kulturformidling. Byråkratiet blir også kritisert. At det er for mye lek. 17

18 Tospråklige læreres rolle i praksis Som pedagog. Som tolk/oversetter. Utarbeider læremidler.. Som assistent. Forhold til norske lærere Generelt:. Uansett har tospråklige lærerne lite kontakt med norske lærere. Solåsen skole: Forholdet til lærere på Solåsen skole er mye bedre enn på andre skoler. Samarbeidet fungerer også bedre her. 18

19 Opplevelser og Refleksjoner Generelt: Det er veldig vanskelig for tospråklige lærere å bare være ansatt for et år av gangen, samt å arbeide på mange skoler samtidig. Dette skaper ikke trygghet. De fleste lærere er tilfredse med sin jobb. Men situasjonen kan bli bedre hvis de får mer tid, og mer kompetanse og mer materiell som bøker og datamaskiner som de føler at de trenger. En lærer sier at hun er tilfreds, likevel plages hun av og til av dårlig samvittighet, fordi hun vet at hun kunne gjort det enda bedre. Noen få har blitt direkte mobbet. Noen mener at når norske lærere ikke hilser på dem, ikke samarbeider med dem, og ikke tar dem på alvor, og ikke ser på dem som likeverdige kolleger da føler dette som verre enn å bli direkte mobbet. Forholdet til sine elever betegner alle som veldig bra. Elevene har respekt for tospråklige lærere. Tospråklige lærere har et veldig tett forhold og samarbeid med foreldrene. Solåsen skole: De lærere som jobber både på Solåsen skole og andre skoler forteller at forholdet til ledelsen på Solåsen skole er ikke sammenlignbar med andre skoler. Her på Solåsen skole forstår alle, både lærere og ledelsen, oss bedre, og respekterer oss, sier tospråklige lærere. 19

20 Kilde: Mousavi 2005 og 2006: MyR4wsb6TsngltlzqiX02:116t9p56j?cmd=&kilde=biblio&k ilde=emneportal&q=saleh+mousavi. 20