Tospråklighet i fagene

Transkript

1 Tospråklighet i fagene «Lyst til å lære muligheter til å lykkes» Konferanse 13.november 2012 Else Ryen ILN, Universitetet i Oslo / Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

2 Eg hugsar vi skulle skrive om svalene på skulen, og læraren snakka om svalene som om dei var norske. Dei måtte bare reise ein annan stad om vinteren. Ingen snakka om at det kanskje var svaler i Algeri også. Det er særleg etter eg vart vaksen, eg har tenkt meir og meir på dette: All kunnskap eg hadde då eg var seks år, kva er han blitt av? (Hans Hamid Rasmussen, intervju i Forskerforum 2, 2008, også gjengitt i Selj og Ryen 2008)

3 When students language, culture and experience are ignored or excluded in classroom interaction, students are immediately starting from a disadvantage. (Jim Cummins 2000: Negotiating Identities: Education for Empowerment in a Diverse Society)

4 Min første skoledag Kunne jeg ikke snakke norsk og ikke engelsk. Alle norske barna snakket med meg men jeg forstod ikke hva dem sa jeg måtte lære å lese bøker. Det kunne jeg. Fordi jeg hadde Fransk i Marokko. Da kunne jeg lese norske bøker men jeg forstod ikke hva dem sa. (16 år gamme arabisktalende elev, 5 år i Norge)

5 In learning new languages, either a second language or a foreign language, the pupils linguistic background and various experiences from previous language learning should be taken as a point of departure.

6 Jim Cummins: The Common Underlying Proficiency Model

7 Modellen søker å gi uttrykk for at Det finnes en underliggende kognitiv mekanisme som er virksom uavhengig av hvilket språk en person bruker. De språkene et individ kan, er integrert i samme kilde for tenkning. Flerspråklighet er mulig fordi personer lett kan lagre materiale og operere på mange språk Kunnskapsdannelse og informasjonsbearbeiding kan skje på ett eller flere språk. Uansett hvor mange språk en nytter, står alle i forbindelse med den samme sentrale prosessoren.

8 Det språket barnet bruker i en læringssituasjon må imidlertid være så godt utviklet at det kan nyttes til å håndtere de kognitive utfordringene som opplæringen stiller. Lytting, tale, lesing og skriving på første eller andrespråket bidrar til å utvikle hele det kognitive systemet. Systemet vil ikke fungere optimalt hvis barnet må operere på et svakt utviklet andrespråk. Når ett eller begge språk ikke fungerer adekvat, vil det virke negativt på kognitiv funksjon og på skoleprestasjoner.

9 Effekten av tospråklig opplæring over tid The strongest predictor of L2 students achievement is amount of formal L1 schooling. The more L1 grade-level schooling the higher L2 achievement. Bilingual schooled students outperform comparable monolingualy schooled students in academic achievement, after 4 7 years of dual language schooling. (Thomas & Collier 2002)

10 Ingen studier viser negative effekter av undervisning på morsmålet. Flere, som Thomas og Collier viser positive. Dersom undervisning skal foregå på elevens andrespråk, er dette mest effektivt om det er tilgang til tospråklige lærerressurser i skolen. (Jf. Bakken 2007)

11 For en som kommer til skolen uten basiskunnskaper i undervisningsspråket, kan det ta lang tid å utvikle dette språket til et godt funksjonelt nivå for faglig tilegnelse. Jf. Cummins, J. (2000): Language, power, and pedagogy: Bilingual children in the crossfire. Collier, V & W. Thomas (2002): A National Study of School Effectiveness for Language Minority Students Long-Term Academic Achievement.

12 Tospråklig opplæring gir barn / elever muligheter til å få forklaringer på et språk de forstår. Dette kan bidra til at de fortsetter å utvikle (fag)kunnskaper også i den perioden norskkunnskapene er for svake til at de kan tilegne seg fagstoff / kunnskaper på norsk. Tospråklig opplæring gir barn / elever mulighet til å vise hva de kan. Dette bidrar til økt selvrespekt og økt motviasjon og kan bidra til fortsatt kunnskapsutvikling selv når norskkunnskapene fortsatt er svake.

13 Kam një shok të dy tok shkojm orë pa mërzi më tregon më mëson shume gjera që sidi. Dhe ky eshtë kush e di libri im që mbajnë gji. Jeg har en venn i begge armene mine tiden går men vi kjeder oss ikke han forklarer meg han lærer meg mange ting som jeg ikke kan. Han er som du vet boken min jeg holder ham i armene. (Julias - 6.kl. - dikt på albansk, håndskrevet original) (Fra: Tonne m.fl.: Poesi og kontraster, 2011)

14 Innholdsforståelse og begreper på morsmålet som grunnlag for tilegnelse av ny kunnskap Har eleven innholdsforståelse på morsmålet? Dersom eleven har kunnskaper om et emne, tjener det som stillas for å forstå nye termer og integrere ny informasjon. Dersom andrespråkseleven har gode kunnskaper og kanskje vet mer om et emne enn de enspråklige medelevene, kan han / hun forstå mye av det de leser og hører på tross av manglende forståelse for spesielle ord og grammatiske strukturer.

15 Ordinnlæring - begrepslæring Viktig å være klar over om elevene har begreper og kjenner ordene de skal lære på norsk eller om de både mangler ord og begreper innenfor det aktuelle området Ordinnlæring=kan ordet på et annet språk, trenger å lære det norske ordet. Begrepsinnlæring= læring av et ords innhold, læring av hva et begrep innebærer norsk: tak (innvendig og utvendig tak) engelsk: ceiling / roof

16 Test av vokabular BPVS II (British Picture Vocabulary Scale, second edition (Dunn en al 1997). 979 elever, alder 6 12 år Langt bedre resultat når ordene presenteres på morsmål, ikke begrepsinnholdet i ordene som er fremmed. Problemet er uttrykket på norsk. Årsaken kan være sammensatt elevene kan ha bedre morfologisk kunnskap på sitt morsmål og kan derfor lettere resonere seg fram til rett bilde på bakgrunn av generell språkkompetanse. Det kan også være at morsmålet brukes mer deskriptivt, slik at begreper som i den norske utgaven av testen defineres med et latinsk fremmedord eller et lavfrekvent norsk ord, på morsmålet beskrives med flere ord, noe som gjør oppgaven lettere. Positive eksempler på at dette forekommer i enkelte av språkene: eks. fra somali: lite hjul som går rundt (trinse) (Thurmann-Moe, Bjerkan, Monsrud 2012)

17 Trollet bodde i vann med fart i Amir kan ikke begrepet for foss

18 Ord og begreper Ord form med innhold minste enhet som kan utgjøre et setningsledd den minste betydningsbærende enheten i språket som kan stå alene Begrep idé, forestilling de ideene eller fornemmelsene vi har fått ved å kategorisere ting sammen, og som vi har dannet oss et mentalt bilde av (Golden 2009: Ordforråd, ordbruk og ordlæring) Ord tilhører språket, begreper tilhører tanken (Engen og Kulbrandstad 2005)

19 Ord eller begreper? (Eksempel fra Palm og Ryen 2011)

20 Vi kan undervurdere et barns / en elevs kunnskaper Yasmin forteller på urdu at vi har fotgjengeroverganger fordi biler ikke skal kollidere med barn, men når hun får spørsmålet på norsk, kan hun ikke forklare hvorfor vi har slike overganger. (Kulbrandstad 2003: 147)

21 Men vi kan også komme til å overvurdere Anton: Obama har slektninger i Afrika Den voksne: Ja, men hva er egentlig slektninger? Anton: En type dyr (Kjelaas 2009)

22 Forståelse av ord, termer og begreper sentralt Et godt ordforråd gjør det mulig å utforske ulike kunnskapsområder. Men ikke bare ord Ordlæring henger sammen med å lære seg den syntaktiske informasjonen som er knyttet til ordene. Ordene i bruk skiftende betydninger.

23 De som behersker undervisningsspråket har mulighet til å rette oppmerksomheten først og fremst mot den faglige komponenten i kommunikasjonen. Det stilles dobbelt krav til dem som ikke forstår undervisningsspråket godt nok Å forstå den språklige komponenten Innholdsord, funksjonsord, grammatiske strukturer Å forstå den faglige komponenten

24 Matematikk som et fremmedspråk Når undervisningen er på andrespråket, innebærer dette at eleven skal utvikle to andrespråk samtidig, både matematikkspråket og undervisningsspråket, hvilket ofte må skje uten mulighet til å oversette ved hjelp av morsmålet. (Ole H. Johansen, artikkel 11. Ressursperm, Oslo kommune, Utdanningsetaten)

25 Andrespråksinnlærere sliter ofte med: - Mangelfullt ordforråd på opplæringsspråket - Vansker med å forstå abstrakte ord (relasjonsbegreper) - Forstår i mindre grad lavfrekvente ord - Lav lesehastighet selv for mange elever som ikke har vansker med avkodingen - Vansker med å forstå helheten i en tekst - Mangler bakgrunnskunnskaper i forhold til tekstens innhold

26 En tilstandsrapport ,5% av de fylkeskommunale skoleeierne har i stor grad prioritert utvikling og iverksetting av tiltak for å forbedre norskopplæringen. Ingen har i stor grad prioritert utvikling og iverksetting av tiltak for å forbedre elevenes innholdsforståelse av teoretiske fag. Mangelfull forståelse av den store todimensjonale utfordringen elever fra språklige minoriteter står overfor: språklig og faglig utvikling to sammenhengende utviklingsområder. Dale, Erling Lars, Kamil Øzerk 2009: Underveisanalyser av Kunnskapsløftets intensjoner og forutsetninger.

27 Tospråklig opplæring fordi det gir mulighet for kunnskapsutvikling Tospråklige opplæring gir elevene muligheter til å få forklaringer på et språk de forstår. Dette kan bidra til at elevene fortsetter å utvikle sine faglige kunnskaper også i den perioden norskkunnskapene er for svake til at de kan tilegne seg fagstoff på norsk.

28 Tospråklig opplæring fordi det bygger broer En sentral oppgave for tospråklige lærere er å være formidlere mellom skole og hjem. Tospråklige lærere kan minske språkbarrieren og kan også fortolke norsk skole for foresatte som er vant til andre skoletradisjoner og kan dermed gjøre det lettere for foreldre å ha kontakt med skolen. De kan også gi skolen innsikt i andre skolekulturer og andre pedagogiske tilnærminger, og kan dermed øke forståelse for ønsker og reaksjoner og evt. også gi innspill til nye pedagogiske tilnærminger til fag.

29 Tospråklig opplæring fordi det styrker selvfølelse og identitet Alle språk har sin markedsverdi, som i likhet med andre varer svinger med markedet. I dette tilfellet kan vi kalle det et språkmarked, som avgjør hvilken verdi et individ eller et samfunn tillegger hvert språk. (Einar Haugen: Babels forbrødring The Blessing of Babel)

30 Jeg ser for eksempel at veldig mange av mine elever er veldig glade for å ha en morsmålslærer som snakker deres språk. og du kan faget, du behersker situasjonen. Og det gir ikke bare trygghet, men det er en slags stolthet, og det er veldig viktig. Så det er ikke bare snakk om å formidle kunnskap. Det er snakk om å skape balanse hos en elev som er usikker, som vet på forhånd når han begynner på skolen at han er ikke norsk og han har sikkert hørt om forskjellen Og siden han er fra Marokko eller fra Pakistan, så tilhører han klasse nummer to, og plutselig så er det en morsmålslærer der som er akseptert av norske lærere, som sitter i møter, som kan gjøre akkurat det samme arbeidet som en norsk lærer. Så bare å være til stede og drive med undervisning skaper en slags balanse, og det er jo veldig viktig. (Sitert i Ryen, Wold, Pastoor 2009)

31 Innholdsforståelse og begreper på morsmålet som grunnlag for tilegnelse av ny kunnskap Har eleven innholdsforståelse på morsmålet? Om eleven har kunnskaper om et emne tjener det som stillas for å forstå nye termer og integrere ny informasjon. Om andrespråkseleven har gode kunnskaper og kanskje vet mer om et emne enn de enspråklige medelevene, kan han / hun forstå mye av det de leser og hører på tross av manglende forståelse for spesielle ord og grammatiske strukturer.

32 Elevers tospråklighet og potensielle funksjonelle tospråklighet og minoritetskompetanse må få konsekvenser for den pedagogikken skolene praktiserer. En god undervisningsmodell alene er ikke garanti for gode elevprestasjoner. En må sikre kunnskapstilegnelse gjennom godt planlagte og kvalitativt godt gjennomførte tospråklige fagopplæringssituasjoner. (Øzerk 2003)

33 Østbergutvalgets vurderinger NOU 2010: 7 Mangfold og mestring Utvalget anbefaler økt og variert bruk av virkemidlene særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Bruken av virkemidler må være tilpasset den enkelte elevs behov blant annet vurdert ut fra alder, første- og andrespråksnivå og tidligere skolebakgrunn. Utvalget vil særlig fremheve potensialet i tospråklig fagopplæring i videregående opplæring. Utvalget ser positivt på at det er innført plikt til kartlegging, og mener dette er et godt tiltak for å lose elevene videre til ordinær undervisning.

34 Fra utvalgets forslag til tiltak Utvalget etterlyser en mer aktiv bruk av både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Opplæringsloven 3-12 endres slik at elever som blir overført til ordinær læreplan i norsk fortsatt skal kunne ha rett til tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Flerspråklighet må i større grad fremmes som et ideal i opplæringen for å bidra til flerkulturell forståelse og samhandling.

35 Referanser Bakken, Anders 2007: Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. En kunnskapsoversikt. Rapport 10/07. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Oslo. Collier, V & W. Thomas 2002: A National Study of School Effectiveness for Language Minority Students Long-Term Academic Achievement. Cummins, Jim 1996: Negotiating Identities: Education for Empowerment in a Diverse Society. Los Angeles: California Association for Bilingual Education. Cummins, Jim 2000: Language, power, and pedagogy: Bilingual children in the crossfire. Clevedon: Multilingual Matters. Dale, Erling Lars, Kamil Øzerk (2009): Underveisanalyser av Kunnskapsløftets intensjoner og forutsetninger. Delrapport 2. Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo. Haugen, Einar 1990: Babels forbrødring. Universitetsforlaget 1990 Johansen, Ola H. artikkel 11. Ressursperm, Oslo kommune, Utdanningsetaten

36 Kjelaas, Irmelin 2009: Trollet bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk Oslo: Novus. Kulbrandstad, Lise: Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Palm, Kirsten og Else Ryen 2011: Kartlegging av ferdigheter på andrespråket. I Smidt, Jon m.fl. (red.): Tekst og tegn. Lesing og skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir Akademisk. Ryen, Else, Astri Heen Wold, Lutine de Wal Pastoor 2009: "Det er egen tolkning, ikke direkte regler" Minoritetsspråklige elevers morsmålsopplæring og bruk av morsmål. I: Hvistendahl, Rita (red). Flerspråklighet i skolen. Universitetsforlaget.

37 Selj, Elisabeth og Else Ryen (red.) 2008: Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk. Thurmann-Moe, Anne Cathrine, Kirsten Meyer Bjerkan og May-Britt Monsrud 2012: Utvikling av ordforståelse for ulike kategorier ord hos flerspråklige elever på morsmål og norsk. I NOA norsk som andrespråk Oslo: Novus. Tonne, Ingebjørg m.fl. 2011: Poesi og lingvistiske kontraster. Språklig oppmerksomhet i klasserommet. I NOA norsk som andrespråk Oslo: Novus. Øzerk, Kamil 2003: Sampedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.