Emneplan for lesing og skriving for minoritetsspråklige (10 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for lesing og skriving for minoritetsspråklige (10 studiepoeng) Course Plan for Developing Second Language Literacy (10 ECTS) Emneplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 18. juni Siste revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 26. juni Innledning Emnet lesing og skriving for minoritetsspråklige er en obligatorisk del av masterstudiet lesing og skriving i skolen. Opptakskrav Se programplanen for masterprogrammet lesing og skriving i skolen. Målgruppe Målgruppen er den samme som for masterprogrammet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - inngående kunnskap om utvikling av literacy i en flerkulturell skole - inngående kunnskap om ordinnlæring og sjangerlæring relatert til skolens fagbøker og de sjangerkrav gjeldende læreplan stiller - inngående kunnskap om læringspotensialet som ligger i språklig samhandling - inngående kunnskap om ulike former for måling av lese- og skrivekompetanse Ferdigheter Studenten kan - selvstendig og i samarbeid med andre, planlegge og reflektere over lesing og skriving for andrespråkselever

2 - veilede andrespråkseleven i lese- og skrivearbeidet med bakgrunn i krav i gjeldende læreplan(er) - analysere behov og tilrettelegge for læring når andrespråkseleven møter språklige og tekstlige utfordringer i lese- og skrivearbeidet Generell kompetanse Studenten har - kompetanse til å analysere ulike utfordringer andrespråkseleven erfarer i arbeidet med å videreutvikle sin skriftkyndighet - kompetanse til å bidra i utvikling og kvalitetssikring av lese- og skriveopplæring for andrespråkseleven - kompetanse til å vurdere og analysere bruken av ulike kartlegginger og tester Innhold - Skriftkyndighet (literacy) i en flerkulturell skole - Videreutvikling av skriftkyndighet (literacy) i et andrespråksperspektiv - Forskning om samtalen som grunnlag for faglig og språklig utvikling for andrespråkselever - Forskning om ordinnlæring og ordforståelse når norsk er andrespråket - Lærebokteksten - lesing og skriving av saktekster, eksplisitt og implisitt sjangerlæring - Elevtekster, strategier for respons og vurdering - Vurdering av lese- og skrivekompetanse for andrespråkseleven - kartleggingsprøver og lesetester nasjonalt og internasjonalt Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et fulltidsstudium, og gis som tilbud i hvert vårsemester sammen med to andre emner i samme masterprogram. Undervisninga er lagt over åtte uker med tre timers seminarundervisning hver gang på Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidsformer i studiet Variasjon mellom forelesning, gruppe- og pararbeid samt seminarform med studentinnlegg. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

3 Muntlig presentasjon av en pensumartikkel med drøftingsspørsmål (individuelt eller som samarbeid). Omfang: minutt pluss diskusjon. Arbeidskrav skal være utført innen fastsatt(e) frist(er). Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskravet avtales i hvert enkelt tilfelle med læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderinga ikke godkjent, har mulighet til maksimum to nye gjennomføringer. Studentene må da selv avtale ny gjennomføring av arbeidskravet med faglærer. Vurdering Avsluttende vurdering Individuell semesteroppgave med egenformulert(e) forskningsspørsmål godkjent av faglærer, ca ord, rettledning av faglærer. Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det blir gitt gradert karakter med A som beste og E som dårligste ståkarakter og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Pensum Baker, C. (2006): Literacy, Biliteracy and Multiliteracies for Bilinguals I: Baker, C: Foundation of Bilingual Education and Bilingualism. Clevedon: Multilingual Matters s (26 s.) Blackledge, Adrian (2001): The wrong sort of capital? Bangladeshi women and their children s schooling in Birmingham, U.K. I: The International Journal of Bilingualism London: Kingston Press, Vol.5 nr.3 s (24 sider) Carlisle, J. F. (2004). Morphological processes that influence learning to read. In C.-A. Stone, E. R. Silliman, B. J. Ehren & K. Apel (Eds.), Handbook of language and literacy. New York London: The Guilford Press. (25 s)

4 Gambrell, L. B. (1996). Creating classroom cultures that foster reading motivation. In The Reading Teacher, International Reading Association, 50(1), s Kan hentes: Gibbons, P. (2006): Bridging discourses in the ESL classroom. London/N.Y: Continuum (kap 1, 2, 3, 6 og 7, ca 160 s.) Gibbons, P. (2009): Scaffolding EL Learners to Be Successful Writers. I: Gibbons, P: English Learners Academic Literacy and Thinking. Learning in the Challenge Zone. Portsmouth US: Heinemann s (24 s.) Golden, A. (2006): Om å gripe poenget i lærebøkene. Minoritetselever og metaforiske uttrykk i lærebøker i samfunnsfag. I: Nordand nr s Fagbokforlaget. (22 s.) Hvistendahl, R. og A. Roe (2009): Leseprestasjoner, lesevaner og holdninger til lesing blant elever fra språklige minoriteter. I: Norsk Pedagogisk Tidssskrift nr s (12 s.) Kulbrandstad, L.I. (2008): Å se språklæring som en aktiv prosess. En studie av systematisk ordforrådsundervisning i en flerkulturell elevgruppe. I: Nordand nr s Fagbokforlaget. (20 s.) Laursen, H.-P. (2006): Andetsprogsperspektiver på tematiske mønstre i naturfagsundervisningen. I: Nordand nr s (21 s.) Liberg, C. (2009): Skrivarprofiler över ämnesgränser I: Haugaløkken, O. et.al (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget s (10 s.) Maagerø, E. (2010): «Teksters tilgjengelighet. Fagspråk.» I: Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet.oslo: Novus s (14 s.) Myhill, D. (2010): Linguistic development in children s writing: changing classroom pedagogies, i Denham og Lobeck (red.): Linguistics at school. Cambridge University press. (Side ) Ongstad, S. (2009): Kan skriverutvikling planlegges? I: Haugaløkken, O. et.al (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget s (10 s.) Purcell-Gates, Victoria, Duke, Nell K. & Martineau, Joseph A. (2007): «Learning to read and write genre-specific text: Roles of authentic experience and explicit teaching». Reading Research Quarterly, Vol. 42, No 1/2007, s (38 s) Selj, Elisabeth "Minoritetseleven, språket og skolen", kap 1 i boka Med språklige minoriteter i klassen (Selj og Ryen, red, tredje opplag 2012, første gang utgitt 2004) (30 s). Skjelbred, Dagrun (2009): «Lesing og oppgaver i lærebøker». I: Knudsen, Susanne V., Skjelbred, Dagrun og Aamotsbakken, Bente (red.): Lys på lesing. Oslo: Novus, s (19 s) Svendsen, Bente Ailin (2009): «Flerspråklighet i teori og praksis». I: Hvistendal, Rita: Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, (36 sider) Tonne, I. og J. Pihl (2013): "Andrespråkseleven, leseprøver og litteraturbasert leseopplæring" i NORDAND nr 1 (22 sider) Tonne, I. og I. Vederhus (2011): "Gjenklang utforsking av poetiske identitetstekstar og lingvistisk kapital i det fleirkulturelle klasserommet", i Jon Smidt, Elise Seip Tønnesen og Bente

5 Aamotsbakken(red.): Tekst og tegn - Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn, Tapir akademiske forlag (15 sider) Til sammen ca. 550 sider. I tillegg, etter anbefaling fra faglærer, legger studenten opp ytterligere 100 sider pensum, gjerne knytta til arbeid med semesteroppgaven. Artiklene og bokkapitlene som er mindre enn kopiavtalens grense ( vil bli gjort tilgjengelig for studentene elektronisk i Fronter. Gibbons (2006)-boka blir bestilt til Akademika for kjøp der.