Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt

Transkript

1 Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt

2 Lære norsk eller lære morsmål? Er det barnehagens rolle å støtte barns morsmål? Eller skal hjemmet ha ansvar for morsmålet og barnehagen ha ansvar for norskopplæring? Er assistenter og førskolelærere som ikke har norsk som morsmål gode nok språklige forbilder? Har vi ressurser nok til å gi barn språkstimulering i flere språk? Hemmer det barns norskspråklige utvikling hvis de snakker morsmål i barnehagen?

3 Målet vi er enige om Vi vil legge til rette for en god språkutvikling hos alle barn! På alle barnas språk! Hvilke veier er det til dette målet? Hva sier forskningen?

4 Det hjelper å gå i barnehage! Sammenhengen mellom barnehagedeltakelse og skoleprestasjoner for flerspråklige barn har vært påvist i flere studier (Bakken 2003, Drange og Telle 2010)

5 Det hjelper at foreldrene er engasjert i boklesing og samtale! Skriftspråkforberedende sosialisering i hjemmet med boklesing, samtale rundt barns egne spørsmål og oppmuntring til deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet har betydning

6 Kvalitet i barnehagen er viktig språklæring og integrering går ikke av seg selv Gulløv og Bundsgaard (2008) viser at barn med minoritetsspråklig bakgrunn ikke nødvendigvis samhandler med majoritetsspråklige barn selv om de går i samme barnehage. Charlotte Palludan (2005) viser at det gjøres ubevisst forskjell på minoritetsbarn og majoritetsbarn i barnehagen, og at de majoritetsspråklige barna kommer heldigst ut. Kunnskap og kompetanse er nøkkelen.

7 Barnehager med (nesten) bare flerspråklige barn og voksne Sand og Skoug (2003) viser at barna i prosjektbarnehager der det ikke gikk majoritetsspråklige barn, likevel snakket norsk fordi norsk var fellesspråket når barna hadde ulike morsmål. Forfatterne påpeker svakheten ved at det ikke fantes norske språkmodeller, men viser samtidig til at denne situasjonen kunne gjøre det lettere for barna å ta i bruk norsk uten å «tape ansikt».

8 Morsmålets rolle Thomas og Collier (2002), Cummins (2000a) og Axelsson m. fl. (2002) har også gjort undersøkelser som tyder på at morsmålet har stor betydning for andrespråkslæring og kunnskapstilegnelse. Stortingsmelding 41 om kvalitet i barnehagen understreker at anerkjennelse av morsmål og kulturell bakgrunn er viktig for flerspråklige barns utvikling. Morsmålet er nært knyttet til følelser, identitet og relasjoner til de nærmeste (Temahefte om spårkmiljø og språkutvikling) Morsmålet kan fungere som en støtte i andrespråkslæringa

9 Lære norsk eller lære morsmål? Er det barnehagens rolle å støtte barns morsmål? Eller skal hjemmet ha ansvar for morsmålet og barnehagen ha ansvar for norskopplæring? Har vi ressurser nok til å gi barn språkstimulering i flere språk? Hemmer det barns norskspråklige utvikling hvis de snakker morsmål i barnehagen? Er assistenter og førskolelærere som ikke har norsk som morsmål gode nok språklige forbilder?

10 Rammeplanen I rammeplanen heter det at barnehagen har forpliktelser både i forhold til norsklæring og barnas morsmål: Barns morsmål ses som «viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder» (Kunnskapsdepartementet 2011:35) og det sies eksplisitt at barnehagen skal støtte minoritetsspråklige barns bruk av sitt morsmål, og «samtidig arbeide aktivt for å fremme barnas norskspråklige utvikling (ibid.)

11 Mål og utgangspunkt Barnehagenes mål for prosjektene: Å vise hvordan tospråklig assistanse kan bidra til å styrke flerspråklige barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen, og styrke barnehagens språkmiljø. Hvilken virkning har bruken av tospråklig assistanse? Hva skjer når barnehagene setter spesielt fokus på dette gjennom sine prosjekter? Hvilken virkning har Kompass-utdanningen på det flerspråklige arbeidet i barnehagene?

12 Vårt oppdrag og våre arbeidsmåter Å dokumentere hvorvidt tospråklig assistanse kan bidra til å styrke flerspråklige barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen. Å dokumentere hvorvidt tospråklige assistenter kan styrke barnehagenes språkmiljø. Gjennom observasjoner i barnehagene, intervjuer og spørreskjemaer har vi dannet oss et bilde av hvordan barnehagene jobber og hvilken effekt arbeidet kan ha på flerspråklige barns språkutvikling

13 Metoder Spørreskjemaer som handlet om fokusbarn, personale og innhold i språkarbeidet til alle barnehager som deltok. Observasjoner av samhandling mellom tospråklige assistenter og barn på avdelingene Intervju med tospråklige assistenter

14 Intervju med tospråklige assistenter - deres erfaringer med prosjektet Intervju med tospråklige assistenter i fem barnehager: De hadde ulik bakgrunn språklig, etnisk, kulturelt og utdanningsmessig. Yasmin: dari-norsk (Svalen barnehage) Sara: polsk norsk (Ugla barnehage) Aisha: arabisk norsk (Spurven barnehage) Evelina: litauisk norsk (Spurven barnehage) Saima: urdu-norsk (Linerla barnehage)

15 Deltakelse på KOMPASS (Aisha) Det er så mye jeg ikke tenkte over før [...] hvordan observere barna, hvordan motivere barn til lek. Det at teori og praksis er nært knyttet til hverandre, og det er en sammenheng mellom det vi leser i fagpensum og det vi velger å gjøre i praksis. Vi får mulighet til å endre vår praksis for at det skal bli bedre og mer fokus rettet mot barn. Det er så spennende siden jeg har ikke tenkt sånn før.

16 Prosjektets innvirkning Personalet sa ofte før at de tospråklige kommer til barnehagen som gjester [...] og dette pleide jeg å bli irritert over. Det stemmer ikke, sa jeg, [...] vi jobber og forbereder samlinger og grupper. Vi jobber hardt [...] men det er dere som ikke var opptatt av å synliggjøre det flerspråklige miljøet blant barna før, tenkte jeg. Det har vært et viktig prosjekt [...] ikke bare for Spurven barnehage, men andre styrere [...] fra andre barnehager ønsker også nå å lære mer av våre erfaringer. Barnehagen markerer Id og det snakkes mer om det flerkulturelle miljøet i barnehagen både blant voksne og barn, forteller Aisha.

17 Anerkjennelse av flerspråklighet (Evalina) Jeg får lov til å bruke språket mitt, og i samlingsstund spør jeg ofte om vi kan vi synge på litauisk. Barna syns det er moro og det syns jeg også [...]. [ ] Barna er nysgjerrige og spør ofte hva jeg snakker med Yasin om. Eva, en jente i barnehagen, spurte meg: Evelina, hva sa du til Yasin? [...] Jeg sa: Nå er det på tide du vasker hendene, Yasin. Eva: Er "plauti", å vaske på norsk? [...] Evelina: Ja, "plauti" på litausik betyr å vaske på norsk [...]

18 Erfainger med prosjektet (Evalina) I begynnelsen tenkte jeg først [...] hva jeg skulle gjøre i dette prosjektet min rolle [...] Men etter hvert når vi begynte, var det ikke så skummelt. [...] Men jeg ble spurt av ledelsen om mine tanker og meninger rundt tospråklige assistanse. Det ble gøy når jeg fikk bidra med noe, og når du blir sett, hørt og blir tatt på alvor [...] så er det positivt.

19 Systematisk arbeid med barns flerspråklige utvikling (Saima) Etter å ha jobbet mer systematisk med språkgrupper forteller assistenten at de får mer informasjon om barns språknivå på morsmålet. En får muligheten til å "kartlegge" barns språksituasjon, og deretter jobbe aktivt med det. Hun forteller også at hun oppdaget at de fleste barna ikke kunne grunnleggende begreper på morsmålet sitt, urdu, men heller på engelsk og norsk. Fokusbarna manglet grunnleggende begreper på urdu da de begynte i barnehagen. De visste for eksempel ikke om ulike farger, dyr, konkreter også videre, men hadde lært fargene på engelsk.

20 Mange kreative og fruktbare aktiviteter polsk bazar og aktiviteter knyttet til matlaging av polske nasjonalretter i Ugla barnehage servering av polsk mat for flere avdelinger oppslag/plakater med navn på tallremser, ukedager og måneder på barnehagens språk å hilse på mange språk foto fra ulike opprinnelsesland

21 Learning by doing Å selge og kjøpe i butikkleken, og å gå hjem og lage mat, er handlinger der barna tilegner seg både ordforråd, språkfunksjoner, samtaleferdigheter og kunnskap om verden, samtidig som de får språklige erfaringer med grammatikken i det språket som brukes.

22 Å lære av hverandre I prosjektbarnehagene er personalet seg bevisst at både minoritetsspråklige barn og majoritetsspråklige barn helst skal delta i de samme lekeaktivitetene. Slik sikrer de seg at en mer språklig kompetent lekekamerat kan være et forbilde for de barna som er i ferd med å lære norsk. Dette er et prinsipp som ofte følges når arbeidet med tospråklig assistanse organiseres. Da brukes morsmålet og norsk om hverandre, noe som kan føre til at barna med norsk som morsmål anser de tospråklige barna som kompetente fordi de kan snakke flere språk.

23 Å synliggjøre skriften Prosjektbarnehagene synliggjør skriften på en rekke ulike måter. I butikkleken får barna møte emballasje med skrift og skrifttegn på morsmålet, og foreldrene er engasjerte og interesserte og tar gjerne med både emballasje og andre ting som er egnet for butikklek hjemmefra. Gjennom en feltstudie i en flerkulturell barnehage viser Kenner (1999) hvordan minoritetsspråklige barn ble oppfordret til å ta med ting hjemmefra som ble benyttet i skriveaktiviteter på førstespråket. Med støtte av foreldrene, som også ble invitert til å delta i barnehagens opplegg, fikk barna erfaringer med å skrive brev, handlelister og gratulasjonskort.

24 Hovedfunn: Tospråklige assistenters tilstedeværelse på avdelingen hadde stor betydning for barnas bruk av norsk språk. Tryggheten barna ble gitt både språklig og ved å ha en voksen i barnehagen som kjente bakgrunnen deres, stimulerte til samhandling på norsk.

25 Tospråklige assistenter har hatt fokus på begge språkene KOMPASS har hatt stor betydning for avdelingenes fokus på flerspråklighet Tospråklige assistenter var stillasbyggere ved å delta i samhandling, og trekke seg ut når samhandling med norskspråklige barn fungerte av seg selv Tospråklige assistenter snakket på norsk og morsmål om en verden som var kjent for de tospråklige barna Tospråklige assistenter hadde fokus på flerspråklige barn og passet på at de ikke ble oversett

26 Barna brukte begge språkene aktivt når tospråklig assistent var sammen med dem i lek Barna brukte språket minst når de holdt på med voksenstyrte aktiviteter Når det oppsto problemer eller uenigheter under voksenstyrte aktiviteter ble språket brukt mer aktivt av barna Språk og flerspråklighet har i større grad vært et tema i barnehagene etter at prosjektet kom i gang

27 Oppsummering NAFO og KOMPASS har styrket avdelingenes arbeid med språkmiljø Barnas flerkulturelle bakgrunn har blitt mer synlig Flerkulturelt foreldresamarbeid har blitt styrket Samarbeid med ledelsen har blitt styrket Satsing på morsmålet gjør at barna over tid bruker også det norske språket mer Systematisk arbeid har ifølge de tospråklige assistentene hatt positivt innvirkning på barnas utvikling på begge språk.

28 Kilder Axelsson, M., I. Lennartson-Hokkanen og M. Sellgren (2002): Den röda tråden : utvärdering av Stockholms stads storstadssatsning målområde språkutveckling och skolresultat. Spånga Språkforskningsinstitutet i Rinkeby. Bakken, Anders (2003): Morsmålsundervisning og skoleprestasjoner. Tidsskrift for Ungdomsforskning 3(1), Cummins, Jim (2000a): Language, power and pedagogy. Bilingual children in the crossfire, Clevedon: Multilingual Matters. Drange, Nina & Kjetil Telle (2010): The effect of preschool on the school performance of children from immigrant families. Results from an introduction of free preschool in two districts in Oslo. Discussion papers No. 631, Statistics Norway, Research Department (upublisert)

29 Kilder (forts) Gulløv, E. og H. Bundgaard (2008): Forskel og fællesskab. Minoritetsbørn i dagistitution. København: Hans Reitzels Forlag. Palludan, Charlotte (2005): Børnehaven gør en forskel. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Sand, Sigrun og Tove Skoug (2003): Prosjektbarnehagen og 4- åringene. Evaluering av prosjekt med gratis korttidsplass i barnehage for alle 4- og 5-åringeri Bydel Gamle Oslo, Rapport 3. Høgskolen i Hedmark Rapport nr Thomas, W. P. og V. P. Collier (2002): A national study of school effectiveness for language minority studens long-term academic achievement (Final Paper no. 1.1). Santa Cruz, CA: University of California, Center for Research on Education, Diversity & Excellence.

30 Offentlige dokumenter St. meld. nr. 41: Kvalitet i barnehagen Rammeplan for barnehager Temahefte om mangfold og inkludering i barnehagen