FLERSPRÅKLIGHET MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR INDIVID OG SAMFUNN

Transkript

1 FLERSPRÅKLIGHET MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR INDIVID OG SAMFUNN foredrag på møte 12. juni 2014 av professor Elizabeth Lanza, leder for MultiLing Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo Innledning Flerspråklighet blir stadig mer og mer fremtredende i dagens samfunn som resultat av globalisering og teknologisk utvikling. Det gir individet og samfunnet både muligheter og utfordringer. Globalisering omfatter mange forskjellige prosesser som bidrar til å redusere virkningen av avstand og grenser. Teknologiske fremskritt har bidratt til at kommunikasjon skjer raskere, enklere og over større avstander. Globaliseringen øker flyten av fysiske varer, men også flyten av mennesker. I senere år har migrasjon økt dramatisk i hele Europa også i Norge. Globalisering og økt migrasjon har språklige konsekvenser for både individet og samfunnet. Flere barn vokser opp i familier der foreldrene snakker ulike språk. I den norske grunnskolen finnes det et økende antall språk. I et globalisert samfunn blir det også stilt større krav enn tidligere til kompetanse i engelsk. I dette foredraget vil jeg drøfte flerspråklighet som fenomen for både individet og samfunnet i lys av dagens forskning på feltet. Det er klart at det er et stort felt, og det jeg legger frem er ikke uttømmende og representerer bare en del av helheten. Likevel håper jeg at det gir et inntrykk av hvor bredt og spennende fagfeltet er. Jeg vil ta opp spørsmål knyttet til flerspråklig kompetanse, språklige praksiser og språklige ideologier. Og til slutt vil jeg presentere det nye senteret for flerspråklighet et senter for fremragende forskning som åpnet i juni 2013, og som tar opp nettopp disse spørsmålene.

2 260 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 Norge i en globaliseringstidsalder For å gi mitt foredrag en mer levende kontekst vil jeg først si noe om Norge. Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk og analyser om innvandrere i Norge og deres norskfødte barn. I figur 1 ser vi hvordan migrasjon har økt dramatisk i løpet av de siste tiårene. Figur 1. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå). Innvandrere stod for 12 % av folkemengden i Norge per 1. januar 2014, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde i overkant av 2 % av alle bosatte i landet. Den sterkeste konsentrasjon er i Oslo hvor 31 % av befolkningen har innvandrerbakgrunn, men det bor innvandrere i alle landets kommuner. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra 221 ulike land og selvstyrte områder. Noen kom i forbindelse med arbeidsinnvandring, andre som flyktninger. Den største gruppen innvandrere i dag har bakgrunn fra Polen. Polakkene utgjør 13 % av de innvandrere som var bosatt her i landet ved årsskiftet 2013/2014. (Dette utgjør personer). Det er da nesten like mange polske innvandrere i landet som det er innbyggere i Kristiansand kommune, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Den nest stør-

3 Flerspråklighet muligheter og utfordringer for individ og samfunn 261 ste gruppen innvandrere er svensker, med over bosatte (Statistisk Sentralbyrå). Mens globaliseringsprosesser og teknologiske fremskritt har bidratt til økt migrasjon og dermed kontakt mellom brukere av forskjellige språk, er det mange årsaker til flerspråklighet. Eksempler er politiske forhold, naturkatastrofer og krig, religion, kultur, økonomi, utdanning og ikke minst kjærlighet. Intens migrasjon bidrar til et fenomen som i en europeisk kontekst er blitt kalt for superdiversitet av antropologen Steven Vertovec (2007) for å nyansere mangfolddebatten innen samfunnsvitenskapene. Han mente at termen etnisitet var utilstrekkelig og udekkende for mangfoldet som gjør seg gjeldende i nåtidens samfunn og at langt flere forhold må tas med, som innvandringsstatus, erfaringer på arbeidsmarkedet, kjønn og alder, holdninger fra lokalsamfunnet m.m. Dessuten har superdiversitet språklige konsekvenser. Ikke bare ved at det blir mange ulike språk i et land, men at folk bruker ord og uttrykk fra forskjellige språk uten nødvendigvis å kunne dem. Folk benytter seg av trekk forbundet med forskjellige språk og setter dem sammen på nye måter. Et veldig godt eksempel finner vi blant ungdomsspråk i diverse norske bymiljøer. Om flerspråklighet Alle har nok en oppfatning om hva to-/flerspråklighet er, men det er viktig med en fellesforståelse av fenomenet, og da helst en forståelse som er forankret i dagens forskning på feltet. I tidligere forskning på feltet var tospråklighet samleuttrykket for det å kunne og bruke mer enn ett språk hovedskillet var mellom ett og to språk, men gitt dagens mangfold er flerspråklighet mer aktuelt i dag, ofte med engelsk som en del av bildet. I forskningen om flerspråklighet skjelner man som regel mellom individnivå og samfunnsnivå, men det er egentlig vanskelig å skille helt mellom individ og samfunn. I hvilken grad man kan lære seg et annet språk og bruke det, vil til en viss grad være avhengig av samfunnet man lever i, og det er et politisk aspekt her også i hvilken grad et minoritetsspråk får rettigheter og er institusjonalisert. I faglitteraturen finnes det mange forskjellige definisjoner av flerspråklighet, men det som er felles, er at en person bruker, eller kan bruke, mer enn ett språk i det daglige liv eller i bestemte situasjoner. Det er fire aspekter som kjennetegner flerspråklighet: grader, funksjon, alternering og kode-

4 262 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 veksling. Det finnes grader av flerspråklighet. Man kan være fullt ut kompetent i alle språkene, eller ett av språkene kan være dominant, dvs. at ett språk er sterkere eller mer utviklet enn de andre. Det kan være det språket som man bruker mest, som er dominant. Man bruker de språkene man kan til forskjellige formål eller funksjoner, for eksempel, ett språk hjemme og et annet språk utenfor hjemmet, eller ett språk til å snakke om private emner og et annet språk i mer formelle kontekster. Man vil ofte alternere mellom sine språk avhengig av hvilken situasjon man er i, hvem man snakker med og hva man snakker om. Når man er i en flerspråklig situasjon, dvs. når alle tilhørerne kan de samme språkene, oppstår det ofte det man kaller for kodeveksling, at man bruker mer enn ett språk i én og samme situasjon, også innenfor én og samme ytring. Det er en gjengs oppfatning blant legfolk at man skal ha vokst opp med begge (eller flere) språk fra barndommen og helst i hjemmet for å kunne bli betegnet som to-/flerspråklig, men dette stemmer ikke. Det er mange som lærer seg et nytt språk i voksen alder og klarer å oppnå et høyt kompetansenivå. På den annen side er det også mange som ikke klarer å oppnå et slikt nivå og som forblir dominante i sitt første språk. Flerspråklige er sjelden balanserte flerspråklige, dvs. at de har lik kompetanse i alle språkene de kan. Når man forsker på flerspråklige, er det viktig å ta hensyn til når vedkommende lærte seg språkene i sitt språklige repertoar dreier det seg om samtidig tilegnelse av to eller flere språk, eller suksessiv tilegnelse av språk? Å være flerspråklig innebærer at språkferdighetene er komplementære eller utfyllende, avhengig av hva man bruker sine språk til, og hvor ofte man bruker dem. Språkene tilegnes og brukes i ulike situasjoner, med ulike personer og til ulike formål. Og de ferdighetene man har i de enkelte språkene, vil avspeile dette. En tospråklig person er med andre ord ikke summen av to enspråklige. Det er viktig å understreke dette. Det finnes store individuelle forskjeller blant flerspråklige når det gjelder individets språklige repertoar. Og det har hovedsakelig med fire forskjellige forhold å gjøre (Grosjean 1998). Disse er avgjørende som variabler når man forsker på flerspråklige personer. Språkhistorie og forhold mellom språkene: Hvilke språk (og språkferdigheter) ble lært, når og hvordan? Hva var mønsteret i språkbruken? Hvor nærstående er den tospråkliges språk, dvs., er språkene beslektet eller ikke?

5 Flerspråklighet muligheter og utfordringer for individ og samfunn 263 Språkenes stabilitet: Er ett eller flere språk fortsatt i ferd med å bli lært? Er den tospråklige i ferd med å omstrukturere (kanskje til og med å miste) et språk eller språkferdigheter på grunn av en endring av språklig miljø? Språkenes funksjoner: Hvilke språk (og språkferdigheter) brukes i dag, i hvilken sammenheng, til hvilket formål og i hvilken grad? Hva er den tospråkliges kompetanse innenfor hvert språk (for eksempel forstå vs. å snakke, snakke vs. å skrive)? Språkmodus: Hvor ofte og hvor lenge er den tospråklige i en enspråklig modus (dvs. når bare ett språk er aktivt) og i en tospråklig modus (dvs. når begge språkene er aktive)? Når man er i en tospråklig modus, hvor mye kodeveksling og lån fra det andre språket finner sted? Henger dette sammen med alder, kjønn, sosioøkonomiske forhold og utdanningsstatus, etc.? Dessverre har ikke forskere alltid vært klar over betydningen av disse variablene. Helt frem til midten av 1960-tallet konkluderte de fleste studier med at det å være tospråklig hadde negativ effekt på intelligensen. Dette var studier foretatt i USA om innvandrerbarn. Problemet var at intelligenstestene egentlig testet språklig kompetanse og at mange innvandrerbarn ikke behersket engelsk godt. Her ble det en kortslutning siden testene ikke var valide. Et gjennombrudd i tospråklighetsforskningen skjedde midt på 60-tallet med en viktig studie av tospråklige skolebarn i Canada hvor vesentlige variabler ble kontrollert for (Peal & Lambert 1962). I motsetning til tidligere funn fant denne studien at tospråklige gjorde det betydelig bedre enn enspråklige både på verbale og ikke-verbale intelligenstester. Barna hadde en større språklig fordel, klarte lettere å forstå konsepter, og hadde en større mental fleksibilitet som vist gjennom forskjellige kognitive oppgaver. I dag har man utviklet mer valide tester. De viser at tospråklige verken er mer eller mindre intelligente enn andre, men at tospråklighet har visse positive kognitive effekter. Individet: muligheter og fordeler med flerspråklighet Det er klart at flerspråklighet har sosiale fordeler siden det gir individet mulighet til å kommunisere med mennesker på andre språk i familien, blant

6 264 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 venner, på skolen og ellers ute i verden, ikke minst i forretningssammenheng. Rent kognitivt er det mange studier som beskriver forskjellige kognitive fordeler med flerspråklighet for divergent tenkning, metaspråklig bevissthet, kreativitet og oppmerksomhetskontroll. De som behersker flere språk, har for det meste større evne til å løse oppgaver som krever selektiv oppmerksomhet. Vekslingen mellom to eller flere ulike språk sies å trene opp viktige kognitive evner (såkalte eksekutivfunksjoner) som gir flerspråklige et kognitivt forsprang på enspråklige (Bogulski, Rakoczy, Goodman & Bialystok 2014). Og dette gjelder barn så vel som voksne. Flerspråklighet er en fordel som man kan dra nytte av gjennom hele livet. Studier viser at spedbarn som opplever flere språk rundt seg, viser preferanser for mer enn ett språk allerede fra fødselen av hvis moren snakket språkene under svangerskapet (Byers-Heinlein, Burns & Werker 2010). Også når det gjelder eldre, har det kommet frem at tospråklighet gir svært interessante fordeler. I 2007 publiserte psykolingvisten Ellen Bialystok og hennes kolleger en sensasjonell studie med funn som siden er blitt reprodusert (Bialystok, Craik & Freedman 2007; Fergus, Bialystok & Freedman 2010). I den opprinnelige studien undersøkte Bialystok og kolleger journalene til 184 pasienter med antatt Alzheimer eller annen form for demens. De fant at tospråklige opplevde symptomer på sykdommen fire år senere enn enspråklige. Det påstås ikke at tospråklighet kan forhindre at folk rammes av demens. Det virker som om hjernen til tospråklige har kompenserende evner som gjør at symptomene holdes tilbake lenger enn hos enspråklige, selv om nervecellene svekkes med sykdommen. Det er viktig å presisere at for å bremse demens har det vist seg at individet aktivt må bruke mer enn ett språk. Det holder ikke bare å kjenne til to eller flere språk. Individet i samfunnet: muligheter og fordeler med flerspråklighet Individers mulighet til å lære seg og bruke mer enn ett språk, er også påvirket av forhold i samfunnet. I denne forbindelse vil jeg fremheve to utfordringer. Det har med språkideologier å gjøre og med myter omkring flerspråklighet, spesielt hos barn. I studiet av språkideologi ser man på hvordan spesifikk språkbruk gjenspeiler, re(produserer) eller viderefører sosio-kulturelle verdier, samt de oppfatninger og forestillinger som mennesker har om språk. Språkideologi er en følge av de historiske og sosiologiske kjennetegn ved et land, et samfunn eller en gruppe, i tillegg til enkeltindividets erfaringer (jf. Schieffelin,

7 Flerspråklighet muligheter og utfordringer for individ og samfunn 265 Woolard & Kroskrity 1998). Ideologier er nært knyttet til identitet (Lanza & Svendsen 2007). I hvert samfunn finnes det ulike ideologier om verdien av forskjellige språk: det avsløres ofte ved skilting i det offentlige rom og hvordan enkeltindivider reagerer på dette. Og slik skilting påvirker vår språkideologi. I Singapore er det fire offisielle språk og engelsk står alltid øverst, som vist i Figur 2. Rekkefølgen viser til statusen det enkelte språket har i samfunnet, at det er et språklig hierarki i landet. Figur 2. Et offentlig skilt i Singapore. Vi behøver egentlig ikke reise så langt for å finne eksempler på språkideologier og språkhierarkier ved skilting. I Nord-Norge finner man skilt hvor for eksempel Lakselv er nevnt med norsk øverst, så samisk og helt under er det kvensk et språklig hierarki. Og i Bodø kan man finne eksempler på uenighet blant folk om skilting skal være på norsk eller også på samisk. Der vil det ene eller det andre navnet gjerne bli svertet ut. I en vestlig sammenheng har det tradisjonelt vært hva man kan kalle for en språklig renhetsideologi, dvs. et syn på at språk skal holdes adskilt i språkbruken til en tospråklig eller flerspråklig. All form for språkkontakt skal helst unngås og oppfattes lett som interferens eller knoting. Denne ideologien har bidratt til myter omkring tospråklige småbarns språktilegnelse. Generelt finnes det myter om barns evne til å tilegne seg mer enn ett språk, som vist i Tabell 1. Myte 1: Språktilegnelse er en så delikat prosess at barn ikke må utsettes for mer enn ett språk av gangen. Myte 2: Barn lærer språk så fort og kan dermed plukke opp hva som helst rundt dem med den minste anstrengelse. Tabell 1. Noen myter om barns evne til å tilegne seg mer enn ett språk Når det gjelder den første myten, har bekymringen vært at barn som vokser opp med to språk samtidig, ikke klarer å skille mellom dem. Lenge ble språkblanding fortolket, ikke bare blant legfolk men også i forskningen,

8 266 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 som tegn på at barnet rett og slett var forvirret. Er dette forvirring eller heller at barnet aktivt anvender alle sine språkkunnskaper? Her er eksempler fra noen barn som var tospråklige i norsk og engelsk fra Lanza (1997/2004): må leave (2;1) that one ikke (2;5) klappe hand (2;2) pigen også (2;5) mer cookie (2;2) washke (2;6) ( = wash + vaske ) washer ansiktet (2;4) jeg give it to Daddy jeg (2;6) climbe oppå deg (2;6) ikke rain now/ (2;6) For å forstå tospråklige barns bruk av to språk er det viktig å undersøke hvordan familiene bruker språkene. Det handler om språksosialisering. Det som skjer i familien er svært viktig, spesielt i forhold til bevaring av minoritetsspråket, men også i forhold til majoritetsspråket. Barn sosialiseres gjennom bruk av språket, og de sosialiseres til å bruke språket (Schieffelin & Ochs 1986). Sosialisering er rett og slett en produkt av samhandling (Schieffelin 1990). Eksemplene 1 3 viser hvor forskjellig den enkelte voksne kan reagere på barnets bruk av det andre språket i samtalen. Vi ser hva den voksnes holdning til språkkontakt er, dvs. i hvilken grad de viser aksept for at barnet bruker begge språkene i interaksjonen eller ikke, eller i hvilken grad de sosialiserer barnet inn i språkkontakt. siri woman!/ vov-vov/ kitty/ Far Hvem er det som bor inni huset? En dame! Og hvem er det som bor sammen med damen? Vov-vov. Ja, pusekatt. Mhm. Akkurat nå ligger de og sover. Skal akkurat til å stå opp. Eksempel 1. siri (2;2) og faren leser i en bok (lanza 1997/2004).

9 Flerspråklighet muligheter og utfordringer for individ og samfunn 267 I Eksempel 1 1 aksepterer faren Siris bruk av engelsk, men han oversetter de engelske ordene til norsk. I Eksempel 2 under tegner Siri. Hun har nett - opp spurt sin mor om mer papir. Moren later som om hun ikke forstår det Siri sier. Det fungerer som signal til Siri om å bytte språk, gjenta det hun sa på engelsk, det språket moren forventer at Siri skal bruke med henne. siri Mama løper. Mama løper. Mama løper. Mama løper. Run. Mama run. Mor Siri run and find it. Mama s standing right here. Mama s got to look after the food. What do you want Mama to do? Run. Mama run. OK. Eksempel 2. siri (2;2) og moren er på kjøkkenet. (lanza 1997/2004). I Eksempel 3 ser vi hvordan barnets bruk av norsk får moren til å veksle mellom språkene. Tomas ikke nå. Mor O.K. Are we finished? You wanna go downstairs and have dinner? Are you hungry? Ikke nå? Du, skal vi ned og spise mat? Eksempel 3. Tomas (2;2) og moren er på kjøkkenet. (lanza 1997/2004). Ved å undersøke og kontrollere for dominansfaktoren (det at norsk var det sterkeste språket og mest utviklet) og den språklige sosialiseringsprosessen, kan man konstatere at barnet faktisk bruker sine språk på en svært systematisk måte og er dermed ikke forvirret, til tross for kontakt mellom 1. Samtaleutdragene viser til hva den enkelte har bidratt med i samtalen. Man leser eksemplene fra venstre til høyre. Alderen til barnet er angitt i år; måneder. Ordene osv. som er skrevet i fet type, kommer fra det andre språket.

10 268 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2014 språkene i ytringene og i samhandling (jf. Lanza 1997/2004 for en mer utfyllende analyse). Når det gjelder den andre myten om å tilegne seg mer enn ett språk av gangen, kan man ikke bare sette barn i en annen språklig kontekst og ta for gitt at de lærer språket. I senere tid har utdanningspolitikken vært opptatt av barnehagen som en sentral språklæringsarena for barn. Stadig flere barn lærer norsk som andrespråk i barnehagen og det er en utbredt holdning at språkutviklingen går av seg selv bare barna går i barnehagen. Løsningen er ikke å gi barna et språkbad bare kaste dem inn i barnehagen. Den største utfordringen for samfunnet i denne sammenhengen, er å behandle tospråklige barn som individer og på den måten finne løsninger. Vi må huske at det finnes individuelle forskjeller blant flerspråklige. Både barnehagen og skolen har ansvaret for barnas utvikling, inkl. språkutvikling og det gjelder alle barn. Mange myter om flerspråklighet kan være til hinder for god språkutvikling for flerspråklige barn. En utfordring for samfunnet er å knuse slike myter om barns språkutvikling. I mediene er det ofte mye negativt om tospråklighet hos skolebarn, og det er synd at positive sider ikke får like mye oppmerksomhet. For eksempel er det studier som viser at elever som har deltatt i et tospråklig opplæringsprogram over lang tid, også er de som har høyest skolesuksess. Tospråklighet eller flerspråklighet i seg selv er ikke kilden til problemene som kan oppstå i skolen med minoritetsspråklige elever. Multiling senter for flerspråklighet et senter for fremragende forskning Tretten nye sentre for fremragende forskning ble utpekt av Forskningsrådet i MultiLing Senter for flerspråklighet (Center for Multilingualism in Society across the Lifespan) var ett av dem. MultiLings mål er å bidra med forskningsbasert kunnskap til den internasjonale forskningsfronten om flerspråklighet hos individet og i samfunnet i et livsløpsperspektiv (se senterets nettside: ling/). Forskeropplæring, forskerrekruttering og forskningssamarbeid er en viktig del av MultiLings virksomhet. MultiLing tar også sikte på å ha samfunnsrelevans og bidra med kunnskap til politikere og andre interessenter. Senterets visjon er å bidra med kunnskap om muligheter og utfordringer ved flerspråklighet slik at samfunnet effektivt kan forvalte språklig mangfold, og slik at individer kan få utvidet sitt kommunikative handlingsrom.

11 Flerspråklighet muligheter og utfordringer for individ og samfunn 269 Senteret samler forskningsområder som tradisjonelt har vært adskilte innenfor språkvitenskapen, nemlig språksosiologiske og språkpsykologiske tilnærminger til språk og flerspråklighet. Det innovative ved senteret er at vi har som mål å bygge bro mellom disse to tilnærmingene, og i tillegg tar vi et livsløpsperspektiv inn i vår forskning. Senteret er organisert rundt tre gjensidig avhengige temaer, som danner stammen i senterets forskningsaktiviteter: 1. Flerspråklig kompetanse i et livsløpsperspektiv, dvs. hvordan flerspråklige barn, unge og voksne tilegner seg de språkene de kan med et fokus på hvordan flerspråklig kompetanse endrer seg gjennom livet. 2. Flerspråklig praksis og språkvalg i et livsløpsperspektiv, dvs. hvordan flerspråklige barn, unge og voksne bruker de språkene de kan med et fokus på hvordan flerspråklig bruk endrer seg gjennom livet. 3. Forvaltning av flerspråklighet i et livsløpsperspektiv, både på et individuelt nivå og på et gruppenivå, dvs. hvordan sosiale og politiske maktforhold påvirker flerspråklig tilegnelse og bruk. Selv om hvert tema har et klart hovedfokus, er de gjensidig avhengige av hverandre. Våre aktiviteter er organisert rundt tre kollokvier som går på tvers av de tre temaene. Disse bidrar til å skape arenaer der forskerne kan integrere og sammenføye arbeidet teoretisk og metodologisk: Integrering av psykolingvistiske og sosiolingvistiske tilnærminger til flerspråklighet. Optimalisering av kvantitative og kvalitative metoder til flerspråklighet: analyseverktøy. Fokusering på flerspråklighetsforskningens sosiale relevans for ulike brukergrupper. MultiLing er en del av Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og har et vitenskapelig råd som består av fremtredende forskere på feltet. Referanser: Bialystok, E., Craik, F.I.M., & Freedman, M. (2007): Bilingualism as a protection against the onset of symptoms of dementia. Neuropsychologia,

12 270 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok , Bogulski, C.A., Rakoczy, M., Goodman, M. & Bialystok, E. (2014): Executive control in fluent and lapsed bilinguals. Bilingualism: Language and Cognition, publisert online 19. des Byers-Heinlein, K., Burns, T.C. & Werker J.F. (2010): The roots of bilingualism in newborns. Psychological Science 21, 3, Fergus, I.M.C., Bialystok, E. & Freedman, M. (2010): Delaying the onset of Alzheimer disease. Bilingualism as a form of cognitive reserve. Neurology 75, 19, Grosjean, F. (1998): Studying bilinguals: Methodological and conceptual issues. Bilingualism: Language and Cognition 1, Lanza, E. & Svendsen, B.A. (2007): Tell me who your friends are and I might tell you have many languages you speak: Social network, multilingualism and identity. International Journal of Bilingualism 11, 3, Lanza, E. (2004) [1997]: Language mixing in infant bilingualism: A socio - linguistic perspective. Reprint with Afterword. Oxford: Oxford University Press. Peal, E. & Lambert, W.E. (1962): The relation of bilingualism to intelligence. Psychological Monographs: General and Applied, 76, 27, Vertovec, S. (2007): Super-diversity and its implications, Ethnic and Racial Studies 30 (6),