Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Transkript

1 Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen 2013 Trondheim november

2

3

4

5 Lokalkultur og stedsidentitet

6

7 I Innbyggere fra 43 nasjoner

8 Distrikts- og regionalpolitikken Innvandrings- og integreringspolitikken

9 «Derfor blir vi her» - innvandrere i distrikts-norge Susanne Søholt, Aadne Aasland, Knut Onsager, Guri Mette Vestby Oppdragsgiver: Distriktssenteret og ImDi

10 Grunner til å komme til Norge Ca til Norge i 2010 Arbeidsinnvandrere ca Flyktninger ca Familieinnvandrere ca Utdanning ca 5 000

11 Innvandrere som stedsvelgere Fase 1: ikke primært valgt stedet Arbeid Trygghet Kjærlighet Fase 2: velger også stedet: bli eller dra? Velger med hodet og hjertet Skjør stedstilhørighet! Hva tilbyr stedet?

12 To have an authentic sense of place is to have a sense of belonging. You talk about your home town or home region, for example, and this implies a very deep sense of attachment, making place a strong part of who you are and the way you think about yourself ( Holloway & Hubbard: People and places 2001)

13 Identitet og tilhørighet Særlig viktig: å bli sett, tatt vare på, å være noen Sett som individ, ikke bare som en av mange i innvandrerkategorien Småsamfunnets gjennomsiktighet opplevdes mer som et gode enn en ulempe

14 Stedstilhørighet som begrep. Rootedness Place belonging Place identity Place satisfaction Place attachement Place dependence Functional attacment Emotional attacement Sense of place TID

15 Forhold mellom mennesker og steder Sense of place er forbundet med stedets fysiske omgivelser, og dette skiller det fra begreper som sosial kapital Bruk, erfaringer, minner opplevelser: experience- in - place sensed quality of place fields of care

16 Kunnskap om stedstilhørighet Ulike disipliner bruker begrepet litt ulikt Ulike metoder: kvalitative, fenomenologiske tilnærminger vs. kvantitative Kunnskap om mennesker adferd og handlingsvalg som anvendes: Bostedsvalg og flyttemotiver Bruk av rekreasjonsområder Innsatser for lokalsamfunn Folkehelse Miljø/naturressursforvaltning Arealplanlegging

17 Den internasjonale bygda Stedsidentitet som egenskaper, kjennetegn og kvaliteter ved stedet (identity of place) Stedsidentitet som menneskers opplevelse av og tilknytning til stedet (identity with place)

18 Den internasjonale bygda Flerkulturelt mangfold som stedssærpreg Side om side eller sammen med? Lokal heterogenisering Anerkjennelsens logikk

19 Lokale integreringsregimer Hvordan vi tar i mot innflyttere, det være seg fra andre steder i Norge, tilbakevendte nordøsterdøler, eller folk fra andre land og kontinenter? Jeg tror vi kan bli enda bedre i disse øvelsene, for det er faktisk en god del som ikke er så lett å komme innafor i vårt lokalsamfunn og sosiale nettverk.

20 Stedstilknytning for fremtiden? Funksjonell tilknytning materielle og konkrete behov dekkes instrumentelle funksjoner for konkrete formål kan dekkes også andre steder Emosjonell tilknytning erfaringer og opplevelser gir følelser for stedet knyttes til egen identitetsdanning/forvaltning kan ikke skiftes ut, men kan gjelde flere steder

21 Stedstilknytning som trinn 1 Stedstilhørighet: Funksjonell /instrumentell har ofte emosjonelle/symbolske implikasjoner Emosjonell /symbolsk bygger ofte på funksjonelle og instrumentelle tilknytninger

22 Arbeid og kompetanseutvikling Mye midlertidig, deltid, overtid Få hadde arbeid i tråd med utdanning Lite interesse for å kartlegge/videreutvikle deres kompetanse Konkurranse mellom arbeidsinnvandrere/ flyktninger/ (ufaglærte) nordmenn

23 Boligsituasjon Midlertidig arbeidskraft midlertidige boliger Flyktninger får bolighjelp Andre må klare seg selv Høy motivasjon for å kjøpe bolig Men, vanskelig å få lån Eierbolig gir lokal tillit

24 Velferdsstjenester Norske velferdskvaliteter Ses som dette stedets kvaliteter Trygghet i velferdsgoder Kvalitet på barnehager og skoler er viktig Helsevesenets utbygging og tilgjengelighet er et stort pluss

25 Veiledning og rådgivning Stort behov for praktisk, juridisk og økonomisk hjelp og rådgivning til en lang rekke saker Flyktninger har kontaktperson og god oppfølging, mens arbeidsinnvandrere må klare seg selv

26 Sosiale relasjoner og trivsel Nordmenn oppleves reserverte Naboer og kolleger de første viktige sosiale kontakter Barn er brobyggere Men barna mindre aktive i organisasjoner Frivillige organisasjoner gjør lite for å integrere Få møteplasser- og arenaer Internett og skype viktig for å redusere savn og avstand

27 Trygghet Frihet fra krig, overgre forfølgelser Lite kriminalitet Trygge oppvekstkår for Visshet om at noen hje Et velordnet samfunn Økonomiske sikkerhets

28 Bli boende bygdekommunen? Funksjonelle forklaringer Arbeidsmuligheter Boligetablering Velferdstjenester Emosjonelle forklaringer Snille naboer, kjente og kolleger Trygghet for barn og voksne Småsamfunnets gjennomsiktighet et gode: blir sett og være noen Verdighet og anerkjennelse Forhold til natur og omgivelser

29 Flytte fra bygdekommunen? Funksjonelle forklaringer Utdanningsmuligheter Karrieremuligheter Få brukt kompetansen Aktiviteter og tilbud Emosjonelle forklaringer Savner familie og venner Praktisere egen religion Større nettverk egen kultur Egen identitet som bymenneske + byens status Natur og klima

30 Hva kan alle steder tilby? Hva kan dette spesielle stedet tilby? Kan det tenkes at ikke bare erfaringer, minner og levd liv skaper menneskers stedstilhørighet men at også utsiktene til hva stedet kan tilby mht. funksjonelle og emosjonelle behov i fremtiden skaper en tilknytning mellom mennesker og sted?