Integrering og inkludering av tilflyttere i Herøy. -underveisnotat fra følgeforskning, april 2012 Marit Aure 1, Anniken Førde 2 og Tone Magnussen 3

Transkript

1 Integrering og inkludering av tilflyttere i Herøy -underveisnotat fra følgeforskning, april 2012 Marit Aure 1, Anniken Førde 2 og Tone Magnussen 3 1. Innledning og bakgrunn Dette notatet presenterer følgeforskningen knyttet til prosjektet Integrering og inkludering av tilflyttere i Herøy kommune, i første fase frem til midten av april Notatet gir et bilde av fokus i evalueringsprosjektet, av arbeidet i evalueringen så langt, samt noen foreløpige inntrykk av arbeidet i Herøy. Basert på det faktum at evalueringen befinner seg i et tidlig stadium, innholder ikke notatet analyser eller konkrete vurderinger av arbeidet i Herøy. Inkluderings og integreringsprosjektet består av totalt 12 ulike tiltak som i stor grad er organisert gjennom et kontor for bosetting og inkludering, og som innebærer innpassing av prosjektet i kommunens organisasjon og etablering av et system rundt prosjektleder som bidrar til forankring og ressurser. Tiltakene for øvrig inkluderer bl.a. Velkomstpakke, norskkurs, samarbeid med lag og foreninger, boligbyggerkurs, og tilrettelegging av møteplasser. Noen av disse er spisse, konkrete tiltak, andre er breiere tilnærminger til å skape trivsel og blilyst. Prosjektet har tallfestet noen overordnede mål, mens mange av tiltakene ikke har konkrete mål, men skal bidra til å nå hovedmålet. I følgeforskningen er vi opptatt av å forstå prosessene og mekanismene som finner sted underveis i arbeidet. I dette inngår å forstå konteksten, samfunnet Herøy, der dette inkluderingsarbeidet finner sted. Vårt mål er å kunne si noe om under hvilke lokale og konkretet betingelser ulike tiltak kan fungere, samt si noe både om innholdet i tiltaket og organisering av prosjektarbeidet. Konteksten, Herøysamfunnet er også viktig fordi vi ønsker å analysere hva som skjer i samfunnet når nye innbyggere med annen kulturell bakgrunn kommer til. Videre vil vi fokusere på den eksplisitte sammenhengen mellom tiltak og oppnådde resultat. Aure et al (2011a) påpeker at det er stor mangel på kunnskap om nettopp dette: Er det de iverksatte tiltakene som bidrar til for eksempel tilflytting eller etablering eller er det andre forhold? Videre etterspørres forståelse av hva det er ved de konkrete metodene og tiltakene som faktisk virker og hvordan dette fungerer. Følgeforskningen er også ment å være aksjonistisk på den måten at den skal melde tilbake til prosjektet underveis, slik at forskningsbaserte innspill kan være til nytte i den videre prosessen. 2. Problemstillinger Evalueringen stiller følgende hovedspørsmål: 1) I hvor stor grad oppnår prosjektet sine egne mål? 2) På hvilken måte bidrar delprosjektene til å nå hovedmålet? 1 Marit Aure er seniorforsker ved NORUT og prosjektleder for evalueringsarbeidet 2 Anniken Førde er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø 3 Tone Magnussen er seniorforsker ved Nordlandsforsking 1

2 3) Under hvilke organisatoriske, sosiale og kulturelle betingelser oppnår prosjektet sine mål? 4) Hvordan påvirkes Herøy av disse nye prosessene? Underspørsmål vil bl.a. være: Er organiseringen av de ulike tiltakene hensiktsmessig? Er utforming og innhold av tiltakene relevant for brukerne? Kan en påvise sammenheng mellom tiltakene og resultater? Hvilke organisatoriske, sosiale, kulturelle, lokale og ikke lokale forhold bidrar til å fremme eller hindre måloppnåelse i prosjektet? Hvordan påvirker og påvirkes Herøysamfunnet av prosjektet? I hvilken grad er tema og prosjektet en integrert del av kommunens arbeid, - eller lever det sitt eget liv som prosjekt? Hvordan blir nye arbeidstakere/innbyggere tatt i mot og innlemmet i lokale prosesser? Den metodiske tilnærmingen er en kombinasjon av dokumentstudier, observasjon i formelle og uformelle møter, samt intervju. Hovedvekten vil være på intervju med nøkkelpersoner i organiseringa av prosjektet, arbeidsgivere i offentlig og privat virksomhet, nye innbyggere, og et utvalg lokale innbyggere (fra lag og foreninger, nabolag, kolleger, skole/barnehage m.m). Vi har utarbeidet og brukt en intervjuguide for å sikre at sentrale spørsmål fra problemstillingen og underspørsmålene blir behandlet, men legger stor vekt på intervjupersonenes egne erfaringer og opplevelse, og det de mener er viktig. 3. Datainnsamling Innledende informasjon og grunnleggende data om prosjektet har fra oppstart i slutten av 2011 vært basert på samtaler med prosjektleder, lesing av sentrale dokument og et visst blikk på medieoppslag og beskrivelser fra Herøy. Forskerteamet har også kjennskap til Herøysamfunnet fra annen forskning. Under besøk og datainnsamling i Herøy mars 2012 har vi hatt samtaler og intervjuer med sentrale personer i etablering og organisering av prosjektet: ordfører, varaordfører, rådmann, prosjektleder og styringsgruppe, og deltatt i møte med sistnevnte. Videre har vi intervjuet bemanningsbyrå og arbeidsgiver, helsesøster, ansvarlig for boligbygging, redaktør i lokalmedia, leder for museum, fem innflyttere fra utlandet (tre kvinner og to menn), tre øvrige innbyggere og snakket uformelt med flere etnisk norske innbyggere. Tilsammen har vi hatt formelle intervju med om lag 18 personer og fått omvisning og besøkt fremtidig møteplass, Marin Harvest og Hybelhuset. Utfordringer knyttet til tilgang til data Antall utenlandske sysselsatte (som ikke er registrerte som bosatte) og bosatte med utenlandsk bakgrunn i Herøy kommune bestemmes i stor grad av hvem og hvor mange som ansettes i hjørnesteinsbedriften Marin Harvest og hvem og hvor mange denne bedriften leier inn gjennom bemanningsbyrået Din Bemanningspartner. Videre er det også bosatte og ikkebosatte med utenlandsk bakgrunn som er ansatte eller driver virksomhet i andre sektorer og næringer, eller er arbeidsledige og på andre måter ikke aktive i arbeidslivet. Kommunen har også om lag 20 flyktninger. Det er et behov i bosettingsprosjektet og i følgeforskningen å vite mer om omfanget av innvandring i kommunen, men dette er vanskelig å fastslå. Det skyldes at det er ulike 2

3 regelverk for ulike typer innvandrere, basert på hvilket oppholdsgrunnlag de har, hvor lenge de planlegger å være og ikke minst hvor de kommer fra. Det er ikke nødvendig for nordiske statsborgere å registrere at de bor eller jobber i Norge, men skatteetaten har sannsynligvis likevel informasjon om disse. Svensker er den største innvandringsgruppen i Norge, de pendler, er fast bosatte og har registrert flytting i folkeregisteret, men kan også oppholde seg på svært korte opphold. De er også samtidig EØSborgere og kommer noen ganger inn i statistikken basert på denne statusen. Andre EØS/EU-borgere trenger heller ikke registrer seg, men de oppfordres til å gjøre det. Disse kan også pendle, være registrert bosatt (da har folkeregisteret opplysninger) eller være på svært korte oppdrag. Skattekontoret har gjerne mer info om denne gruppen enn innbyggere fra nordiske land. Hvis de er innleide gjennom et bemanningsbyrå kan det likevel være vanskelig å finne dem, dette kan være knyttet til hvor denne bedriften er registrert. Både nordiske og andre arbeidsinnvandrere kan ha medfølgende familie som bor fast eller er på lengre opphold. Det er opp til dem selv om de vil registreres som bosatt. Norsk lov om folkeregistrering sier likevel at en skal registrere flytting om en skal bo et sted i et år. Familieinnvandrere (norsk eller utenlandsk) som er bosatt vil vanligvis bli registrert gjennom skatt- og likningssystemet, og kanskje også melde flytting, men spesifikk informasjon om dette må hentes inn gjennom respektive etater. UDI/Imdi har informasjon/statistikk om personer som har opphold som asylsøkere/flyktninger og kommunen er de som bosetter disse. De kan likevel flytte og en er da avhengig av at de registrerer flytting, som andre innbyggere. SSB har statistikk om flere av disse gruppene, men offentliggjør dem ikke på kommunenivå. De må sannsynligvis bestilles (og betales) fra dem. Det er et behov for å få en god oversikt over antall innvandrere og deres status med hensyn til bosetting etc. Vi vil forsøke å bidra til at aktører som har tilgang på slik informasjon kan dele denne og at det kan etableres system for å sette den sammen. Vi har drøftet dette med aktuelle aktører, men det er et spørsmål om hvor mye ressurser vi skal bruke på dette. Videre datainnsamling Foreløpig har vi identifisert behov for intervju, samtaler og observasjoner med blant annet ledelse/ lærere på skole, lærer ved voksenopplæringa, leder/ansatte i barnehage, prest, flere innflyttere, både utenlandske og norske, aktører som er aktive i lokale lag- og foreninger, samt ytterligere besøk på Marine Harvest. 4. Foreløpige inntrykk og aktuelle tema Dette er svært foreløpige inntrykk, men vi velger likevel å presentere dem, i en uferdig form, ut fra prosjektets formål om å bidra til læring gjennom innspill underveis i prosessen. Dette kan gjerne ses som arbeidshypoteser. Fra en situasjon med stor befolkningsnedgang, har Herøy siste år hatt vekst i folketallet. Dette skyldes mye økt utenlandsk innvandring. Denne snuoperasjonen har fått stor oppmerksomhet 3

4 lokalt og nasjonalt, med flere medieoppslag. Det har gjort prosjektet kjent i kommunen, og er noe som snakkes om og diskuteres. Prosjektet synes godt forankret i kommunens organisasjon og inngår i mange og ulike deler av kommunens øvrige arbeid. Særlig ser det ut til å fungere slik for ansatte som har sitt arbeid på kommunehuset. Det er mulig tilknytningen til prosjektet er svakere for en del av de tjenesteproduserende enheter og at økt kontakt med disse hadde vært en fordel. Siden prosjektet er så integrert kan det være vanskelig å sortere ut prosjektleders spesifikke bosetting/inkluderingsarbeid. Prosjektleder er også involvert i andre arbeidsoppgaver i kommunen, blant annet knyttet til næringsutvikling. Dette kan ha en viss betydning for følgeforskningen av prosjektet, men er for øvrig ikke et problem. Dette kan synes som en styrke for prosjektet. Det at en har en prosjektleder på full tid ser ut til å bidra til et dynamisk prosjekt, hvor en har mulighet til å koble seg på nye nettverk og prosjekter. Slik vokser prosjektet underveis og får nye samarbeidspartnere. Kommunen opplever en relativt stor innflytting og det synes som dette, rimeligvis, representerer økt belastning og kostnader for tjenesteproduksjon. Dette ser ut til å gjelde spesielt for kommunens helse/omsorgstjenester, men kanskje også skole og barnehage. Det kan virke som om kommunens fokus til nå har vært sterkt rettet mot å skape tilflytting. Når en nå i stor grad har lykkes i å få til økt tilflytting, er det viktig at kommunen som organisasjon i større grad retter oppmerksomheten mot hvilke utfordringer økt innbyggertall skaper for det kommunale tjenesteapparatet. Prosjektet ser nå ut til å gå over i en ny fase; fra å ha fokus rettet mot å skape tilflytting til et fokus rettet mot å få tilflyttere til å bli og til å bli Herøyfjerdinger. Dette vil kreve at innsatsen vris fra rekruttering til inkludering og integrering. I dette arbeidet bør kommunen, næringslivet og det frivillige organisasjonslivet i Herøy gå sammen i aktivt samarbeid. Boliger er et sentralt spørsmål i tilflyttingsprosjektet. I samarbeid med boligstiftelsen Herbo er det bygd et relativt stort antall nye leieboliger, som ser ut til å samsvare godt med behovene som finnes blant tilflytterne. Likevel er det mange nyinnflyttede som har et sterkt ønske om å eie egen bolig, og på dette området ser det ut til å være en del utfordringer. Å eie egen bolig er for mange et uttrykk for bofasthet. På samme måte som vist i en ny NIBR-rapport om innvandrere i distrikts-norge Søholt et al 2012), synes det som at utenlandske innflyttere som har investert i egen bolig på Herøy lettere får kontakt med andre Herøyfjæringer Blant den delen av tilflytterne til Herøy som har utenlandsk bakgrunn, er språkopplæring et viktig tema. I regi av prosjektet har det vært prøvd ut ulike modeller for gjennomføring av språkopplæring. Det er viktig at erfaringene fra dette blir grundig evaluert, og sett i forhold til behovene i brukergruppen. Samarbeid mellom kommunen og Marin Harvest kan nok utvikles videre på dette området. Språkopplæring i barnehage og skole er også en utfordring. Prosjektledelsen har uttrykt ønske om mer informasjon om de utenlandske tilflytternes kompetanse. Flere av disse har formell utdanning og annen kompetanse som ikke gjøres 4

5 relevant i deres nåværende arbeidssituasjon. Med tanke på å få disse til å ønske å etablere seg på Herøy på lang sikt, og for å kunne utnytte deres kompetanse bedre, kan det synes nyttig med en slik oversikt. Både arbeidsgivere og bemanningsbyrå kan bidra med informasjon her, samtidig som en ivaretar personvernet. Økt bosettingsprosjektet sitt fokus på innvandrere ser ut til å generere en viss spenning mellom innenlandske tilflyttere og tilflyttere fra utlandet, sett fra de innenlandske tilflytterne og de etablerte innbyggernes perspektiv. Det kan virke som om dette handler mer om oppmerksomhet og fokus enn bruk av midler etc. Det betyr sannsynligvis at informasjon og oppmerksomhet også mot etablerte innbyggere og norske innflyttere, og eventuelt inkludering av disse i flere deler av arbeidet, ville kunne virke positivt. Gjennom våre samtaler har vi sett at ny-tilflyttede utenlandske innbyggerne ikke har nok og konkret kjennskap til hva som foregår i ulike lag og foreninger og at dette i praksis er arenaer som fungerer som møtested for etablerte innbyggere. Mange er sannsynligvis fremmed for hvordan lag og foreninger virker, og kanskje har ikke informasjon om idrettslag nådd ut til idrettsutøvere, kor eller korps til musikkinteresserte. Disse koplingene må være konkrete og direkte virker det som. Foreldre med små barn møter andre på foreldremøter og ved henting/bringing, kolleger på jobb en ekstra utfordring her er de som ikke har barn eller er i arbeid. Mens noen norske tilflyttere blir direkte kontaktet og invitert til å komme og bidra i korps eller likende, sier ingen av innvandrerne vi har snakket med at de har opplevd tilsvarende henvendelser, selv om flere har aktuelle kunnskaper og ressurser. Vi tror lag og foreninger kan oppmuntres til slik direkte kontakt. Møteplasser er et sentralt element for folks trivsel, og her ser det i dag ut til å være mangler. mange etterlyser treningssenteret, som var et sted der tilflyttere møtte etablerte innbyggere. Tilflytterne bruker i liten grad de få kafetilbudene som finnes i kommunen, men deltar på arrangementer hvor de er særlig inviterte. Babyklubben er en sentral arena for kommende og nybakte mødre, og her bygges også nettverk mellom utenlandske og lokale. Det arbeides med å etablere et tilbud, møteplassen, ledet av en forening av utenlandske tilflyttere. Vi opplever dette arbeidet som spennende, og flere av innflytterne fra utlandet er opptatt av dette. Samtidig er de opptatt av å finne møtesteder der de også kan møte norske innbyggere. Vi tror det må gjøres spesielle grep for å få etablerte innbyggere til å bruke et slikt sted og at dette krever spesiell oppmerksomhet, involvering og grep. Vi tror også at det er svært viktig at dette stedet ikke blir et gratis-tilbud som undergraver lokale næringsaktører. Tilsvarende gjelder for oppbygging at et treningssenter, det bør sannsynligvis oppmuntres til at dette kan drives profesjonelt/deltid og være et tilbud til hele befolkningen, snarere enn et tilbud som kan undergrave andre frivillige tilbud og i praksis bli et tilbud eksklusivt for innvandrere. For å forhindre at etablerte innbyggere ikke føler seg velkommen på et slikt sted (og i praksis utestenges), må disse inkluderes i arbeidet og det må planlegges spesielt for dette. Mange av tilflytterne arbeider ved Marine Harves, på golvet. Dette er en segregert arbeidsplass, hvor skillelinjer mellom ulike posisjoner gjøres virksomme i ulike relasjoner. 5

6 denne sterke segregeringen kan det synes som en utfordring for integreringsarbeidet på Herøy. Her kan det synes som det er behov for enda sterkere samarbeid mellom arbeidsplass, prosjektet og andre lokale institusjoner. 5. Veien videre i følgeforskningsprosjektet Vi vil følge opp noen av disse inntrykkene i det videre arbeidet, med ny datainnsamling på Herøy, den første planlegges til sommeren.. Samtidig ønsker vi å være åpne for å ta inn nye utfordringer i våre analyser, og er opptatt av å la de eksplorative empiriske undersøkelsene være med på å definere de videre problemstillinger i følgeforskningen. Forskerteamet vil også søke å arbeide i nær dialog med oppdragsgiver og klargjøre deres behov og ønsker. Forskerteamet har initiert en workshop kalt International migration and rurality på konferansen Rural at the Edge i ruralsosiologi i Joensuu, Finland mai. Der vil i presentere et foreløpig paper og få innspill fra andre forskere på dette feltet. Dette er en måte å dele og formidle erfaringer fra arbeidet i Herøy, få innspill fra kolleger og bidrar til å bringe kunnskap om inkludering og integrering i en distriktskommune til andre som jobber med tilsvarende problemstillinger. Referanser: Aure, M., Nilsen, H, Josefsen, E og Ringholm, T. (2011) Med håp og engasjement. En kunnskapsstatus om utfordringer og strategier i rekruttering av arbeidskraft til distriktskommuner. Rapport, Norut Tromsø 6/2011 Søholdt, S., Aasland, Aa., Onsager, K. og Vestby, G.M. (2012): Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. NIBR-rapport 2012:5 6