«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

Transkript

1 «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling

2 Hovedfunn: «Derfor blir vi her» - innvandrere i Distrikts-Norge. NIBR 2012 Innvandrere som har valgt å bli boende, opplevde å bli sett, tatt vare på og være noen. De legger vekt på trygghet og gode oppvekstvilkår for barn og muligheter til å gjennomføre eget/familiens livsprosjekt. Småsamfunnets gjennomsiktighet oppleves mer som et gode enn en ulempe.

3 Tilflytting for enhver pris? Ideas2evidence, Møreforskning og Norut (2013) Tilflyttingsarbeid er en høyst vanlig aktivitet 80 % av distriktskommunene driver eller har drevet med systematisk arbeid for å tiltrekke seg nye innbyggere. Tilflyttingsarbeid virker i smått Lokalt tilflyttingsarbeid kan bidra til å rekruttere nye innbyggere, men antall personer som blir rekruttert på denne måten er beskjedent sammenliknet med det totale antall flyttinger til et sted.

4 Tilflyttingshierarkiet 1. Tilbakeflytteren 2. Norske, nordiske og mellomeuropeiske barnefamilier som vil ha landlig livsstil er velkomne 3. Barnefamilier (norske og utenlandske) som kommer primært på grunn av jobb har som regel ingenting med tilflyttingsapparatet å gjøre 4. Unge og single fra inn- og utland. Single antas i utgangspunktet å flytte videre, og er derfor ikke verdt å bruke ressurser på 5. Resten, de som kommunen ikke ser som sin jobb å hjelpe Arbeidsinnvandrere, familiegjenforente og flyktninger De over 45 år Såkalte lykkejegere med mål om kortsiktig opphold Andre som ikke passer inn i formatet hvit, funksjonsdyktig, middelklasse

5 Sogndal = attraktive jobber og fjellsport! Mange vil ha arbeidskraft, kompetanse og innovasjonskraft - men reklamerer med muligheter for et slaraffenliv der jobben kommer I skyggen av en frisk fritid og avslappet oppvekstidyll. Foto: Fjellsport Sogndal

6 Kommunene er for passive Møreforskning m.fl. (2013): «kartlegging: Vestlandskommunane i møte med arbeidsinnvandrarane» Foto: Evy Skarvøy Lien/Haramsnytt

7

8

9 Herøy hadde arbeidsplasser men manglet hus Strategi for økt bosetting Kommunedelplan Lokalsamfunnsmobilisering Bostedsutvikling Gjennomgangsbosteder Brukte hus til leie Stimulere salg av brukte boliger Selvbyggerkurs Inkludering Skreddersydd informasjon Språkopplæring Innflytterdag Fadderordning «Møtestedet» for alle innbyggere!

10 Gode grep: Møt tilflyttere mer åpent og aktivt! Tydelige verdier koblet til kommunale målsettinger Velkomstbrev og målrettet informasjon på kommunens hjemmesider Fadderordning for alle nyankomne innvandrere Kartlegge utdanning og arbeidserfaring hos arbeidsinnvandreres ektefeller Samarbeid kommune og næringsliv Tilbud om gratis/rimelig språkkurs til alle Informasjon om startlån, bostøtte og annen tilrettelegging for boligkjøp og leie av bolig Aktiv rekruttering til lag og foreninger Skap arena for naturlige møter mellom innvandrere og lokalbefolkning

11 Boligpreferanser i distriktene mangfoldig og nyansert. NIBR (2014) Distriktskommuner ønsker tilflytting men vurderer ikke boligmarkedet Bostedplanleggingen fanger ikke opp nye befolkningsgrupper, nye livsstiler og endra preferanser for bosted Bostedtilbudet er lite variert og lite tilpassa økende mobilitet gjelder særlig unge og arbeidsinnvandrere Bostedutviklingen må tilpasses lokale forhold og befolkningssammensetningen i kommunen Kvalitetene ved stedet avgjør om folk blir. Både unge barnefamilier, eldre og arbeidsinnvandrere legger stor vekt på det sosiale bomiljøet der man kjenner hverandre.

12 Folk har ulike behov! Boligpreferanser i distriktene. NIBR (2014) For arbeidsinnvandrer er det å bo et sosialt bomiljø der man kjenner naboene avgjørende for trivsel og integrering Særlig arbeidsinnvandrere savner sosiale og uformelle møteplasser i form av kafeer og spisesteder

13

14 Lykke til med integreringsarbeidet!