Vedlegg 1 Kravspesifikasjon

Transkript

1 Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Utredning om hva som avgjør om innvandrere blir boende i norske distriktskommuner. Bakgrunn Distriktssenteret ( er et nasjonalt kompetansesenter for kunnskapsbygging og formidling om distrikts- og lokalsamfunnsutvikling i bred forstand og er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet. Distriktssenteret er kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale myndigheter, samt støttespiller for de som jobber med lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret utfører ikke selv forskning, men er en bestiller og formidler av relevant forskning om og dokumentasjon av lokal og regional utvikling og utviklingsarbeid i distriktsområder. IMDi er et kompetansesenter og en pådriver for integrering og mangfold. IMDis mål er å bidra til like levekår og mangfold gjennom arbeid, integrering og deltakelse. Som kompetansesenter skal IMDi samle og spre kunnskap, utarbeide dokumentasjon og drive holdningsskapende arbeid Som et ledd i formidlings- og dokumentasjonsarbeidet, ønsker Distriktssenteret og IMDi å få mer kunnskap om hva som skal til for at flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieforente ser på distriktskommuner som et langsiktig bosted. Vi ønsker også mer kunnskap om hvordan innvandrere opplever å få bidra med sine ressurser. IMDi og Distriktssenteret innledet i begynnelsen av 2010 et samarbeid som har resultert i IMDirapport Integrering i distriktskommuner. Rapporten peker på at innvandrere kan representere et viktig potensial for næringsliv og kommuner i Distrikts-Norge. SSBs Monitor for sekundærflytting (Høydahl 2010) viser flyttemønsteret blant flyktninger i Norge og kan være ett nyttig bakgrunnsmateriale for prosjektet. I det utlyste prosjektet ønsker vi en bedre dybdekunnskap om hva som påvirker flyktninger, arbeidsinnvandrere og familiegjenforentes valg av bosted og hva som skal til for at de velger å bli boende i en distriktskommune over tid. Mye av forskning om integrering i Norge tar for seg integreringsprosesser i sentrale og folkerike områder i landet. IMDi bosetter flyktninger i et bredt spekter av kommuner. Den langsiktige integreringsprosessen som starter etter bosetting skjer lokalt, dvs. i en kommune. Det er store variasjoner mellom bosettingskommunene mht sentralitet, innbyggertall, erfaringer med integreringsarbeid osv. Den store variasjonen blant bosettingskommunene kombinert med IMDis behov for bosettingsplasser og integreringsarbeid i kommunene gjør en studie som dette relevant. IMDi er også opptatt av at arbeidsinnvandrere og familiegjenforente skal bli inkludert i norsk samfunnsliv. For Distriktssenteret vil denne studien ha relevans spesielt knyttet opp mot de distriktspolitiske målsettinger om attraktive lokalsamfunn og distriktspolitiske utfordringer med å opprette hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster hvor utenlandsk tilflytting er med å demme opp for noe av sentraliseringen i Norge. Forøvrig viser vi til og hvor det framgår nærmere hva som er oppdragsgivernes faglige fokusområder og hva de pr i dag sitter på av relevant litteratur og eksempler

2 Resultat av studien vil inngå i Distriktssenterets og IMDis kunnskapsbase og bidra til økt kunnskap om hva som påvirker distriktene som attraktive for bosetting og arbeidsliv, for hele befolkningen. Oppdrag 1. Mål Formålet med oppdraget er å få frem innvandreres egne tanker og erfaringer om hva som skal til for å oppnå inkludering i distriktskommuner, og hva som påvirker deres valg om å bli boende i norske distriktskommuner eller ikke. Herunder er vi interessert i å få en større forståelse og mer kunnskap om hva som er ulike innvandrergruppers ønsker og preferanser for bomiljø, og hva påvirker deres trivsel og bolyst. Videre er det et mål å utforske i hvilken grad innvandrere opplever at de får bidra med sine ressurser i lokalsamfunnene, og om opplevelsen av aktiv deltakelse i lokalsamfunnene påvirker deres bolyst. Prosjektet skal løfte frem innvandrernes egne tanker og erfaringer om dette temaet. Dette vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for aktører som jobber med inkludering i distriktskommuner. Innvandrernes opplevde erfaringer vil være viktige innspill i det videre arbeidet med å skape attraktive og inkluderende lokalsamfunn. Det er et mål at prosjektet skal identifisere suksessfaktorer og god praksis som gir grunnlag for forslag til konkrete tiltak for at innvandrerbefolkningen ser på distriktskommuner som et attraktivt sted å bo. Med distriktskommuner mener vi kommuner/regioner som befinner seg innenfor det distriktspolitiske virkeområde. Nærmere om oppdraget I dette oppdraget er vi særlig opptatt av å finne svar på hva som skal til for at innvandrere blir boende i norske distriktskommuner over tid. Herunder å identifisere hva som kjennetegner et inkluderende miljø der innvandrere får brukt sine evner i arbeidsliv og samfunnsliv. Det er også ønskelig å få kjennskap til hva som eventuelt oppleves som ekskluderende og om/på hvilke måter dette har innvirkning på innvandrernes trivsel og bolyst i distriktskommuner. Vi ønsker å løfte fram innvandreres stemme for å finne svar på om det er sammenhenger mellom om kommunene klarer å tilby relevant arbeid, innvandreres deltakelse og bidrag i samfunnet ellers, opplevelsen av å være en ressurs og innvandreres valg om å bli boende i norske distriktskommuner over tid. Hvis informanter samtykker, kan det være aktuelt å løfte frem enkeltpersoner i formidlingen av prosjektets funn. Dette vil være en del av en populærversjon som skreddersys for praktisk bruk med eksempler og illustrasjoner. Se punkt 3 Analyse og rapportering for nærmere spesifisering av leveransene. Problemstillinger/tema belyses ut fra en lokal kontekst som også beskriver strategier og tiltak for deltakelse og inkludering. Det er aktuelt å identifisere noen kommuner/regioner som det er interessant å gå inn i for å analysere påvirkningsfaktorer og hva som avgjør at noen Side 2 av 6

3 distriktskommuner i større grad evner å få innvandrere til å bli over lenger tid. Her ønsker vi at det drøftes om det finnes påvirkningsfaktorer som kan ha overføringsverdi til andre kommuner og/eller regioner. Vi inviterer tilbyder til å komme med konkrete forslag og ideer til metodisk tilnærming i sitt tilbud. Dette gjelder også omfang og hvor det kan være aktuelt å gjennomføre casestudier. Det forutsettes at det gjennomføres dybdestudier i et utvalg av kommuner, med en geografisk og størrelsesmessig spredning. Ved valg av case-kommuner bør antall arbeidsinnvandrere, familiegjenforente og antall bosatte flyktninger tas hensyn til. Utvalget må bestå av innvandrere med ulik bakgrunn, ulike sosiale bakgrunner og ulik botid i norske distriktskommuner. Informantene bør både være enslige voksne og familier. For å få belyst problemstillingene fra flere vinkler, kan det også være hensiktsmessig å intervjue innvandrere som har valgt å flytte fra distriktene. I tillegg til å velge ut enkeltkommuner som case, kan det også være relevant å supplere utvalget med regioner/klynger av kommuner. Særlig der man finner interkommunale samarbeid om bosetting av flyktninger, eller arbeids- og boligmarkeder som det er naturlig å betrakte på tvers av kommunegrenser, kan dette være interessant. For å forstå den lokale konteksten ser vi for oss at det kan være aktuelt med dokumentstudier og intervju av personer i kommunene som representerer det kommunale tjenesteapparat, lokale private og offentlige arbeidsgivere og lokale utviklingsaktører, samt frivillig sektor hvor innvandrere deltar. Hovedtyngden av informanter skal likevel være innvandrerne selv. Problemstillinger/tema det er aktuelt å belyse for å få fram innvandrernes egne erfaringer og belyse suksesshistorier: Hva er flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandreres erfaringer med å bo i distriktskommuner? Hva skal til for at disse innvandrergruppene blir boende i en kommune over tid? Hvilke forhold spiller inn når/hvis de velger å flytte eller aktivt velger å bli boende? Hvilke opplevelser kan identifiseres som har stimulert til bolyst? Hva savnes? Hvilken betydning har kontakt med innvandrere av samme religiøse bakgrunn, og samme eller annen nasjonalitet for hvordan innvandrere trives i en distriktskommune? Hvilken betydning har kontakt med majoritetsbefolkningen for hvordan innvandrere trives i en distriktskommune? I hvilken grad opplever innvandrere at de får utnyttet sine ressurser og blir inkludert o I arbeidslivet? (mulighet til å skaffe seg relevant arbeid lokalt/regionalt) o I næringslivet? (mulighet til å etablere egen bedrift lokalt/regionalt) o I og gjennom tilbudt utdanning? o I frivillig organisasjonsliv? o I uformelle sosiale fellesskap? Side 3 av 6

4 Problemstillinger/tema det er aktuelt å belyse for å få fram eksempler på god praksis og forslag til tiltak: I hvilken grad kan suksesshistoriene spores tilbake til god praksis i hvordan kommune/andre offentlig aktører/næringsliv/frivillige organisasjoner har jobbet for å inkludere og beholde innvandrere over tid? 2. Målgruppe for utredningen i. Lokale og nasjonale myndigheter som jobber med inkludering av innvandrere i arbeidsliv og samfunnsliv. ii. Offentlige og private bedrifter. iii. Innvandrerorganisasjoner og andre organisasjoner som er opptatt av tematikken inkludering av innvandrere og lokal samfunnsutvikling. 3. Analyse og rapportering Leverandøren skal i prosjektbeskrivelsen beskrive metodisk tilnærming til oppdraget. Løsningsforslaget skal ha en begrunnet redegjørelse for hvilke metoder og type data leverandøren planlegger å benytte. Løsningsforslaget skal også inneholde begrunnet redegjørelse for innretningen og leservennlighetene på sluttproduktet/formidlingsproduktet. Endelig valg av design og case skal gjøres i dialog med oppdragsgiver. Sluttleveransen til oppdragsgiver skal bestå av følgende: En sluttrapport levert i 40 trykte eksemplarer, samt levert i elektronisk format (PDF). Det skal være mulighet for etterbestilling av trykte eksemplarer på oppdragsgivers regning. Sluttrapport skal inneholde konkrete anbefalinger og forslag til tiltak som kan bidra til å øke innvandreres trivsel i distriktskommuner og som bidrar til å skape inkluderende lokalsamfunn. Den skal også inneholde et kort sammendrag av prosjektets hovedfunn. Oppdragsgiver ønsker å diskutere utforming på rapport når skisse foreligger. Et manusutkast til en «populærversjon» som skal skreddersys for praktisk bruk med eksempel, læringshistorier, illustrasjoner og bilder som understreker viktige funn og gode tiltak. Her er det ønskelig å formidle historier på individnivå, der det er avtalt med kilder at deres historier kan formidles uten å være anonymisert. Manusutkastet skal inneholde bilder og illustrasjoner i separate filer. Oppdragsgiver vil selv stå for trykking av «populærversjonen», som skal ha Distriktssenterets og IMDis logo på fremsiden. Det vil imidlertid komme tydelig frem hvem som har utarbeidet prosjektet. En powerpointpresentasjon som er egnet til formidling av hovedfunn og konklusjoner. To muntlige presentasjoner av prosjektet skal holdes for oppdragsgiverne, i forbindelse med møter/formidlingsseminar, hvor oppdragsgiver har mulighet til å invitere personer/miljøer som prosjektet kan være interessant for Det kan være aktuelt med en presentasjon av prosjektet på en nasjonal konferanse. Honorar og utgiftsrefusjon til dette punktet kommer i tillegg til leveransen Side 4 av 6

5 Oppdragsgiver fastsetter i samarbeid med leverandør tidspunktet for offentliggjøring. Leverandør må regne med å samarbeide med oppdragsgiver eller våre kommunikasjonsfaglige leverandører i planleggingen av og kvalitetssikringen av våre formidlingstiltak ved lansering. Rapporten vil bli lagt ut på våre hjemmesider og Pristilbud Leverandør bes om å gi et pristilbud i norske kroner og med mva. spesifisert. Pristilbudet skal omfatte alle utgifter knyttet til oppdraget, så som lønn, reiser, møtedeltakelse og ferdig trykt rapport. Samarbeidsform Oppdragsgiver ønsker et oppstartsmøte og 1-2 møter underveis i arbeidet. Oppdragsgiver ønsker å få drøfte og kommentere utkast til intervjuguider, ha dialog med forskerne om utvalg av case, samt lese og drøfte/kommentere utkast til analyse før den ferdigstilles. Møter og kommunikasjon vil fortrinnsvis bli gjennomført per videokonferanse og e-post. Det er opprettet en referansegruppe for prosjektet. I tillegg til møter med oppdragsgiver skal det gjennomføres minimum to fysiske møter med referansegruppa i løpet av prosjektperioden. Videokonferanse kan vurderes på møte nummer to. Leverandør skal være ansvarlig for å etablere og holde kontakt med referansegruppens medlemmer. Kontrakt og betalingsbetingelser Det vil bli utarbeidet en kontrakt for arbeidet i henhold til statens standardkontrakt for oppdragsforskning. Inntil 50 prosent av avtalt kontraktssum kan utbetales underveis i oppdraget, mens de resterende 50 prosent utbetales når oppdraget er fullført og godkjent. Framdrift Det skal statusrapporteres til oppdragsgiver innen 1. september Sluttrapporten skal ferdigstilles innen 15. november Side 5 av 6

6 Krav til leverandørens tilbud/prosjektbeskrivelse Leverandøren skal i sin prosjektbeskrivelse presentere en fortolkning av oppdraget. Denne skal minimum inneholde: - en beskrivelse av leverandørens forståelse av de ulike spørsmålene/temaene som ønskes belyst - en beskrivelse av eventuelle utfyllende problemstillinger - en beskrivelse av forslag til opplegg og den metodiske gjennomføringen - en beskrivelse av mulige informantgrupper, og redegjøre for hvordan man ser for seg å rekruttere informanter til studien. - en drøfting av metodiske utfordringer denne typen studie medfører, som f eks bruk av tolk - en beskrivelse av forslag til organiseringen av arbeidet, herunder hvem som skal lede det, hvem som er medarbeidere, eventuelle samarbeidspartnere og hvor mye tid/kapasitet de enkelte skal bidra med - en beskrivelse av hvordan leverandøren vil sikre ressurser tilgjengelig for arbeidet, slik at rapport kan leveres innen fastsatt tid - en beskrivelse av sluttleveransen og hvordan denne kan tilpasses og skreddersys ulike behov - forslag til framdriftsplan med milepæler - pristilbud, herunder kostnadsplan som viser fordelingen på aktiviteter i prosjektet, samt pristilbud på ev tilleggstimer. Side 6 av 6