Hvorfor kunnskapsbasert distriktsutvikling?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvorfor kunnskapsbasert distriktsutvikling?"

Bjørnar Rønningen
7 år siden
Visninger:

1 Hvorfor kunnskapsbasert distriktsutvikling? Forskningsdagene 2011 Halvor Holmli, Lillian Hatling og Torbjørn Wekre

2 Kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

3 Fokus på læringsverdi og formidling

4 Hva legger vi som bestiller og bruker vekt på? Effekter Lærings- og overføringsverdi Formidling Målgrupper: Nytte for både policyutformerne og praktikerne Premissgiverrollen (relevans, aktualitet, kvalitet)

5 Utredninger ferdige (eksempler) 2010: Gevinster av høyhastighets bredbånd (Nexia) Langtidseffekter av omstilling (TFoU mfl.) Prosjektlederrollen i lokalt utviklingsarbeid (Bygdeforskning) Organisering av bredbåndsutbygging (Vestlandsforsking) 2011: Effekter av regionale traineeordninger (ideas2evidence) Kunnskapsstatus om rekruttering av arbeidskraft (NORUT) Kommunenes kompetanse om reiseliv (Mimir)

6 Utredninger pågående (eksempler) Langtidseffekter av Tettstedsprog. og Utkantsatsinga (NIBR) Suksessrike næringskommuner (Telemarksforsking m.fl.) Omfang og effekter av tilflyttingsarbeid (NORUT/Ideas2evidence) Inkludering av innvandrere (NIBR) Evaluering av Omdømmeskolen (Ordkraft) Kommunen som vert for festivaler (NIBR) Hva fremmer/hemmer avstandsreduserende kommunikasjonsteknlogi (Vestlandsforsking) Bygde- og lokalsamfunnsutvikling i vestlandsfylkene (Møreforsking m.fl.) Rural housing Second homes (Tillväxtanalys)

8 3 eksempler Fritidsboliger som ressurs Gevinster av høyhastighetsbredbånd Hva kjennetegner kommuner som lykkes med næringsutvikling

9 Eksempel 1: Hytter og fritidsbeboere som ressurs for lokal utvikling Er hytter redningen for distrikts-norge?

10 Rural Housing i Norden Rural housing (Sverige, Norge, Finland) Financing Planning and land use Second homes

11 Hvorfor Second Homes? I ½ parten av kommunene er nær 40% fritidsboliger Markedet øker i volum og verdi 4 deltidsboere = 1 heltidsboer Fritids-/deltidsboerne Nytte? Kostnader? Konsekvenser? Lokale grep?

12 Norske case: Flatanger og Ringebu Hvordan få flere varme senger hele året i Ringebu?

13 Eksempel 2: Gir fiberbreiband gevinster for samfunns- og næringsutvikling?

14 Dokumentasjon av effekter er vesentlig Læringsverdi for andre kommuner og regioner Samfunnsnytte: Argumenter for offentlig bidrag til utbygging av «superbredbånd» der markedet ikke strekker til

15 Eksempler på funn: Nye arbeidsplasser Austevoll: EBRU Technologies, 11 høyteknologiarbeidsplasser Bykle: Importbedrift for ski fra USA med nettbutikk Dyrøy: Kompetansearbeidsplasser fra bl.a. UiTø er flyttet til Dyrøy Fitjar: Wärtsila Skipsdesign ekspanderte med ca. 30 ansatte Forradal: Kyllingproduksjon styrt og overvåket over fiber ble etablert samtidig som bredbåndsutbyggingen Numedal: Utbyggingen har i seg selv skapt arbeidsplasser

16 Eksempler på funn: Bedre skole Bykle: Felles elevnett med Evje/Hornnes og Bygland Samarbeid om undervisning i realfag med vgs i Evje/Hornnes Muligheter for jobbing mot skolen fra treningsleire Numedal Flesberg og Veggli skoler har vært helt i front nasjonalt på bruk av IKT i undervisning. Fjernundervisning av samisk for barn i Nore og Uvdal Forradal Flere grendeskoler er knyttet til fibernettet. Elever ved vgs i Stjørdal jobber mot skolen via nettet

17 Læringsverdi: Avdekke suksessfaktorer Austevoll: Sterk entrepenørkultur bidro til ønske fra kraftlaget om å bidra med infrastruktur (lokalt eierskap, visjonært styre) Bykle: Kommunene bevisste på realisering av gevinster. Det ble laget visjoner og mål. UiA har incentiver for telemedisin gjennom innsparing av reisekostnader. Samarbeid mellom 30 kommuner gjennom Det Digitale Agder Dyrøy: Kommunen har tilrettelagt for stedsuavhengige arbeidsplasser gjennom etablering av næringshage Forradal: Lokalbefolkningen tok initiativ, og har drevet utbyggingen. Dugnad og ildsjeler Numedal: Lang prosess i forkant, med definering av behov og tjenester. Lokal mobilisering. Dør-til-dør-aksjon

18 Eksempel 3: Hva kjennetegner kommuner som lykkes med næringsutvikling?

19 Om næringsutviklingsrollen kommunens rolle for næringsutvikling og nyskaping er viktig det er store ulikheter mellom kommunene mht. politisk prioritering, ressursbruk, og arbeidsmåter det jobbes bredere enn før - samfunnsutviklling en bestemt organisering av apparatet er ikke avgjørende næringsliv og etablerere ønsker en proaktiv kommune (entreprenøriell orientering) og gjerne én dør inn virkemidler, program og organisering er evaluert men lite om hva som kjennetegner kommuner hvor næringslivet utvikler seg svært godt?

20 Om studien kjennetegn ved suksessrike næringskommuner Telemarksforsking m.fl. på oppdrag fra Distriktssenteret Studie fra august 2011 mars casekommuner utvalgt (av de177 minst sentral) De 5 beste mht.. bedriftsutvikling, besøksnæring og bosetting Kriterier: vekst i arbeidsplasser i bedrifts- og besøksnæringer befolkningsutvikling siste 10 år Samlet arbeidsplassutvikling i næringslivet siste 10 år Målsetting casestudien: Hvorfor lykkes disse kommunene bedre enn andre? avdekke kjennetegn og fellestrekk ved suksessrike distriktskommuners måte å utøve nærings- og samfunnsutvikling

21 Hvorfor lykkes noen kommuner - hva forklarer vekst? Attraktivitetspyramiden - Telemarksforsking

Like dokumenter

Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling. Næringsutvikling samling Hemne kommune Torbjørn Wekre, Distriktssenteret

Kjennetegn med kommuner som lykkes med næringsutvikling Næringsutvikling samling Hemne kommune 09.05.2017 Torbjørn Wekre, Distriktssenteret Distriktssenteret et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling