MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Transkript

1 MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

2 Utviklingstrekk Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet Holdninger

3 Den første asylsøkeren i Trondheim Germay fra Eritrea Til Trondheim i 1983 Første måned i fengsel Henter familien i 1984 Sosialkontoret støtter Jobb som vaktmester Foreldre uten skolegang Barn med høyere utdanning

4

5 Asylsøkere til Norge i Somalia Eritrea Afghanistan Russland Iran Irak 360 Antall land 115 Antall personer 9 200

6

7 Fra kaos til system Høyfjellshoteller Skoleinternater Psykiatriske sykehus HVPU-institusjoner Sykehjem Militærleire Skip Campigplasser Tre typer driftsoperatører: Kommunale Humanitære Private

8 Dagens system Transittmottak Transittmottak for enslige mindreårige Ordinære mottak Mottak/avdelinger for enslige mindreårige (15-18) Forsterkede avdelinger for personer med særskilte behov Alternativ mottaksplassering

9 Organisering - dilemmaer Enkel eller kompleks differensiering Differensiering eller fleksibilitet Bolig eller institusjon Sentralisert eller desentralisert Særtjenester eller generelle velferdsordninger Kort eller lang oppholdstid

10 Mottaksliv 10 Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

11 Å vente på svar Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette. Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker. Fra rapporten Mellom håp og lengsel, Lauritsen og Berg 1999

12 Et liv på vent Flukt Asylintervju Behandlingstid Klagebehandling Bosetting Liggetid når saken bare ligger i en skuff

13 Flyktningtilværelsen 13 Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet

14

15 Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Se blant annet EUs mottaksdirektiv, ISF-rapport om sårbare grupper, evalueringsrapporter, forskningsrapporter, handlingsplaner med mer om psykisk helse i mottak

16 Avslag, angst, uro Tidligere hadde vi kontakt med barn som var traumatisert på grunn av krig og konflikter. Det var barn som hadde direkte erfaringer fra krig, som for eksempel vietnamesere og barn og unge fra landene på Balkan. Disse hadde ofte posttraumatisk stressyndrom, og det kunne vi behandle. De vanskene barn og unge i asylmottak har nå, skyldes i alt vesentlig den eksistensielle situasjonen de er i. De opplever avslag på søknader og angst og uro i den forbindelse. Barna er i utgangspunktet friske, men det miljøet de lever i er sykt. Det er mer traumatiserende å bli boende i mottak enn den tilværelsen som barna kommer fra. (Barnespsykiater)

17

18 No home and nowhere to go We always use word if they let us stay in Norway. Our children are asking us where we are going if they do not let us stay. We always avoid to answer saying that we are going to think about this... It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody that we have no home and we have nowhere to go. We were trying to talk to our children about this in a funny way, but it is not always so easy, and I think they somehow can feel if we are worried or not. (Asylsøker og far)

19 Moktar Paki Pudenik, 2009