Landsbynr. 11. IKT og læring

Transkript

1 Landsbynr. 11 IKT og læring

2 IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet

3 IKT - et sentralt element i all utdanning Prosjektet skal gi fordypning i problemstillinger som er aktuelle for IKT og læring. Du kan være med på å forme hvordan IKT kan brukes i læringssammenheng. IKT og læring er et tverrfaglig emne som krever så vel pedagogiske, samfunnsvitenskapelige som teknologiske kunnskaper. Prosjektet rettes både mot den typiske utdanningssektoren (skole/høgskole/universitet), mot næringsliv og forvaltning og mot dagliglivet.

4 1: High-tech lærer, pedagogikk i nye medier 2: Utvikling av det elektroniske klasserom. Evaluering av det elektroniske klasserom. 3: Modellering av læringsdomene 4: Intelligente personlige læringssystemer 5: Skal du betale? Skal jeg betale? Hvem skal betale? Potensielle forretningsmodeller for framtidens læringssystemer. 6: Information wants to be free kvalitetssikring av ikke sanksjonert kunnskap. Fordeler og utfordringer for empowered borgere i samfundet.

5 1. "High-tech lærer, pedagogikk i nye medier" Teknologiske utviklinger vi opplever tilbyr nye muligheter og presser for forandringer på måten vi pleide å ta i bruk teknologien for læring. I dag går verden mot en sømløs infrastruktur med kontinuerlig tilkopling. Hva vil dette si for læring i framtiden? Hva er de hovedprinsipper og ingredienser som best framhever læringen og hvordan kan disse forankres med den nye teknologien? Oppgaven inkluderer empirisk forskning hvor blant annet spørreskjemaer brukes for å kartlegge læringsbehov og preferanser av forskjellige type personer. Her er det snakk om å slippe løs kreativiteten (ingen begrensning!)

6 2. Utvikling av det elektroniske klasserom. Evaluering av det elektroniske klasserom. Prosjektet skal utvikle en modell med prototype for online og fleksibel undervisning og veiledning i auditorium/klasserom og på nett ved bruk av IKT og video/lyd. Det vil være fritt fram å bruke fantasien for framtidens system! Som utgangspunkt har vi programvare og utstyr som kan benyttes. Til programvaren er det en rekke forskjellige grupper API-er tilgjengelige for skreddersøm etter behov og ønsker. Bruk av disse krever gode kunnskaper innen Java. Det er ønskelig å utvikle og gjennomføre et evalueringsopplegg som tar for seg både de tekniske og praktiske sidene ved denne type undervisningsopplegg. Evaluere læringsutbyttet for denne formen for læring.

7 3. Modellering av læringsdomene. Bruk av data maskiner og andre utstyr som støtte i læring innebærer 1. Modellering av kunnskapen som skal læres - hva som skal læres, hva er læremålene og hvordan den kunnskapen skal struktureres. 2. Design av læresystemet - tar hensyn til flere aspekter: den som lærer, hva slag kunnskap/informasjon må systemet ha om henne/ham slik at den kan gi riktig støtte i riktig tid Denne oppgaven skal ha en spesiell fokus på det første punktet, dvs. modellering av kunnskapen som skal læres. Domenekunnskapen (og dermed lærematerialet) trenger vi å dekomponere ned til biter/deler. Hva trenger man å lære/vite? Modalitet av lærematerial er også en viktig aspekt. Dvs., når og hvorfor erdet for eksempel mer nyttig å bruke visuelt materiell framfor lydbasert materiell?

8 4. Intelligente personlige læringssystemer Mennesker er veldig foskjelig på mange måter. Dette er et veldig viktig poeng i utvikling av læringsystemer. Et nyttig system må kunne forstå brukeren og tilpasse seg i forhold til brukerens behov og preferanser på en fleksibel måte. Det er mye forskning innen psykologi og pedagogikk som viser hvilke elementer som ligger under de personlige forskjeller. Denne oppgaven går ut på å anvende disse teoretiske funn på et elektronisk læringssystem. Hvordan både studenten og læresituasjonen må sanses? Hvordan studenten må sanses og hvordan systemet må bruke den sansingen for å møte vedkommendes behov? Vi har et eksisterende systemet som kan videreutvikles til et mutiagent system hvor forskjellige softwareagenter kan ta seg av forskjellige oppgaver for å sanse brukeren og situasjonen samt å foreslå tilpasninger i forskjellige elementer av systemet.

9 5. Skal du betale? Skal jeg betale? Hvem skal betale? - potensielle forretningsmodeller for framtidens læringssystemer. En del av et åpent e-læringssystem er tilgang til informasjon fra mange kilder. Når et e-læringssystem brukes i forbindelse med organisert undervisning, er det muligens opplagt at det er organisasjonen som framforhandler og betaler eventuelle kostnader. Men hva skjer når et e-læringsystem blir noe en bruker til daglig. Skal jeg betale? Hvem skal betale hva og hvordan? Spørsmålet er like så interessant set fra en leverandør av informasjon. Hvem skal betale? Du?

10 6. Information wants to be free kvalitetssikring av ikke bekrefta (sanksjonert) kunnskap. Fordeler og utfordringer for empowered borgere i samfundet. En av de store oppgaver i dagens samfunn er tilgangen til den utrolige store mengde informasjon som finnes. Tilgangen til informasjon og gjøre den tilgjengelig medfører to store utfordringer: 1. "Information wants to be free. Her er idéen at fordi det blir billigere og billigere å spre informasjon, så vil den bli gratis. Det leder videre til utfordringen med kvalitetssikring. Alle kan i prinsippet publisere alt. Den akademiske tradisjonen basere seg på bekrefta (sanksjonert) og kvalitetssikret informasjon. Hvordan kan en i kontekst med et åpent læringssystem kunne sikre kvaliteten på informasjon som benyttes? 2. Men den store tilgangen av informasjon som finnes, så kan en betrakte borgere som "empowered (borgere med realkunnskap); det vil si at de vet mye om de ting som de har kontakt med. Det kan være om sykdommer i kontakt med helsevesenet, juridiske aspekter i kontakt med byråkratiet, osv. Det er naturligvis i samfunnets interesse å ha opplyste borgere, men hvordan kan samfunnet håndtere dem?

11 Praktisk informasjon Landsbyen er langsgående og undervisningen og foregår på norsk. Landsbyleder Arvid Staupe Telefon: E-post: Ønsket kompetanse i landsbyen Her er tema for samarbeid for ulike kompetanse som: Pedagogikk, informatikk, datateknikk, økonomi, samfunnsvitenskap. Ekstern samarbeidspartner Sammen med Network Learning Lab og Institutt for energi og prosessteknikk arbeider vi for å få til et samarbeidsprosjekt med Stanford University, Center for Design Research (CDR) og Stanford Center for Innovations in Learning (SCiL). I første omgang som gjesteforelesere, seminar og prosjektrelaterte workshops (intensivt i 3-5 dager), seinere med fellesprosjekter. Ellers samarbeider vi med Telenor, Aktiv Kapital, Manpower, Lindorff, Gotia og Norsk e-læring gjennom EIK - Et innovativt kompetanseprosjekt.