Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året mars 2013

Transkript

1 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året mars Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter med ett unntak gjennomført studiet. I juni 2012 ble det uteksaminert 42 studenter fra Kull 7, fordelt på følgende linjer: linje bestått ikke bestått manus 6 0 regi 6 0 produsent 6 0 foto 6 0 produksjonsdesign 6 0 klipp 6 0 lyd 6 0 Samtidig som Kull 7 avsluttet sitt 6. semester i juni, avsluttet Kull 8 sitt 2. semester. Kalenderåret 2012 begynte dermed med 84 studenter, men skoleåret begynte med 42 studenter ved Filmskolen. Høsten 2012 ble opptak til Kull 9 utlyst, med søknadsfrist 14. januar og studiestart august Evalueringspraksis Helt siden starten av Den norske filmskolen i 1997 har kvaliteten i undervisningen været i fokus. Vi har et meget lille antal studerende og vi er optaget av den enkelte students faglige og kunstneriske udvikling. For at sikre høj kvalitet i undervisningen gjennemføres kontinuerlige, omfattende faglige og pedagogiske evalueringer av de ulike studieretningene, herunder linjeundervisning, enkeltkurs, produksjonsøvelser samt semesterevalueringer. Disse evalueringer diskuteres kontinuerlig i kollegiet, og har i betydelig grad bidratt til de omstruktureringer som er foretatt med hensyn til pedagogisk fokus og faglig progresjon, for så vel fellesundervisningen som den linjebaserte undervisningen. I et gjennomsnittlig semester vil den enkelte student skrive 8-12 evalueringer av kurs og workshops både av kursets innhold og eget utbytte av 1 Tidlig i 2013 ble denne søknadsfrist utvidet til 1. februar KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN

2 kurset. I tilknytning til semesterevalueringer giver hovedlærerne hver enkelt studerende tilbagemeldinger og vurderinger. Evalueringsrutinene er forskjellige for de forskjellige linjene, avhengig av deres spesifikke utfordringer men i hovedtrekk er det som følger: Alle enkeltkurs evalueres skriftlig av studentene etter en felles mal. Disse evalueringene leveres til hovedlærer, som leverer dem videre til Undervisningsleder. Ved slutten av hvert semester gjør hver enkelt studenten en omfattende egenevaluering av læringsutbytte, utvikling og innsats hittil i studiet. Dette gjennomføres som oftest i en lengre samtale med hovedlærer, hvor tilbagemelding til student også finner sted. Ved slutten av hvert semester leverer hver linje en samlet evaluering av semesteret. Denne leveres skriftlig og er underskrevet av en student og av hovedlærer. Innholdet i evalueringen utarbeides av alle studentene i fellesskap med hovedlærer. Omtrent halvveis i studieforløpet blir gjennomført individuelle samtaler på ca med hver enkelt student og Dekan. I tilknytting til denne samtalen besvarer hver enkelt student spørgsmål om hvor tilfreds de er med skolen og undervisningen. Dette skjema er fortrolig, men sammendrag deles med og diskuteres i kollegiet. Et meget viktig verktøy underveis er studentenes bruk av hensiktserklæringer. I løpet av studiet lager alle linjene en rekke praktiske øvelser Penneprøver og i løpet av hver Penneprøve skal alle studentene skrive en hensiktserklæring hvor de beskriver hva de ønsker å oppnå med denne filmen og hvilket læringsutbytte de håper å få gjennom eget arbeide på filmen. Det er disse som ligger til grunn for evaluering av fellesproduksjoner og gjennom dem er legges det vekt på studentenes bevissthet for egen utvikling og læringsmål. Hensiktserklæringene til hver enkelt teammedlem blir lest høyt i plenum ved visningen av den ferdige produksjonsøvelsen, og alle kommentarer og tilbakemeldinger tar utgangspunkt i den. I tillegg leverer alle studentene en konfidensiell skriftlig evaluering ved slutten av hver Penneprøve, som leses kun av Dekan og Undervisningsleder. En sammenfatting av disse evalueringene diskuteres i kollegiet før premissene for neste Penneprøve legges. Ved Den norske filmskolen finnes kun en formell vurdering, som er eksamen ved avslutning av 6. semester. Karakter er bestått eller ikke bestått. Grunnlaget for eksamen er i all hovedsak sluttfilmen som gjennomføres det siste skoleåret, men med unntak av Regi- og Produsentlinjene har alle andre et personlig prosjekt som legges frem i tillegg. Dette prosjektet har vært utviklet i samråd med studentens hovedlærer og skal gi den enkelte mulighet til å vise frem de sider av studentens evner sluttfilmen ikke har gitt mulighet for. KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN

3 Eksamensformen er en kombinasjon av filmvisning, leveranse av relevant støttemateriale og muntlig diskusjon. På hver av de syv linjene er det to sensorer den ene er en hovedlærer på linjen og den andre er en ekstern, erfaren profesjonell filmarbeider i den relevante disiplinen. I grove trekk ser eksamen slik ut: Alle medvirkende studenter på en film ser filmen sammen med samlede sensorer Den enkelte student har en utdypende samtale med sine sensorer om eget arbeide på sluttfilmen og (der det er relevant) om det personlige prosjektet Sensorene gjør sin vurdering, og gir en muntlig tilbakemelding og sluttvurdering Den muntlige tilbakemelding sammenfattes skriftlig, og leveres til studenten ved sluttseremonien. 3. Kvalitetsarbeidet i studiene Det foretas fortløpende evaluering av studiene som beskrevet over. Dekan og undervisningsleder, i samråd med kollegiet, bruker disse til å kontinuerlig vurdere og forbedre studiene. Evalueringer og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte diskuteres forløpende og kan påvirke både det nåværende kulls videre forløp og legger føringer for planlegging av studier for etterfølgende kull. I alle diskusjoner er det stort fokus på studentenes kunstneriske og faglige utvikling, og de grep som gjøres har som hovedformål å gange denne utvikling. Et element som gjennomgående diskuteres er de behov akkurat denne gruppen med studenter har. I en kunstutdanning som denne må studiet være fleksibelt nok til å gi den samlede studentgruppe tilpassede utfordringer som vil fremme deres utvikling på best mulige måte. Samtidig er utdanning, på samme måte som film, avhengig av nøysom planlegging. Dette gir noen utfordringer. Generelt sett løses disse utfordringene ved at kollegiet diskuterer utkast til semesterplaner som har vært utarbeidet av Undervisningsleder. Disse semesterplaner tar nødvendigvis utgangspunkt i beskrivelsen av Bachelorprogrammet for Filmskolen og disse justeres basert på erfaringer fra forrige kull med studenter som gikk gjennom tilsvarende semester og, dersom det er snakk om 2. eller 3. studieår, den progresjon det aktuelle kullet har vist. Etter kollegiet har blitt enig om en struktur på semesteret, og plassering av linjeundervisning, fellesundervisning og Penneprøver, legges semesterplanen den og publiseres til studentene. I semester 1 får studentene planen første skoledag. I ettfølgende semester får de planen for neste semester siste skoledag i det inneværende semester. På en filminnspilling er innspillingsplanen et dynamisk, og aldri statisk dokument. Slik er det også på Filmskolen. Planen justeres konstant og det aller KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN

4 viktigste hensyn når disse justeringer utføres er kartlegging av studentenes progresjon gjennom evalueringer, vurderinger og pågående diskusjoner i kollegiet, men alle justeringer gjøres innenfor de logistiske rammene fastsatt av semesterplanen. 4. Kvalitetsarbeid på avdelingsnivå Høsten 2009 ble det gjennomført en ny pedagogisk og faglig linje på DNF. Denne nye linjen har vært grundig forberedt i kollegiet (seminar og møter) og fremlagt for Styret for DNF. I august 2010 ble pedagogikken evaluert i kollegiet, med hjelp av en ekstern konsulent, Heidi Philipsen 2 fra Syddansk Universitet. Dette la grunnlaget for videreutvikling av studiene. Siden den tid er pedagogikk et gjennomgående tema på ukentlige driftsmøter i det faglige personalet. Jevnlig diskuteres både pedagogisk metode og erfaringer og det vektlegges at alle lærere på Filmskolen har et ansvar for å opprettholde og videreføre skolens pedagogiske metode. Hvert skoleår samles alle ansatte på Filmskolen for en utviklingsuke i august, før studentene kommer. I tillegg til tradisjonell planleggingsarbeide har denne uka fokus på pedagogisk utvikling av det faglige personale. Dette bygger på erfaringene fra 2010, men gjennom regelmessige diskusjoner i kollegiet rundt videreutvikles den stadig. 5. Gjennomførte og planlagte tiltak Som en konsekvens av den nye pedagogiske og faglige linje på DNF har undervisningsplaner blitt revidert. Spesielt fellesundervisning og øvelsesproduksjoner har blitt endret både i form og innhold. Hensikten er å styrke triangelsamarbeidet og utfordre den kreative prosess med begrensninger. I denne forbindelse har studiene også blitt tilpasset kvalifikasjonsrammeverket. Dette arbeidet ble avsluttet i desember 2011 og har siden vært godkjent i HiLs studieutvalg. Med tanke på fremtiden diskuteres det på DNF hvordan man i høyere grad kan introdusere de nye digitale medier i undervisningen. I den forbindelse arbeides det med å utvikle en Master of Fine Arts i film, fjernsyn og nye medier og oppretting et studie som skal introdusere en ny og voksende kunstnerisk fagfunksjon i filmen: Digital Visual Design. I 2012 var det spesielt fokus både på Digital Visual Design og utvikling av en kunstfaglig spillutdanning som samarbeidsprosjekt med Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er gjort gjennom to konkrete tiltak: 2 Philipsen publiserte i 2005 PhD avhandlingen Dansk films nye bølge: Afsæt og aftryk fra Den Danske Filmskole og har fortsatt å analysere filmskolepedagogikk. Den norske filmskolen er fra starten av inspirert av begrensningens kunst slik den har vært utviklet i Danmark og dagens pedagogiske linje er en videreutvikling av denne. KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN

5 DNF har sammen med Den polske nasjonale film, tv og teaterskole i Lodz, Polen utviklet et pilotprosjekt til en to-årig utdanning i Digital Visual Design på masternivå. Dette prosjektet dannet grunnlag for en søknad til programmet Promotion Of Diversity In Culture And Arts Within European Cultural Heritage, et EØS-program forvaltet i Norge av Norsk kulturråd. Søknaden ble avslått, men fikk tilbakemelding på at den var av gjennomgående høy kvalitet. De to skolene er enig om å søke på nytt i neste runde når den lyses ut våren I 2012 fikk DNF og IMT ved HiG tildelt midler til SAK-prosjektet Games and Interactive Art. Gjennom dette prosjektet har de to skolene lagt grunnlaget for en kunstfaglig utdanning i spill og interaktive medier på masternivå. I 2013 skal disse planen videreutvikles, bl.a. gjennom et besøk til Entertainment Technology Center, en verdensledende utdanning på dette området. I 2012 la HiLs styre planer om sammenslåing av DNF med HiLs Avdeling for TV Fag (TVF) på is etter en langvarig prosess, men denne prosessen har ledet til utvikling av enkelte prosjekter på tvers av de to avdelingene. Blant annet har DNF invitert studenter fra TVFs bachelor i Produsksjons- og prosjektledelse med på en større Penneprøve våren Hvis dette eksperimentet lykkes kan det danne grunnlag for videre samarbeide. DNF og TVF har også sammen utviklet en studieplan for en et-årig Grunnutdanning for film, tv og nye medier som ble lagt frem for HiLs styre desember Styret har bedt arbeidsgruppen videreutvikle disse planer, med tanke på studiestart høsten Lillehammer Thomas Stenderup Dekan, Den norske filmskolen KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN