Studieplan - Nettmat 2

Transkript

1 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og går over to semestre. Studiested: Studiet er nettbasert med studentopptak på hver av de tre partnerinstitusjonene. Studieplanen er godkjent av: Dekan, Avdeling Økonomi og organisasjonsvitenskap, Høgskolen i Lillehammer, juni, 2014 Dekan, Avdeling for lærarutdanning, Høgskolen i Bergen, mars, 2014 Dekan, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold, 9. mars, 2014 Studieplanen gjelder for kull/studiestart: Studieplanen gjelder for studieåret Informasjon om studiet: Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere på trinn (30 studiepoeng) er en videreutdanning for grunnskolelærere som jobber i skolen og som ønsker å øke kompetansen i matematikk og matematikkdidaktikk. Studieplanen bygger på nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn fastsatt av Kunnskapsdepartementet 12. februar Opptakskrav: Lærerutdanning og bestått Matematikk 1 (30 studiepoeng) eller tilsvarende. 1

2 Videreutdanning og yrkesmuligheter: Bestått Matematikk 2 (5-10) vil i kombinasjon med bestått Matematikk 1 (5-10) gi undervisningskompetanse i faget på ungdomstrinnet i grunnskolen. Læringsutbytte: KUNNSKAPER har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med enkle matematiske teoribygninger innenfor tallære og algebra har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosess: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon, differensiallikninger og enkle matematiske modeller har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen geometri, kombinatorikk og sannsynlighetsregning har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet FERDIGHETER kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og fagets egenart, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser kan bidra i lokalt læreplanarbeid kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og / eller matematikkfaglig emne GENERELL KOMPETANSE 2

3 kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis Studiets oppbygging og innhold: Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere på trinn består av følgende tema. Argumentasjon og begrunnelse i matematikk Eksperimentering i matematikk Varierte arbeidsformer og varierte representasjonsformer Matematikkvansker, misoppfatninger og diagnostisk undervisning Flerkulturelt perspektiv Kritisk demokratisk kompetanse Utviklingsarbeid på tvers av leksjonene: utforskning, eksperimentering i samspill med elever. Studiet er inndelt i to emner, hvert på 15 studiepoeng. Emne 1: Argumentasjon og begrunnelse i matematikk: algebra og funksjonslære Emne 2: Eksperimentering i matematikk: geometri, statistikk, sannsynlighet Studiemodell: Høstsemester Vårsemester Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere på trinn Emne 1 (15 stp) Emne 2 (15 stp) Argumentasjon og begrunnelse i matematikk: algebra og funksjonslære Eksperimentering i matematikk: geometri, statistikk og sannsynlighet Organisering og læringsformer: Hvert emne består av syv leksjoner av to til tre ukers varighet, der studenten arbeider med videomateriale, lesestoff, treningsoppgaver og tester og andre nettressurser. I tillegg arbeider studenten med en større utviklingsoppgave i hvert emne. De matematikkfaglige tema vil kontinuerlig knyttes til 3

4 undervisningspraksis i matematikk, og utprøving og refleksjon knyttet til egen praksis vil være en viktig del av studiet. Argumentasjon og eksperimentering i matematikkfaget skal gå som en rød tråd gjennom begge emnene. Leksjonenes læringsaktiviteter foregår i klasserommet, på kontoret osv., og studenten har ansvar for egen progresjon innenfor hver leksjon. Arbeidet med utviklingsoppgaven foregår på tvers av to til tre ukers bolkene, og prosessdokument leveres til gitte frister. Det gis veiledning av fagperson på to av prosessdokumentene. Studentene bidrar med vurdering av hverandres oppgaver, både i leksjonene og knyttet til utviklingsoppgaven. Forsknings- og utviklingsarbeid: Gjennom å studere og diskutere matematikkdidaktiske forskningsartikler skal studentene få innsikt i aktuell forskning som er relevant for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk. Studentene skal dessuten få kjennskap til både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder og anvendelser av disse innen matematikkdidaktisk forskning. Studentene gjennomfører et forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med en utviklingsoppgave i emne 1 og emne 2, der studenten reflekterer over matematikkdidaktisk forskning. Se emnebeskrivelse og semesterplan for mer informasjon. Tilbakemelding underveis: Til hver leksjon vil det være en eller flere innleveringsoppgaver som faglærer eller medstudenter gir tilbakemelding på. Se emnebeskrivelsene. Evaluering: Emnet studentevalueres i løpet av semesteret med oppfølging av emneansvarlig. Vurdering: Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Individuell, digital hjemmeeksamen - se emnebeskrivelsene. Det benyttes bokstavkarakterer A F, der A er beste og E er dårligste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikke bestått. Litteratur: Litteraturliste foreligger ved studiestart. 4

5 Emnebeskrivelser Emne 1: Argumentasjon og begrunnelse: algebra og funksjonslære Studieinnsats/antall timer: Anbefalt arbeidstid er 400 timer per semester. Samtlige læringsaktiviteter kan gjennomføres der studenten selv ønsker, via datamaskin, nettbrett og/eller mobil. Det er opp til den enkelte student å fordele studieinnsatsen innenfor hver to til tre ukers leksjon. Studenten vil derfor ha fleksibilitet til å innpasse studiet i forhold til daglig arbeid og andre forpliktelser, men på grunn av hyppige frister vil studenten ikke komme mye på etterskudd i arbeidet. Lesing av pensumlitteratur og arbeid med utviklingsoppgave kan studenten i større grad selv styre mot visse perioder i semesteret. Læringsutbytte: KUNNSKAPER har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med enkle matematiske teoribygninger innenfor tallære og algebra har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosess: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon, differensiallikninger og enkle matematiske modeller og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn FERDIGHETER kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og fagets egenart, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring 5

6 GENERELL KOMPETANSE kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis Innhold/oppbygging: De syv leksjonene i emnet har følgende overskrifter: 1) Algebra 2) Ligninger og ulikheter 3) Bevis og argumentasjon 4) Tilpasset opplæring og matematikkvansker 5) Funksjoner 6) Derivasjon, integrasjon og anvendelser 7) Modellering, differensialligninger og anvendelser Utviklingsarbeid på tvers av leksjonene: Argumentasjon og begrunnelse i arbeidet med elevene. Organisering og læringsformer: Hvert emne består av syv leksjoner av to til tre ukers varighet, der studenten arbeider med videomateriale, lesestoff, treningsoppgaver og tester og andre nettressurser. I tillegg arbeider studenten med en større utviklingsoppgave på tvers av leksjonene, der fagpersoner og medstudenter inngår som sparringspartnere ved gitte tidspunkt i prosessen. De matematikkfaglige tema vil kontinuerlig knyttes til undervisningspraksis i matematikk, og utprøving og refleksjon knyttet til egen praksis vil være en viktig læringsarena. Arbeidskrav: Hver av de syv leksjonene har obligatoriske oppgaver som må gjennomføres i leksjonens åpningstid. Prosessdokument knyttet til utviklingsoppgaven leveres til gitte tidspunkt. Det gis veiledning av fagperson på to av prosessdokumentene. Alle syv leksjoner samt tre prosessdokument knyttet til utviklingsoppgaven må være levert før studenten kan ta eksamen. Det kreves også deltakelse i medstudentvurderinger. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenter som ved semesterets slutt mangler arbeidskrav, får tilbud om å levere nye arbeidskrav til dato fastsatt av emneansvarlig. 6

7 Vurdering: Eksamen er individuell, todelt med en helhetlig vurdering av de to delkomponentene. Begge delkomponentene må være bestått for å kunne gi en karakter. Ved ikke bestått i en av delkomponentene, må studenten ta denne på nytt før det gis karakter i emnet. Del 1: Utviklingsoppgave, vektes 30%. Del 2: Digital hjemmeeksamen, vektes 70%. Alle hjelpemidler er tillatt ved begge eksamensdelene. Det gis bokstavkarakter fra A F, der A er beste bestått karakter, E dårligste beståttkarakter og F er ikke bestått. Ved stryk på en av eksamensdelene er det kun den eksamensdelen som ikke er bestått som må tas opp igjen. Intern og/eller ekstern sensur. Evaluering av emnet: Emnet studentevalueres i løpet av semesteret med oppfølging av emneansvarlig. Litteratur: Litteraturliste foreligger ved studiestart. 7

8 Emne 2: Eksperimentering i matematikk: geometri, statistikk og sannsynlighet Studieinnsats/antall timer Anbefalt arbeidstid er 400 timer per semester. Samtlige læringsaktiviteter kan gjennomføres der studenten selv ønsker, via datamaskin, nettbrett og/eller mobil. Det er opp til den enkelte student å fordele studieinnsatsen innenfor hver to til tre ukers leksjon. Studenten vil derfor ha fleksibilitet til å innpasse studiet i forhold til daglig arbeid og andre forpliktelser, men på grunn av hyppige frister vil studenten ikke komme mye på etterskudd i arbeidet. Lesing av pensumlitteratur og arbeid med utviklingsoppgave kan studenten i større grad selv styre mot visse perioder i semesteret. Læringsutbytte: KUNNSKAPER har undervisningskunnskap knyttet til eksperimentering i matematikk, ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen geometri, kombinatorikk og sannsynlighetsregning har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosess: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet FERDIGHETER kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og / eller matematikkfaglig emne 8

9 GENERELL KOMPETANSE kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis kan bidra i lokalt læreplanarbeid Innhold/oppbygging: De syv leksjonene i emnet har følgende overskrifter: 1) Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning 2) Sannsynlighetsregning og simulering 3) Statistiske modeller, fordelinger og hypotesetesting 4) Vurdering i matematikk 5) Generell geometri 6) Bevis i geometri 7) Trigonometri Utviklingsarbeid på tvers av leksjonene: Argumentasjon og begrunnelse i arbeidet med elevene. Organisering og læringsformer: Hvert emne består av syv leksjoner av to til tre ukers varighet, der studenten arbeider med videomateriale, lesestoff, treningsoppgaver og tester og andre nettressurser. I tillegg arbeider studenten med en større utviklingsoppgave på tvers av leksjonene, der fagpersoner og medstudenter inngår som sparringspartnere ved gitte tidspunkt i prosessen. De matematikkfaglige tema vil kontinuerlig knyttes til undervisningspraksis i matematikk, og utprøving og refleksjon knyttet til egen praksis vil være en viktig læringsarena. Arbeidskrav: Hver av de syv leksjonene har obligatoriske oppgaver som må gjennomføres i leksjonens åpningstid. Prosessdokument knyttet til utviklingsoppgaven leveres til gitte tidspunkt. Det gis veiledning av fagperson på to av prosessdokumentene. Alle syv leksjoner samt tre prosessdokument knyttet til utviklingsoppgaven må være levert før studenten kan ta eksamen. Det kreves også deltakelse i medstudentvurderinger. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenter som ved semesterets slutt mangler arbeidskrav, får tilbud om å levere nye arbeidskrav til dato fastsatt av emneansvarlig. 9

10 Vurdering: Eksamen er individuell, todelt med en helhetlig vurdering av de to delkomponentene. Begge delkomponentene må være bestått for å kunne gi en karakter. Ved ikke bestått i en av delkomponentene, må studenten ta denne på nytt før det gis karakter i emnet. Del 1: Utviklingsoppgave, vektes 30%. Del 2: Digital hjemmeeksamen, vektes 70%. Alle hjelpemidler er tillatt ved begge eksamensdelene. Det gis bokstavkarakter fra A F, der A er beste bestått karakter, E dårligste beståttkarakter og F er ikke bestått. Ved stryk på en av eksamensdelene er det kun den eksamensdelen som ikke er bestått som må tas opp igjen. Intern og/eller ekstern sensur. Evaluering av emnet: Emnet studentevalueres i løpet av semesteret med oppfølging av emneansvarlig. Litteratur: Litteraturliste foreligger ved studiestart. 10