Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Transkript

1 Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet bygger på nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i rammeplan for grunnskolelærerutdanning 5-10 og 1-7 av Fagplan godkjent av fakultetets studieutvalg 7. mai Innledning Matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 bygger på emne 1. Studietilbudet er en nettbasert videreutdanning i regi av lærerutdanningens etterutdannings- og oppdragsenhet (LEO). Undervisningen i studiet går over to semestre. Gjennom dette kurset vil deltagerne få utviklet sin didaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på ungdomstrinnet. Skolen trenger matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse. Ungdomstrinnet stiller økte faglige krav til lærerne. Gjennom dette kurset vil deltakerne få utviklet sin matematiske kompetanse, i tråd med disse kravene. Deltakerne på kurset vil få økt innsikt både i emner og begreper som er aktuelle for ungdomstrinnet og i relasjoner mellom dem. Emnene vil behandles utover grunnskolens nivå for å gi grunnlag for en dypere faglig forståelse. I arbeid med fagemnene vil det bli fokusert på anvendelse av matematikk. Undervisningen vil dermed medvirke til at studentene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Elevperspektivet vil være framtredende i kurset. Alle elever må få mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elever vanligvis utvikler matematisk forståelse, samt at lærerne evner å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper. Matematikkundervisningen skal gi elevene mulighet til innlevelse og den skal fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser og med gutters og jenters

2 ulike forhold til faget. I kurset vil ulike undervisningsmetoder og prinsipper for undervisning i matematikk bli presentert og drøftet. Målgruppe Studietilbudet er fortrinnsvis beregnet for lærere på ungdomstrinnet. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærerutdanning. I tillegg kreves 1MU (30 studiepoeng) matematikk for mellom- og ungdomstrinnet, 30 studiepoeng i matematikk fra allmennlærerutdanningen eller tilsvarende. Studenter som får tilbud om studieplass må være i arbeid som lærer. Plan for emne 1 (15 studiepoeng) Innhold Læring og undervisning Med utgangspunkt i ulike syn på læring vil ulike tilnærminger til undervisning i matematikk bli behandlet. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens trinn. Det vil bli lagt vekt på språkets betydning for læring av matematikk. Studentene skal med utgangspunkt i egne erfaringer reflektere om læring og undervisning av matematikk. Emnet vil presentere ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Matematikk som fag Studiet vektlegger hvordan faget matematikk kan beskrives som et fag betinget av kulturelle og historiske faktorer, et fag i utvikling. Dette gjøres ved å se på matematikk og bruk av matematikk i skapende og resonnerende virksomhet, som redskap og metode, og som en integrert del av ulike sider ved kultur- og samfunnsliv. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Videre må studenten ha kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i dagens grunnskole og videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/ videregående skole.

3 Grunnleggende ferdigheter Kurset skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen. Tall, algebra og funksjoner - Elevers alternative begreper, diagnostisk undervisning - Bevis for kvadratsetningene og konjugatsetningen - Arbeid med likninger, herunder annengradslikninger og lineære likningssystemer - Likninger som løsningsmetode i praktisk regning - Utvikle kjennskap til ulike tilnærminger til algebra - Generalisert aritmetikk, modellering - Studentene skal med utgangspunkt i situasjoner fra virkeligheten skaffe seg innsikt i optimalisering - Kunne og forstå ulike representasjoner av funksjoner og variabelbegrepet - Grunnleggende egenskaper ved sentrale funksjoner som polynomfunksjoner, logaritmefunksjoner, rasjonale funksjoner og eksponentialfunksjoner - Modellering av virkeligheten ved hjelp av sentrale funksjonstyper - Derivasjon og integrasjon og anvendelser i form av enkle grafiske og numeriske metoder - Bruk av geogebra knyttet til funksjoner Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner - har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk - har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning

4 - har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer - har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag - har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget - har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole - har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn - har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk - har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler - har kunnskap om matematikkens historiske utvikling Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 7-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis - har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene - kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis - kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene - kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap - kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring - kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker - kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

5 Generell kompetanse Studenten - har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling - har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig - har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn Organisering og arbeidsmåter Arbeidet i kurset vil i hovedsak integrere både faglige og didaktiske aspekter. Kurset er organisert i tre samlinger i høstsemesteret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene vil bli brukt til aktiviteter som krever samhandling. Mellom samlingene forventes det at studentene jobber med oppgaver. To av oppgavene vil være arbeidskrav i kurset (se avsnittet «Vurdering»). Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess. Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen. Etter fullført studium kan studenten bruke regneark og vurdere elektroniske læremidler som f. eks. geogebra for bruk i grunnskolen. Studentene skal i løpet av kurset levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene. I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel. Emneoversikt, faglig innhold i emne 1 Tall og algebra og funksjoner - Samling 1: Tall og algebra

6 - Samling 2: Algebra og funksjoner - Samling 3: Funksjoner Emne 1 avsluttes med en skriftlig eksamen. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 (høstsemesteret) kan avlegges: - To oppgaver gitt i løpet av semesteret. Organiseringen av oppgavene og oppgavenes tema fastsettes av fagansvarlig etter drøfting med studentene. Oppgavene bør knyttes til praksis på egen skole og skal leveres i gruppe. Oppgavene er med på å danne grunnlag for skriftlig eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Avsluttende vurdering - Individuell, skriftlig eksamen (seks timer). Eksamen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgaven(e). Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen tilsvarer 15 studiepoeng. Karakterskala Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

7 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god fremstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum (oppdatert ) Hinna, Rinvold og Gustavsen(2011): QED 5-10, bind 1, Cappelen QED 5-10, bind 2 (artikkelbasert) (Bind 2 foreligger høsten 2013) Hole Arne (2006): Grunnleggende matematikk i skoleperspektiv. 4. utgave. Universitetsforlaget. 150 s.

8 Utdannings- og forskningsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet: læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. odin.dep.no/filarkiv/254450/laereplaner06.pdf Aktuelle artikler i samråd med faglærer. Anbefalt litteratur Birkeland, Breiteig og Venheim (2011) Matematikk for lærere 1, 5. utgave. Universitetsforlaget. Birkeland, Breiteig og Venheim (2012) Matematikk for lærere 2, 5. utgave. Universitetsforlaget. Plan for emne 2 (15 studiepoeng) Innhold Læring og undervisning Med utgangspunkt i ulike syn på læring vil ulike tilnærminger til undervisning i matematikk bli behandlet. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens trinn. Det vil bli lagt vekt på språkets betydning for læring av matematikk. Studentene skal med utgangspunkt i egne erfaringer reflektere om læring og undervisning av matematikk. Emnet vil presentere ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Matematikk som fag Studiet vektlegger hvordan faget matematikk kan beskrives som et fag betinget av kulturelle og historiske faktorer, et fag i utvikling. Dette gjøres ved å se på matematikk og bruk av matematikk i skapende og resonnerende virksomhet, som redskap og metode, og som en integrert del av ulike sider ved kultur- og samfunnsliv. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Videre må studenten ha kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i dagens grunnskole og videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/ videregående skole. Grunnleggende ferdigheter Kurset skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen.

9 Statistikk og sannsynlighet - Statistiske undersøkelser og grafiske framstillinger av datamaterialer - Bruk av regneark som støtte for blant annet statistiske undersøkelser, grafiske framstillinger og algebra - Kombinatorikk - Sannsynlighetsproblemer knyttet til den binomiske modellen og hypergeometriske modeller, normalfordeling og store talls lov - Hypotesetesting og konfidensintervall - Innsikt i hvordan ulike data kan presenteres grafisk og kunne vurdere slike framstillinger kritisk - Jobbe med å bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill - Kunnskaper om ulike skalaer, innsamling av data, ulike typer tester, begreper som validitet, reliabilitet, signifikans med fokus på eksempler fra skole og skoleforskning Geometri - Euklids geometri, formlikhet og kongruens - Geometri i kunst og arkitektur, platonske legemer, perspektivtegning, - Ikke-euklidsk geometri, jordmåling, kulegeometri - Trigonometri, enhetssirkelen - Generell definisjon av de trigonometriske funksjoner, samt ferdigheter knyttet til det å kunne regne sider og vinkler i skjevvinklede trekanter med vekt på praktiske anvendelser. - Kjenne til grunnskolegeometriens begrensninger og behovet for trigonometri. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 7-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet

10 - har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen for eksempel geometri, trigonometri, algebra, kombinatorikk og sannsynlighetsteori - har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk - har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning - har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer - har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag - har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget - har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole - har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn - har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk - har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler - har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne - har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning - har kunnskap om matematikkens historiske utvikling Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 7-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis - har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene

11 - kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis - kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene - kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap - kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring - kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker - kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Generell kompetanse Studenten - har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling - har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig - har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn Organisering og arbeidsmåter Arbeidet i kurset vil i hovedsak integrere både faglige og didaktiske aspekter. Kurset er organisert i tre samlinger i vårsemesteret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene vil bli brukt til aktiviteter som krever samhandling. Mellom samlingene forventes det at studentene jobber med oppgaver. To av oppgavene vil være arbeidskrav i kurset (se avsnittet «Vurdering»). Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess. Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

12 Etter fullført studium kan studenten bruke regneark og vurdere elektroniske læremidler som f. eks. geogebra for bruk i grunnskolen. Studentene skal i løpet av kurset levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene. I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel. Emneoversikt, faglig innhold i emne 2 Algebra, funksjoner, geometri og statistikk/sannsynlighet. - Samling 1: Geometri - Samling 2: Trigonometri/ Statistikk/sannsynlighet/ - Samling 3: Statistikk/sannsynlighet Emne 2 avsluttes med en muntlig eksamen. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: - To oppgaver gitt i løpet av semesteret. Organiseringen av oppgavene og oppgavenes tema fastsettes av fagansvarlig etter drøfting med studentene. Oppgavene bør knyttes til praksis på egen skole og skal leveres i gruppe. Oppgavene er med på å danne grunnlag for eksamineringen på skriftlig eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

13 Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Avsluttende vurdering - Individuell, muntlig eksamen. Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen tilsvarer 15 studiepoeng. Karakterskala Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god fremstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Ny/utsatt eksamen

14 Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum (oppdatert ) Hinna, Rinvold og Gustavsen(2011): QED 5-10, bind 1, Cappelen QED 5-10, bind 2 (artikkelbasert) (Bind 2 foreligger høsten 2013) Hole Arne (2006): Grunnleggende matematikk i skoleperspektiv. 4. utgave. Universitetsforlaget. 150 s. Utdannings- og forskningsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet: læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. odin.dep.no/filarkiv/254450/laereplaner06.pdf Aktuelle artikler i samråd med faglærer. Anbefalt litteratur Birkeland, Breiteig og Venheim (2011) Matematikk for lærere 1, 5. utgave. Universitetsforlaget. Birkeland, Breiteig og Venheim (2012) Matematikk for lærere 2, 5. utgave. Universitetsforlaget. Lysø, K. O. (2006): Sannsynlighetsregning og statistisk metodelære. Caspar forlag (150s.).