Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet"

Transkript

1 Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet bygger på nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i rammeplan for grunnskolelærerutdanning 5-10 og 1-7 av Fagplan godkjent av fakultetets studieutvalg 7. mai Innledning Matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 bygger på emne 1. Studietilbudet er en nettbasert videreutdanning i regi av lærerutdanningens etterutdannings- og oppdragsenhet (LEO). Undervisningen i studiet går over to semestre. Gjennom dette kurset vil deltagerne få utviklet sin didaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på ungdomstrinnet. Skolen trenger matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse. Ungdomstrinnet stiller økte faglige krav til lærerne. Gjennom dette kurset vil deltakerne få utviklet sin matematiske kompetanse, i tråd med disse kravene. Deltakerne på kurset vil få økt innsikt både i emner og begreper som er aktuelle for ungdomstrinnet og i relasjoner mellom dem. Emnene vil behandles utover grunnskolens nivå for å gi grunnlag for en dypere faglig forståelse. I arbeid med fagemnene vil det bli fokusert på anvendelse av matematikk. Undervisningen vil dermed medvirke til at studentene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Elevperspektivet vil være framtredende i kurset. Alle elever må få mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elever vanligvis utvikler matematisk forståelse, samt at lærerne evner å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper. Matematikkundervisningen skal gi elevene mulighet til innlevelse og den skal fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser og med gutters og jenters

2 ulike forhold til faget. I kurset vil ulike undervisningsmetoder og prinsipper for undervisning i matematikk bli presentert og drøftet. Målgruppe Studietilbudet er fortrinnsvis beregnet for lærere på ungdomstrinnet. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærerutdanning. I tillegg kreves 1MU (30 studiepoeng) matematikk for mellom- og ungdomstrinnet, 30 studiepoeng i matematikk fra allmennlærerutdanningen eller tilsvarende. Studenter som får tilbud om studieplass må være i arbeid som lærer. Plan for emne 1 (15 studiepoeng) Innhold Læring og undervisning Med utgangspunkt i ulike syn på læring vil ulike tilnærminger til undervisning i matematikk bli behandlet. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens trinn. Det vil bli lagt vekt på språkets betydning for læring av matematikk. Studentene skal med utgangspunkt i egne erfaringer reflektere om læring og undervisning av matematikk. Emnet vil presentere ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Matematikk som fag Studiet vektlegger hvordan faget matematikk kan beskrives som et fag betinget av kulturelle og historiske faktorer, et fag i utvikling. Dette gjøres ved å se på matematikk og bruk av matematikk i skapende og resonnerende virksomhet, som redskap og metode, og som en integrert del av ulike sider ved kultur- og samfunnsliv. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Videre må studenten ha kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i dagens grunnskole og videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/ videregående skole.

3 Grunnleggende ferdigheter Kurset skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen. Tall, algebra og funksjoner - Elevers alternative begreper, diagnostisk undervisning - Bevis for kvadratsetningene og konjugatsetningen - Arbeid med likninger, herunder annengradslikninger og lineære likningssystemer - Likninger som løsningsmetode i praktisk regning - Utvikle kjennskap til ulike tilnærminger til algebra - Generalisert aritmetikk, modellering - Studentene skal med utgangspunkt i situasjoner fra virkeligheten skaffe seg innsikt i optimalisering - Kunne og forstå ulike representasjoner av funksjoner og variabelbegrepet - Grunnleggende egenskaper ved sentrale funksjoner som polynomfunksjoner, logaritmefunksjoner, rasjonale funksjoner og eksponentialfunksjoner - Modellering av virkeligheten ved hjelp av sentrale funksjonstyper - Derivasjon og integrasjon og anvendelser i form av enkle grafiske og numeriske metoder - Bruk av geogebra knyttet til funksjoner Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner - har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk - har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning

4 - har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer - har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag - har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget - har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole - har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn - har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk - har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler - har kunnskap om matematikkens historiske utvikling Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 7-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis - har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene - kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis - kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene - kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap - kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring - kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker - kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

5 Generell kompetanse Studenten - har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling - har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig - har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn Organisering og arbeidsmåter Arbeidet i kurset vil i hovedsak integrere både faglige og didaktiske aspekter. Kurset er organisert i tre samlinger i høstsemesteret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene vil bli brukt til aktiviteter som krever samhandling. Mellom samlingene forventes det at studentene jobber med oppgaver. To av oppgavene vil være arbeidskrav i kurset (se avsnittet «Vurdering»). Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess. Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen. Etter fullført studium kan studenten bruke regneark og vurdere elektroniske læremidler som f. eks. geogebra for bruk i grunnskolen. Studentene skal i løpet av kurset levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene. I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel. Emneoversikt, faglig innhold i emne 1 Tall og algebra og funksjoner - Samling 1: Tall og algebra

6 - Samling 2: Algebra og funksjoner - Samling 3: Funksjoner Emne 1 avsluttes med en skriftlig eksamen. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 (høstsemesteret) kan avlegges: - To oppgaver gitt i løpet av semesteret. Organiseringen av oppgavene og oppgavenes tema fastsettes av fagansvarlig etter drøfting med studentene. Oppgavene bør knyttes til praksis på egen skole og skal leveres i gruppe. Oppgavene er med på å danne grunnlag for skriftlig eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Avsluttende vurdering - Individuell, skriftlig eksamen (seks timer). Eksamen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgaven(e). Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen tilsvarer 15 studiepoeng. Karakterskala Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

7 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god fremstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum (oppdatert ) Hinna, Rinvold og Gustavsen(2011): QED 5-10, bind 1, Cappelen QED 5-10, bind 2 (artikkelbasert) (Bind 2 foreligger høsten 2013) Hole Arne (2006): Grunnleggende matematikk i skoleperspektiv. 4. utgave. Universitetsforlaget. 150 s.

8 Utdannings- og forskningsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet: læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. odin.dep.no/filarkiv/254450/laereplaner06.pdf Aktuelle artikler i samråd med faglærer. Anbefalt litteratur Birkeland, Breiteig og Venheim (2011) Matematikk for lærere 1, 5. utgave. Universitetsforlaget. Birkeland, Breiteig og Venheim (2012) Matematikk for lærere 2, 5. utgave. Universitetsforlaget. Plan for emne 2 (15 studiepoeng) Innhold Læring og undervisning Med utgangspunkt i ulike syn på læring vil ulike tilnærminger til undervisning i matematikk bli behandlet. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens trinn. Det vil bli lagt vekt på språkets betydning for læring av matematikk. Studentene skal med utgangspunkt i egne erfaringer reflektere om læring og undervisning av matematikk. Emnet vil presentere ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Matematikk som fag Studiet vektlegger hvordan faget matematikk kan beskrives som et fag betinget av kulturelle og historiske faktorer, et fag i utvikling. Dette gjøres ved å se på matematikk og bruk av matematikk i skapende og resonnerende virksomhet, som redskap og metode, og som en integrert del av ulike sider ved kultur- og samfunnsliv. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Videre må studenten ha kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i dagens grunnskole og videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/ videregående skole. Grunnleggende ferdigheter Kurset skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen.

9 Statistikk og sannsynlighet - Statistiske undersøkelser og grafiske framstillinger av datamaterialer - Bruk av regneark som støtte for blant annet statistiske undersøkelser, grafiske framstillinger og algebra - Kombinatorikk - Sannsynlighetsproblemer knyttet til den binomiske modellen og hypergeometriske modeller, normalfordeling og store talls lov - Hypotesetesting og konfidensintervall - Innsikt i hvordan ulike data kan presenteres grafisk og kunne vurdere slike framstillinger kritisk - Jobbe med å bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill - Kunnskaper om ulike skalaer, innsamling av data, ulike typer tester, begreper som validitet, reliabilitet, signifikans med fokus på eksempler fra skole og skoleforskning Geometri - Euklids geometri, formlikhet og kongruens - Geometri i kunst og arkitektur, platonske legemer, perspektivtegning, - Ikke-euklidsk geometri, jordmåling, kulegeometri - Trigonometri, enhetssirkelen - Generell definisjon av de trigonometriske funksjoner, samt ferdigheter knyttet til det å kunne regne sider og vinkler i skjevvinklede trekanter med vekt på praktiske anvendelser. - Kjenne til grunnskolegeometriens begrensninger og behovet for trigonometri. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 7-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet

10 - har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen for eksempel geometri, trigonometri, algebra, kombinatorikk og sannsynlighetsteori - har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk - har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning - har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer - har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag - har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget - har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole - har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn - har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk - har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler - har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne - har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning - har kunnskap om matematikkens historiske utvikling Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 7-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis - har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene

11 - kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis - kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene - kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap - kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring - kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker - kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Generell kompetanse Studenten - har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling - har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig - har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn Organisering og arbeidsmåter Arbeidet i kurset vil i hovedsak integrere både faglige og didaktiske aspekter. Kurset er organisert i tre samlinger i vårsemesteret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene vil bli brukt til aktiviteter som krever samhandling. Mellom samlingene forventes det at studentene jobber med oppgaver. To av oppgavene vil være arbeidskrav i kurset (se avsnittet «Vurdering»). Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess. Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

12 Etter fullført studium kan studenten bruke regneark og vurdere elektroniske læremidler som f. eks. geogebra for bruk i grunnskolen. Studentene skal i løpet av kurset levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene. I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel. Emneoversikt, faglig innhold i emne 2 Algebra, funksjoner, geometri og statistikk/sannsynlighet. - Samling 1: Geometri - Samling 2: Trigonometri/ Statistikk/sannsynlighet/ - Samling 3: Statistikk/sannsynlighet Emne 2 avsluttes med en muntlig eksamen. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: - To oppgaver gitt i løpet av semesteret. Organiseringen av oppgavene og oppgavenes tema fastsettes av fagansvarlig etter drøfting med studentene. Oppgavene bør knyttes til praksis på egen skole og skal leveres i gruppe. Oppgavene er med på å danne grunnlag for eksamineringen på skriftlig eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

13 Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Avsluttende vurdering - Individuell, muntlig eksamen. Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen tilsvarer 15 studiepoeng. Karakterskala Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god fremstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Ny/utsatt eksamen

14 Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum (oppdatert ) Hinna, Rinvold og Gustavsen(2011): QED 5-10, bind 1, Cappelen QED 5-10, bind 2 (artikkelbasert) (Bind 2 foreligger høsten 2013) Hole Arne (2006): Grunnleggende matematikk i skoleperspektiv. 4. utgave. Universitetsforlaget. 150 s. Utdannings- og forskningsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet: læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. odin.dep.no/filarkiv/254450/laereplaner06.pdf Aktuelle artikler i samråd med faglærer. Anbefalt litteratur Birkeland, Breiteig og Venheim (2011) Matematikk for lærere 1, 5. utgave. Universitetsforlaget. Birkeland, Breiteig og Venheim (2012) Matematikk for lærere 2, 5. utgave. Universitetsforlaget. Lysø, K. O. (2006): Sannsynlighetsregning og statistisk metodelære. Caspar forlag (150s.).

Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag

Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag 30 studiepoeng Samlings- og nettbasert videreutdanning Studieprogramkode KFKMU2 Godkjent av fakultetets studieutvalg 7. mai 2012. Redaksjonelle

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet bygger på nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i rammeplan

Detaljer

Fagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng)

Fagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng) Fagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingens studieutvalg 11.

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom- og ungdomstrinnet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom- og ungdomstrinnet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom- og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingen studieutvalg 11. mai

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Matematikk GLU 5-10 Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et fulltidsstudium på et år. Innledning Studieplan 2015/2016 e skal gjennom faget matematikk bli i stand til å gjøre en

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Fagplan for matematikk 2MU - matematikk for ungdomstrinnet - nettbasert videreutdanning (30 studiepoeng)

Fagplan for matematikk 2MU - matematikk for ungdomstrinnet - nettbasert videreutdanning (30 studiepoeng) Fagplan for matematikk 2MU - matematikk for ungdomstrinnet - nettbasert videreutdanning (30 studiepoeng) Engelsk tittel: Mathematics 2 MU Mathematics for Lower Secondary School. Fagplanen bygger på rammeplan

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 4

2MA Matematikk: Emne 4 2MA5101-4 Matematikk: Emne 4 Emnekode: 2MA5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk

Detaljer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

lærerutdanning og kunst- og kulturfag NO EN Matematikk 1 I Matematikk 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer. Temaene er arbeid med utviklingen av tallbegrepet og overgangen fra tall til algebra. Det arbeides

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiepoeng: 30 (15+15). Separat eksamen høst 2014 (muntlig) og vår 2015 (skriftlig). INNLEDNING

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 1

2MA Matematikk: Emne 1 2MA5101-1 Matematikk: Emne 1 Emnekode: 2MA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk

Detaljer

Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng)

Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) Fagplanen for matematikk 1 faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 10 Studieplan 2016/2017 Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse for

Detaljer

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10 MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 1 5-10 Matematikk 1, modul 1 5-10 Mathematics 1, module 1 5-10 Studieprogram

Detaljer

Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere

Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere Emnekode: Bestemmes senere Emnenavn: Matematikk 1 matematikk og matematikkdidaktikk for lærere 1.-7. trinn Antall studiepoeng: 15 + 15 Undervisningsspråk:

Detaljer

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Matematikk GLU 5-10 Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et fulltidsstudium på et år. Innledning Studieplan 2013/2014 e skal gjennom faget matematikk bli i stand til å gjøre en

Detaljer

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers 30 studiepoeng Varighet: 2 semestre Studieprogramkode: MA1NETT Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003 Fagplanen

Detaljer

MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10

MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 2 5-10 Matematikk 1, modul 2 5-10 Mathematics 1, module 2 5-10 Studieprogram

Detaljer

Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag

Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Studieprogramkode K1MBO Emnekode og emnenavn Matematikk 1MB trinn 1-7 - oppdrag Engelsk emnenavn Mathematics for Grades level 1-7, Course

Detaljer

FAGPLAN I MATEMATIKK 1, 1.-7. trinn

FAGPLAN I MATEMATIKK 1, 1.-7. trinn FAGPLAN I MATEMATIKK 1, 1.-7. trinn 30 (15+15) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn Emnekoder: G1MAT1100 G1MAT2100 Fagplanen ble godkjent av avdelingsstyret 18. juni 2010 og 24. mars 2011

Detaljer

Emneplan for matematikk 1MB

Emneplan for matematikk 1MB Emneplan for matematikk 1MB Studieprogramkode K1MBO Emnekode og emnenavn Matematikk 1MB Engelsk emnenavn Mathematics for Grades 1-7, Course 1 Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående videreutdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 1 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Matematikk 1 emne 1 ( trinn) Matematikk 1 emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1110_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Fagplan for matematikk (30 studiepoeng), trinn 1-7 Innledning

Fagplan for matematikk (30 studiepoeng), trinn 1-7 Innledning Fagplan for matematikk (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 9 Studieplan 2015/2016 Matematikk 2 for ungdomstrinnet Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse

Detaljer

Emneplan Matematikk 2 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan Matematikk 2 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK 1 Kode: MX130-C Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Fagplan for matematikk (60 studiepoeng), trinn 5 10

Fagplan for matematikk (60 studiepoeng), trinn 5 10 Fagplan for matematikk (60 studiepoeng), trinn 5 10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Matematikk 1 emne 1 ( trinn) Emne GLU1110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Matematikk 1 emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1110_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

Matematikk 3 ( trinn)

Matematikk 3 ( trinn) Emne GLU2211_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Fagplan for matematikk (60 studiepoeng), trinn 5 10

Fagplan for matematikk (60 studiepoeng), trinn 5 10 Fagplan for matematikk (60 studiepoeng), trinn 5 10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Matematikk 1 (5.-10. trinn)

Matematikk 1 (5.-10. trinn) Emne GLU2113_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Matematikk 1 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2113_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Fagplan for matematikk 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for matematikk 1 (30 studiepoeng) Fagplan for matematikk 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent etter vedtak i Avdelingsstyret 27. mai 2003. Siste revisjon godkjent av dekan

Detaljer

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiet er del 2 i matematikktilbudet innen videreutdanningssatsningen Kompetanse for kvalitet. I dette studiet inngår to emner: Funksjonslære

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Emneplan for matematikk 2MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag

Emneplan for matematikk 2MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Emneplan for matematikk 2MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Studieprogramkode K2MBO Emnekode og emnenavn Matematikk 2MB Engelsk emnenavn Mathematics for Grades 1-7, Course 2 Studieprogrammet emnet

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere Studieplan Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere 30 studiepoeng FS-kode: K2GLSM Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 10.06.14 A. Overordnet beskrivelse av

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng)

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) The Interpreter s Communicative Competense (15 ECTS) Bachelornivå Programkode: TOLKKOM Deltid Studieplan godkjent av rektor 22.12.2010 Oppdatering

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Matematikk 2, trinn, videreutdanning

Matematikk 2, trinn, videreutdanning NO EN Matematikk 2, 5.-10. trinn, videreutdanning Fokus for Matematikk 2 er at studentene skal utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

2MA25 Matematikk. Emnekode: 2MA25. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk. Ingen. Etter endt opplæring skal studentene

2MA25 Matematikk. Emnekode: 2MA25. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk. Ingen. Etter endt opplæring skal studentene 2MA25 Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i et bredt spekter av matematikkfaglige

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet er definert i Kunnskapsløftet for hvert enkelt fagområde og skal utøves på fagets premisser. Denne

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer