Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2013

Transkript

1 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter med ett unntak gjennomført og bestått studiet. Det var eksamen for kull 7 i 2012, og kull 8 har sin eksamen i juni, Det var ingen eksamen i Samtlige 42 studenter i kull 8 som avsluttet sitt 2. studieår juni 2013 var godkjent for videre studier og møtte til skolestart i august. Høsten 2012 ble opptak til Kull 9 utlyst, med søknadsfrist 14. januar og studiestart august Ut fra en søkermasse på 368 individuelle søkere som sendte til sammen 475 søknader ble 42 studenter valgt ut og møtte til studiestart. Kalenderåret 2013 startet dermed med 42 studenter totalt ved Filmskolen og sluttet med 84. I januar 2013 disputerte Siri Senje i Stipendprogrammet til det nasjonale Program for kunstnerisk utviklingsarbeide. Hun var den 3. kandidaten fra Den norske filmskolen som å disputere etter Ståle Stein Berg i 2009 og Trygve Allister Diesen i Evalueringspraksis Helt siden starten av Den norske filmskolen i 1997 har kvalitet i undervisningen vært i fokus. Med vårt lille studiemiljø er vi meget opptatt av den enkelte students faglige og kunstneriske utvikling. For å sikre høy kvalitet i undervisningen gjennomføres kontinuerlige, omfattende faglige og pedagogiske evalueringer av de ulike studieretningene, herunder linjeundervisning, enkeltkurs, produksjonsøvelser samt semesterevalueringer. Disse evalueringer diskuteres kontinuerlig i kollegiet, og har i betydelig grad bidratt til de omstruktureringer som er foretatt med hensyn til pedagogisk fokus og faglig progresjon, for så vel fellesundervisningen som den linjebaserte undervisningen. I et gjennomsnittlig semester vil den enkelte student skrive 8-12 evalueringer av kurs og workshops både av kursets innhold og eget utbytte av kurset. I tilknytning til semesterevalueringer gir også hovedlærerne hver enkelt student tilbakemeldinger og vurderinger. Evalueringsrutinene er forskjellige for de forskjellige linjene, avhengig av deres spesifikke utfordringer men i hovedtrekk er det som følger: Alle enkeltkurs evalueres muntlig eller skriftlig av studentene etter en felles mal. Disse evalueringene leveres til hovedlærer, som leverer dem 1 Tidlig i 2013 ble denne søknadsfrist utvidet til 1. februar KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN KALENDERÅRET

2 videre til undervisningsleder. Evaluering av felleskurs som involverer alle linje, og av produksjonsøvelser foretas av undervisningsleder Ved slutten av hvert semester gjør hver enkelt student en omfattende egenevaluering av læringsutbytte, utvikling og innsats hittil i studiet. Dette gjennomføres som oftest i en lengre samtale med hovedlærer, hvor tilbakemelding til student også finner sted. Ved slutten av hvert semester leverer hver linje en samlet evaluering av semesteret. Denne leveres skriftlig og er underskrevet av en representant for studentene og av hovedlærer. Innholdet i evalueringen utarbeides av alle studentene i fellesskap med hovedlærer. Omtrent halvveis i det 3-årige studieforløpet blir det gjennomført individuelle samtaler på ca minutter med hver enkelt student og dekan. I tilknytting til denne samtalen besvarer hver enkelt student spørsmål om hvor tilfreds de er med skolen og undervisningen. Dette skjema er fortrolig, men sammendrag for alle studentene deles med og diskuteres i kollegiet. Et meget viktig verktøy underveis er studentenes bruk av hensiktserklæringer. I løpet av studiet lager alle linjene en rekke praktiske øvelser penneprøver og i løpet av hver penneprøve skal alle studentene skrive en hensiktserklæring hvor de beskriver hva de ønsker å oppnå med denne filmen, og hvilket læringsutbytte de håper å få gjennom eget arbeide på filmen. Det er disse som ligger til grunn for evaluering av fellesproduksjoner, og gjennom dem er legges det vekt på studentenes bevissthet for egen utvikling og læringsmål. Hensiktserklæringene til hver enkelt teammedlem blir lest høyt i plenum ved visningen av den ferdige produksjonsøvelsen, og alle kommentarer og tilbakemeldinger tar utgangspunkt i den. I tillegg leverer alle studentene en konfidensiell skriftlig evaluering ved slutten av hver penneprøve, som leses kun av dekan og undervisningsleder. En sammenfatting av disse evalueringene diskuteres i kollegiet før premissene for neste penneprøve legges. Ved Den norske filmskolen finnes kun én formell vurdering, som er eksamen ved avslutning av 6. semester. Karakter er bestått eller ikke bestått. Grunnlaget for eksamen er i all hovedsak sluttfilmen som gjennomføres det siste skoleåret, men med unntak av regi- og produsentlinjene, har alle andre et personlig prosjekt som legges frem i tillegg. Dette prosjektet har vært utviklet i samråd med studentens hovedlærer, og skal gi den enkelte mulighet til å vise frem de sider av studentens evner sluttfilmen ikke har gitt mulighet for. Eksamensformen er en kombinasjon av filmvisning, leveranse av relevant støttemateriale og muntlig diskusjon. På hver av de syv linjene er det to sensorer den ene er en hovedlærer på linjen og den andre er en ekstern, erfaren profesjonell filmkunstner i den relevante disiplinen. Før sensorene møter KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN KALENDERÅRET

3 studentene er det en samling hvor dekan gjennomgår eksamensform og rutiner med alle samlet. Som med andre øvelser danner studentenes egne hensiktserklæringer grunnlaget for eksamen. I grove trekk ser eksamen slik ut: Alle medvirkende studenter på en film ser filmen sammen med samlede sensorer Den enkelte student har en utdypende samtale med sine sensorer om eget arbeide på sluttfilmen, og (der det er relevant) om det personlige prosjektet Sensorene gjør sin vurdering, og gir en muntlig tilbakemelding og sluttvurdering Den muntlige tilbakemelding sammenfattes skriftlig, og leveres til studenten ved sluttseremonien. 3. Kommentar til utviklingstrekk i nøkkeltallsrapport Den norske filmskolen har opplevd stabile søkertall de siste opptakene, med et gjennomsnitt på ca. 10 søkere per studieplass. Samtidig skal man merke seg at søkerne er ikke jevnt fordelt på de ulike linjene. Regilinjen har desidert høyest søknad, med 180 søknader (derav 167 førsteprioritet) til de 6 plassene. Deretter opplever manus, med 71 (39), foto, med 81 (61), produsent, med 50 (37) og klipp, med 43 (23), alle stabilt god søknad. Produksjonsdesign, med 24 (21) og lyd, med 26 (20) er de to linjene med lavest søknad, samtidig som man opplever meget god kvalitet på de søknadene som kommer. 4. Vurdering av studiekvaliteten 4a. Kvalitetsarbeidet i studiene Det foretas fortløpende evaluering/vurdering av studiene som beskrevet over. Dekan og undervisningsleder, i samråd med kollegiet, bruker disse til å kontinuerlig vurdere og forbedre studiene. Evalueringer og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte diskuteres forløpende og kan påvirke både det nåværende kulls videre forløp, og legger føringer for planlegging av studier for etterfølgende kull. I alle diskusjoner er det stort fokus på studentenes kunstneriske og faglige utvikling, og de grep som gjøres har som hovedformål å gagne denne utvikling. Et element som gjennomgående diskuteres, er de behov akkurat denne gruppen med studenter har. I en kunstutdanning som denne må studiet være fleksibelt nok til å gi den samlede studentgruppe tilpassede utfordringer som vil fremme deres utvikling på best mulige måte. Samtidig er utdanning, på samme måte som film, avhengig av nøysom planlegging. Dette gir noen utfordringer. KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN KALENDERÅRET

4 Generelt sett løses disse utfordringene ved at kollegiet diskuterer utkast til semesterplaner som har vært utarbeidet av undervisningsleder. Disse semesterplaner tar nødvendigvis utgangspunkt i beskrivelsen av Bachelorprogrammet for Filmskolen og disse justeres basert på erfaringer fra forrige kull med studenter som gikk gjennom tilsvarende semester og, dersom det er snakk om 2. eller 3. studieår, den progresjon det aktuelle kullet har vist. Etter kollegiet har blitt enig om en struktur på semesteret, og plassering av linjeundervisning, fellesundervisning og penneprøver, legges semesterplanen den og publiseres til studentene. I semester 1 får studentene planen første skoledag. I etterfølgende semestre får de planen for neste semester siste skoledag i det inneværende semester. På en filminnspilling er innspillingsplanen et dynamisk, og aldri statisk dokument. Slik er det også på Filmskolen. Planen justeres konstant, og det aller viktigste hensyn når disse justeringer utføres er kartlegging av studentenes progresjon gjennom evalueringer, vurderinger og pågående diskusjoner i kollegiet, men alle justeringer gjøres innenfor de logistiske rammene fastsatt av semesterplanen. 4b. Kvalitetsarbeid på avdelingsnivå Høsten 2009 ble det gjennomført en ny pedagogisk og faglig linje på DNF. Denne nye linjen har vært grundig forberedt i kollegiet (seminar og møter) og fremlagt for styret for DNF. I august 2010 ble pedagogikken evaluert i kollegiet, med hjelp av en ekstern konsulent, Heidi Philipsen 2 fra Syddansk Universitet. Dette la grunnlaget for videreutvikling av studiene. Siden den tid er pedagogikk et gjennomgående tema på ukentlige driftsmøter i det faglige personalet. Jevnlig diskuteres både pedagogisk metode og erfaringer, og det vektlegges at alle lærere på Filmskolen har et ansvar for å opprettholde og videreføre skolens pedagogiske metode. Hvert skoleår samles alle ansatte på Filmskolen for en utviklingsuke i august, før studentene kommer. I tillegg til tradisjonell planleggingsarbeide har denne uka fokus på pedagogisk utvikling av det faglige personale. Dette bygger på erfaringene fra 2010, men gjennom regelmessige diskusjoner i kollegiet rundt videreutvikles den stadig. I 2013 utviklet undervisningsleder et nøkkeldokument: Filmskolelærerens pedagogiske verktøy. Denne setter fokus på planlegging, oppbygging og evaluering av undervisning på Filmskolen. Dette ble delt ut til alle ansatte i 2 Philipsen publiserte i 2005 PhD avhandlingen Dansk films nye bølge: Afsæt og aftryk fra Den Danske Filmskole og har fortsatt å analysere filmskolepedagogikk. Den norske filmskolen er fra starten av inspirert av begrensningens kunst slik den har vært utviklet i Danmark og dagens pedagogiske linje er en videreutvikling av denne. KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN KALENDERÅRET

5 august 2013, og intensjonen er at det skal være et levende verktøy for faglig ansatte. 5. Behov for justering av studieprogram Som en konsekvens av den nye pedagogiske og faglige linje på DNF har undervisningsplaner blitt revidert. Spesielt fellesundervisning og øvelsesproduksjoner har blitt endret både i form og innhold. Hensikten er å styrke triangelsamarbeidet 3 og utfordre den kreative prosess med begrensninger. I denne forbindelse har studiene også blitt tilpasset kvalifikasjonsrammeverket. Dette arbeidet ble avsluttet i desember 2011, og har siden vært godkjent i HiLs studieutvalg. I 2013 startet arbeide med å evaluere og revidere disse studieplanene. Først ute er planen for Bachelor i produksjonsdesign som ventes ferdig revidert til høsten Også i 2013 startet arbeidet med å utvikle en ny forskrift for studiene ved Den norske filmskolen. Intensjonen er å ha denne forskrift på plass til utlysning av studieplassene til kull 10 (opptak 2015). Med tanke på fremtiden diskuteres det på DNF hvordan man i høyere grad kan introdusere de nye digitale medier i undervisningen. I den forbindelse arbeides det med å utvikle en Master of Fine Arts i film, fjernsyn og nye medier, samt oppretting et studie som skal introdusere en ny og voksende kunstnerisk fagfunksjon i filmen: Digital visuell design. I tillegg til dette, har det vært diskutert innad på HiL om Filmskolen skal starte en kunstfaglig dokumentarlinje. Filmskolen venter en tydelig bestilling med tilhørende finansieringsplan fra HiLs ledelse før planarbeidet for denne startes. I 2012 var det spesielt fokus både på Digital visuell design, og på utvikling av en kunstfaglig spillutdanning i samarbeid med Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er gjort gjennom to konkrete tiltak: DNF lyste i desember 2013 ut en kunstfaglig stipendiatstilling i Digital visuell design. Denne skal besettes i I 2012 fikk DNF og IMT ved HiG tildelt midler til SAK-prosjektet Games and Interactive Art. Gjennom dette prosjektet har de to skolene lagt grunnlaget for en kunstfaglig utdanning i spill og interaktive medier på masternivå. I 2013 ble disse planene ferdigstilt, og kan iverksettes dersom ledelsen på HiL og HiG vil satse på det. 3 Triangelsamarbeidet er en metode som setter fokus på de forkjellige kreative samarbeidene i løpet av en filmproduksjon. 1. triangel består av Regi, Produsent og Manus, 2. triangel av Regi (og Produsent), Foto og Produksjonsdesign og 3. triangel av Regi (og Produsent), Klipp og Lyd. KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN KALENDERÅRET

6 I 2012 la HiLs styre planer om sammenslåing av DNF med HiLs Avdeling for TV -fag (TVF) på is etter en langvarig prosess, men denne prosessen har ledet til utvikling av enkelte prosjekter på tvers av de to avdelingene. Blant annet inviterte DNF studenter fra TVFs bachelor i «Produksjons- og prosjektledelse» med på en større penneprøve våren Dette eksperimentet var på mange måter vellykket, og legger et grunnlag for fremtidig prosjektsamarbeid. DNF og TVF har også sammen utviklet en studieplan for en ettårig «Grunnutdanning for film, tv og nye medier» som ble lagt frem for HiLs styre desember Disse planen er foreløpig lagt til side i påvente av avklaring rundt lokaler. 6. Vurdering av gjennomførte tiltak I alle evalueringer viser det seg at studentene er meget tilfredse med studiene. Det er et ambisiøst og krevende forløp, men studentene er tilsvarende ambisiøse og gjennomfører undervisningen godt. Nytt i opptaksprosessen 2013 var opptaksprøve på produsentlinjen, og en workshop over en lang weekend med de godkjente kandidatene på regilinjen. Av disse virker det som det sistnevnte har hatt en særlig positiv effekt, da regissørene kom til studiestart i august med en allerede-utviklet identitet som studenter på Den norske filmskolen. Semester 1 for kull 9 fulgte et nytt opplegg enn tidligere, med mye større fokus på å utvikle en felles forståelse for dramaturgi, cinematurgi og filmhistorie og nedprioritert fokus på linjeidentitet, spesielt i penneprøver. Både evalueringer og resultater av øvelser videre i semester 2 peker mot at denne endringen av fokus har vært en stor suksess og vil videreutvikles for kull 10. Kull 8 hadde i sitt semester 4 og 5 sjansen til å gjennomføre en ny type penneprøve den lange fortelling en produksjonsøvelse på minimum 45 minutter. Denne øvelsen har gitt en del positive effekter ved at studentene har fått en meget verdifull erfaring i å håndtere store prosjekter som strekker over lang tid både i produksjon og etterarbeidet. Samtidig ser vi at øvelsen har kostet mye energi som har til dels negativt påvirket opptakten til eksamensfilmene. Vi vurderer dermed at den lange fortelling ikke skal gjentas på samme måte, men finner et alternativ som kan gjennomføres i løpet av ett semester (semester 4) for kull 9. I forbindelse med den lange fortelling gjorde vi et forsøk på samarbeide mellom Filmskolen og PPL på TVF. Dette pilotprosjektet var vellykket, og de to avdelingene har startet diskusjoner for å videreutvikle dette. Lillehammer Thomas Stenderup Dekan, Den norske filmskolen KVALITETSRAPPORT DEN NORSKE FILMSKOLEN KALENDERÅRET