Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål:

Transkript

1 Periodisk emneevaluering av SGO Tenkning og metodologi i samfunnsgeografi (høsten 2013) 1. Om emnet SGO 4011 er en obligatorisk del av mastergraden i samfunnsgeografi. Emnet omhandler faghistorie og metodologi med sikte på å bidra til utviklingen av studentenes egne forskningsprosjekter for masteroppgaven. Kurset består av tre deler der den første delen presenterer sentrale utviklingslinjer og nøkkelbegreper i faghistorien. Dette etterfølges av en del som diskuterer generelle strategier for etablering av kunnskap, henholdsvis kritisk realisme, idealtypemetodologi, grounded theory, og konstruktivisme. Den siste delen belyser tre metodologiske alternativer: enkelt- casestudier, komparativ analyse og kvantitativ modellering. Forelesninger og seminar fokuserer på faghistorie og metodologi i samfunnsgeografi generelt, men det legges samtidig vekt på relevansen i forhold til studentenes egne masteroppgaveprosjekt. Mer konkrete metodevalg er imidlertid ikke en del av dette kurset. Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål: Kunnskap Lære om samfunnsgeografiens faghistorie med vekt på sentrale utviklingslinjer og nøkkelbegreper i faget. Lære om generelle strategier for kunnskapsproduksjon og overordnede metodologiske alternativer. Ferdigheter Kunne gjengi og diskutere begreper og tilnærminger innenfor samfunnsgeografisk faghistorie og metodologi med høyt presisjonsnivå og refleksjonsnivå. Kunne skrive avanserte og selvstendige tekster om faghistorie og metodologi innenfor gitte tidsrammer. Kunne utvikle en generell prosjektbeskrivelse for et selvstendig forskningsprosjekt. Generell kompetanse Kunne forholde seg kritisk og analytisk til strategier for etablering av kunnskap i samfunnsgeografi. Kunne foreta selvstendige valg av metodologi i arbeidet med masteroppgaven. SGO 4011 ble første gang undervist i Det erstattet da tidligere kurs innenfor faghistorie, vitenskapsteori og forskningsdesign. Det ble gjennomført evalueringer av emnet i 2008 og Hovedfunnene i disse er oppsummert i «Tilsynssensorrapport i samfunnsgeografi» fra 2009 og I rapporten fra 2009 ble det påpekt at emnet var nytt og «mindre satt i form». En viss frustrasjon ble uttrykt fra studentene og det ble etterlyst en klar rød tråd i pensum og mellom de ulike temaene og forelesningene. Årets periodiske emneevaluering gjør opp status etter at emnet nå har eksistert i 6 år og har gjennomgått kontinuerlige vurderinger og forbedringer fra de involverte faglærerne underveis

2 2. Om gjennomføringen av emnet høsten 2013 Undervisningen på SGO 4011 består av en kombinasjon av forelesninger og seminarer. Undervisningsplanen for 2013 omfattet 12 forelesninger: Del 1: Samfunnsgeografiens faghistorie Faghistorie I Faghistorie II Del 2: Strategier for teoriutvikling Konstruksjon av kunnskap i samfunnsforskning Metodologiske strategier I: Realisme Metodologiske strategier 2: Idealtyper Metodologiske strategier 3: Grounded theory Metodologiske strategier 4: Konstruktivisme Del 3: Metodologiske valg Casestudier Komparativ analyse I Komparative analyse II Modellering Design av masteroppgaveprosjekt I tillegg til forelesningene ble det også holdt 4 seminar innenfor følgende tema: Valg av tema for masteroppgave Samfunnsgeografiens faghistorie Strategier for teoriutvikling Metodologiske valg De tre siste seminarene fokuserte eksplisitt på arbeidet med mappetekster for eksamen. Vurderingsformen i SGO 4011 er en kombinasjon av mappevurdering og skriftlig eksamen (3 timer). Mappen utgjør 60% og skriftlig eksamen 40% av karakteren. Mappen skal inneholde to tekster som besvarer gitte spørsmål om faghistorie og metodologi. Mappen gis en samlet karakter. Emnet bruker karakterskala fra A til F. Emnet hadde 24 oppmeldte studenter høsten studenter møtte til eksamen og 21 studenter fikk bestått. Snittkarakteren for emnet var B. Den detaljerte karakterfordelingen for eksamen var: Karakter Mappe Skriftlig eksamen Samlet karakter A B C D E F Sum

3 3. Studentenes evaluering av emnet Den periodiske emneevalueringen har benyttet et nettskjema der studentene ble bedt om å vurdere (1) pensum for de tre delene i emnet, (2) det faglig og pedagogisk innholdet i undervisningen i hver av de tre delene, (3) eksamensopplegget, og (4) oppbygningen, arbeidsmengden, informasjonen om og relevansen av emnet. Nettskjemaet var i hovedsak organisert som spørsmål med gitte svarkategorier, men det var også anledning til å legge inn utfyllende kommentarer innenfor hver del av nettskjemaet. Nettskjemaet ble besvart av 16 studenter, som gir en svarprosent på 73% av de som gjennomførte emnet. Pensum Responsen fra studentene er at pensum anses som «bra» eller «ganske bra», spesielt i emnets Del 1 og Del 2. Når det gjelder Del 3 er synet på pensum litt mer delt i den forstand at svarandelen er høyere både for «bra» og «ganske dårlig» enn det som er tilfelle i de to andre delene. Ingen studenter vurderte pensum som «dårlig» i noen av emnets tre deler. Hva synes du om pensum? Del 1: Samfunnsgeografiens faghistorie Del 2: Strategier for teoriutvikling Del 3: Metodologiske valg 69 % 69 % 19 % 19 % 38 % 31 % 31 % 13 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bra Ganske bra Ganske dårlig Dårlig Vet ikke På spørsmål om det er pensumtekster som oppfattes som gode, er det flere som nevner bøkene av Hubbard m.fl. (2002) og Ragin & Amoroso (2011). Artikkelen av Chamaz (2006) om grounded theory blir også nevnet av flere. På den negative siden er det flere som nevner George og Bennet (2005) som mindre relevant i forhold til casestudier i samfunnsgeografi. Danermark m.fl. (2002) om kritisk realisme og utdraget fra Weber (1975) om idealtyper ble også nevnt av flere som mindre gode pensumtekster. Kapitlene fra Cloke & Johnston (2005) nevnes også som lite konkrete og nyttige. Enkelte studenter etterlyser mer pensumlitteratur om konstruktivisme, grounded theory og faghistorie. Det nevnes også at det finnes gode metodebøker fra SAGE som kan vurderes som alternativ til nåværende pensumtekster (spesielt i forhold til kritisk realisme og komparativ analyse). 3

4 Forelesningene Svarene på nettskjemaet viser at studentene er gjennomgående godt fornøyd med det faglige og pedagogiske innholdet i forelesningene, spesielt i Del 1. Hva synes du om det faglige innholdet i forelesningene? Del 1: Samfunnsgeografiens faghistorie Del 2: Strategier for teoriutvikling Del 3: Metodologiske valg 75 % 63 % 5 38 % 38 % 25 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bra Ganske bra Ganske dårlig Dårlig Vet ikke Hva synes du om det pedagogiske innholdet i forelesningene? Del 1: Samfunnsgeografiens faghistorie Del 2: Strategier for teoriutvikling Del 3: Metodologiske valg 63 % 69 % 5 25 % 25 % 38 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bra Ganske bra Ganske dårlig Dårlig Vet ikke De utfyllende kommentarene viser at flere framhever forelesningene om faghistorie og grounded theory som gode. Enkelte studenter nevner også forelesningene om komparativ analyse, modellering og konstruktivisme som gode. En student sier at underviserne har stort engasjement og høyt faglig nivå. På spørsmål om det er noen som oppleves som dårlige er det flere som nevner forelesningen om kritisk realisme. Et par studenter nevner også komparativ analyse som forelesninger som kan forbedres. En student bemerker at noen av forelesningene starter på for høyt nivå, og bærer preg av at foreleser antar at vi kan mer enn jeg kan fra før. 4

5 Seminarene Når det gjelder seminarundervisningen svarer de fleste (76%) at seminarene har vært bra eller ganske bra. Noen framhever i sine kommentarer at formatet med gruppesamtaler etterfulgt av plenumsdiskusjon fungerte godt. Andre opplever at seminarene har fungert ganske dårlig på grunn av manglende forberedelser. En student sier at det burde vært krevd noe mer forberedelser til seminarene, så man kunne ha fått mest mulig utnytte av disse. Hva synes du om seminarundervisningen? 38 % 38 % 13 % Bra Ganske bra Ganske dårlig Dårlig Vet ikke Eksamen På spørsmål om eksamensform svarer et stort flertall at eksamensformen fungerer bra og at de får vist hva de kan. Kombinasjonen av mappetekster og skoleeksamen nevnes av flere som en god eksamensform, men enkelte synes at det blir mange oppgaver å skrive i ett semester. En student nevner at det på enkelte tema kan bli et dårlig samsvar mellom lengden på mappeoppgavene og pensumtilfanget for det aktuelle temaet. Det påpekes også at det høsten 2013 var for stort overlapp mellom oppgavene som ble gitt for mappetekstene og skoleeksamen. Dette var et arbeidsuhell som er den emneansvarliges skyld. Hva synes du om eksamensformen? 88 % 13 % 0 % Bra Ganske bra Vet ikke 5

6 Struktur, arbeidsmengde, informasjon Samtlige studenter opplever strukturen på kurset som bra eller ganske bra. De fleste anser arbeidsmengden som passe mens samtlige opplever informasjonen som ble gitt om emnet som bra eller ganske bra. Hva synes du om strukturen på emnet? 62,50 % 37,50 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Bra Ganske bra Ganske dårlig Dårlig Vet ikke Hva synes du om arbeidsmengden? 75,00 % 25,00 % 0,00 % For stor Passe For liten 62,50 % Hva synes du om informasjonen? 37,50 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Bra Ganske bra Ganske dårlig Dårlig Vet ikke 6

7 En student nevner at emnet innebærer ganske mye skrivearbeid sammenlignet med andre fag. En annen sier at arbeidsmengden har vært stor, og den bør i alle fall ikke være større. Når det gjelder kursstrukturen bemerker en student følgende: Kurset som helhet er bra, men jeg skulle gjerne ønske vi kunne få bedre "grep" om hvordan de ulike elementene av kurset forholdt seg til hverandre tidligere i semesteret. Grounded Theory, idealtypeforskning, kritisk realisme etc drev liksom og "fløt" litt rundt uten å bli plassert i en kontekst. De ulike foreleserne presenterte hver "sine" metoder som en selvfølgelighet uten å tydeliggjøre godt nok under hvilken tradisjon eller innflytelse metodene kunne bli plassert. Og for eksempel hvorvidt noen metoder var gjensidig utelukkende eller om noen av de kunne kombineres var ikke helt lett å skjønne. Relevans De fleste (88%) opplever at emnet har god eller ganske god relevans for arbeidet med masteroppgava. En student nevner at det hadde vært bra å kunne tatt det samme semester som kvalitativ metode - kanskje organisert som to bolker med metodologi først. Hvordan vurderer du relevansen for masteroppgava? 63 % 25 % God Ganske god Ganske dårlig 0 % Dårlig Vet ikke Et poeng som nevnes av flere er at SGO 4011 er deres første møte med samfunnsgeografiens faghistorie, og at de gjerne hadde sett at denne faghistorien også hadde blitt introdusert i bachelorprogrammet. Tre kommentarer som alle peker i denne retningen er disse: Jeg synes det er fint å få en introduksjon til faghistorie og ulike metoder og strategier. Jeg skulle gjerne ha ønsket at dette skulle ha kommet på et tidligere tidspunkt i studieløpet, da dette er et viktig verktøy for å plassere ulike teoretikere. Ved en tidligere introduksjon ville man da ha kunnet tatt denne kunnskapen mer aktivt i bruk, og dette faget kunne fungert mer som en fordypning i de ulike retningene, da man kunne hatt mulighet til å ta et mer aktivt standpunkt med tanke på egen masteroppgave. Denne kommentaren gjelder generelt, og ikke faget i seg selv. Jeg skulle egentlig ønske at dette kurset kunne bli tatt ned på et litt lavere nivå og bli gitt på bachelor i stedet for her. Dette er det kurset som jeg har savnet på bachelornivå for å forstå hvorfor man studerer det man gjør (en 7

8 slik forståelse som man får på sosiologi gjennom sosiologiens klassikere og det moderne samfunn). Hadde man fokusert på disse tingene på bachelornivå så kunne man sluppet å velge mellom kvalitativ og kvantitativ metode og heller hatt begge deler på master. Lærte faghistorien ordentlig for første gang. Burde ikke dette være mer fremtredende på bachelor- nivå? 4. Konklusjon Den periodiske emneevalueringen av SGO 4011 viser at emnet har fått en form som fungerer bra. Det uttrykkes ikke noen omfattende misnøye i noen del av evalueringen. Evalueringen identifiserer likevel noen områder der det bør arbeides videre med å utvikle kvaliteten på kurset. Sentrale tiltak som følger fra evalueringen er: Pensum: Det bør foretas en gjennomgang av pensum med sikte på å erstatte eller supplere noen tekster. Dette gjelder blant annet forelesningene om faghistorie, idealtyper, kritisk realisme, konstruktivisme og casestudier (eventuelt også komparativ analyse) Forelesningene: Det kan vurderes om en av forelesningene i komparativ analyse kan utgå. Det bør også arbeides videre med koblingene mellom de enkelte forelesningene, spesielt i Del 2 av emnet. Seminarene: Det bør vurderes tiltak for å få studentene til å forberede seg bedre og delta mer aktivt i seminarene. Emnets plassering i studieprogrammet: Det bør vurderes om deler av emnets innhold, spesielt samfunnsgeografiens faghistorie, bør introduseres tidligere i studieprogrammet. Oslo 1. mars 2014 Kristian Stokke Emneansvarlig for SGO 4011 høsten