Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?"

Transkript

1 Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene. Det er de sosiale medienes brukere som i stor grad produserer innholdet, og formålet er enkelt sagt rask og bred informasjonsflyt. Sosiale medier egner seg godt til markedsføring og omdømmebygging, kampanjeinformasjon og til å høste kunnskap (Difi, 2010). Å bruke sosiale medier vil ofte være et supplement til allerede etablerte informasjonskanaler, og er først og fremst en plattform for å skape dialog og samhandling med de interesserte (Difi, 2010). For frivillige organisasjoner tenker jeg formålet med å ta i bruk sosiale medier vil være å bruke mediene som et verktøy til å markedsføre seg for nye grupper, informere om sitt arbeid og komme i kontakt med egne medlemmer for å kunne legge grunnlaget for en dialog med disse på nettet. Målsettingen mener jeg bør være å bli en mer medlemsstyrt organisasjon hvor mulighetene for brukerpåvirkning står sterkt. På sikt tror jeg dette vil bidra til å rekruttere og beholde de frivillige medlemmene. Hvordan og på hvilke måter kan sosiale medier brukes av frivillige organisasjoner? Slik jeg ser det er det flere positive sider knyttet til det å benytte seg av sosiale medier som kommunikasjonskanal. For det første er sosiale medier veldig tilgjengelig ved at man kun trenger en datamaskin med Internettilgang for å kunne delta. Det er mange i befolkningen som benytter seg av Internett, derfor vil jeg tro det ligger muligheter i å få tak i nye potensielle frivillige gjennom sosiale medier. For det andre bidrar tilgjengeligheten, sammen med den raske informasjonsdelingen Internett åpner for, til at man kan skape et bra klima for brukermedvirkning. En organisasjon kan for eksempel poste et innlegg på Twitter i forhold til et tiltak de tenker å sette i gang og be befolkningen om tilbakemeldinger på forslaget. Dette er 1

2 en av mange måter sosiale medier kan brukes med tanke på brukermedvirkning. Hvorfor brukermedvirkning er å bestrebe finner man igjen i litteraturen. I følge Kaasa (2010) kan graden av mulighet til å påvirke bidra til økt motivasjon som igjen for mange er den avgjørende faktoren for å bli værende i frivillig arbeid. Får frivillige mulighet til å bli hørt og få være med på å forme sitt eget arbeid tror jeg flere vil melde seg som frivillige, og jeg tror også det kan være en vei å gå for å beholde de man har lengre. Stor tilgjengelighet åpner også opp for at man kan spre viktige budskap raskere enn tidligere. Dette kan for eksempel være avgjørende for å samle tropper til ulike demonstrasjoner. Jeg tror også den raske informasjonsflyten Internett representerer, i tillegg til den store tilgjengeligheten Internett har, kan bidra til at frivillige organisasjoner kan nå nye og gamle grupper i større omfang enn de kan via dagens kanaler. For å ivareta allerede eksisterende medlemmer kan frivillige organisasjoner oppretter for eksempel egne sider på Facebook som kan fungere som pauserom for medlemmene. Jeg tenker at mange frivillige kan føle seg litt ensomme i sitt arbeid siden frivillig arbeid ofte ikke har den samme type kollegagruppe som et normalt arbeidssted har. Jeg tror alle i mer eller mindre grad har et behov for å dele erfaringer, få bekreftelse og ha mulighet til å rådføre seg med noen i en arbeidshverdag. Muligheten til å drøfte saker og søke råd i et slikt forum tror jeg ville være nyttig for mange frivillige, og kunne kanskje bidra til at de opprettholdt engasjementet som frivillig. For å rekruttere nye medlemmer kan man bruke de ulike kanalene til blant annet å reklamere for organisasjonen, si noe om hva organisasjonen jobber med, hvorfor man trenger frivillige, hva de frivillige kan bidra med og innkalle til møter. Tar man utgangspunkt i Kaasas (2010) undersøkelser om hvorfor folk velger å bli frivillige ser man at avgjørende grunner er at de ønsker å gjøre noe for andre, ønsker sosial kontakt og tilhørighet og vil gjerne gi noe tilbake til samfunnet. Denne kunnskapen er viktig for de frivillige organisasjonene i sitt informasjonsarbeid på Internett og jeg tenker det kan være lurt å vinkle informasjonen om organisasjonens arbeid i tråd med de overnevnte grunnene. Kaasa sier også noe om hvorfor folk ikke velger å melde seg som frivillige. Grunner i befolkningen er blant annet at ingen har spurt dem direkte og at flere har en iboende forståelse av at frivillig arbeid kun handler om å hjelpe gamle og syke (Ibid). Vissheten om disse faktorene bør legge grunnlaget for en oppklarende 2

3 informasjonsspredning i sosiale medier, noe jeg tror vil gagne organisasjonene på sikt. En annen positiv side ved sosiale medier er at det er svært lønnsomt (Difi, 2010). Det er foreløpig gratis å bruke de ulike kanalene, i tillegg til at de er brukervennlige og effektive. Det krever forholdsvis lite ressurser å administrere kanalene når de først er etablert i organisasjonen. For frivillige organisasjoner, hvor midlene kan være knappe, tenker jeg det vil være lønnsomt å profilere seg nettopp i disse lite krevende kanalene. Sosiale medier kan også brukes til en raskere omdømmebygging enn tradisjonelle kanaler 1. Jeg tenker spesielt at for frivillige organisasjoner med et godt etablert rykte i den eldre generasjon, eksempelvis Røde Kors, kanskje ville dra nytte av en ny omdømmebygging i en mer moderne kanal for å profilere seg blant den yngre garde. For mange vil muligens profilering i sosiale medier sende et signal ut til befolkningen at organisasjonen er nytenkende og dermed også mer attraktiv å delta i. Deltakelse i sosiale medier tegner også et bilde av at man ønsker å lytte til brukerne (Ibid). Som ledd i egenprofilering og for å gi befolkningen et bilde av hvem man er og hva man jobber med, kan man for eksempel lage en reklamefilm og publisere på YouTube. Hvis dagens utvikling fortsetter er det sannsynlig at flere og flere frivillige organisasjoner vil dukke opp i sosiale medier. De største frivillige organisasjonene har som tidligere nevnt begynt å vise seg i de sosiale mediene og jeg tror at de mindre, mer lokale frivillige organisasjonene vil kunne lære av disse. Jeg tenker at frivillige organisasjoner kan bruke de sosiale mediene som et verktøy til å få nye ideer og råd. Tilgjengeligheten i sosiale medier åpner for at man kan dele erfaringer på tvers av landegrenser. For frivillige organisasjoner som jobber for å ivareta og rekruttere medlemmer kan de sosiale mediene brukes til å finne erfaringer og råd om nettopp dette. I følge Difi (2010) handler sosiale medier vel så mye om å finne andre i samme situasjon og lære av hverandre. 1 Med tradisjonelle kanaler mener jeg i denne sammenheng organisasjoners egne nettsted, informasjonsbrosjyrer, avisartikler og andre trykksaker. 3

4 Mulige utfordringer ved bruk av sosiale medier Selv om det finnes mange positive sider ved å bruke sosiale medier i profilerings- og rekrutteringsarbeid er det også viktig å være klar over at det også eksisterer ulemper ved arbeidsverktøyet. Skepsisen til sosiale medier ligger for mange i manglende mulighet for ivaretakelse av personvern, samt utfordringer med tanke på informasjonssikkerhet (Difi, 2010). Spesielt gjelder dette i forhold til de mest utbredte sosiale mediene, deriblant Facebook, Twitter og YouTube som er kommersielle (Difi, 2010) og ikke underlagt norsk personvernlovgivning. Velger frivillige organisasjoner å profilere seg på disse stedene, medfølger et visst ansvar for å informere befolkningen om eventuelle risikoer ved å delta i mediene. Misbruk av identiteter har vært en problemstilling som har dukket opp i takt med økt Internettbruk i befolkningen (Difi, 2010). Internett har gjort det lettere for personer med onde hensikter å benytte falske identiteter i kommunikasjonen, og det faktum at det forekommer er noe de frivillige organisasjonene må ta med i vurderingen før de bestemmer seg for å benytte sosiale medier. Man kan aldri være hundre prosent sikker på at den man kommuniserer med gjennom sosiale medier er den vedkommende begir seg ut for å være. Tillitt blir i denne sammenhengen et avgjørende tema. Tillit vil også gjøre seg gjeldende når det er snakk om å samle folk og få de til å bidra med sitt engasjement utenfor de sosiale mediene. Det er en kjent sak at det er lett å være tilhenger av en gruppe på Facebook og støtte opp om frivillige organisasjoners arbeid der. En annen ting er å få medlemmene til å forplikte seg ute i det virkelige liv når det virkelig gjelder. Den vide tilgjengeligheten sosiale medier representerer kan by på utfordringer for den enkelte om man ikke er seg bevisst. Jeg tenker spesielt på de mest kjente ansiktene innenfor en frivillig organisasjon. For befolkningen vil disse personene ofte være synonyme med den frivillige organisasjonen de representerer, og mange ville nok reagere om en av disse kom med et utsagn på den private arena, eksempelvis på sin personlige Facebook side som ikke gjenspeiler den personen befolkningen forbinder vedkommende med. En slik episode kan for eksempel resultere i at folk ikke støtter opp om organisasjonen lengre. På en annen side er det ingen automatikk i at dette uklare rolleskillet nødvendigvis er noe negativt. Meninger en person ytrer 4

5 privat kan for eksempel gagne en hel organisasjon ved at folk forbinder vedkommende med noe positivt og dermed også det han representerer. Hva er viktig å tenke på før man begir seg ut i den sosiale medieverdenen? Før en frivillig organisasjon bestemmer seg for å komme ut i sosiale medier er det noen punkter de bør ta stilling til (Difi, 2010). For det første mener direktoratet det er avgjørende å ha forankring i ledelsen før man velger å ta i bruk nye kommunikasjonskanaler som for eksempel sosiale medier. I følge Westhagen (2008) er det viktig å trekke ledelsen inn fra starten av i nye prosjekter for å skape et eierforhold også blant dem, i tillegg til at det ofte er der man får utdelt ressurser man trenger. Jeg tenker dette først og fremst vil være viktig i de store frivillige organisasjonene hvor lederskapet ofte er lengre unna grasrota. For de frivillige organisasjonene tenker jeg det også blir viktig å innhente kunnskap om medlemmene og finne ut hvordan de ønsker å ha kontakt med organisasjonen. Siden rekruttering også er et sentralt aspekt, må organisasjonene i tillegg bruke tid på å kartlegge hva slags type frivillige de har behov for og hvordan disse best kan nåes. Er det mangel på yngre frivillige tenker jeg at sosiale medier i stor grad kan være en vei å gå siden majoriteten av unge bruker sosiale medier daglig. Dersom man er ute etter å rekruttere eldre frivillige ville kanskje andre kanaler være mer aktuelle, selv om også en god del av dagens eldre er representert i sosiale medier. I denne sammenhengen ville rekruttering i sosiale medier blitt et supplement til tradisjonelle kommunikasjonskanaler. Som tidligere nevnt åpner sosiale medier opp for en raskere informasjonsspredning enn i tradisjonelle kanaler. Denne hurtigheten er det viktig å være bevisst på, spesielt i forhold til å legge ut informasjon eller svare på informasjon. Det du skriver publiseres gjennom kun ett tastetrykk og det kan være vanskelig å trekke noe tilbake når man først har lagt det ut på nettet. Om frivillige organisasjoner velger å komme seg ut i sosiale medier tenker jeg de må bruke god tid på å legge strategier for hvordan og i begynnelsen prioritere profilering på ett eller to steder. Jeg tenker det er viktig å etablere et godt ansikt utad på ett sted før man ekspanderer. Det har også noe med ressurser i forhold til oppfølging å gjøre. Om målsettingen er å være tilgjengelig så må man kunne innfri det med de 5

6 ressursene man har til rådighet og da kan man som liten organisasjon kanskje ikke være i alle kanaler med en gang. Med andre ord, kvalitet er viktigere enn kvantitet. Oppsummering Etter å ha skrevet denne oppgaven sitter jeg igjen med et bilde av sosiale medier som er litt todelt. Med det mener jeg at på den ene siden er ideen bak sosiale medier genial. Det er en kommunikasjonskanal som legger til rette for at man kan dele og motta informasjon hyppigere, den ivaretar langt på vei befolkningens ønsker om brukermedvirkning og den er svært tilgjengelig. På den andre siden kan det faktum at det er så enkelt å støtte en sak eller en organisasjon på Internett bli en utfordring for de frivillige organisasjonene. Jeg tenker at for mange er det lite skremmende å ytre meninger og å vise sin støtte gjennom sosiale medier, men for de frivillige organisasjonene er det ingen selvfølge at den støtten de mottar i de sosiale mediene også gjelder i det virkelige liv. Jeg tror det for mange føles mindre bindende å være frivillig på Internett enn på ordentlig. Med andre ord, medlemsoppslutningen i sosiale medier kan gi et lite troverdig bilde av hvordan oppslutningen egentlig er. Dette er noe de frivillige organisasjonene må ta hensyn til, og jeg tenker i stor grad at bruk av sosiale medier derfor vil komme til å være kun et supplement i tillegg til andre rekrutterings- og ivaretakelseskanaler for mange frivillige organisasjoner. Litteraturhenvisning Bøker: Kaasa, Asbjørn (2010), Sosialt arbeid i samarbeid med frivillige, Diakonhjemmet høgskole. Lorentzen, Håkon (2007), Moraldannende kretsløp stat, samfunn og sivilt engasjement, Abstrakt forlag Westhagen, Harald et al (2008), Prosjektarbeid. Utviklings- og endringskompetanse, Gyldendal akademisk Veileder: Direktoratet for forvaltning og IKT (2010), Veileder i sosiale medier 6

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

sosiale medier Servicekonferansen, Trondheim 27. oktober 2011 Ingrid Stranger-Thorsen Direktoratet for forvaltning og IKT

sosiale medier Servicekonferansen, Trondheim 27. oktober 2011 Ingrid Stranger-Thorsen Direktoratet for forvaltning og IKT Forvaltningens bruk av sosiale medier Ingrid Stranger-Thorsen Direktoratet for forvaltning og IKT Agenda Hva er sosiale medier for forvaltningen? Utfordringer for forvaltningen ved bruk av sosiale medier

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier?

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier? Ret ni ngsl i nj erf or Songdal en kommunes t i l st edevær el seisosi al emedi er Ver s j on 1 -j anuar2011 Retningslinjer for Songdalen kommunes tilstedeværelse i sosiale medier Sosiale medier er en

Detaljer

fra forum: Nye læreprosesser og LMS

fra forum: Nye læreprosesser og LMS fra forum: Nye læreprosesser og LMS Studie-web for Thommessen Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra

Detaljer

Veileder i sosiale medier for offentlig forvaltning

Veileder i sosiale medier for offentlig forvaltning Veileder i sosiale medier for offentlig forvaltning Det 5. norske arkivmøtet, 3. mai 2011 Sesjon 2B: Sosiale medier Ingrid Stranger-Thorsen, Direktoratet for forvaltning og IKT Agenda 1. Hva er sosiale

Detaljer

Sosiale medier og offentlig forvaltning. Norsk Arkivråds høstseminar, 27. oktober 2010 Difi, Sissel Kr. Hansen

Sosiale medier og offentlig forvaltning. Norsk Arkivråds høstseminar, 27. oktober 2010 Difi, Sissel Kr. Hansen Sosiale medier og offentlig forvaltning Norsk Arkivråds høstseminar, 27. oktober 2010 Difi, Sissel Kr. Hansen Agenda 1. Hva er sosiale medier 2. Ta stilling til sosiale medier 3. Ta i bruk sosiale medier

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

Veileder for kommunikasjon i Nmf

Veileder for kommunikasjon i Nmf Veileder for kommunikasjon i Nmf Vedtatt: 20.03.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Fire oppsummerende punkter 1) Når det er aktivitet som er innenfor ditt verv har du ansvar for å få

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Kunnskapssenteret. Flytskjema

Kunnskapssenteret. Flytskjema Kunnskapssenteret Flytskjema Et flytskjema er et verktøy for å kartlegge arbeidsprosessene i en organisasjon eller mellom flere organisasjoner. Ved å reflektere sammen over flytskjemaet kan man utvikle

Detaljer

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Publisert fra 24.01.2012 til 31.12.2012 19 respondenter (1 unike) 1. Hvilke av utsagnene nedenfor passer for deg? 1 Jeg kontaktet karrieresenteret og ga beskjed om at

Detaljer

Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE

Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE Skrevet av: Gard Haglund Publisert: september 2015 Innhold Sosiale medier i kommunen... 3 Hva er sosiale medier?... 3 Hvorfor

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunens rolle som arbeidsgiver må ivaretas på en god måte dersom kommunestyrer

Detaljer

Operasjonssentralen på Twitter

Operasjonssentralen på Twitter Operasjonssentralen på Twitter Tore Solberg Operasjonsleder Oslo politidistrikt 03.10.14 Side 2 Hvorfor Twitter? Rundskriv POD : Bruk av sosiale medier i politi- og lensmannsetaten Åpenhet vise hva politiet

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Byråkratrollen i endring

Byråkratrollen i endring Byråkratrollen i endring Del og delta - konferanse om sosiale medier Oslo, 25. mai Asbjørn Følstad, SINTEF Innhold Bekymring: Er jeg overflødig? Hva er sosiale medier? Nye linjer Nye muligheter Nye føringer

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Smart bruk av sosiale medier i PwC

Smart bruk av sosiale medier i PwC Smart bruk av sosiale medier i Større krav til samhandling og samarbeid Flere organisasjoner etterspør bedre kompetanse, i samarbeid og samhandling, for å skape ny kunnskap sammen 2 Sosiale medier Sosiale

Detaljer

Windows eller Linux. i MinButikk

Windows eller Linux. i MinButikk Windows eller Linux i MinButikk Windows eller Linux Scenario Jeg har startet matbutikken MinButikk og er medlem av ToppKjeden Kjeden har ingen krav til personalsystem så jeg kan fritt velge system selv.

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

St. Olav og sosiale medier Hva vil vi og hva oppnår vi?

St. Olav og sosiale medier Hva vil vi og hva oppnår vi? St. Olav og sosiale medier Hva vil vi og hva oppnår vi? Kommunikasjonssjef Marit Kvikne IFS-konferanse, Oslo, 30. mars 2011 The times they are a-changing (Bob Dylan) Hva ville vi? Profilere Overvåke tradisjonelle

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 You have zero privacy anyway -Get over it Scott McNealy, Sun Microsystems, 1999 19.04.2010

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007 Nasjonalt senter for telemedisin, NST Visjon; Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted Verdier; Åpen Pålitelig Modig Virksomhetsidé: NST skal drive med fremtidsrettet

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Regional brukerkonferanse, 12. november 2014 Elin Opheim, forskningsbibliotekar Verdens første kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter

Detaljer

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning PBL Barnehageweb Brukerveiledning 1 1. Innledning Gratulerer med valget av nye PBL Barnehageweb! Med PBL Barnehageweb skal det være enkelt å lage en brukervennlig, moderne og profesjonell nettside for

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere

Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Tema Bakgrunn Endret eforvaltningsforskrift Kontakt- og reservasjonsregister Samspelet med KS SvarUT Finansiering Hvordan komme i gang? Informasjon til innbyggere Fra

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp) Sportsplanen Sportsplanen For at sportsplanen skal bli et godt og samlende styringsverktøy hva angår fotballaktiviteten i klubben kreves en god prosess i utarbeidelsen av den. En god prosess skaper engasjement

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi Versjon 1.0 Vedtatt i styret 15.11.2013 2 Bakgrunn Norsk Helsenett SF ble etablert som statsforetak i 2009, og har siden vokst kraftig. Selskapet har fått større ansvar og mange

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Styremøte BI Stavanger 13-01-2014. Referat. Styremøte 13.01.2014 BI Stavanger

Styremøte BI Stavanger 13-01-2014. Referat. Styremøte 13.01.2014 BI Stavanger Referat Styremøte 13.01.2014 BI Stavanger 1 Innholdsfortegnelse Sak 1-14 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 2-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 3-14 - Godkjenning

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen Sosial og digital kommunikasjon En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen 1 Hvem er vi? Det første kommunikasjonsbyrået i Norge som spesialiserer seg på helhetlig rådgivning innen digitale

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Det ledelsen setter fokus på - blir kultur Ved Eric Nonseid, organisasjonspsykolog Hjelp24 BHT

Det ledelsen setter fokus på - blir kultur Ved Eric Nonseid, organisasjonspsykolog Hjelp24 BHT Det ledelsen setter fokus på - blir kultur Ved Eric Nonseid, organisasjonspsykolog Hjelp24 BHT 2007.03.08 1 Posten Norge AS Er det slik at det blir kultur av det ledelsen setter fokus på? Innlegget tar

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Knekk inkluderingskoden v/ida Marie Holmin, fagsjef inkludering og frivillighet i Frivillighet Norge Frivillighetskonferanse hos KS 2.

Knekk inkluderingskoden v/ida Marie Holmin, fagsjef inkludering og frivillighet i Frivillighet Norge Frivillighetskonferanse hos KS 2. Knekk inkluderingskoden v/ida Marie Holmin, fagsjef inkludering og frivillighet i Frivillighet Norge Frivillighetskonferanse hos KS 2. desember 2015 Frivillighet Norges inkluderingsprosjekt Prosjektet

Detaljer

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 17.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-053/08 Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Saksbehandler/-sted: Christel

Detaljer

- Konflikter på arbeidsplassen m.v. Er praksis i dag god nok? Kan denne typen saker ivaretas lokalt, eller må forbundet sentralt inn?

- Konflikter på arbeidsplassen m.v. Er praksis i dag god nok? Kan denne typen saker ivaretas lokalt, eller må forbundet sentralt inn? Ledere - intervjuguide - Bakgrunn: hvor lenge medlem, hvor lenge ledermedlem, hva er den største forskjellen på å være ordinært medlem og ledermedlem? Andre ledere organisert i Utdanningsforbundet? - Hvilken

Detaljer

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER. Tone Tenold 2017

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER. Tone Tenold 2017 BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER Tone Tenold 2017 PERSONVERNLOVGIVNINGEN - bygger på en kjerne av grunnleggende personvernprinsipper Disse springer ut fra et ideal om at alle skal ha bestemmelsesrett over

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2013 2016

Kommunikasjonsstrategi 2013 2016 Kommunikasjonsstrategi 2013 2016 Sykehuset i Vestfold Februar 2013 1 Innhold: 1 Innledning 1.1 Hvorfor en kommunikasjonsstrategi 1.2 Arbeidet med strategien 1.3 Innretning av strategien 2 Hvor skal vi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Presentasjon av noen utvalgte web 2.0 tjenester Jannicke Røgler, IKT-rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Ung 3.0 konferansen i Sandefjord Agenda Definisjon av web 2.0 Presentasjon

Detaljer