Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Transkript

1 Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell utdanningssatsing: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013

2 Innhold Hvorfor beregninger CSE? Lærdom fra CSE Utdanningssatsing InterAct USITS rolle? Hva har vi lært av CSE-prosjektet?

3 Langt perspektiv De tradisjonelle undervisningsoppleggene i real- og ingeniørfag er utviklet over århundrer De er ofte ikke faglig oppdatert på hvordan fagene utøves i dag Rammene endres, men ikke utdanningstradisjonene Enkle anvendelser Kan løse noen få ligninger Papir og blyant

4 Enkle anvendelser Kan løse noen få ligninger Beregninger Enkle anvendelser Kan løse noen få ligninger Beregninger

5 Enkle anvendelser May solve a Kan løse mange few ligninger equations Beregninger Realistiske anvendelser Kan løse mange ligninger Beregninger

6 Største utfordring er ikke-faglig Den største utfordringen med endret utdanning er menneskelig/organisatorisk: Enighet om overordnede mål Bredt samarbeid for å få helhetlig implementasjon på tvers av grenser Tverrfaglighet Top-down bottom-up Samhandling med studentene Tålmodighet, og litt insentiver Vi må bruke! Mathematica Studentene skal primært lære grunnleggende programmeringsprinsipper og algoritmisk problemløsing Verktøyet bør være pedagogisk og enkelt slik at prinsippene kommer tydelig fram Det bør være bred enighet om valg av verktøy Vi bruker derfor ikke Mathematica!

7 Beyond CSE Utgangspunkt Utdanning og dermed utdanningsutvikling er avgjørende viktig! Myndighetene krever breddeutdanning

8 Forskningsdominans Forskning prioriteres fremfor utdanningskvalitet, viser en ny rapport. Her er kjemistudentene Andrine Haugegjorden, Kristina Sæterdal (til venstre) og Steven Nguyen i aksjon. 10 år med kvalitetsreform: Uendret studiekvalitet Ti år etter at kvalitetsreformen ble innført er vi langt unna de opprinnelige målene, viser ny rapport fra NOKUT Individuelle utdanningsplaner for hver enkelt student, tettere oppfølging, mer seminarundervisning og veiledning skulle sikre studentene høyere utdanningskvalitet. Ti år er gått siden kvalitetsreformen ble innført. Allerede i 2010 felte professor Bernt Hagtvet sin dom over reformen: «Universitetene ligner på pølsefabrikker». Studentene har fått «skandaløst dårlig undervisning» og «kvalitetsreformen er i virkeligheten en gjennomstrømmingsreform», uttalte Hagtvet. Nå har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) felt sin dom. I en ny rapport slå NOKUT fast at målene for reformen ikke er oppnådd. PÅ STEDET HVIL Det virker ikke som at undervisningen i høyere utdanning har utviklet seg. Den står på stedet hvil. Man har ikke fått den utviklingen i kvalitet som man har ønsket, sier Jon Haakstad, som har skrevet rapporten sammen med Katrine Nesje. Utdanningsutvikling Har kvalitetsreformen vært mislykket? Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra å nå målene, for å si det sånn, sier Haakstad. UTDANNINGSKVALITETEN SKVISES En av grunnene til at kvalitetsløftet har uteblitt, skal være finansieringsordninger som belønner forskning framfor undervisning. Vi må ha ane (måle) hvor vi er Vi må ha en formening om hvor vi skal Vi må gjøre endringer som tar oss i den retningen vi ønsker Husk: Målet er bevegelig!

9 Tradisjonell tilnærming Undervisning Læring Gode kandidater Vi stiller med undervisning Læring skjer Gode kandidater produseres Tradisjonell tilnærming Undervisning Læring Gode kandidater Utvikling via små justeringer Viktige sider av utdanningen som mangler? Er modellen god nok?

10 Alternativt fokus Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og Gode kandidater profesjonelt Utdanningsvisjon for MN-fakultetet: Våre studenter skal lykkes faglig og profesjonelt Alternativt fokus Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Våre utdanningsprogrammer bør designes ut fra den ønskede endelige kompetansen til kandidatene

11 Lykkes faglig Solid faglig grunnlag Kreativ og nytenkende bruk av fagkunnskap Bruke fagkunnskap på nye områder Forskningsperspektiv Beregninger?! Krevende for studentene! Alternativt fokus Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Hva vil det si å lykkes profesjonelt?

12 Lykkes profesjonelt Figur 5.8: Ulike kvalifikasjoners viktighet for ansettelse alle arbeidsgivere, (gjennomsnitt på skala fra 1 til 5) Evne til å samarbeide Evne til å tilegne seg ny kunnskap Evne til å tenke selvstendig og kritisk Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Faglig og teoretisk kunnskap Analytiske ferdigheter Evne til å arbeide under press Metodiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver Kilde: ideas2evidence, Arbeidsgiverundersøkelsen 4,48 4,45 4,43 4,36 4,27 4,20 4,19 4,13 4,10 4,01 3, Figur 5.9 viser at de vurderinger som blir gjort ved ansettelser av høyere utdannet arbeidskraft ikke varierer så mye mellom offentlig og privat sektor, om vi ser bort fra at de offentlige arbeidsgiverne har en tendens til å vektlegge mer eller mindre alle kvalifikasjoner noe tyngre enn private arbeidsgivere. Av 11 egenskaper er det kun evne til å arbeide under press og analytiske ferdigheter som er mer vektlagt i privat sektor. De største avvikene mellom sektorene finner vi i vurderingen av viktigheten til faglig og teoretisk kunnskap og formidlingsevne som blir sterkere vektlagt blant offentlige arbeidsgivere enn av private. Figur 5.9: Ulike kvalifikasjoners viktighet for ansettelse, etter sektor (gjennomsnitt på skala fra 1 til 5) Bevisstgjøring på egne ressurser Fra Kompetanse 2020, UiB Bevisstgjøring på egne Formidlingsevne, skriftlig og muntlig Må Evne frontes til å tenke selvstendig av vitenskaplige og kritisk ansatte Evne til å tilegne seg ny kunnskap Er nyttig Faglig også teoretisk under kunnskap studiene! Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner Metodiske ferdigheter Analytiske ferdigheter Evne til å administrere og koordinere oppgaver Evne til å arbeide under press ressurser Bør utvikles under studiene! Kan ikke pakkes inn i et emne må dryppes Evne til å samarbeide hele tiden 4,57 4,45 4,57 4,30 4,49 4,42 4,44 4,45 4,43 4,12 4,37 4,24 4,25 4,19 4,12 3,98 4,11 4,14 4,10 3,91 4,04 4,12 Valg av læringsstrategi, faglige valg, Offentlig Privat

13 Innsatsfaktorer Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Innsatsfaktorer IT Vortex, Fronter! Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt StudentWeb timeplan! Podcasts! MOOCs! Pedagogisk programvare

14 Alternativt fokus Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Alternativt fokus Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Vi må tilby et godt læringsmiljø Kan ikke lastes ned fra Internett!

15 Maslows behovshierarki Realisering av potensiale Respekt Kjærlighet/tilhørighet Trygghet Moral, kreativitet, spontanitet, problemløsing, fordomsfrihet, aksept av fakta Selvrespekt, selvtillit, prestere. respekt av andre, respekt fra andre Vennskap, familie, intimitet Trygghet: Fysisk, arbeid, ressurser, moral, familie, helse, eiendom Fysiologisk Mat, vann, søvn, sex, Relevans for læringsmiljø For! «skummelt» Redusert «fare» Søke! det velkjente Student Søke! utvikling! læring Redusert motivasjon Økt! motivasjon Må vurderes i forhold til alt vi gjør! Inkludert IT-systemer!

16 Trygghet og tilhørighet Det grunnleggende behovet som må tilfredstilles er trygghet og tilhørighet gode relasjoner dra folk mot læring Kjent fra elementær psykologi Kjent fra studentsamtaler (ForVei) Uten dette svikter mange andre tiltak! Perspektiver på IT

17 Perspektiver på IT Dårlige IT-systemer: Krevende grensesnitt fører til utrygghet Får ikke gjort det man skal Nøytrale IT-systemer merkes ikke Perspektiver på IT Gode IT-systemer og IT-utvikling: Studenter tas med i utviklingen Studentene opplever stolthet over UiO og IT-systemene Motiverer positivt til læring

18 Kontinuerlig utvikling Modell for utdanning Målinger Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt 1. Vi må vurdere om våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt (eksamen etc.) 2. Vi må vurdere om læringsmiljøet er godt. 3. Må lede til kontinuerlig forbedring av utdanningen

19 Kontinuerlig utvikling måling Positiv utvikling krever informasjon: Følge med på en students progresjon i emner og programmer Følge studenters vei gjennom studieprogrammer Ulike former for statistikk Hva med lærere og andre ansatte?

20 Største utfordring er ikke-faglig Den største utfordringen med endret utdanning er menneskelig/organisatorisk. Nødvendig med: Enighet om overordnede mål God samhandling mellom ledelse, vitenskaplige, administrasjon, tekniske og studenter Krever trygg samarbeidskultur også blant de ansatte! Ansattmiljø For! «skummelt» Redusert «fare» Søke! det velkjente Ansatt Søke! utvikling! læring Redusert motivasjon Økt! motivasjon

21 Perspektiver på IT MN-utdanning og USIT IT er en svært sentral del av utdanning Gir mulighet for spennende prosjekter med en tydelig plass i en total helhet: Administrative systemer som positivt oppmuntrer til læring Nyskapende pedagogisk programvare Datafangst som grunnlag for forbedring Mulighet for samarbeid som gir synergi for begge parter

22 Ved å utnytte høyt tillitsnivå og lite hierarki! kan vi bli blant de mest attraktive! utdanningsstedene i Europa Integration alignment, collaboration diversity,! relevance InterAct