Undervisningsarbeidet i endring? Studiebarometerseminaret, NOKUT 19 september 2017

Transkript

1 Undervisningsarbeidet i endring? Studiebarometerseminaret, NOKUT 19 september 2017

2 Innhold Innledning Del 1 Underviserundersøkelsen, 2016 Del 2 Oppfølgende kvalitativ spørreundersøkelse, 2017: «Undervisningsarbeidet i Endring? Rammevilkår, samarbeid og kvalitetskultur i høyere utdanning.» Del 3 Resultater 2

3 Innledning Kvalitativt dypdykk om faglig samarbeid om undervisningsarbeidet, 2017 o o Mytene: «privatisert, atomistisk, ineffektivt, motvillig, lav verdi» Konteksten: masse-/breddeuniversitetet Oppfølging av funn i Underviserundersøkelsen, 2016 Hvem «avgjør» hva utdanningskvalitet er? o studenten, myndighetene, institusjonsledelsen, de vitenskapelig ansatte? De vitenskapelig ansattes vurderinger er vårt fokus 3

4 Del 1 Underviserundersøkelsen 2016 Formål for UU2016 : styrke kunnskapsgrunnlaget om utdanningskvalitet nasjonalt Undersøkelsen omfattet et utvalg på 8 utdanningstyper pilot Den involverte til sammen 25 utdanningsinstitusjoner Omfattet de som hadde hatt undervisning de to siste årene (2561 respondenter, svarprosent 40) 4

5 Bakgrunn, funn i UU16: o En gruppe spørsmål retter seg mot de vitenskapelig ansattes samarbeid om undervisningsoppgaver og deres deltakelse i fagmiljøets fellesarbeid med programmet, dvs. arbeid som går ut over selve undervisningen. 5

6 Arbeidstidfordeling bachelor master undervisning og veiledning FoU andre oppgaver (planarbeid, administrasjon osv,) undervisning og veiledning FoU andre oppgaver (planarbeid, administrasjon osv,) 6

7 To spørsmål som angår «Samarbeid i undervisningen»: I hvilken grad planlegger du din undervisning i dette studieprogrammet i samarbeid med andre? I hvilken grad gjennomfører du din undervisning i dette studieprogrammet samarbeid med andre? 7

8 Tre spørsmål som angår «Aktivitet i fagmiljøet» I hvilken grad har du bidratt i utvikling av studieplanen for dette studieprogrammet? I hvilken grad har du deltatt i møter der gjennomføring og utvikling av studieprogrammet diskuteres? I hvilken grad har du deltatt i utarbeiding av en form for skriftlig status- eller kvalitetsrapport for dette studieprogrammet? 8

9 9 Fire spørsmål som angår «Nytte av tiltak» I hvilken grad mener du at resultater fra emne- eller fagevalueringer har bidratt til å utvikle studieprogrammet? I hvilken grad mener du at resultater fra kandidat- /arbeidslivsundersøkelser har bidratt til å utvikle studieprogrammet? I hvilken grad mener du at resultater fra Studiebarometeret og/eller andre studentundersøkelser har bidratt til å utvikle studieprogrammet? I hvilken grad mener du at resultater fra arbeid med læringsutbyttebeskrivelser har bidratt til å utvikle studieprogrammet?

10 Faglig samarbeid og kvalitetsarbeid Planlegger 3.6 Gjennomfører 3.2 Utviklet studieplanen Deltatt i møter Skriftlig kvalitetsrapport 3.1 Fagevalueringer 3.4 Arbeidsundersøkelser Studentundersøkelser Læringsutbytte Skala: 1-5, der 5 = I stor grad Note: Merk at verdi 1 har noe ulik ordlyd for de tre spørsmålsbatteriene 10

11 Del 2: Kvalitativt dypdykk 33 respondenter fra fire læresteder og seks utdanningstyper 90 min semistrukturerte intervjuer med grupper av ansatte Intervjuer tatt opp på tape Rapport er under ferdigstilling 11

12 Spørsmålene var delt i to hovedgrupper o Viktigste endringer i programmet siste 10 år og årsakene til endringene o Om faglig samarbeid om undervisningsarbeidet med utgangspunkt i det programmet de underviser i 12

13 Del 3 Resultatene Hva fant vi? o Endringer skjer i ulik takt og varierer mellom fag, men det er et stort ytre press for reformer særlig fom 2000 (kvalitetsreformen, og Bolognatilpasning i Norge) o Endringer skjer: av forskjellige grunner, men dels etter ytre press, men hovedsakelig som resultat av didaktiske initiativ i eget fagmiljø. Viktigste driver for endringer ligger i fagmiljøet selv, men ofte relatert til større endringer i rammebetingelser (nasjonale reformer etc) 13

14 o Det er en erkjennelse (og en aksept) hos alle, at dagens undervisningsarbeid tar utgangspunkt i breddeutdanningens behov. Bl.a. heterogene studentgrupper en ny type student: deltidsstudent, skolepreget, lite selvstendig, del av en faglig og kulturelt heterogen gruppe, krav- og forbrukermentalitet 14

15 Undervisningsarbeidet har en stor og viktig plass innen for høyere utdanning. Står ikke i en verdimessig skygge av forskningen. Motivasjon og engasjement høyt. Krysspress mellom forskning og utdanning, situasjon beskrives som «overload»/overbelastning. Dette fremkom ikke av UU16 Det er et ønske om ny didaktikk (mer studentaktive arbeids- og undervisningsformer), men praksis er at tradisjonelle arbeidsformer dominerer. 15

16 Undervisningen er ikke «privatisert». Er kollektiv. Stor grad av samarbeid omkring undervisningsarbeidet. Mye større grad av åpenhet og delende holdning i dag enn for 20 år siden. Det systematiske kvalitetsarbeidet: ambivalens. Ja, det er kjennskap til det og det er i bruk (kvalitetssikringssystemene), men det foregår mye på siden som uformelt kvalitetsarbeid. Så ja, KS-systemet har generert/vært en del av en kulturendring. 16

17 Hvilke tiltak kan forbedre situasjonen som kan beskrives som den største utfordringen for utdanningskvaliteten: «Overload og krysspress» for de ansatte i den reformerte breddeutdanningen Et mulig svar er mer ressurser til undervisning, iflg de vitenskapelig ansatte 17