Minoritetsspråklige barn om egen tospråklighet - hva kan vi lære om språk, kommunikasjon og medvirkning gjennom samtaler med barna selv?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Minoritetsspråklige barn om egen tospråklighet - hva kan vi lære om språk, kommunikasjon og medvirkning gjennom samtaler med barna selv?"

Helene Henriksen
7 år siden
Visninger:

1 Minoritetsspråklige barn om egen tospråklighet - hva kan vi lære om språk, kommunikasjon og medvirkning gjennom samtaler med barna selv? Statpedkonferansen 2017 Seniorrådgiver og phd Helene Fulland

2 «Tusen takk til alle barn og unge som har bidratt i arbeidet med rapporten. Dere har gitt oss kunnskap om hva som kan gjøres for at dere skal lære så mye som mulig på skolen. Dere har lært oss at viktigst av alt er en skole som ser dere og har tro på dere. Det finnes mye forskning om spesialundervisning. Men for meg er barnas egne erfaringer helt nødvendige for å gjøre bildet komplett. Uten deres stemmer og innsats hadde denne rapporten aldri blitt til.» Barneombud Anne Lindboe, i «Uten Mål og Mening?», 2017 Helene Fulland,

3 1. Samtaler med barn som kunnskapsgenerering og medvirkning Helene Fulland,

4 Ulike perspektiver på deltakelse og medvirkning: Medvirkning som en rettighet Samtale som middel eller redskap for medvirkning Barns deltakelse som tema for samtaler Samtaler som en form for deltakelse samskaping av mening (Fra Ulvik, 2014) Helene Fulland,

5 Om evidensbasert praksis og effekt av tiltak: Ofte hos oss: x y (deterministisk) Kausalteoretikere: Y = a + bx + z + u (tendens) (Fra Kvernbekk, 2016) Påstand: Forståelse for a, b og z relatert til barnets, lærerens, klassens og skolens flerspråklighet kan bidra til god tilrettelegging for tiltak x Helene Fulland,

6 2. Hva sier barna? Erfaringer fra en stor intervjustudie Helene Fulland,

7 Problemstillinger i prosjektet: Problemstilling 1: Hvordan opplever barna språkbruk i kommunikasjon innenfor familien? Problemstilling 2: Hvordan opplever barna språkbruk i kommunikasjon med og blant jevnaldrende som snakker samme L1? Problemstilling 3: Hvordan opplever barna viktigheten av sine to språk? Helene Fulland,

8 Om intervjuene og analysetilnærming 56 barn i 5.klasse,vokst opp i Norge, med tyrkisk eller urdu som sitt morsmål (se også Rydland, Grøver og Fulland, 2013) Gutter og jenter fra 10 ulike skoler og 12 ulike klasserom Individuelle intervjuer på norsk, ca. 1 time. Alle lydopptak ble transkribert i sin helhet med bruk av minchat et relativt grovt transkriberingssystem Kombinasjon av svarkategorier og utforskende spørsmål (Feinauer og Cutri, 2012; Jean, 2014) En forutsetning: Samtaler som samkonstruksjon å være med på å skape en virkelighet (Hedegaard mfl., 2012) Samtidig: lete frem og kategorisere det meningsbærende i det barna sier, verifisering av tolkning gjennom transparens (Kvale & Brinkmann, 2015) Helene Fulland,

9 1. Språkbruk i familiekommunikasjonen Tema 1: Foreldrenes språkkunnskaper Tema 2: Tospråklig kommunikasjon rundt skolerelaterte oppgaver Tema 3: Forhandlinger om språklæring (Fulland, 2016) Helene Fulland,

10 2. Språkbruk i kommunikasjon med jevnaldrende som snakker samme morsmål Tema 1: En enspråklig skolenorm Tema 2: Betydningen av jevnaldrende for språklæring Tema 3: Språkveksling i kommunikasjon og læring Tema 4: Førstespråkets fascinerende rolle som hemmelig språk Tema 5: Klasseromstilhørighet og kjønnstilhørighet (Fulland, 2016) Helene Fulland,

11 3. Om viktigheten av å kunne sine to språk godt Tema 1: Behovet for gode ferdigheter i norsk for å lykkes- i Norge Tema 2: Behovet for Tyrkisk/Urdu ferdigheter i utdanning og arbeid Tema 3: Den nære sammenhengen mellom språk og etnisk opphav Tema 4: Avstanden til opphavslandet og jevnaldrende som bor der Tema 5: Å være «tospråkere» (Fulland, 2016) Helene Fulland,

12 3. Hva kan vi lytte til for å forstå a, b og z og hvordan går vi frem? Helene Fulland,

13 Vi kan lytte til barnas Språklige lojalitet hjemme og på skolen Tanker om seg selv som (språk)lærende individ Teorier om egen læring Tanker om egen og andres tospråklighet som inkluderende og ekskluderende i læring og i sosialt samspill Opplevelse av tilhørighet - hvem er jeg i denne klassen, på skolen? Fremtidsutsikter Helene Fulland,

14 Hvordan lytter vi? Spør foreldrene og barna om flerspråkligheten i familien (eks. spørreskjema på udir.no) Observer hva barn gjør i realistiske situasjoner, og hvordan skolen legger til rette for noen (typer) relasjoner og samhandlingsformer mellom barn og kanskje hindrer eller vanskeliggjør andre (Fallang m.fl., 2014) Snakk med alle barna om flerspråkligheten på skolen unngå normativitet og få tak i flerstemtheten Livsformsintervjuet et redskap i profesjonell praksis? (Ulvik, 2014) Helene Fulland,

15 Vi trenger at de «som har mulighet til å hjelpe, er kloke lyttere med sterk handlekraft.» Kong Harald i sin Nyttårstale for 2017 Helene Fulland,

16 Referanser Fallang, B., Øien, I. & Olsen, B. C. R. (2014). Skoleliv. Gulbrandsen, Liv Mette (Red.), Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis - en utforskende tilnærming. Kap 6. s Universitetsforlaget. Feinauer, E., & Cutri, R. M. (2012). Expressions of ethnic identity in pre-adolescent Latino students: implications for culturally relevant pedagogy. International Journal of Inclusive Education, 16(7), Fulland, H. (2016). Language Minority Children`s perspectives on being bilingual; On "Bilanguagers" and Their Sensitivity Towards Complexity. Universitetet i Oslo. Gulbrandsen, L. M. (2014). Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis: en utforskende tilnærming. Universitetsforlaget. Hedegaard, M., Aronsson, K., Højholt, C., & Ulvik, O. S. (2012). Children, childhood and everyday life. Information Age Publishing, Inc. Jean, M. W. L. (2011). Canadian school-aged heritage language learners patterns of language use, proficiency and beliefs about learning their two languages. (Doctoral dissertation, Department of Human Development and Applied Psychology. University of Toronto.) Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju.3.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kvernbekk, T. (2015). Evidence-based practice in education: Functions of evidence and causal presuppositions (Vol. 147). Routledge. Rydland, V., Grøver Aukrust, V., & Fulland, H. (2013). Living in neighborhoods with high or low co-ethnic concentration: Turkish-Norwegian-speaking students' vocabulary skills and reading comprehension. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, 16(6), Ulvik, O. S. (2014). Å utforske barns deltakelse i hverdagslivet: metodologiske refleksjoner. Gulbrandsen, Liv Mette (Red.), Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis - en utforskende tilnærming.kapittel 3. s Universitetsforlaget. Helene Fulland,

17 Anbefalt litteratur Dewilde, Joke; Creese, Angela (2016). Discursiv shadowing in linguistic ethnography: Situated practices and circulating discourses in multilingual schools. Dixon, L. Q., Zhao, J., & Shin, J. (2012). What we know about second language acquisition: a synthesis from four perspectives. Review of Educational Research, 82, Egeberg, E. (2012). Flere språk-flere muligheter: flerspråklighet, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk metodikk. Cappelen Damm. Kheirkhah, M., & Cekaite, A. (2015). Language Maintenance in a Multilingual Family: Informal Heritage Language Lessons in Parent Child Interactions. Multilingua, 34(3), Lanza, E. (1992). Can bilingual two-year-olds code-switch? Journal of Child Language, 19(03), Rydland, V., & Kucherenko, S. (2013). Commuting : how linguistic diversity is made relevant in young bilingual girls identity negotiations. In Elisabeth Bjørnestad & Janicke Heldal Stray (Eds.), New voices in Norwegian educational research. (pp ). Sense Publishers. Rydland, V., Grøver, V., & Lawrence, J. F. (2014). The potentials and challenges of learning words from peers in preschool: a longitudinal study of second language learners in Norway. In Asta Cekaite, Shoshana Blum-Kulka, Vibeke Grøver, & Eva Teubal (Eds.), Children's peer talk: learning from each other (pp ). Cambridge University Press. Helene Fulland,

Like dokumenter

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Statped Program 09.30-10.15 Innledning og introduksjon