Har prøver og tester en rolle i finsk skole?

Transkript

1 CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere University, Finland Centre for Educational Assessment University of Helsinki

2 Når brukes prøver og tester i finsk skole? Internasjonale evalueringer (PISA, TIMMS, PIRLS) Nasjonale utvalgsbaserte evalueringer (få fag og aldersgrupper om gangen) Studenteksamen Lokale evalueringer (hender ikke så ofte) Summativ vurdering av læringsutbytte i slutten av termin/period/kurs/tema etc. Formativ vurdering av progress som feedback Kartlegging og screening Diagnostisk evaluering for å gi støtte og spesialundervisning 2

3 Evaluering i finsk skole Research Group for Educational Assessment

4 Internasjonale utverderinger Finland har deltatt i PISA siden begynnelsen. Deltakelse i TIMMS og PIRLS var uregelmessig helt til Internasjonale utverderinger spiller ikke spesielt stor rolle i hverdagen i finske skoler: kanskje det som er største bekymring er store forskjeller mellom gutter og jenter i lesing (også i nasjonale evalueringer). 4

5 Nasjonale utvalgsbaserte evalueringer Finland har ikke nasjonale prøver men vi vil uansett ha noe kunnskap om mulige forskjeller mellom ulike deler av landet eller forskjellige studentgrupper i viktigste skolefag. Utvalgsbaserte evalueringer organiseres av FINEEC, som oftest annet hvert år i matematikk og finsk (programmet blir bestemt for 4-6 år om gangen), ofte med et annet fag i tillegg. Som oftest blir 9 trinn (siste trinn i grundskolen) utverdert men ikke alltid. Utvalget dekker ca 10 % av hele studentpopulasjonen (ca 150 skoler). Skolene får sine egne resultat men ellers blir de publisert bare på stat- og regionsnivå. Ingen rankinglister. Utverderingsoppgaver er basert på læreplanen vanskelig å ha en stor mengde med ankeroppgaver når et enkelt fag blir evaluert så sjelden og læreplanen fornyes i hvert 10 år. 5

6 Lokale evalueringer Kommuner som driver nesten alle finske skoler har primært ansvar for å evaluere utdanningen i Finland. Det finnes like mange måter som det finnes kommuner for å fullføre dette krav. De fleste bruke forskjellige former av selvevaluering ikke tester eller prøver som elevene tar. Det har også vært mulig å kjøpe samme prøver som blir brukt til utvalgsbaserte utverderinger til kommunen. Alle elever i aldersgruppen tar da prøven, og resultatene rapporteres detaljert til kommunen og skoler. Bare data av dem som hører til nasjonalt utvalg brukes i nasjonal rapportering. Visse store kommuner samarbeider med universitetene i nærheten. En eksempel på dette er min egen forskningsområde lære seg å lære (eller innlæringsferdigheter): vi utvikler tester og andre metoder for å måle t ex problemløsning, kritisk tenking, tenke- og arbeidsmetoder og holdninger etc. Selv om mange kommuner har data samlet i alle skoler, eventuelt med flere aldersgrupper også, blir ikke skolene listet lokalt heller. 6

7 Studenteksamen Vår videregående er delt i to linjer, gymnasier og yrkesskoler. Til gymnasier brukes karakterer av grunnskole som opptakskrav. store forskjeller mellom populære og mindre populære gymnasier i store byer. I gymnasier tar studentene en studenteksamen som er den eneste high stakes eksamen i finsk skole. Brukes dels som opptakskrav til universitet (men ikke som eneste måte å komme inn). Rankinglister av gymnasier blir også publisert men som oftest ikke med hensyn til hvor høye karakterer studenter hadde når de begynte. Bare en obligatorisk eksamen, ellers får studentene velge fritt mellom 40+(?) eksamer. Store problem med karakterer som er basert på normalkurve selv med korrigering av poengsum. 7

8 Tester og prøver for å evaluere individuell læringsutbytte og progress Research Group for Educational Assessment

9 I læreplanen (trinn 1-9) om vurdering Læreplanen har en egen kapittel om vurdering som fokuserer sterkt på formative vurdering og feedback. Vurdering under studier skal først og fremst være formativt, vurdering for læring, men studentene må også gis karakterer. Fra første til syvende trinn kan skoler bestemme selv om de gir verbal eller numerisk feedback. Mindre fokus på nasjonale læringsmål og mer fokus på individuell utvikling men alle må følge nasjonale læringsmål uansett, bare at det er mulig å differensiere mye. På trinn 8 og 9 må karakterene gis i numerisk form. Bare karakter 8 (fra 4 til 10) er beskrevet i læreplanen, ikke noen minimum standard. Ingen nasjonale prøver eller tester (bortsatt fra de som kommuner kan av og til kjøpe fra utvalgsbaserte evalueringer) lærerne velger vurderingsmetodene sine fritt. Dette kan lede til urettvise resultat med tanke på at karakterene brukes for å få studieplass i videregående. 9

10 Summativ vurdering av læringsutbytte Prøver og tester brukes stadig for å vurdere læringsutbytte på klass- og individuell nivå. På lavere trinn er det vanlig å ha små summative prøver før temaet byttes. På høyere trinn (7 til 9 og gymnasiet) pleier man ha prøveuker i slutten av hvert termin/period/kurs. Lærerne velger metodene selv: De fleste skolebøker (publisert av forskjellige forlag) kommer med prøver som de kan velge å bruke. Mange lager sine egne prøver som har samme fokus som elevene har hatt i undervisning. Bruk av prøver er ikke obligatorisk men fleste lærere bruker dem mye også for formativ bruk. 10

11 Formativ vurdering og feedback Prøver og tester kan også brukes som en del av formativ vurdering for læring. Læreren må på noen måte vite hva elevene kan i begynnelsen for å evaluere progress og gi støttende feedback som minsker avstanden mellom nåværende situasjon og ønskede mål mange bruker små diagnostiske tester flere ganger under kort tid. I beste fall gir regulær testing som er gjort på formativt måte nok informasjon også til summativ evaluering, så det behøves ingen egen prøve. 11

12 Prøver og tester i organisering av støtte og spesialundervisning Research Group for Educational Assessment

13 Thuneberg,

14 Kartlegging og screening En finsk spesialitet er deltidsspesiallærere som alle skole har. Spesiallærerens jobb er å støtte alle elever i hele skolen, ikke bare de som har diagnoser. Spesielt i lavere trinn gjør spesiallæreren kartlegginger og screeninger for å identifisere de som skulle benytte av tidlig støtte, t ex for å lære seg lese. Flere universitet og forskningsinstitutt har utviklet verktøy for disse spesiallærere, bland annet diagnostiske tester, screeninger og prøver. 14

15 Pedagogisk vurdering Pedagogisk vurdering er en obligatorisk del av støttesystemet før intensifierad støtte kan gis. Mange skoler gjør formell pedagogisk vurdering allerede tidligere. Lærere sammen med eleven, foreldre og andre fagfolk i skolen skal beskrive t ex: Utfordringer og sterke sider. Definering av støttebehov Elevens og foreldres synpunkter. Observasjoner gjort av flere voksne i skolen i ulike læringstilfeller. Resultat av kartleggingsprøver og screeningtester. Beskriving av støtte som allerede har blitt gitt og vurdering av hva som virker og hva som ikke har virket. Sosiale synpunkter. Vanskelig å gjøre uten å bruke prøver og tester. 15

16 Personlig læringsplan, pedagogisk evaluering og IP Etter pedagogisk vurdering skrives en personlig læringsplan som fokuserer mest om hvordan støtte skal organiseres på praktisk nivå. I planen må man også definere hvilke metoder brukes for å vurdere effekter av støtte som har blitt gitt. Om intensifierad støtte ikke er nok, er neste steget pedagogisk evaluering for spesialstøtte (tilsvarer spesialutdanning i mange andre land). Pedagogisk evaluering ligner mye på pedagogisk vurdering men metoder skal være mer flersidige og arbeidsmåten ennå mer i samarbeid mellom psykologer, sosialarbeidere etc. I stedet for læringsplan skrives en IP (individuell plan) som definerer støtteog vurderingsmetoder. 16

17 Les mer om utværdering i Finland Vainikainen, M. P. (2014). Finnish primary school pupils performance in learning to learn assessment: A longitudinal perspective on educational equity. University of Helsinki, Department of Teacher Education Research Report 360. Helsinki: Unigrafia. Vainikainen, M.-P., Thuneberg, H., Marjanen, J., Hautamäki, J., Kupiainen, S., & Hotulainen, R. (2017). How do Finns know? Educational monitoring without inspection and standard-setting. In S. Blömeke & J.-E. Gustafsson Standard setting: International state of research and practices in the Nordic countries, Springer International Publishing. 17

18 CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT TAKK RESEARCH GROUP FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Faculty of Education VIRTA Building, Åkerlundinkatu 5, Tampere FI University of Tampere, Finland Centre for Educational Assessment, P.O. Box 9 Siltavuorenpenger 3 FI University of Helsinki, Finland RESEARCH.UTA.FI/EDUCATIONAL-ASSESSMENT 18