Vi vil, men hva må til?
|
|
- Klaus Engebretsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen og om overgangen fra barnehage til grunnskole Jorunn H. Midtsundstad
2 Bakgrunn for temaet FOU i praksis: Samarbeid for barns helhetlige utbytte: Barnehagebarn med nedsatt funksjonsevne (Cameron m.fl 2014). Drop-In metoden, (Midtsundstad, 2013, 2015; Bergkvist, 2016). Lærende regioner (Norges Forskningsråd, Langfeldt, 2015) Prosjekt School-In. Innovasjonsforskning for å endre skolers forventninger. (Norges forskningsråd). Organisasjonens betydning for mulighet for deltagelse og mestring Oppdragelse i rollen - organisasjonsmedlem Forventningenes betydning for en god overgang 2
3 Barnehagens forventninger Fra et NFR prosjekt i regi av Agderforskning og UiA Veldig aktiv, veldig sosial, han er veldig motorisk flink, han er over alt, veldig humor, elsker å leke med andre barn. Han har et hørselsproblem, ellers er han veldig lett å ha med å gjøre og veldig sosial og kontaktsøkende - så ja, elsker å være i sentrum (mor). Ja, han tar jo ikke fem øre for å være ute å leke og klatre og han utfordrer seg selv kanskje litt for mye. Så det er sant, han er ikke forsiktig sånn som veldig mange er med Downs, som på en måte ikke tør, det er mye de ikke tør, men han tør mer enn han burde kanskje (styreren). For motorisk sett så var han mye flinkere enn veldig mange andre barn med Downs (koordinatoren - helsesøster) (Midtsundstad, 2010).
4 Forventninger og ansvar Lave forventninger Forskning viser at lærere senker sine forventninger til ulike grupper elever (Diamond m. fl. 2004) Påvirker ansvarsforståelsen Differensierer ansvaret for barns læring sosialt og faglig Forventninger etableres i organisasjoner barnehager og skoler 4
5 Forventninger i organisasjoner Forventningene i organisasjonen - «Det sitter i veggene» Voksne og barn utvikler sin rolle i møte med forventningene til atferd i organisasjonen (Fend, 2006) Forventninger kan stigmatisere, begrense, men også optimalisere Manglende forventninger behov og potensial Forventningsavklaring-overgang 5
6 Inkludering og plassering Inkludering avhenger både av person og organisasjon Organisasjonen skal gi plass til medlemmene og medlemmene skal finne sin plass Å gi plass: Å tilby tydelige og klare forventninger til rollene og samspillet faglig og sosialt fellesskap Å plassere seg: Å orientere seg etter organisasjonens forventninger og hvordan ulike medlemmer plasserer seg
7 Å gi plass «Vi bekymrer oss for elever som ikke klarer å ta til seg noe, de stille, utagerende» «..regner med diagnose» «passer ikke inn hos oss» «vi skyver de litt bort, ikke sant tar de ut arbeidsro men de mister jo tilhørighet da..» «Vi bekymrer oss for elever som går alene» «..vi dytter dem inn i flokken igjen..» «..de må sosialisere seg» «vi tar dem på fersken i å gjøre no bra» «det hender vi henter de som ikke dukker opp..» KLARAS-prosjektet 7
8 Å plassere seg Å ta bort vanlige forventninger gir dårligere muligheter Mikkel slapp lekser Vilde var på grupperom Å unnskylde betyr å utelukke Å støtte til å mestre rollen betyr å dropinmetoden.no inkludere (Midtsundstad, 2015) Å sikre en god overgang
9 Hva må til? Vi gir plass gir støtte til å utvikle deltagerrollen Barnehagen og skolen er bevisste på at de kan oppdra til organisasjonsdeltagere gjennom tydelige forventninger Gir støtte og veiledning i å strekke seg mot forventningene, - faglig og sosialt og innfri dem på sin egen måte Barnehagelærere tar ansvar for at alle barnehagebarn opplever mestring i sin deltagerrolle Barnehagen og skolen tar felles ansvar for å gi tilbud om å veilede i deltagerrollen i overgangen fra barnehage og skole Vi legger til rette for at alle barn og unge kan lykkes som deltagere i ulike fellesskap
10 Barneperspektivet Å få like forventninger som andre Da kan jeg strekke meg Å plassere meg blant ulike barn og unge Da har jeg mange å lære rollen av og finne min egen Jeg kan se etter hvordan de andre er deltagere Å være medlem i en organisasjon der det er enkelt å finne sin plass Tydelige forventninger til rollen veiledning Å få velge hvordan jeg vil delta ut fra interesse og ambisjonikke diagnose eller utfordring Da får jeg likeverdige muligheter
11 REFERANSER Aasebø, T., Midtsundstad, J. H.,Willbergh, I. (2017). Teaching in the age of accountability: Restrained by school culture? Journal of Curriculum Studies 49(3), Bergkvist, T. P. (2015). Elevdeltakelse og aktivitet i et forebyggende læringsmiljø. Utvikling av Drop-In metoden for barn/elever som pendler mellom spesialisthelsetjenesten og lokal skole. (s. 1-25). Rapport utgitt av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser Cameron, D. L., Tveit, A. D., Midtsundstad, J. H., Nilsen, A. C. E., Jensen, C. (2014). An examination of the role and responsibilities of kindergarten in multidisciplinary collaboration on behalf of children with severe disabilities. Journal of Research in Childhood Education 28.(3) pp Diamond, J.B.; Randolph, A. and Spillane, J.P. (2004). Teachers expectations and sense of responsibility for students learning: The importance of race, class, and organizational Habitus. Anthropology & Education Quarterly. 35 (1), dropinmetoden.no
12 Fend, H. (2006) Neue Theorie der Schule: Einführung in das Verstehen von Bildungssystemen. Wiesbaden: VS, Verl. Für Sozialwiss. Greene, R. W. (2011). Utenfor. Elever med atferdsutfordringer. Oslo: Cappelen Damm Akademiske Langfeldt, G. (2015) Skolens kvalitet utvikles lokalt. Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet Lærende regioner. Bergen: Fagbokforlaget. Midtsundstad, J. H. (2010). Barnehagen viktig i samarbeidet om barn med individuell plan, Første Steg, oktober/ november Midtsundstad, J. H. (2013). Drop-In. En metode for å veilede elever til en positiv elevrolle. Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere, Nr. 2 s Midtsundstad, J.H. (2015). Bildung, - at risk in school organisations? In: C. Aprea & S. Hillen (Eds.) Instumentalism where is Bildung left?,
Hvordan skape muligheter for. aktivitet og deltagelse?
Forventninger til aktivitet og deltagelse Hvordan skape muligheter for Jorunn H. Midtsundstad aktivitet og deltagelse? BARNEHAGENS BARNEROLLE FRA ET NFR PROSJEKT I REGI AV AGDERFORSKNING OG UIA Veldig
DetaljerForventningers betydning for. inkludering
Forventninger til aktivitet og deltagelse Forventningers betydning for Jorunn H. Midtsundstad inkludering 2 BAKGRUNN FOR TEMAET FOU i praksis: Samarbeid for barns helhetlige utbytte: Barnehagebarn med
DetaljerSå barna merker det å lede og følge opp lærende fellesskap. Jorunn H. Midtsundstad Universitetet i Agder
Så barna merker det å lede og følge opp lærende fellesskap Jorunn H. Midtsundstad Universitetet i Agder Bakgrunn Drop-In metoden (Midtsundstad, 2013). FOU i praksis: Samarbeid for barns helhetlige utbytte:
DetaljerSAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?
SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? Et forskningsprosjekt sett i lys av nye veiledere Koordinering Individuell plan Samarbeid Agderforskning, Universitetet i Agder, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerInkludering og plassering
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling og praktisk i
DetaljerDROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerVennskap og fellesskap i barnehagen barn som medborgere
Marianne Torve Martinsen Vennskap og fellesskap i barnehagen barn som medborgere 3. desember 2018 Denne presentasjonen belyser Barnehagebarn som medborgere Barnehagen som felleskapsog vennskapsarena Hvordan
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerPraksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst
Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst Marianne Olsen Universitetslektor Bachelorprogram i Ergoterapi UiT Norges arktiske universitet Trondheim
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016
Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp: en annerledes barnehagehverdag B Spesialpedagog Assistent/
DetaljerLokalmiljøets skole - Hvordan preger konteksten pedagogikken?
Lokalmiljøets skole - Hvordan preger konteksten pedagogikken? Paper til: Den femte Nordiska läroplanteoretiska konferensen, Uppsala, 24. til 25. oktober. Førsteamanuensis Jorunn H. Midtsundstad, Universitetet
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
DetaljerBarnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli
Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerMetoden Aktive Sammen
Metoden Aktive Sammen En metode som brukes når målet er å opprettholde og etablere sosialt nettverk En metode som: tar utgangspunkt i den enkeltes behov for aktivitet og deltagelse legger opp til at den
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerHøring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
DetaljerMobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune
Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Rammeplanen s. 8 og 9 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett
DetaljerHva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn
Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål
Detaljer«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN
«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerEn skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.
DetaljerOm å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås
Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk Elin Reikerås 1 Matematikk her og nå Barn møter matematikk i mange sammenhenger og i mange former i barnehagehverdagen Gjennom lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2018 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerHva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?
Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen
DetaljerSamtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.
1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2017 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerForskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.
Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerForskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle
Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering
DetaljerStyrers profesjonelle ansvar i tverrfaglig samarbeid. Tonje Kolle HIØ Forskningsseminar 21. og 22.mai 2012
Styrers profesjonelle ansvar i tverrfaglig samarbeid Tonje Kolle HIØ Forskningsseminar 21. og 22.mai 2012 ansvar profesjon retenke inkludering samarbeid Retenke gjøres gjennom å stille spørsmål til det
DetaljerDepartementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)
TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerSpesialpedagogisk karriereveiledning på ungdomsskole og videregående skole
Faglig Pedagogisk Dag 2018 Spesialpedagogisk karriereveiledning på ungdomsskole og videregående skole Universitetslektor Sonia Muñoz Llort s.m.llort@isp.uio.no Utdanning, veien til et inkluderende og tolerant
DetaljerHandlingsplan for mennesker med utviklingshemming
Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming 2017-2020 Bystyrekomitè for oppvekst og utdanning Bystyrekomitè for helse, sosial og omsorg 17. oktober 2017 1 Definisjon Mennesker med utviklingshemming
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerHANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen
HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen Vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 06.06.2018 1. Innledning Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 I sentrale styringsdokumenter understrekes det at skolefritidsordningen
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerHVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?
06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerPresentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008
Presentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008 Vårt (Regjeringens) mål er å sørge for lik tilgjengelighet og et likt tilbud til helsetjenester i hele landet!
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
Detaljer12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter
Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles
DetaljerMetoden Aktive Sammen
Metoden Aktive Sammen En metode som brukes når målet er å opprettholde og etablere sosialt nettverk En metode som: tar utgangspunkt i den enkeltes behov for aktivitet og deltagelse legger opp til at den
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerLast ned Inkludering og mangfold - Sven Nilsen. Last ned
Last ned Inkludering og mangfold - Sven Nilsen Last ned Forfatter: Sven Nilsen ISBN: 9788215027760 Format: PDF Filstørrelse:36.22 Mb Elevene skal kunne delta aktivt i det sosiale og faglig-kulturelle felleskapet
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar
DetaljerLærerkompetanse og psykisk helse hos elever
Lærerkompetanse og psykisk helse hos elever Hva opplever lærere som de sentrale utfordringene i arbeidet med psykisk helse i skolen? Fagkonferansen «Ser du meg?» 23. mai 2017 Stine Ekornes HØGSKULEN I
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerAssistanse/hjelp funksjon og roller
Assistanse/hjelp funksjon og roller Ellen Berg Svendby, spesialpedagog/idrettspedagog, PhD Forberedelse til skolestart kurs på Frambu 22.-25. januar 2018 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerKlasseledelse og foreldresamarbeid
Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar
DetaljerFelles pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Lillehammer
Felles pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Lillehammer. 2017-2021. God samordnet innsats gir trygghet, kompetanse og livsmestring. Vi har disse tre ordene som ledetråder for vårt arbeid:
DetaljerGuri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning
Guri A. Nortvedt Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning 2014-2017 Kartleggingsprøvene Problemstillinger artikkelen svarer på Hva viser kartleggingsprøvene at elever med resultater
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...
DetaljerKultur for læring. Thomas Nordahl
Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre
DetaljerHVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere
HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning
DetaljerLitterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse
Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Statpedkonferansen 2016, 16-17 mars Ann-Elise Kristoffersen Lise.kristoffersen@statped.no Litterasitet - Early
DetaljerMed Go-Pro på magen! 23. NOVEMBER Hvordan opplever barn natur?
Med Go-Pro på magen! 23. NOVEMBER 2016 Hvordan opplever barn natur? Henrik Neegaard, Ute hele dagen!, Oslo 2016 I dag Om prosjektet «Bruk av GoPro actionkamera i forskning på barn i natur» Se noen filmeksempler
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerLæringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerUps &Downs Bærum 28. januar 2010
Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere
DetaljerSpesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning ( ) DESP 2001
Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2014-15) DESP 2001 Pensum for studieåret Obligatorisk litteratur Obligatorisk pensum tema I ( høst 2014) Arnesen, A-L.(2004).
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerBarnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune
Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige
DetaljerDet gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.
FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerSAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst
DetaljerPsykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning
Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe
DetaljerOrientering fra Aktivitetsskolen. Overgangen fra SFO til aktivitetsskole- hvordan blir barn med funksjonsnedsettelser ivaretatt?
Orientering fra Aktivitetsskolen Overgangen fra SFO til aktivitetsskole- hvordan blir barn med funksjonsnedsettelser ivaretatt? Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6. september 2018 Målsettinger
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerHva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?
Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN Saksliste: - presentasjon av lærere - rektor har ordet - helsesøster har ordet - informasjon fra SFO - generell informasjon, forventninger og rutiner - evt. - Vi deler
Detaljer