Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Transkript

1 Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv» En barnehage for alle (hvem er alle? hvem er de andre?) Spesialpedagogisk hjelp og andre hjelpetiltak Spesialpedagogikkens gode og dårlige funksjoner Spesialpedagogikk og spesialpedagogikk

2 59 % av ansatte i barnehagene mener de har størst behov for kompetanseheving på barn med spesielle behov (Landsomfattende utvalg 1803 barnehager) Kompetansebehov i barnehagen. En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving. (Rapport 2012:1 Trøndelag forskning og utvikling) 2

3 Barnehagens mangfold Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med behov for særskilt hjelp og støtte Barn med spesielle behov Sosialt utsatte barn Risikobarn Sårbare barn Gråsonebarn

4 Dan Goodley (2010) om ulike tilnærminger til funksjonshemning Funksjonshemning som en (u)moralsk posisjon; synd og skam Funksjonshemning som en medisinsk posisjon; en defekt, et lyte Funksjonshemning som sosial barriere (UK) Funksjonshemning som en minoritet i samfunnet (USA&CANADA) Funksjonshemning som en kulturell konstruksjon (USA&CANADA) Funksjonshemning som relasjonell (Nordiske land)

5 Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen hvem kan det dreie det seg om? Barn med utfordrende atferd, urolige, og lite sosial kompetanse. De kan påvirke en hel avdeling negativt, og det kan være utfordrende og finne passende praktiske tiltak i felleskapet. Disse barna trenger jo å være sammen med andre barn for å lære regler, lek osv. men i praksis kan det bli vanskelig Vanskelig å sette ulike grupper mot hverandre. Men atferd er vanskelig og veldig krevende hele tiden, og gir barnehagen store utfordringer når det gjelder å skjerme de andre barna Barn som har vanskeligheter med å være med mange barn og som ofte er i konflikter. De bruker ofte måter å løse konflikter på som er uhensiktsmessig og som gjør at andre barn blir redde for å leke med dem 5

6 Spesialpedagogikk i barnehagen hvem (fler)kan det dreie seg om? Barn som har krav på en person på seg 100 % Ofte får de ikke personer som er kvalifisert (kommer litt an på funksjonsevnen). Personen blir ofte brukt til andre oppgaver Et barn som er nødt til å sitte i rullestol og er avhengig av hjelp til alt De diffuse. Der hvor magefølelsen sier at det er noe, men en er usikker. Der hvor det er klare diagnoser/funksjonssvikt, er det lettere å få ekstra ressurser, og vite hvor en bør fokusere for en bedre utvikling 6

7 Antall barn (landsbasis) 2,3 % (6519 barn) får spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 Opplæringsloven En økning på 500 barn årlig de siste tre år 4 % (2009) får særskilt hjelp og støtte (barnehageloven) Med minoritetsspråklige + 10% Samlet sett støttes ca barn (mellom 5 og 6 %) av barn i barnehager (- minoritetsspråklige)

8 Særskilt hjelp og støtte 2 2,5 % av barnebefolkning har behov for habiliteringstjenester (komplekse og sammensatte vansker)[handlngsplan for habilitering av barn og unge, H-dir, 2009] Ingen nasjonal oversikt over forekomst av alle diagnoser som medfører funksjonsnedsettelser 5580 barn (ca 2 %) [2971 gutter, 2609 jenter]får barnehagetiltak etter lov om barnevern i 2010

9 Omfang av kategorier barn med spesialpedagogisk hjelp Prosent av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp Solli & Wille (1984) Nordahl (1989) Skårbrevik (1996) Cameron, Kovac & Tveit (2011) Synsvansker 3,9 2,8 6 8,3 Hørselsvansker 4,0 3,9 5 Bevegelseshemning/motoriske vansker Språkvansker/ kommunikasjonsvansker Psykisk utviklingshemming/generelle lærevansker/forsinket utvikling 8,8 9, ,1 34, ,6 14,8 15, ,5 Sosiale og emosjonelle vansker/psykososiale vansker 27,3 26, ,1 Andre vansker/medisinske vansker 9,1 6, ,5 9

10 Hva kjennetegner barn med tilbud om spesialpedagogisk hjelp i din barnehage? Flere kryss mulig. Prosent. Språk/kommunikasjonsvansker (norske) 68,3 Språk/kommunikasjonsvansker (minoritet) 24,9 Psykososiale/atferdsvansker 54,1 Synsvansker 7,3 Hørselsvansker 11,8 Motoriske/fysiske vansker 30,7 Psykisk utviklingshemning Lærevansker Autismespekteret Fysiske funksjonshemninger multifunksjonshemninger 20,7 23,2 26,3 17,2 13, Rambøll Management Consulting (2011) Kartlegging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, Oslo: Rambøll Management Consulting

11 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? (fler kryss mulig). Spørsmål til styrerne. Prosent Språk- og begrepsstimulering Sansestimulering Tegn til tale Musikkterapi Selvstendighetstrening Sosial trening Atferdstrening Tur og uteaktiviteter motorisk stimulering (bad, riding) trening (eroterapi, fysioterapi) annet Rambøll Management Consulting (2011) Kartlegging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, Oslo: Rambøll Management Consulting 11

12 Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv De vonde sider Mangelforståelsen Diagnosenes speil Ekspertisens domene Jakten på de riktige løsninger og det normale barn (de gode hensikter helliger midlet ) Den ute-lukkende organisering På lag med neoliberalismen ( GERM i barnehagen):«skolifisering», kartlegging og tidlig oppdaging, konkurranse, rangering, ansvarliggjøring («accountability») og de økonomiske begrunnelser «Global educational reform movement» 12

13 Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv De gode sider et kunnskaps- og kompetansefelt som vi finner i et demokratisk samfunn hvor omsorg og læring for alle er en grunnverdi (Fore)Bygge barn, foreldre, personal På barnets premisser Et relasjonelt perspektiv Sammen i et dannelsesfellesskap 13

14 Janne Hedegaard Hansen (dpu) kroners spørsmålet Hva er det ved min faglige selvforståelse, mine handlinger og dette fellesskapets måte å være fellesskap på, som gjør at barnet (og barna) reagerer (handler) som det (de) gjør?

15 Forskningsperspektiv Spesialpedagogisk forskning mellom det kliniske og det kontekstuelle (Morten Söder) Forskning på hvilke premisser på lag med staten... Eller barna (med nedsatt funksjonsevne)? Forskningens forgrunn og bakgrunn Barnehagen som forskningsfelt metodiske og etiske utfordringer Et eget spesialpedagogisk forskningsfelt? Hvorfor er det nødvendig? Og hvilken forståelse er gyldig?

16 Speialpedagogikk tilpasning eller frigjøring (Solli 1981) Spesialpedagogikk som individuell behandling og individualisert behandling som pedagogikk Spesialpedagogikk som usynlig pedagogikk (Bernstein) Spesialpedagogikkens funksjon Segregering inkludring Avhengighet(umyndiggjøring) ansvar Diagnose/behandling didaktikk Tilpasning danning

17 Forskningsutfordringer Mye mikro (om livet i barnehagens hverdag): observasjon, intervju etnografisk tilnærming (men ikke nok?) Enda mindre makro (jf. Pettersvold&Østrem 2012) Og ikke minst forholdet makro-mikro (og omvendt) Spesialpedagogikk i et institusjons- og organisasjonsperspektiv

18 ..et lite analytisk blikk ideologi Politikk - policy Forvaltning (administrasjon) praksis Opplevelse Resultat Amanuensis Kjell-Arne Solli

19 Omgivelser Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Oppgaver Struktur Deltakere Teknologi

20 6 aktuelle spørsmål Hvem er det i dag som møter barrierer eller hindringer for læring og aktiv deltakelse? Hvilke hindringer eller barrierer dreier det seg om? Hvordan kan vi redusere disse hindringene? Hvilke ressurser kan bidra til økt læring og deltakelse for alle? Hvordan kan vi utnytte ressursene bedre for å støtte læring og deltakelse for alle? Hva slags forskning kan bidra til å belyse («svare») på spørsmålene overfor?

21