Nye perspektiver på mobbing

Transkript

1 Nye perspektiver på mobbing Mette Bunting, Dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Kathrine Bordevich, Universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Ingvild Vardheim, Statsviter og spesialrådgiver ved KoRus-Sør Elisabeth Gulløy, Universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN 1

2 Ung i Telemark 2018 Mobbing- fortsatt en utfordring i skolen. 7 % av elevene oppgir at de blir mobbet av andre minst annenhver uke. Økning for både jenter og gutter i Telemark som blir utsatt for mobbing i 2018 ift. i 2015.

3 Mobbing sett på som individuell handlinger Mobbing defineres da som: noen skader andre, mentalt eller fysisk handlingen er forsettlig den gjentas over tid ubalanse i maktforholdet mellom de involverte Forklaring på hva som skjer: tildeles ulike roller- mobber eller offer. fokuset primært rettet mot den enkelte i mobbesituasjonen og involverte personer

4 Nye perspektiver på mobbing Fremhever betydningen av gruppen og fellesskapet. Mobbing oppstår i sosiale sammenhenger som en konsekvens av ulike gruppeprosesser. Disse kan handle om behovet for tilhørighet og makt strukturelle forhold i klassen, skolen eller i nærmiljøet (eks.ulikhet i status, inkludering/ekskludering i grupper)

5 Nytt fokus gruppeprosesser, komplekse sosiale prosesser roller uvesentlig, fokuset klasse og skolekulturer nye muligheter skapes til å finne de ulike faktorer som skaper og opprettholder mobbing i og mellom ulike grupper. Klar sammenheng mellom klasseromskultur/skolekultur og mobbing. Mobbing blir et symptom på klassens og skolens ukultur. Voksenansvaret; fokus på konteksten fellesskapet på skolen. de voksne ansvarliggjort for elevenes deltagelse i

6 Erfaringer med mobbing etter skolenivå Aldri eller sjelden involvert i mobbing Ungdomsskole Videregående skole I alt Antall (N) 84 % 89 % 86 % 8679 Blir mobbet 11 % 8 % 10 % 957 Mobber andre 2 % 2 % 2 % 205 Blir mobbet og mobber andre 2 % 2 % 2 % 210 Involvert i mobbing 16 % 11 % 14 % 1372 En gang i måneden eller mer Jenter rapporterer å bli mobbet mer enn guttene Gutter mobber mer, eller har mer dobbeltroller. Mest involvering i mobbing på 9. og 10. trinn. Avtar deretter og mer enn halveres ved Vg 3.

7 Omfanget av involvering i mobbing ungdomsskoler i Telemark Stor spredning mellom ungdomsskolene mht omfanget av involvering i mobbing, fra 7 % til 36 % Majoriteten av skolene har et omfang som ligger et sted mellom 10 og 20 % Mens rundt en tredjedel av skolene ligger på eller over 20 % Videre analyser viser betydelige variasjoner mellom skoler i flere av kommunene med mer enn en ungdomsskole

8 Omfanget av involvering i mobbing mht utdanningsprogrammene i Telemark Store variasjoner når det gjelder andelen elever involvert i mobbing- fra 21 % til kun 3 % Dette kan tyde på at på de forskjellige utd. programmene dannes ulike kulturer med ulike former for samspill, som igjen kan føre til ulike inkluderings- eller ekskluderingsmekanismer.

9 Skolerelasjoner og involvering i mobbing Andelen ungdom som ikke trives på skolen og som ikke opplever at læreren bryr seg om dem er mye høyere for gruppen som er involvert i mobbing Forskjellen er størst hos de som opplever å ikke passe inn blant de andre elevene på skolen (mer enn tre ganger så mange)

10 Svake vennerelasjoner og involvering i mobbing Andelen som sier de ikke har noen faste å være sammen med er høyere blant dem som er involvert i mobbing. Andelen som mangler en nær venn og de som ikke søker støtte hos venner dersom de har et personlig problem er over dobbelt så høy blant dem som er involvert i mobbing. Den største forskjellen blir ved de som sier de er plaget ensomhet. Halvparten av dem forteller at de er plaget av ensomhet.

11 Ensomhet, kjønn og involvering i mobbing Mye vanligere å være ensom for jenter enn for gutter - uansett om ungdommene er involvert i mobbing eller ei. I gruppen som er involvert i mobbing er andelen ensomme ungdommer svært mye høyere enn i gruppen som ikke er involvert. Nesten 60 % av jentene involvert i mobbing sier at de er plaget av ensomhet.

12 Oppsummering; Ungdommene som er involvert i mobbing oppgir at de har; langt dårligere relasjoner til skolen betydelig svakere relasjoner til venner langt oftere plaget av ensomhet. Store variasjoner mellom de ulike ungdomsskolene og utdanningsprogram i videregående. Uansett er forskjellene en bekreftelse på at det teoretiske perspektivet vi presenterte over kan være fruktbart i studier av mobbing.

13 Litteratur Bakken, A. (2018a). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 8/18. Oslo: NOVA. Hansen, Helle (2011) Lærerliv og Elevmobning. Ph.d.-afhandling, Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet, Kofoed, J. & Søndergaard, D. M. (2009). Mobning gentænkt. København: Hans Reitzels Forlag. Olweus, D. (1993). Bullying at school: what we know and what we can do. Oxford: Blackwell. Olweus, D. (1997). Mobbing i skolen : hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo: Universitetsforlaget. Olweus, D. (2002): Mobbing i skolen: Nye data om omfang og forandring over tid. HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Roland, E. (1999). School influences on bullying. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (2003). Mobbing har økt med 70%. I Utdanningsnytt. Hentet fra 70-prosent/ Schott, R. M. & Søndergaard, D. M. (2014). School bullying: New theories in context: Cambridge University Press. Søndergaard, D. M. (2009). Mobning og social eksklusionsangst. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard (red). Mobning. Sociale processer på afveje. København, Hans Reitzels Forlag. Picture references; Grønn mann, med blått rundt; Hvit mann med skygge; Mann som sitter; Gutt utenfor, folk med paraplyer; Ensom gutt; 13