COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?

Transkript

1 HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen

2 HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives og finne deg til rette i den nye jobben? At kollegaer tar godt i mot deg? At du blir inkludert? At ledelsen ser deg? At oppgavene du får er mulig å løse? At du er savnet når du ikke er der? Å begynne på ny skole er som å begynne i ny job!

3 Skolen er elevenes arbeidsmiljø! Alle elevar i grunnskular og vidaregåande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring Nina Grieg Viig 2012

4 Likevel ser vi at.. Elever rapportere økende grad av psykiske plager, stress og så mye som 1 av 10 rapportere at de er ensomme. (Ungdata 2017, Larsen m.fl 2018) Mange faller fra og flere blir uføre i ung alder (SSB) Andelen gutter som rapporterer psykiske plager er økende (Nova 2017, 2018) Vi trenger alle barn og unge ettersom befolkningsveksten har stagnert og for andre året på rad var vi på samme nivå som i 2006 (SSB)

5 HEMIL-SENTERET

6 Det betyr at : Skolen er kanskje den viktigste arena for bedring av folkehelsen og dermed også for helsen til fremtidens arbeidstakere og for videreføring av velferd for oss alle! Skolen er viktig for elevenes fremtid, men elevene må også føle at de er viktig for skolen! Vi må se ungdommen som en ressurs og ikke et problem.

7 HEMIL-SENTERET

8 Hva trenger elever for å trives og utvikle god psykisk helse? Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Fellesskap: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs (Arne Holte 2014)

9 Kunnskapsstatus om frafall viser til at Det som virker er tiltak rettet mot: Oppmøte og atferd Veiledning (bruk av eldre elever som mentorer) Systematisk arbeid for bedre relasjoner Bedre koordinering mellom nivåer Helskole tilnærming (Lillejord m.fl. 2015).

10 COMPLETE Kan gode psykososiale miljøer redusere frafall i videregående skole? Nærværs

11 Prosjektet Randomisert kontrollert studie i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og har til Hensikt: å legge til rette for økt gjennomføring og mindre fravær i videregående skole. Tiltak: Prøver ut to tiltak som retter seg mot det psykososiale læringsmiljøet på skolen: Drømmeskolen Nærværsteam Begge tiltak har fokus på mer systematisk arbeid for å fremme det psykososiale miljøet og å bedre kontakten mellom ansatte og elever i skolen. Hjemmeside:

12 SAMARBEIDS- PARTNERE HEMIL-SENTERET

13 Hvordan står det så til med elevene det første året i videregående?

14 Totalt har 2290 elever svart på undersøkelsen i august 2017, og 2045 har svart på oppfølgingsundersøkelsen i mars elever har svart på begge undersøkelsene. I Tabell 1 vises svarene fordelt mellom de ulike gruppene dvs. fordeling på kjønn, studieretning og kjønn på yrkesfag Kjønn Gutter Jenter 10 0 Yrkesfag Studieretning Studieforberedende

15 HEMIL-SENTERET Sosioøkonomisk status Sosioøkonomisk status er definert ut fra elevenes rapportering av hvor god råd familien deres har.

16 Skolevalg og intensjon om å fortsette De fleste elevene føler de har tatt riktig skolevalg og vil fortsette utdanningen 84%; riktig program og riktig skole 8% ; riktig skole, men feil program 5% ; riktig program, men feil skole 3% ; går ikke der de ønsker 92% av guttene svare ja på at de vil fortsette på skolen og 95% av jentene svarte det samme

17 Skoletilhørighet De fleste elevene opplever tilhørighet til skolen. Studieforberedende rapporterer høyere sammenlignet med yrkesfagelever. Det er ingen betydelig forskjell mellom jenter og gutter Skoletilhørighet* Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarte at de var «i ganske stor grad» og «i svært stor grad» enig med påstandene om skoletilhørighet på måletidspunktet mars Skoletilhørighet (Helt enig eller enig). Ingen signifikante forskjeller mellom kjønn.

18 Skoletrivsel De fleste trives på skolen, men gutter mer enn jenter på yrkesfag, selv om de jentene som trives ser ut til trives godt aug.17* Skoletrivsel Yrkesfag mar.18* Studieforberedende Prosentandel av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de er «enig» og «helt enig» i påstandene om skoletrivsel på måletidspunktene august 2017 og mars Frekvens skoletrivsel (helt enig eller enig). Gjennomsnitt skoletrivsel. Jenter (M=2.48, SD=81) opplever signifikant mer skoletrivsel enn gutter (M=2.19, SD=84, p =.000).

19 Faglig mestringsforventning Elevenes tro på egene ferdigheter synker på studiespesialisering,men stiger for yrkesfag. Mange på yrkesfag opplever å mestre fagene, og jentene mer enn guttene aug.17* 5255 mar.18 Faglig mestringsforventning Yrkesfag Studieforberedende Prosentandel som rapporterte at de er «enig» eller «helt enig» i påstandene om faglig mestringsforventning. Prosentandel som rapporterte at de er «enig» eller «helt enig» i påstandene om faglig mestringsforventning. Gjennomsnitt faglig mestringsforventning. Jenter (M=2.27, SD=.77) opplever signifikant mer faglig mestringsforventning enn gutter (M=2.11, SD=.88, p =.000).

20 Forventet og opplevd lærerstøtte Elevene har høye forventninger til at de skal oppleve støtte fra læreren. Men forventningene er høyere enn lærerstøtten de faktisk opplever. Noe som nok er naturlig, den synker imidlertid minst på yrkesfag, i tillegg er det nokså likt mellom kjønn aug.17* Yrkesfag 53 Lærerstøtte 35 mar.18* Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de er «enig og «helt enig» i påstandene om lærerstøtte på måletidspunktene august 2017 og mars 2018 Lærerstøtte (helt enig eller enig). Ingen signifikante forskjeller mellom kjønn.

21 Forventet og opplevd klassetilhørighet Stort sett føler elevene i alle grupper på begge måletidspunkt at medelevene liker å være med hverandre. Studieforberedende rapporterer høyere klassetilhørighet enn yrkesfag ved begge måletidspunkt aug.17* mar.18* Klassetilhørighet Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de er «enig» og «helt enig» i påstandene om klassetilhørighet på måletidspunktene august 2017 og mars Frekvens klassetilhørighet yrkesfag (Helt enig eller enig). Gjennomsnitt klassetilhørighet. Gutter (M=2.08, SD=.83) opplever signifikant mer klassetilhørighet enn jenter (M=1.95, SD=.77, p <.001).

22 Skolestress Jenter og studieforberedende elever stresser mer enn gutter og yrkesfagelever i skolesammenheng, men jentene på yrkesfag stresser også mer enn guttene aug.17* mar.18* Skolestress Yrkesfag Studieforberedende Prosentandel av elever i ulike studieprogram som rapporterer «enig» og «helt enig» på spørsmålet om skolestress på måletidspunktene august 2017 og mars Skolestress (ganske mye eller svært mye). Jenter (M=2.67, SD=.92) rapporterer signifikant mer skolestress enn gutter (M=2.08, SD=.90, p =.000).

23 Sosial kompetanse Denne stiger fra første til andre måling, men det er en gruppe på rundt 30% som ikke opplever å gode ferdigheter og på yrkesfag er det flere aug.17 mar.18 Sosial kompetanse Yrkesfag Studieforberedende Prosentandel som rapporterer at påstandene om sosial kompetanse «stemmer nokså godt» eller «stemmer svært godt». Sosial kompetanse (stemmer svært godt eller stemmer nokså godt). Gutter (M=3.23, SD=.52) føler seg signifikant mer sosial kompetent enn jenter (M=3,03, SD=.53, p =.000).

24 Livstilfredshet Bare halvparten av elevene rapporterer at livet går bra og er akkurat slik det skal være, at de trives med hva som skjer i livet og at de har det de ønsker i livet. I forhold til kjønn på yrkesfag ser vi at under halvparten av jentene opplever å være tilfredse med livet, mens over halvparten av guttene rapporterer det samme aug.17 mar.18 Livstilfredshet Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarte «ofte» og «nesten alltid» på spørsmålene om livstilfredshet på måletidspunktene august 2017 og mars Livstilfredshet (ofte eller nesten alltid). Gutter (M=3.06, SD=.63) har signifikant høyere livstilfredshet enn jenter (M=2.67, SD=71, p =.000).

25 Mentalt velvære Bare 1/3 del av elevene i hele utvalget rapporterer at de «ofte» eller «hele tiden» opplever mentalt velvære på begge måletidspunkt. Der jentene på yrkesfag opplever minst mentalt velvære, noe som henger godt sammen med at de også rapporterer høyt på psykiske plager aug.17* aug.18 Mentalt velvære Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarte «ofte» eller «hele tiden» på påstandene om mentalt velvære på måletidspunktene august 2017 og mars Mentalt velvære (ofte eller hele tiden). Gutter (M=3.63, SD=.89) har signifikant høyere mentalt velvære enn jenter (M=3.31, SD=80, p =. 000).

26 Psykisk uhelse Jenter og elever på studieforberedende rapporterer mer angst og depresjon enn yrkesfag og gutter, men både gutter og jenter på yrkesfag rapportere høyt på psykiske plager aug.17* Yrkesfag mar.18* Angst og depresjon Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarer over «cutoffen» på spørsmålene om angst og depresjon på måletidspunktene august 2017 og mars Psykisk uhelse (ganske plaget eller veldig plaget). Jenter (M=2.17, SD=. 85) opplever signifikant mer symptomer på angst og depresjon enn gutter (M=1.47, SD=.65, p =. 000).

27 Ensomhet Rundt 95 prosent av elevene i hele utvalget rapporterer at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» opplever ensomhet. Men av de på yrkesfag som rapporterer at de er ensomme er guttene signifikant mer ensomme enn jenter aug.17 4 Ensomhet Yrkesfag 3 mar.18 Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarer «i ganske stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålene om ensomhet på måletidspunktene august 2017 og mars Gjennomsnitt ensomhet. Gutter (M=3.41, SD=.76) rapporterer signifikant mer ensomhet enn jenter (M=3.41, SD=.83, p =. 000).

28 Avhengighet av sosiale medier Majoriteten av elevene i utvalget rapporterer at de «aldri» lar bruken av sosiale media gå ut over hverdagen. Over 80 prosent av hele utvalget mener at de i svært liten grad er avhengighet av sosiale medier. På yrkesfag er det gutter som rapporterer høyest aug mar.18 Avhengighet av sosiale medier Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarer «nesten alltid» eller «alltid» på spørsmålene om avhengighet av sosiale medier på måletidspunktene august 2017 og mars Sosiale medier avhengighet (nesten alltid eller alltid). Ingen signifikante forskjeller mellom kjønn.

29 Tilhørighet på nett Elevene på studieforberedende rapporterer litt høyere tilhørighet med venner på nett, sammenlignet med yrkesfagelever. Jenter på yrkesfag rapporterer også mer tilhørighet med venner på nett enn gutter aug.17* mar.18* Tilhørighet på nett Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarer «sant» eller «helt sant» på spørsmålene om tilhørighet med venner på nettet på måletidspunktene august 2017 og mars Tilhørighet på nett (helt sant eller veldig sant). Jenter (M=5.33, SD=1.36) opplever signifikant mer tilhørighet med venner på internett, sammenlignet med gutter (M=5.11, SD=1.46, p <.001).

30 Seksuell trakassering Svært få av elevene i utvalget sier at de har opplevd å bli seksuelt trakassert i løpet av det siste skoleåret og det er nokså likt fordelt mellom kjønn Seksuell trakassering* Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarte «aldri» på spørsmålene om seksuell trakassering på måletidspunktet mars 2018 Aldri blitt seksuelt trakassert (aldri eller av og til). Ingen signifikante forskjeller mellom kjønn.

31 Mobbing blir mobbet De fleste blir heldigvis ikke mobbet,. Men rundt 10% har opplevd det en sjelden gang, og ca 3.5 % prosent opplever dette månedlig (2%), ukentlig (1%) og flere ganger i uken (1.5%) i løpet av de siste skolemånedene Aldri mobbet Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de «aldri» har blitt mobbet i løpet av de siste skolemånedene ved måletidspunktet mars Aldri blitt mobbet (aldri). Ingen signifikante forskjeller mellom kjønn.

32 Mobbing mobber andre Det er også få som mobber andre, men elevene på yrkesfag rapporterer at de mobber andre signifikant mer enn elever på studieforberedende. Og gutter rapporterer at de mobber andre signifikant mer enn jenter Aldri mobbet andre Yrkesfag Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de «aldri» har mobbet andre i løpet av de siste skolemånedene ved måletidspunktet mars Aldri mobbet andre (aldri). Gutter (M=1.23, SD=.65) mobber andre signifikant mer enn jenter (M=1.08, SD=.35, p =.000).

33 Hva sier dette oss? Både overgangen til videregående og ungdomstiden er krevende for mange Vi kan ikke fjerne alt presset og stresset, men vi kan sørge for at miljøet på skolen er godt og inkluderende og gjennom det legge til rette for bedre å dempe og takle stress og press.

34 Implementering

35 Implementering Innføring av nye tiltak innebærer endringsarbeid! Alt endringsarbeid er implementeringsarbeid! Implementeringsprosesser må ledes! Alle ledere er rollemodeller!

36 Utfordringen er at det handler om ledelse og gjennomføring på ulike nivåer!

37 Ulike ledere i skolen Skoleledelse Teamledere Klasseledere/kontaklærere Koordinatorer/ressursgrupper I tillegg kan vi ha avdelingsledere, assisterende avdelingsledere.

38 Sikre tilslutning fra praksis FOR selv om leder og ledelsen er viktige så er det lærere som skal omsette og anvende det nye i praksis. Colourbox.com

39

40 Et tiltak blir aldri bedre enn de personer som skal gjennomføre det i praksis!

41

42 Gammel vane vond å vende! Mars Januar Colourbox.com

43 Effekter og implementering i COMPLETE

44 Følg oppskri-en

45 Totalt Gutter Effekter Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet Drømmeskolen L L L L Drømmeskolen og Nærværsteam Klassetilhørighet! Jenter Sosial kompetanse L

46 Implementeringsindikatorer For andre tiltaksår er det utviklet to indikatorer Tiltakslojalitet Tiltaksintegrering HEMIL-SENTERET Innenfor hvert av de to tiltakene ble det operasjonalisert 7 elementer knyttet til tiltakslojalitet og fire/tre elementer knyttet til forankring og oppslutning. Totalt er det altså gitt skår fra 1 til 3 på 11/10 ulike elementer for hver skole pr tiltak. Skåringene er basert på vår syntetisering av informasjon fra intervjudata. Intervjumaterialet fra datainnsamlingen våren 2018 består av tilsammen 128 intervjuer. En del av intervjuene er gruppeintervjuer.

47 HEMIL-SENTERET Har implementering av tiltakene hatt betydning for effekten? Hvilken betydning har tiltakslojalitet på effekten av tiltakene? Hvilken betydning har tiltaksintegrering på effekten av tiltakene?

48 Effekter og implementering Lav Middels Høy Tiltakslojalitet Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet L L Lærerstøtte! Tiltaksintegrering Klassetilhørighet! Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet L L L L Klassetilhørighet!

49 Men. Det er svært små effekter Antallet skoler er lavt så resultatene må tolkes med forsiktighet Vi kan ikke garantere at det ikke er tilfeldig ettersom det er et lavt antall skoler. Og vi kan per nå ikke si noe om det påvirker gjennomføringen, det vet vi først til høsten når det første kullet er ferdig med videregående.

50 Likevel mener jeg at Cluet er å tilrettelegge for systematisk arbeid over tid!

51 Og at det viktigste å huske fra i dag er at systematisk arbeid med miljøet ser ut til å gi resultater på opplevelsen av klassemiljøet og lærerstøtte!

52 Takk for meg!

53 HEMIL-SENTERET