«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold

Transkript

1 «Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold RØRE-prosjektet

2 Innledning RØRE-prosjektet gjennomførte høsten 2017 undersøkelsen «Min livsstil» for elever på fem ulike ungdomsskoler i Østfold, majoriteten av elevene gikk på 9.trinn, og for elever på seks videregående skoler, med hovedtyngden av elevene på vg1. «Min livsstil» er et E-helse-verktøy, bestående av 19 ulike spørsmål om livsstil, der respondenten får umiddelbar tilbakemelding og vurdering på sine resultater i form av et pdf-dokument. Konseptet og spørsmålene er utarbeidet av firmaet Enforme, i samarbeid med Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen. «Min livsstil» er et individuelt verktøy, fordi eleven får tilbakemelding og vurdering av sine svar når hun har gjennomført undersøkelsen. Denne tilbakemeldingen kan brukes av eleven selv, i samtaler med kontaktlærer og/eller helsesøster eller andre ved behov. Skolene oppfordres til å bruke verktøyet i undervisning og i elevsamtalen med kontaktlærer, i helsesamtaler og på foreldremøter. Bruken og utnyttelsen av verktøyet i etterkant av spørreundersøkelsen følges opp av hver enkelt skole, og evalueres gjennom skoleåret av nettverket for helsefremmende skoler og RØRE-prosjektet. Metode Spørsmålene i E-helseverktøyet har en seks-delt skala, der 1 er dårligst og 6 er best, dvs. jo høyere score, jo bedre livsstil. Svarene og fargesymbolikk er vektet. Vektingsmodellen er utviklet av Enforme i samarbeid med Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen. Svar innenfor hver kategori (kosthold, fysisk aktivitet, søvn og nikotin) er samlet og gitt en fellesscore. De enkelte spørsmålene er også vektet innbyrdes i hver kategori etter helsemessig betydning og etter mengde svar i ytterpunktene (svaralternativ 1 og 6). Til slutt er 16 av spørsmålene slått sammen etter samme vekting, til en total score. Spørsmålene om psykisk helse og «andre forhold» er ikke inkludert i fellesscoren, fordi man foreløpig mangler kunnskap for å vurdere hvordan dette skal vektes i forhold til øvrige spørsmål. Disse er derfor vist for hvert enkelt spørsmål. Skolene får akkumulerte resultater på klasse-, trinn- og skolenivå. Østfold fylkeskommune får resultater for alle skoler spesifikt og for alle skoler samlet. I denne rapporten presenteres resultater for alle på ungdomstrinn og videregående trinn, samt også fordelt på studieretning og kjønn for videregående. Resultater Totalt 501 elever fra ungdomsskolen deltok i undersøkelsen, majoriteten av disse gikk i 9. trinn. To skoler (Aremark og Hvaler) gjennomførte undersøkelsen for alle sine elever på trinn. 2

3 Tilsammen 1642 elever i videregående skole, de fleste på vg1. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av oktober og november 2017 og januar Tabell 1 nedenfor viser svarene for hver kategori samlet. Det er benyttet samme fargesymbolikk som i tilbakemeldingen til deltakerne: rødt = svært dårlig, oransje = dårlig, gult = ok, grønt = bra, mørk grønt = svært bra. Tabell 1 viser resultater for alle deltakere på ungdomsskolene og alle på videregående skole. I tillegg vises resultater etter kjønn og studieretning for videregående skole. Spørsmål Alle us Alle vgs Yrkesfag Yrkesfag Studspes Studspes n = 501 n = 1642 N= 437 N=507 N=398 N=299 4,4 4,2 4,2 4,1 4,4 4,4 KOSTHOLD TOTALT 4,9 4,6 4,2 4,4 4,7 5,3 AKTIVITET 5,9 5,5 5,4 5,2 5,7 5,6 NIKOTIN 3,3 3,3 3 3,6 3 3,4 SØVN 4,6 4,4 4,2 4,3 4,5 4,7 TOTAL SCORE Jeg er fornøyd med hvordan jeg har det 4,8 4,6 4,3 4,9 4,4 5 for tiden Hvor ofte har du vært trist eller 4,8 4,6 4,1 5,1 4,3 5,1 bekymret den siste tiden Hvor god helse synes du selv at du har 4,3 4 3,7 4,1 3,9 4,4 Tab. 1. Resultater for hver kategori og total score. Skala 1 6, der 1 er dårligst og 6 er best resultat, for alle deltakere og fordelt på skoleslag. I tillegg til å se på score for hvert enkelt spørsmål er det også nyttig å vurdere mengde svar i ytterpunktene (spredningen) for de enkelte spørsmål, tabell 2. Ikke alle svaralternativer er tatt med, i hovedsak er det ytterpunktene på skalaen som er vist i tabell 2. 3

4 Spørsmål Alle us Alle vgs Yrkes Yrkes Stud Stud Hvor mange dager i uken spiser du frokost Hvor mange porsjoner med grønnsaker, frukt eller bær spiser du daglig Mer enn Hvor mange enheter (1/2 l) av sukkerholdige drikker du pr uke Mer enn Mindre enn Hvor mange ganger trener du vanligvis pr uke Mindre enn Mer enn Hvor mange timer sitter du hver dag utenom skoletid Mer enn Mindre enn Hvor mange netter pr uke opplever du å få nok søvn Jeg er fornøyd med hvordan jeg har det for tiden Nesten aldri Nesten alltid Hvor ofte har du vært trist eller bekymret den siste tiden Nesten hele tiden Sjelden Hvor god helse synes du selv at du har Rød Oransje Gul Grønn Tab 2. Prosent svar i ytterkantene for noen utvalgte enkeltspørsmål 4

5 Vurdering Kategorier Elevene på ungdomstrinnet skårer mørk grønt (svært bra) eller lys grønt (bra) på spørsmålene om nikotinbruk og aktivitet, og gult (ok) på spørsmålene om kosthold. Alle elever skårer oransje (dårlig) på søvn. For total score er variasjonen mellom ungdomsskolene ikke stor, og ligger i skjæringspunktet mellom gult og lys grønt. Det samme gjelder for spørsmålene om psykisk helse. I gjennomsnitt skårer alle elever på ungdomstrinnet seg selv til «ok» for spørsmålet om hvordan de oppfatter sin egen helse for tiden. Resultater for elever på videregående skole er vist samlet for alle, samt fordelt på studieretning og kjønn. Alle grupper skårer gult på kosthold, mens elever på yrkesfag skårer gult og elever på studiespesialiserende skårer grønt på aktivitet. Både og på yrkesfag bruker nikotin oftere enn elever på studiespesialiserende. Alle grupper skårer oransje på søvn, men her er det tydelig dårligere skår for enn for. For total score skårer på studiespes høyest (lys grønt), mens de øvrige gruppene skårer gult. På spørsmålene om psykisk helse skårer jentene dårligere enn guttene. Det samme er tilfelle for spørsmålet om hvordan de oppfatter sin egen helse (gult). Jentene har imidlertid dårligere resultat enn guttene også på dette spørsmålet. Enkeltspørsmål På enkeltspørsmål (tabell 2) svarer omlag 20 % av ungdomsskoleelevene og omlag 30 % av videregående elever at de sjelden (0 3 ganger i uka) spiser frokost. Blant yrkesfagelevene er det dobbelt så mange som sier at de aldri spiser frokost (0 1 gang pr uke), i forhold til blant elever på studiespesialiserende. 49 % av guttene på yrkesfag og 39 % av guttene på studiespesialiserende sier at de spiser en eller ingen porsjoner med frukt og grønt pr dag. 38 % av på yrkesfag og 30 % av på studiespesialiserende svarer det samme. 20 % av ungdomsskoleelevene spiser 4 eller flere porsjoner med frukt og grønt om dagen, tilsvarende tall for videregående skole er omlag 15 %. Elevene på ungdomstrinnet drikker mindre sukkerholdig drikke enn de eldre elevene. Snaut 30 % av guttene på videregående sier at de drikker mer enn 3,5 liter sukkerholdig drikke i uka. Tilsvarende tall for er 15 %. Gutter på studiespesialiserende er de som trener mest, bare 11 % av dem sier at de trener mindre enn 2 ganger pr uke, og hele 59 % sier at de trener 4 eller flere ganger pr uke. Tilsvarende tall for på yrkesfag er 32 og 34 %. Jenter trener sjeldnere enn ; 23 % av jentene på yrkesfag og 38 % av jentene på studiespesialisering trener 4 eller flere ganger i uka. Tilsammen 16 % av ungdomsskoleelevene og 26 % av videregående skoleelevene sier at de trener mindre enn 2 ganger pr uke. Når det gjelder stillesitting utenom skoletid er det liten forskjell mellom gruppene; omlag 20 % av deltakerne i undersøkelsen sier at de sitter 6 timer eller mer hver dag utenom skoletiden, og bare 25 % sier at de sitter 3 timer eller mindre utenom skoletid hver dag. 5

6 Spørsmålene om søvn skiller seg mest negativt ut i denne undersøkelsen. Så mange som 28 % av ungdomsskoleelevene og 30 % av videregående elevene svarer at de opplever å få nok søvn så sjelden som 0 2 netter pr uke. I snitt 30 % av alle elevene svarer at de får nok søvn 3 4 netter pr uke. Dette betyr at så mange som 60 % av ungdommene som har deltatt i undersøkelsen opplever at de sover bra nok under halvparten av alle netter i ei vanlig skoleuke. Alle grupper i undersøkelsen skårer dårligst på denne variabelen, dvs oransje. Elevene vurderer sin psykiske helse totalt sett som ganske god; med en totalskår fra 3,7 for på yrkesfag til 4,4 for på studiespesialiserende. Men det er en relativt høy andel elever i alle grupper som skårer i den negative ytterkanten, dvs rødt og oransje; 21 % av ungdomsskoleelevene, 39 % av og 28 % av på yrkesfag, 29 % av og 18 % av på studiespesialiserende. Tilsvarende gjelder for de andre to spørsmålene om trivsel, gjennomsnittlig er svaret gult eller grønt, men det er relativt mange også her i ytterkanten. Også her er det en betydelig kjønnsforskjell, i det omlag 50 % av guttene «nesten alltid» er fornøyd med hvordan de har det, mot 28 % av jentene. Oppsummert kan det se ut til at for de fleste variabler det er spurt om i Min livsstil, er det en høyere andel elever i de helsemessig mest negative ytterpunktene av skalaen. På nesten alle variabler har ungdomsskoleelever et helsemessig bedre resultat enn elevene på videregående skole. Hva betyr dette anbefalinger for videre arbeid E-helse-verktøyet «Min livsstil» er først og fremst beregnet på å benyttes individuelt. Den enkelte eleven får sine resultater med en vurdering og tilbakemelding på egne svar, og denne tilbakemeldingen er elevens eiendom. Den enkelte skolen har laget sitt opplegg for oppfølging av de individuelle resultatene. Noen skoler knytter verktøyet opp mot kompetansemål i naturfag og/eller kroppsøving. Skolene bør legge til rette for at de individuelle resultatene kan benyttes i elevsamtalen, og at eleven også kan ta opp sine resultater med helsesøster eller Elevtjenesten. Arbeidet med livsstilsspørsmål og helse er forankret i Østfold fylkeskommunes felles mål om flere elever og lærlinger som fullfører og består, med bedre resultat. Arbeid med elevenes helse er en innfallsvinkel for å legge til rette for bedre forutsetninger for læring, og et gjennomgående tema i nye læreplaner fra Av de samlede resultatene er det de som er knyttet til søvn og søvnkvalitet, og den relativt høye andelen elever som ikke er fornøyd med hvordan de har det for tiden eller som er trist og bekymret, som må følges opp. RØRE-prosjektet og skolene må se på om, og eventuelt hvordan, dårlig søvn og nedstemthet og generelt dårlig psykisk helse påvirker forutsetninger for læring, konsentrasjon og læringsutbytte. Spesielt er det viktig å være oppmerksom på kjønnsforskjeller og psykisk helse, og sosiale forskjeller knyttet til fysisk aktivitet. RØRE-prosjektet og nettverket for helsefremmende skoler anbefaler med basis i disse resultatene at arbeid knyttet til frokost, inntak av frukt, grønnsaker og bær, samt arbeid for å øke fysisk aktivitetsnivå, og samtidig redusere stillesitting videreføres og forsterkes. 6

7 Men mens vi venter på utredninger og kunnskap om disse fagområdene og mulige tiltak bør skolene ta i bruk og utnytte potensialet som ligger i e-helse-verktøyet «Min livsstil», ved å etterspørre og ta opp livsstilstemaer i elevsamtalen eller utviklingssamtalen mellom den enkelte eleven og kontaktlærer. For RØRE-prosjektet Elsie Brenne, folkehelserådgiver 7