Det mentale leksikonet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Det mentale leksikonet"

Monika Kristensen
7 år siden
Visninger:

Det mentale leksikonet LING 1105 26. februar 2009 Marianne Lind marianne.lind@iln.uio.no Hvordan lærer vi oss ord? Hva er et ord? Hvilke ord er lagret i hjernen? Hvordan er lageret organisert?

1 Det mentale leksikonet LING februar 2009 Marianne Lind Hvordan lærer vi oss ord? Hva er et ord? Hvilke ord er lagret i hjernen? Hvordan er lageret organisert? Hvordan henter vi fram ord når n r vi trenger dem? Hvilke faktorer påvirker p aksessering/leksikalsk tilgang? Hvilke vansker kan oppstå i forhold til ordnivået i språket? 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 Eksperimentell studie: preteritumstesten Grupper som er undersøkt: normalspråklige barn (4-,, 6-6 og 8-åringer) barn med spesifikke språkvansker barn med cri du chat syndrom normalspråklige voksne (med og uten tidspress) afasipasienter alzheimer-pasienter russere som lærer seg norsk som andrespråk 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Her ser du en mann som løper. Han løper i dag. Han gjorde akkurat det samme i går. Hva gjorde han da? Han 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Tegnfrekvens (token frequency): hvor ofte opptrer akkurat dette ene ordet i språket? Typefrekvens (type frequency): hvor ofte opptrer denne klassen av ord (f eks sterke verb) i språket? Sterke verb: lav typefrekvens, men enkelte av dem har høy tegnfrekvens (f eks gå, være) 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Korrekte svar 4-åringer (N=28) 6-åringer (N=29) 8-åringer (N=39) voksne (N=30) afasi (N=12) Gjennomsnitt 51 % 72 % 90 % 94 % 63 % Standardavvik 19 % 12 % 8 % 5 % 19 % AD (N=10) 95 % 6 % 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Korrekte svar i forhold til verbklasse Svake, stor Svake, liten Sterke 4-åringer (N=28) 85 % * 47 % 33 % 6-åringer (N=29) 94 % * 71 % 60 % 8-åringer (N=39) 96 % 91 % 86 % voksne (N=30) 91 % 97 % 94 % afasi (N=12) 66 % 67 % 58 % * = sign. bedre 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Feiltyper 4-åringer (N=28) 6-åringer Gen> svak, stor 44 % 52 % Gen> svak, liten 12 % 27 % Gen> sterk 2 % 9 % Ikke fortidsform 38 % 7 % Feil verb Annet 5 % 4 % (N=29) 8-åringer (N=39) 37 % 44 % 13 % 4 % 2 % voksne (N=30) 10 % 47 % 17 % 11 % 15 % afasi (N=12) 9 % 10 % 2 % 60 % 12 % 7 % AD (N=10) 26,5 % 6,5 % 57 % 10 % 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Hvordan henter vi fram leksikonenheter? Rask gjenkjennelse av ord (ca ¼ sek), ofte før vi har hørt hele ordet Barn (fra 2. leveår) gjenkjenner ord omtrent like fort som voksne Gjenkjennelse av ordet er uavhengig av om vi kjenner stemmen Frekvente ord blir gjenkjent raskere enn infrekvente ord Ord i setningskontekst blir gjenkjent raskere enn isolerte ord Bruker vi semantisk kunnskap først og deretter pragmatisk kunnskap eller bruker vi begge typer kunnskap samtidig? 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Studier av hjerneaktivitet og språklig prosessering EEG: elektroencefalografi Direkte mål av hjerneaktivitet i nerveceller Elektroder registrerer forandringer i elektrisk spenning på skallen og signalene videreføres til en kraftig forsterker Opptil 128 elektroder 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 Uanalysert EEG 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Fra EEG til ERP (event related potential) 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 ERP Måler hjerneaktivitet (forandringer i elektrisk spenning) (EEG) Gjentatte presentasjoner av samme type stimuli (gjennomsnitt av mange presentasjoner) Urelatert aktivitet siles bort Hjerneaktivitet knyttet til bestemt type stimuli 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Fordeler og ulemper Svært god tidsoppløsning Helt risikofritt for forsøkspersonen Udefinert romoppløsning (mao: vi vet ikke hvor i hjernen aktiviteten skjer) Følsomt for øyebevegelser og muskelspenninger (må siles bort) Måler bare aktivitet på hjernens overflate 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Forskning har påvist komponenter knyttet til språklig prosessering, f eks N400 (et utslag ca 400 millisekunder etter at stimuli er presentert) knyttet til semantisk prosessering. Utslaget kommer dersom det kreves ekstra innsats for å prosessere et ord. 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hagoort, Hald, Bastiaansen & Petersson, (2004) De nederlandske togene er gule og overfylte meningsfull, sann De nederlandske togene er hvite og overfylte meningsfull, usann: vurdering basert på pragmatisk kunnskap De nederlandske togene er sure og overfylte ingen koherent tolkning: vurdering basert på semantisk kunnskap 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Janne von Koss Torkildsen (2008) Lexical processing in typically and atypically developing toddlers: Insights from event-related brain potentials. Faculty of Humanities, University of Oslo 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

Modeller for leksikalsk tilgang Serielle: kandidatene (leksikonenhetene) blir vurdert én etter én (f eks search model ) Parallelle: alle kandidater blir vurdert samtidig (f eks logogen model, cohort

10 Modeller for leksikalsk tilgang Serielle: kandidatene (leksikonenhetene) blir vurdert én etter én (f eks search model ) Parallelle: alle kandidater blir vurdert samtidig (f eks logogen model, cohort model ) 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Serielle modeller Leksikon som er uavhengig av semantikk og grammatik k fonetisk/fonologisk og ortografisk informasjon i to ulike stabler hver stabel organisert etter frekvens (frekvente ordformer øverst ) først når ordformen er funnet (fonologisk el. ortografisk) hentes semantisk og grammatisk informasjon Aktiveringshastigheten? 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Parallelle modeller flere ordkandidater aktiveres samtidig flere aspekter ved ordet (fonologi, semantikk, grammatikk, pragmatikk) aktiveres samtidig Kan forklare både frekvens og aktiveringshastighet Frekvente ord når en aktiveringsterskel raskere enn infrekvente ord 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Logogen-modellen Morton (1969) Hvert ord er representert som et logogen (logos = ord, genus = klasse) med semantisk, ortografisk, fonologisk informasjon Logogenet aktiveres enten ved sensorisk input (lese/høre ordet) eller ved kontekstuell informasjon (syntaktisk, semantisk informasjon fra andre ord trigger et gitt ord) eller ved en kombinasjon av de to Aktiveringsterskler: når denne nås, er ordet identifisert og betydningen tilgjengelig 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Logogenmodellen kan forklare: frekvenseffekter: økt erfaring med et ord gir høyere grunnaktivering (lavere terskel for å aktivere ordet) semantisk priming: aktivering av et logogen sprer seg til relaterte ord 23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Kohort-modellen Marslen-Wilson (og kollegaer) (1987, o.fl.) kohort = romersk troppeenhet (= 1/10 legion) ; i befolkningsstatistikk: gruppe som har en felles faktor, f eks alder tar spesifikt utgangspunkt i auditiv prosessering (høre ordet) tre steg: basert på akustisk-fonetisk analyse av input, aktiveres et sett med kandidater (mulige ord, stavelser) en vinner kåres (et av ordene aktiveres sterkere enn de andre) vinnerordet integreres i den semantiske og syntaktiske konteksten 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Hun satte seg på stolen stolen steinen setet steinen sofaen støvet støvet stua steinen saksa sykkelen stua 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Den initielle kohorten (utgangspunktet) er den samme uavhengig av priming Priming (konteksten) påvirker først 2. steg dvs valg av ord fra kohorten Avgjørende vekt på prosessering av første del av ordet bottom-up prosessering i 1. steg 26 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13

14 Vansker med leksikalsk tilgang Anomi ordletingsvansker/ordfinningsvansker Perseverasjon gjentatt atferd (verbal, ikke-verbal) også når den ikke passer inn i konteksten 27 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Bruk av frekvente ord og andre konstruksjoner ved ordletingsvansker V afasi med ordletingsvansker Gikk først en ganske alminnelig tid et stykke nedover Det er en ting alminnelig ting som vil bringe folk tvers over et eget Man vil returnere den tingen eget elv tingen som i sin tid gav oss tingen A afasi med ordletingsvansker Ho som kjeme og stirra tomt inn i vinduet kjeme Og samtidig nokre trær som kjem i nærheten kjem 28 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14

15 frekvens rangering ting (NoTa) egen (NoTa) eget (NoTa) alminnelig (NoTa) alminnelig (TAUS) 32 kommer (NoTa) > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) To eksempler fra Afasi og språk Anomi: oppgaver (Hege) (forklare ordet druer ) Gjentakelse: perseverasjon (Svein Erik) ( hva er et termometer? ) 30 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 15

16 Hagoort, P., L. Hald, M. Bastiaansen & K.M. Petersson 2004: Integration of Word Meaning and World Knowledge in Language Comprehension. Science, 304, Lind, M., I. Moen & H.G. Simonsen 2007: Verbbøyning: Hva skjer når hjernen får en skade? Eksperimentell evidens fra afasirammede og Alzheimer-pasienter. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 25, Lind, M., I. Moen & H.G. Simonsen 2008: Syntactic frames and slot fillers in fluent aphasic speech production: two Norwegian case studies. Niemi, J. & S. Werner (eds.) NorClinLing Proceedings from the1st Nordic Conference of Clinical Linguistics. Studies in Languages 44. Joensuu: Faculty of Humanities, University of Joensuu (71-82). Moen, I. 1993: Perseveration in the speech of a patient with fluent anomic aphasia. Clinical Linguistics & Phonetics 7, Simonsen, H.G. & K.M. Bjerkan 1998: Testing past tense inflection in Norwegian: A diagnostic tool for identifying SLI children? International Journal of Applied Linguistics 8, > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16

Like dokumenter

Det mentale leksikonet

Det mentale leksikonet LING 1105 23. februar 2009 Marianne Lind marianne.lind@iln.uio.no Hvordan lærer vi oss ord? Hva er et ord? Hvilke ord er lagret i hjernen? Hvordan er lageret organisert? 2 > Institutt