Barn som trenger ekstra språklig støtte:

Transkript

1 Barn som trenger ekstra språklig støtte: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Rammeplankonferansen 2017

2 Å forstå språk og å bruke språket til å kommunisere tanker, ideer, meninger og informasjon er grunnleggende hos mennesket. «Language is so readily aquired and so universal that it is easy to forget what a complex phenomenon it is» (Bishop, 1997)

3 Vokabular Språkforståelse Syntaks Grammatikk Verbalt arbeidsminne Klem et al 2015 Bornstein et al 2013 Morfologi

4 Tunmer & Gough, 1986 Simple view of reading

5 Differences between First and Second Language Learners: A meta- analysis

6

7 Differences between first and second language learners First language learners has moderately better reading comprehension than second language learners d = 0.62, 95% CI [0.71, 0.52], z(56) 12.43, p <.01.

8 Linguistic comprehension: Differences between first and second language learners Fist language learners have much better linguistic comprehension on the second language than second language learners d = 1.12, 95% CI [1.24, 1.00], z(123) 18.12, p < 01.

9 Decoding: Differences between L1 and L2 learners A small difference in decoding, d = 0.12, 95% CI[0.22, 0.02], z(78) 2.40, p.02.

10 Growth in reading comprehension 2-6nd grade for children with Norwegian and Urdu as mother tongue

11 Growth in vocabulary for Norwegian and urdu as mother tongue

12 Growth in decoding skills for Norwegian and urdu as mother tongue

13 Randomiserte treningsstudier

14

15

16

17

18

19 RCT 1 Improving the General Language Skills of Second- Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial Rogde, Melby- Lervåg & Lervåg Journal of Research on Educational Effectiveness (2016)

20

21 Finner vi umiddelbare og langtidseffekter på? Trente begreper Språkferdigheter som ikke er direkte trent på?

22 Kan vi se på språk som et enhetlig begrep? hvis ja har intervensjonen effekt på globale språkferdigheter??

23 hvis ikke har intervensjonene effekt på spesifikke språklige komponenter som ekspressivt og reseptivt språk??

24

25 Language training Training group 18 weeks of training during the last term in kindergarten 3 times per week = a total of 54 sessions (approximate 100 minutes per week) Control group Business as usual with ordinary kindergarten program

26 Språkstimulering Uke1 Økt 1 Økt 2 Økt 3 Tema: Reising Gruppe økt (30-40 min) Individuell økt (10-15 min) Gruppe økt (30-40 min) Komponenter: Dialogisk lesing Narrative ferdigheter Bruk av ekspressivt språk Lytte aktiviteter Begrepsinstruksjon Ukas ord (Tier2)

27 Språkstimulering Hvordan førskolelærerne snakker med barna (kvaliteten på samtalene) har betydning for barnas senere begrepsferdigheter. En rik begrepsbruk og komplekse diskusjoner sammen med barn i barnehagen er assosiert med god begrepsforståelse senere. GrøverAukrust & Rydland (2011), Journal of Applied Developmental Psychology

28 Dialogisk høytlesing Dialogisk høytlesing er et tiltak som opprinnelig ble utviklet for å fremme språkutvikling og språkforståelse hos yngre barn. Målet med Dialogisk høytlesing er å gjøre barna til aktive deltagere i boklesingen, og ikke passive tilskuere som sitter og lytter til hva den voksne forteller. Dette målet når man ved at den voksne stiller spørsmål til barna under boklesingen og utdyper barnets respons på spørsmåleneog generelt mens man leser.

29 Økt 10 Del 1: Introduksjon til opplegget Type økt: Gruppeøkt Begreper: Trene, balanse, retning Materiell: hånddukke (frosken) hvem, hva, hvor og når kortene Boka Se og Si, bilde «sommersøndag» Varighet: min Si: I dag skal vi snakke om noen nye ord. Ordene er trene, balanse og retning. Vet noen hva trene betyr? La barna svare og hjelp de dersom de ikke vet. Forklar at det betyr å øve på noe. Vi gjør det når vi har lyst til å bli bedre i noe. Vi kan si: jeg har lyst til å bli bedre til å sykle, derfor må jeg trene. Kan dere huske noen ganger dere har trent på noe? Vet dere hva balanse betyr? Vi kan si det hvis vi greier å stå på ett bein (vis). Når vi klarer det, holder vi balansen. Vi er i likevekt slik at vi ikke faller selv om vi bare står på ett bein. Vil dere prøve det? (det er lov å støtte seg til noe hvis vanskelig) Ros barna og si: nå holder vi balansen alle sammen. Kan dere komme på noen andre ganger vi må prøve å holde balansen? (f.eks. når vi sykler, når vi går på noe smalt som en planke el.l., når vi står på ski) Vet dere hva retning betyr? Retning er hvilken vei noe går, for eksempel en bil som kjører rett fram. Eller en rakett som går oppover. Eller når dere sklir på en sklie, da er retningen nedover. Del 2: Lese en historie Les: Det var en gang en gutt som var på sykkeltur i skogen. Han så et tre som hadde veltet og tenkte at han ville balansere på trestammen som lå bortover bakken. Han la fra seg sykkelen og klatret opp på trestammen (den var ganske stor). Så begynte han å gå forsiktig bortover. En mann gikk forbi på stien. Han ropte til gutten: «Trener du?» Da skvatt gutten og mistet balansen. Han datt ned på bakken, men slo seg heldigvis ikke så mye. Jeg vil prøve igjen, tenkte han og klatret opp på nytt. Denne gangen kom han helt bort til andre siden. Der snudde han seg forsiktig rundt og begynte å gå i motsatt retning. Han gikk sånn frem og tilbake en liten stund. Dette var lett, tenkte han fornøyd. Plutselig fikk han øye på noen blomster like bortenfor. Jeg vil plukke blomster og ta med hjem til mamma, tenkte han. Gutten hoppet ned og løp bort til blomstene. Da han hadde plukket en stor bukket, stakk han blomstene helt opp til nesa og snuste kraftig. Mmmm, de lukter godt! Tenkte han. Plutselig kjente han et stikk på nesetippen og det gjorde forferdelig vondt! Han hørte en summende lyd og så noe lite som fløy vekk. Hva var det? Bruk hvem, hva, hvor og når kortene. Spør barna: hvem handlet denne historien om? Hvor skjedde det? Når? (var det kanskje vår eller sommer fordi det var blomster i skogen?) Hva skjedde i historien? Si: Hvorfor fikk gutten vondt i nesa? Hva var det som lagde den summende lyden? Hvis barna ikke forstår, fortell at du tror det var en bie som stakk han. Snakk om at bier liker blomster. Prat også om hva dere tror skjer videre. Løper han hjem? Gråter han? Del 3: Leke «frosken sier» (hånddukken frosken) Den voksne starter og bruker begrepene balansere, trene og retning. Si: Frosken sier: balanser på ett bein. Når barna har gjort dette, si: Frosken sier: tren på å hoppe opp og ned. Si: Frosken sier, gå sakte mot den veggen (pek på en av veggene i rommet). Når alle gjør dette, si: Bytt retning. Hvis noen stopper eller snur seg, minn dem på regelen om kun å gjøre det når du sier «frosken sier» først. Hold på en liten stund. La så hvert barn få ha frosken og gi kommandoer. Hjelp hvis det er vanskelig. Hold på til alle barna har fått prøve litt hver. Del 4: Boka Se og Si, bilde «sommersøndag». Lag «jeg ser» setninger Del 5: Oppsummering og avslutning: Spør barna om de kan huske hva de har gjort denne økten, for eksempel: Si: Vi snakket om noen ord, husker dere noen av ordene vi pratet om? Vi leste en historie. Er det noen som husker hvem den handlet om? Hva skjedde i historien? Vi lekte en lek. Hvem kan huske hva den handlet om? En flink lytter: Hver gang vi er sammen, skal frosken lete etter en flink lytter. Han vil velge en av dere som har lyttet fint, og sette navnekortet opp på tavlen her (vis tavlen). Ta frem frosken og si: I dag synes frosken at har vært en god lytter. går frem, og henger tegningen/bildet av seg selv på tavlen for en flink lytter. Takk for i dag.

30 Eksempel på språkaktivitet: Like ord med ulik betydning

31 3

32 Sammensatte ord

33 Sammensatte ord

34 Resultater Trente ord

35 Results Distal Measures Receptive Language Trente ord A Trente ord B Training? Trente ord Post- test 2? Trente ord Post- test 1 Trente ord A Trente ord B

36 Results Distal Measures Receptive Language Trente ord A Trente ord B Training? Trente ord Post- test 2? Trente ord Pre- test Trente ord Post- test 1 Trente ord A Trente ord B Trente ord A Trente ord B

37 Results Distal Measures Receptive Language Trente ord A Trente ord B Training.59 Trente ord Post- test 2.45 Trente ord Pre- test Trente ord Post- test 1 Trente ord A Trente ord B Trente ord A Trente ord B

38 Resultater Trente ord 1 Resultater Trente ord 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

39 Results Distal Measures Language Receptive Vocabulary Receptive Grammar Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling

40 Results Distal Measures Linguistic Comprehension Receptive Vocabulary Receptive Grammar Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling VS Receptive Language Expressive Language Receptive Vocabulary Receptive Grammar Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling

41 Results Distal Measures Receptive Language Expressive Language Receptive Vocabulary Receptive Grammar Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling

42 Results Distal Measures Expressive Language Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling Training?? Expressive Language Post- test 2 Expressive Language Pre- test Expressive Language Post- test 1 Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling

43 Results Distal Measures Expressive Language Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling Training Expressive Language Post- test 2 Expressive Language Pre- test Expressive Language Post- test 1 Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling Expressive Vocabulary Expressive Grammar Narrative Retelling

44 1 Results Distal Measures Expressive Language Results Distal Measures Expressive Language 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

45 Results Distal Measures Receptive Language Receptive Vocabulary Receptive Grammar Training?? Receptive Language Post- test 2 Receptive Language Pre- test Receptive Language Post- test 1 Receptive Vocabulary Receptive Grammar Receptive Vocabulary Receptive Grammar

46 Results Distal Measures Receptive Language Receptive Vocabulary Receptive Grammar Training.093 Receptive Language Post- test Receptive Language Pre- test.99 Receptive Language Post- test 1 Receptive Vocabulary Receptive Grammar Receptive Vocabulary Receptive Grammar

47 1 Results Distal Measures Receptive Language Results Distal Measures Receptive Language 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

48 Take- home message Vi fikk både korttids og langtidseffekter på trente ord. Vi fikk overføringseffekter ekspressive, men ikke reseptive språkferdigheter. Effektene på de ekspressive språkferdighetene var sterkere rett etter treningen enn 7 måneder senere i skolen.

49 Hva med enspråklige barn?

50 Språkutvikling 1-3 år Store forskjeller mellom barn i 1-3 års alderen når det gjelder i hvilket tempo de lærer seg nye ord og det totale antallet ord de behersker. Den norske undersøkelsen til Kristoffersen og kolleger bekrefter dette: Ved toårsalder behersker barna med best ordforråd (10%) over 500 ord, mens de svakeste 10% behersker i underkant av 100 ord.

51 Språkutvikling 1-3 år Rowe og kolleger (2012) førsøkte å finne ut hva som kunne forklare forskjellene. De fant at de barna som lærte seg ord i et sent tempo i ett- toårsalder var også de som kunne færrest ord i fireårsalder. Hastigheten barna brukte til å lære seg nye ord i ett- to årsalderen, var mer bestemmende for ordforrådet de hadde i tre- fireårsalder enn det totale antallet ord de kunne når de var ett år. De fant også ut at sosioøkonomisk bakgrunn var en viktig forklaring på hvorfor barna kunne et ulikt antall ord, men at hvor rikt språk barna ble møtt med også var svært viktig.

52 Språkutvikling 1-3 år Hva med de barna som viser en språkforsinkelse i denne perioden, henter de igjen de andre? Barn som starter å snakke sent, har større risiko for å utvikle språkvansker og skolevansker enn andre barn (Rescorla, 2009). Selv om det å starte og snakke sent er en risikofaktor, er imidlertid tidlige språkforsinkelser ofte kortvarige. Nesten 2/3 av de som hadde en forsinket språkutvikling ved 2 årsalder, beveger over i en normal språkutvikling frem mot tre- fireårsalder (Dale, Price, Bishop & Plomin, 2003).

53 Språkutvikling 4-5 årsalder I alderen 4-5 år behersker barnet mange av de grunnleggende begrepene i språket, men i denne perioden virker det som om barna beveger seg over i mer stabile utviklingsspor når det gjelder språkforståelse

54 Kontinuitet/diskontinuitet Tidligere trodde man at barn med spesielle behov og store lærevansker, hadde problemer knyttet til språk og læring om var svært ulike den generelle normalvariasjonen (diskontinuitet)

55 Kontinuitet versus diskontinuitet

56 I de senere årene har man blitt mer klar over at det i stor grad er kontinuitet i språkferdighetene. Hvor man setter cut- off for mange språkvansker er derfor litt tilfeldig

57 Språkutvikling: To studier på enspråklige barn

58 Longitudinell Utviklingsstudie 220 enspråklige barn Kartleggingstidspunkter 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Hjetland, Lervåg, Lyster, Hagtvet & Melby- Lervåg, work in progress

59 Antall barn Ordforråd (antall poeng på test)

60 Utvikling av ordforråd fra 4-7 år 4 år 5 år 6 år 7 år

61 Språkforståelse De som har best ordforråd behersker mange flere ord som den svakere delen av utvalget ved 4 års alder Alle har en bratt læringskurve, ordforrådet er i sterk økning hele førskolealderen, Men: Rangordningen mellom barna er nærmest lik, det vil si at de som strever i 4 årsalder gjør det også i skolealder

62 Longitudinell Utviklingsstudie 198 enspråklige barn Kartleggingstidspunkter 7,5 år 8 år 8,5 år 9 år 11,5 år 12,5 år Lervåg, Hulme & Melby- Lervåg, 2017

63 Utvikling av ordforråd fra 7,5-11,5 år ,5 år 9 år ,5 år 8 år ,5 år

64 Språkforståelse Også her ser vi tydelige læringskurver, ordforrådet er i økning igjennom hele barneskolen Rangordningen mellom barna er også her relativt stabil: de som strever i 2. klasse gjør det også i 6. klasse. Men! Her ser vi at de som hadde god språkforståelse i 2. klasse hadde sterkere vekst enn de som hadde dårlig språkforståelse i 6. klasse: en såkalt Matteuseffekt.

65 RCT 2 Improving Language Comprehension in Preschool Children with Language Difficulties: A Cluster Randomized Trial Hagen, Melby- Lervåg & Lervåg Journal of Child Psychology and Psychiatry (In press)

66

67 Screening = 860 Children N = 289 Classrooms= weeks intervention Classrooms = 75 Children = 157 Posttest 1 End of Preschool Business as usual Controll Classrooms = 75 Children = 144 Posttest 1 End of Preschool Posttest 2 Middle of Grade 1 Posttest 2 Middle of Grade 1

68 Summer holiday Christmas holiday Pretest 4 weeks with intervention 6 weeks with intervention 7 weeks with intervention 7 weeks with intervention 6 weeks with intervention Posttest 1 End of Preschool 7 months Posttest 2 January First Grade

69 Intervensjon Lik den forrige studien, men - mindre fokus på bøker og mer fokus på egenproduserte tekster. - Nivået ble justert til å passe 4- åringer med språkvansker.

70 Results:

71 Results Trained Words

72 Results Trained Words Training Trained Words Post- test 1 Trained Words Post- test 2

73 Results Trained Words Training Prosjektord Post- test 1 Prosjektord Pre- test 1 Prosjektord Post- test 2

74 Results Trained Words 1 Training Effects 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

75 Results Intermediate Measures

76 Results intermediate language skills containing trained words Language with Trained Words Listening Comprehension Morpheme Generation

77 Results intermediate language skills containing trained words Training Language with Trained Words Post- test 1 Language with Trained Words Post- test 2

78 Results intermediate language skills containing trained words Training Language with Trained Words Post- test 1 Language with Trained Words Pre- test 1 Language with Trained Words Post- test 2

79 Results intermediate language skills containing trained words Training Effects 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

80 Results Distal Measures

81 Results distal language skills Language Listening Comprehension Vocabulary WISC Vocabulary BPVS Morpheme Generation Syntax TROG Narrative Bus Story

82 Results distal language skills 1 Training Effects 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

83 Results Summary Training Effects 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Define Project Words Intermediate Language Measures Distal Language Measures Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

84 Results Per protocol analysis: The children that completed 2/3 of the sessions. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 All the children in the intervention group Distal Measures The children who participated on at least 2/3 of the triails Posttest 1 (May- June Preschool) Posttest 2 (January Grade 1)

85 Varierte effektene av intervensjonen i forhold til hvor gode språkferdighetene var I begynnelsen av studien?

86 Varierte effektene av intervensjonen i forhold til hvor gode språkferdighetene var I begynnelsen av studien? Nei interaksjonsstudier viste at dette ikke var tilfelle!

87 Take- home message Er det mulig å forbedre språkforståelsen til barn med svake språkferdigheter I førskolen/barnehagen?

88 Take- home message Er det mulig å forbedre språkforståelsen til barn med svake språkferdigheter I førskolen/barnehagen? Ja

89 Take- home message MEN, holder det med bare litt korrigering og ekstra oppmerksomhet i frileken for bedre språkferdighetene til disse barna?

90 Take- home message MEN, holder det med bare litt korrigering og ekstra oppmerksomhet i frileken for bedrespråkferdighetene til disse barna? Nei!

91 Take- home message MEN, holder det med bare litt korrigering og ekstra oppmerksomhet i frileken for bedre språkferdighetene til disse barna? Nei! Det kreves systematisk og bevisst stimulering over tid for å bedre språkferdighetene til barn med behov for språkstimulering.

92 Takk for oppmerksomheten!