Barndommen kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, og den skal ta sin tid.

Transkript

1 ÅRSPLAN 2006/2007

2 1 FORORD Årsplanen skal gi en oversikt over de ulike aktivitetene i barnehagen og den pedagogiske virksomheten gjennom barnehageåret. Den skal være et arbeidsredskap for personalet ved å sikre sammenheng og progresjon i arbeidet, samtidig som den skal være et utgangspunkt for samarbeid med foreldre og andre samarbeidspartnere. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på årsplanen vår i fjor, og har valgt å bruke samme mal og oppsett. Det blir allikevel en del endringer, både på grunn av at vi organiserer litt om på driften vår og fordi vi har fått en ny rammeplan som trer i kraft fra 1 august. Vi vil bruke barnehageåret til å bli godt kjent med rammeplanen og i løpet av året vil planen være implementert i driften vår. Årsplanen vår er delt opp i tre deler. Den første delen er en informativ del med en historisk oversikt, personalliste og barnegruppenes sammensetning. I tillegg er det en del praktisk informasjon om barnehagens drift alt som vi tror det kan være nyttig for foreldre å ha hørt litt om ved inngangen til nytt barnehageår. Vi sier også noe om mål og visjon for Jønsrudløkka barnehage. Del to er den pedagogiske delen hvor vi går mer i dybden på virksomheten vår. Her tar vi for oss tema og innhold i dette barnehageåret og gir en oversikt over de emnene vi jobber med. Vi beskriver også hvilke fagområder vi jobber med jmf. den nye rammeplanen. I del tre sier vi noe om vurdering og samarbeid. Vi håper at vi ved å dele opp årsplanen på denne måten, kan få det utbytte av planen som er intensjonen. Årsplanen fungerer også som informasjon utad til foreldre som skal søke seg barnehageplass i Hamar kommune. Ved å gå inn på Hamar kommune sine internettsider, vil de finne link til vår årsplan. Barndommen kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, og den skal ta sin tid.

3 2 INNHOLDSLISTE Del 1 Jønsrudløkka barnehage historikk og beliggenhet Side 3 Bemanning Personale barnehageåret Side 4 Mål og visjon ved barnehagedriften Side 5 Barnegruppene Tradisjoner ved Jønsrudløkka barnehage Side 7 Praktisk informasjon Side 8 Del 2 Innhold og arbeidsmetoder Side 11 Pedagogisk plattform Sosial kompetanse Side 12 Lek Side 13 Sansemotorikk Side 14 Gjennomgående innhold Side 16 Periodebestemt innhold Side 18 Del 3 Samarbeid - vurderinger Side 20 Personalsamarbeid Foreldresamarbeid Side 21 Vurderinger Side 22

4 3 DEL 1 JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE HISTORIKK OG BELIGGENHET Jønsrudløkka barnehage er en av Hamar kommunes barnehager. Barnehagen har 45 plasser for barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger Skoggløtt, Solgløtt og Tippegløtt. Norsk Tipping A/S leier opptil 22 av plassene. Jønsrudløkka barnehage ble innviet den gang som en 2 avdelings barnehage. Påsken 1989 brant barnehagen ned og etter en byggeperiode på 3 /4 år, kunne barn og personale flytte inn i det som er dagens Jønsrudløkka. Barnehagen ble da utvidet med en småbarnsavdeling. Barnehagen ligger ved siden av Prestrudsenteret, i boligområdet på Hamar Vest. Norsk Tipping ligger rett over veien for barnehagen. I umiddelbar nærhet ligger også butikker, bank og kirke. Litt mer perifert har vi Nordlyshallen, Mjøsa, Prestrud skole, Prestrudhallen og Furuberget. Barnehagens tomt grenser mot et friareal, skogbunn og furuer preger hele området. ADRESSE OG TELEFON Jønsrudløkka barnehage. Jønsrudveien Hamar Telefon : Telefax : hamar.kommune.no BEMANNING Bemanningen i barnehagen følger Lov om barnehager med 1 pedagogisk leder- og 2 asssistent - stillinger på hver avdeling og 1 styrer med ansvar for den samlede driften. Her i Jønsrudløkka barnehage er det 4 førskolelærere som innehar de 3 pedagogstillingene. Hamar kommune er lærlingbedrift for elever fra videregående skole barne- og ungdomsfaget, og i vår barnehage har vi hvert år 1 2 lærlinger.

5 4 PERSONALET I BARNEHAGEÅRET 2006 / 2007 : STYRER : Mette Helleseter Fjørtoft ( Telefon privat / ) SKOGGLØTT : Pedagogisk leder : Eli Barkald Assistent : Ellen Haugsveen 80 % Liv Hagenstuen 60 % Ane Tori Granli 60% SOLGLØTT : Pedagogisk leder : Assistent : Lærling : Inger Jevnaker Berit Øvergaard Gry Sølvsberg Noren 80 % Ane Tori Granli 20 % Malmal Khosh Dil 100 % TIPPEGLØTT : Pedagogisk leder : Åse Britt Avdem 80% Anna Eriksson 20 % Assistent : Hilde Johansen Åse B. Marthinsen Integreringsassistent : Anna Eriksson MÅL OG VISJON VED BARNEHAGEDRIFTEN Jønsrudløkka barnehage bygger sin virksomhet på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager, som er en forskrift til loven og som trer i kraft fra Vi i Jønsrudløkka barnehage ønsker å gi barna tro på seg selv, på egne ressurser og egen verdi, d.v.s. gi barna et positivt sjølbilde og tro på egen læreevne. Vi ønsker å utvikle ansvarlige og sjølstendige barn. For å oppnå dette prøver vi å møte barnas spesielle behov, ønsker og interesser. En klar forutsetning for å nå dette målet mener vi er et miljø preget av trygghet, omsorg, nærhet, varme og anerkjennelse av hver enkelt. Barnehagen har også en virksomhetsplan med hovedmål som vi jobber ut i fra. Denne skal vi jobbe mer med i høst, så den vil endre seg noe fra tidligere. Dere får her en oversikt over nåværende virksomhetsplan, og så vil det komme noen endringer utover høsten.

6 5 Visjon : Sammen med barna klatrer vi mot toppen Hovedmål 1 : Hovedmål 2 : Hovedmål 3 : Hovedmål 4 : Hovedmål 5 : Jønsrudløkka Barna ved Jønsrudløkka Jønsrudløkka Jønsrudløkka barnehage skal Jønsrudløkka barnehage skal gi barnehage skal barnehage skal utvikle barn som barnehage skal et barnehage - ha et godt psyko utvikle en fungerer bra ha en alders - tilbud utviklet i sosialt arbeids - utfordrende og sosialt med andre adekvat sanse - nært samarbeid miljø og trygg barn og voksne. motorisk utvikling. med foreldrene. personalet skal ha en menings - full og utviklende arbeidssituasjon. utelekeplass. BARNEGRUPPENE 2006/ 2007 SKOGGLØTT På Skoggløtt har vi plass til de minste barna våre. Dette året er det 9 barn i alderen 1 3 år som har plassene sine her. Også i år er det flertall med jenter. Men det hindrer ikke at allsidig og fin lek preger mye av dagen. De minste barna er ute på formiddagen, før de spiser formiddagsmat. Noen dager er de store barna også ute da, men for det meste har de store deler av utelekeplassen for seg selv. Og det er store, spennende områder å undersøke. I høst er det 4 av barna på Skoggløtt som er helt nye og 5 av dem har vært på Skoggløtt forrige barnehageår. Omsorgsbegrepet står særlig i fokus i arbeid med barn, og med de aller minste barna vil dette prege mye av barnehagedagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og kommer særlig til uttrykk gjennom lek, stell, måltider og andre rutinesituasjoner. God omsorg er med på å styrke barnas forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.

7 6 TIPPEGLØTT OG SOLGLØTT I år blir det både 3, 4 og 5 åringer på Tippegløtt og Solgløtt. Personalet vil dele barnegruppa inn i mindre grupper, lekegrupper, turgrupper, sansemotorikkgrupper o.s.v. Noe av det mest populære i fjor var turene til Presterudhallen, turdager, utedagene i Furuberget og skøytegåing i OL-amfien. Dette er aktiviteter som også vil prege dette barnehageåret. Noen av barna har gått i Jønsrudløkka barnehage i mange år og noen kommer nye til oss nå i høst. Vi vil jobbe for at alle skal trives og for at barnegruppene skal fungere godt. Vi har både gjennomgående- og periodebestemt innhold som sier mer om virksomheten vår. Barnehagens rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder er viktig og vi har som mål å gjøre dette så bra som mulig. Vi har hvert år 5 årsklubb for de barna som har sitt siste barnehageår. 5 åringene begynner å bli store og har behov for å føle at de er størst. Hos oss er det tilbud om svømming i svømmehallen på Presterud skole. Dette er kjempepopulært og er god forberedelse for skolestart. Både av- og påkledning, dusjing, tilvenning til vannet og turen fram og tilbake inneholder mye læring og selvstendighetstrening. I tillegg vil 5 åringene ha egne utflukter i nærmiljøet, til bibliotek og noen av skolene i nærheten. Når skolestarten nærmer seg, arrangerer skolene besøksdager og vi forbereder barna på dette.. Navnelister med oversikt over hvilke barn som hører til på avdelingene, vil dere få utdelt når barnehageåret starter.

8 7 TRADISJONER I JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE Kosedyrfest Barna tar med seg et kosedyr som de er glad i og vi lager en fest for alle kosedyra her i barnehagen. Høstuke / uteuke Vi er ute det meste av dagene ulike aktiviteter : hinderløype, turer, teater i skogen, grilling. Adventssamling Luciadagen Lysfrokost SOS - fadderbarn Grøtfest Kirkebesøk Juletrefest Gammalfest Vintersportsuke Hver avdeling har sin egen adventsstund daglig på avdelingen, men en gang i uka samles alle på Trimmen til felles adventsstund. I fjor hadde vi luciafeiring på ettermiddagen, nede i skogen. Det var stemningsfullt og koselig. Vi prøver det samme dette barnehageåret. Vi pleier også bli invitert til Norsk Tipping og gå i Lucia - tog der på formiddagen. I forbindelse med adventstiden inviterer vi foreldre og søsken til lysfrokost i barnehagen. Barnehagen har et fadderbarn Miguel. For å skaffe penger til fadderskapet, har vi foreldrekaffe der vi selger kaffe m.m og loddsalg hvor noe av inntekien går til dette. Miguel er snart 16 år og har vært barnehagens fadderbarn i mange år. Sommeren 06 avsluttet vi fadderskapet til Anibal, som nå er blitt voksen og klarer seg selv. Vi spiser grøt og er kledd som smånisser. Selveste nissefar bruker å komme på besøk. Alle barnehagene blir invitert til et førjulsbesøk i kirken. Foreldrerådet arrangerer etterjuletrefest ute ved bålet på Domkirkeodden. Vi inviterer de barna som sluttet i barnehagen før sommeren på gjensyns - fest i barnehagen. Vi er ute det meste av dagene turer, vinteraktiviteter, teater, grilling. Åpnings- og avslutningsseremoni diplomer og medaljer. 5 - årsklubb På høsten danner de barna som skal begynne på skolen om et år 5 - årsklubb. Denne gruppa går på svømming i Prestrudhallen og finner på flere spennende aktiviteter..

9 8 Karneval Påske Dugnad Sommeravslutningstur Sommerfest Alle barn og voksne kler seg ut, og vi har fest i barnehagen hele dagen. Sanger, leker, mat og godteposer. Karnevalet kan også være ren temafest. Vi forbereder oss på våren og lager enkel påskepynt og sår karse. Vi koser oss med påskemat - gult pålegg. Foreldrene innkalles til foreldredugnad. Vi bruker noen timer på å stelle barnehagens uteområde, rake, male og koste. Vi lager turmat og pakker vognene. Hele dagen er vi ute på tur og koser oss i sammen. Foreldrerådet og personalet arrangerer sommerfest. Vi spiser pølser, drikker kaffe og har ulike aktiviteter barn og voksne i sammen. PRAKTISK INFORMASJON BARNEHAGENS ÅPNINGSTID Barnehagen er åpen alle virkedager fra Tida mellom klokka og kalles kjernetid. Det vil si at innenfor dette tidsrommet legger vi det meste av den planlagte aktiviteten vår. Dersom barna kommer til barnehagen senere, er syke eller har fri, ønsker vi beskjed om det. Barnehagen holdes åpen i skoleferiene, men alle barn skal ha minimum 4 ukers ferie, derav 3 uker om sommeren. Barnehagen har stengt på lørdager og jule- og nyttårsaften. Onsdag før Skjærtorsdag stenger barnehagen klokka PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har avsatt 6 dager til planlegging i løpet av barnehageåret. Disse dagene bruker personalet til planlegging i barnehagen, til kurs og skolering. Dette barnehageåret er følgende dager satt av til planlegging : 14 og 15 august november 2 januar dager i mai 07 beskjed om hvilke kommer.

10 9 DAGSRYTMEN Det er viktig for livet i barnehagen at vi har en dagsrytme som fungerer godt. Denne blir ikke fulgt slavisk, men er med på gi barn og voksne faste holdepunkter som gjentar seg hver dag. Alle klokkeslett er veiledende og vi er fleksible på tidene. Dagsrytmen for de minste barna er noe forskjellig fra de største barna. 0 3 ÅR Barna kommer / aktiviteter / lek Frokost for de som ønsker det Vi går ut og leker Spising Soving / hviling for de barna som trenger det Aktiviteter / lek Vi spiser et lett måltid Lek ute / inne fleksibelt i forhold til vær og årstid 3 6 ÅR Barna kommer / ulike aktiviteter Frokost for de som ønsker det Samling Spising Vi går ut og leker Lek ute / inne fleksibelt i forhold til vær / årstid På alle avdelingene avsluttes leken Vi rydder og alle forbereder seg på å gå hjem. UKEPLAN Hver avdeling lager sine ukeplaner som de henger på avdelingens opppslagstavle. Her setter personalet opp en oversikt over de aktivitetene som avdelingen har planlagt for uka. Denne planen er ment som en oversikt både til foreldrene og til personalet. Det vil alltid være rom for forskyvninger og forandringer på planen. MAT Gjennom hele barnehageåret forbereder vi et enkelt måltid i barnehagen en dag i uka. Stort sett er dette et måltid hvor vi har hjembakte rundstykker med variert pålegg. Barna smører og ordner sin egen mat. Barna har med seg matpakker til de andre formiddagsmåltidene og til eventuelle frokoster. Alle får frukt og melk i barnehagen. Barna har de siste årene hatt med seg en frukt / grønnsak som vi legger på et felles fat og spiser på ettermiddagen.

11 10 BURSDAGSFEIRING Barnas bursdag blir feiret i barnehagen, med flagg og ekstra oppmerksomhet til jubilanten. Vi lager krone og en bok med tegninger som bursdagsbarnet får. Den som har bursdag tar selv med kake, is eller lignende. Vi ønsker ikke at bursdagsinvitasjoner skal deles ut i barnehagen ( det er så trist for de som ikke får ) bruk posten! SYKE BARN I barnehagen er mange barn samlet tett innpå hverandre og noen blir lett syke. Syke barn har det best hjemme i ro og fred. Da blir de sannsynligvis fortere friske og vi unngår at andre barn blir smittet. KLÆR Her i barnehagen er vi ute i all slags vær. Det er viktig at barna er riktig kledd til enhver årstid. Barn som er hensiktsmessig kledd, trives bedre i leken. Personalet kan hjelpe til med råd. Alle barn må ha et ekstra skift liggende i barnehagen. Tøy som ikke er navnet, blir lettere borte, så det er lurt å skrive navn / sette inn en navnelapp. TRAFIKKFORHOLD Barnehagens inngangsparti er lite skjermet fra Jønsrudveien. Her er det til tider stor trafikk og ikke alle tar hensyn til at de kjører forbi en barnehage. Det er viktig at alle er oppmerksomme ved henting og bringing av barn til barnehagen. Ingen barn får lov til å gå ut av porten alene, det er heller ikke lov å klatre over porten / gjerdet. Porten må alltid lukkes.

12 11 DEL 2 INNHOLD OG ARBEIDSMETODER I denne delen av årsplanen sier vi noe om vår pedagogiske virksomhet, hva vi vektlegger og hvordan vi arbeider for å nå de målene vi setter oss. Skoggløtt er basen for de aller minste barna i barnehagen, som det alltid har vært. De største barna har plassene sine på Solgløtt og Tippegløtt. Vi legger grovplanene sammen, men hver avdeling vil justere og tilpasse planene etter sin barnegruppe. PEDAGOGISK PLATTFORM Vi har ingen rendyrket pedagogisk retning som vi driver vår barnehage etter. Men vi vet hva vi som personalgruppe har tro på : Vi ønsker å legge grunnlaget for å utvikle ansvarlige og selvstendige mennesker. Vi ønsker å utvikle barn som tar ansvar for seg selv, egne handlinger og etter hvert også for andre. Vi arbeider målrettet, d.v.s. at vi setter oss mål, planlegger ut fra målene og evaluerer dem. Men vi detaljplanlegger ikke for hele dagen og vi endrer eller setter til side det planlagte, dersom vi finner det nødvendig. En godt tilrettelagt barnehagedag vil hjelpe barna til å søke de stimuli og impulser de har behov for. Men vi vet at valgfriheten gjør at noen barn holder på med det de allerede mestrer og dermed unngår nye utfordringer. Personalet må hele tiden foreta systematiske observasjoner for å vite hva som må til for å hjelpe barna videre. Gjennom den nye rammeplanen for barnehager som kom i mars og trer i kraft fra 1 august, har personalet en forpliktende ramme å arbeide etter, både i planleggingsarbeidet, gjennomføringen og vurdering. Personalet har fått sitt eksemplar av den nye rammeplanen rett før sommeren, så vi vil bruke tid gjennom barnehageåret på å bli kjent med den. Det står bl.a. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur Barnehagens innhold er nå delt inn i 7 fagområder. Disse fagområdene er si stor grad de samme som barna møter som fag når de begynner på skolen, og vår rolle er å presentere dem på en slik måte at vi skaper motivasjon til å lære mer. Sjøl om ikke fagområdene opptrer isolert, har vi valgt å sette dem opp fortløpende. Hvert fagområde vil inneholde deler av andre fagområder og når vi jobber med de ulike fagområdene, vil vi komme innom de andre i ulik grad. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form.

13 12 Gjennom barnehagehverdagen det periodebestemte og det gjennomgående innholdet, vil barna komme innom alle fagområdene ulikt vektlagt i forhold til barnas alder og de ulike tidsepokene. Barnehagebarn tilegner seg kunnskap gjennom hele barnehagedagen. Læring foregår ikke bare i strukturerte arbeidsformer som formingsaktiviteter og samlingsstunder. Vi mener at barna lærer mest og best gjennom hverdagsaktiviteter og lek. Det er viktig at vi voksne gir barna opplevelser og stimuli for å utvikle leken og for å få pirret nysgjerrigheten slik at barna utvikler en iver og glede ved å lære. Vi vil prøve å henvise til de ulike fagområdene på det gjennomgående og periodebestemte innholdet vårt, slik at både vi og dere lærer oss til å holde fokus på fagområdene og sørger for at vi i løpet av en periode har jobbet med alle områdene. En spesifikk vektlegging av noen av områdene vil vi fortsette å ha. Også dette barnehageåret vil vi vektlegge Kommunikasjon, språk og tekst. Vi har jobbet med dette tidligere år og ønsker videreutvikle det. Vi har kjøpt inn 2 ulike metodiske opplegg som kan hjelpe oss og inspirere : Snakkepakken og Språksprell. Her er det masse ideer og spennende aktiviteter som setter fokus på språket vårt. Dere vil innenfor det Periodebestemte innholdet vårt se når og hvordan vi skal jobbe med fagområdet. Sjølsagt vil de ulike avdelingene ha ulike arbeidsmetoder. Det vi har bestemt felles, er at vi alle skal velge oss en forfatter som vi skal gå i dypden på. Dette kan dere se mer om på informasjonstavlene rundt om i huset. Barndommen som livsfase har stor egenverdi, og barns egen frie tid, egen kultur og lek er grunnleggende. Barndom kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, og den skal ta sin tid. SOSIAL KOMPETANSE Helt fra livets begynnelse påvirkes barn av mennesker og miljøet omkring seg og de påvirker også på sin side omgivelsene. Vi er bevisste på at det samspillet vi har med barna og samspillet barna imellom, har stor betydning for barnets utvikling. Barna danner grunnleggende holdninger til seg selv og andre gjennom de erfaringer de får de første leveår. Sosial kompetanse handler om å lykkes i omgang med andre mennesker. I vår virksomhetsplan er hovedmål 1 som følgende : Jønsrudløkka barnehage skal utvikle barn som fungerer bra sammen med andre barn og voksne. Vi jobber i forhold til sosial kompetanse daglig. Barna utvikler sitt sosiale liv både i små og store grupper. Gjennom ulike gruppesammensetninger opplever barna fellesskap med andre barn og voksne, utvikler vennskap og andre sosiale ferdigheter. Den voksnes rolle i det sosiale samspillet er viktig. Vi må være tilstede og observere det som skjer, noen barn vil trenge støtte og oppmuntring og andre barn må kanskje hjelpes inn i et samspill. Å beherske denne kunsten ( det å kunne omgås andre mennesker på en positiv måte ), i det minste i noen grad, er en forutsetning for å lykkes i alle sammenhenger, i familien, i skolen og venneflokken, i arbeidslivet og nærmiljøet generelt. Det er en forutsetning for å lykkes i vårt eget liv. Uten å kunne omgås andre vil vi til stadighet skaffe oss problemer for ikke å snakke om de problemer vi påfører andre. Det er problemer som varierer fra uvennskap, isolasjon og psykisk lidelser, familieoppløsninger og omsorgssvikt, og videre til bedriftskonkurser og tap av arbeidsplasser. ) Guttorm Fløistad )

14 13 LEK Store deler av barnehagehverdagen er viet leken. Den er barnas viktigste uttrykksform og er en spontan aktivitet som beveger seg mellom fantasi og virkelighet. Leken kjennetegnes ved at den er frivillig og at barnet sjøl velger om det vil delta i den. Leken er på liksom og ligger utenfor det vi kaller den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet, den kan samtidig gi orden, spenning og være forberedelser til voksen alder. Leken er først og fremst glede, men lek er også uformell læring. Gjennom leken lærer barnet mange nye ord, de lærer nye aktiviteter, de utvikler nye kunnskaper og de utvikler sin identitet. I leken vil barnet utvikle kunnskaper om å : kunne ta og opprettholde kontakt med andre utvikle positivt selvbilde og positive holdninger til egen læreevne utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet kunne ta andres roller og kunne se en sak fra flere synsvinkler kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre lære seg positive måter å være sammen med andre på utvikle et godt muntlig språk kunne kommunisere effektivt på ulike plan Leken skal ha gode vilkår, det stiller krav til god praktisk tilrettelegging fra de voksnes side i form av plass og tid. Vi voksne må ha respekt for barnet og den friheten som ligger i leken. Leken er en viktig aktivitet som er spennende for barnet og som gir mange ringvirkninger. Det er viktig å huske på at leken er et mål i seg selv barnet leker fordi det er morsomt å leke. I tillegg vil dere se at vi berører flere av fagområdene i både organisert og uorganisert lek.

15 14 SANSEMOTORIKK Den nye rammeplanen har et fagområde som heter Kropp, bevegelse og helse. Dette samsvarer godt med vårt satsingsområde Sansemotorikk. Jønsrudløkka barnehage har vektlagt sansemotorikk i mange år. Vi har utarbeidet observasjonsmetoder som hjelper oss til å finne ut hva vi må vektlegge i forhold til hvert enkelt barn og det de trenger spesiell stimulering i. Vi ønsker å bli enda bedre på dette området og setter fokus på teorien bak i personalgruppa gjennom hele året. Sansemotorikk skal prege vår barnehage og alle skal vite at dette er vi gode på! Hva er sansemotorikk? Enkelt sagt er det samspillet mellom sansene våre og bevegelsene våre. Samspillet mellom våre sanser og motorikk er det første som utvikles. Allerede inne i mors liv begynner vi å utvikle oss som mennesker ved å sanse våre omgivelser og bevege oss. Vår videre utvikling er avhengig av denne sansing og bevegelse. Det er 7 sanser vi snakker om innenfor sansemotorisk stimulering. De tre grunnleggende, særdeles viktige er : Vestibulær sans ( balanse / likevekt ) Taktil sans ( berøring / føle ) Kinestetisk sans ( muskel / ledd / kroppskjennskap ) De andre fire sansene er : Syn, hørsel, smak og lukt.

16 15 Hvorfor er sansemotorikk viktig? : Prosjekter og undersøkelser de siste årene synes å peke mot at flere og flere barn ikke har nådd den totale modenhet som skal til for å møte kravene som blir stilt ved skolestart. Det er for mange barn som fungerer under det nivået man kan forvente av en 6 åring. For en god del barn kan det henges på at sansemotorikken er mangelfullt utviklet. Bare for år siden så hverdagen for barn ganske annerledes ut. Opp til 1 / 3 av dagen besto av sansemotoriske utfordringer i form av lek ( gjemsel, klatring, hyttebygging og lignende ) Mye av dette er nå erstattet med stillesittende aktiviteter. Barn tilbringer store deler av dagen i barnehagen og vi mener at det er viktig at vi legger til rette for allsidig sansemotorisk stimulering! I Jønsrudløkka barnehage er Trimmen et rom som appellerer til fysisk aktivitet. Vi bruker rommet både til uorganisert lek og til spesielle tilrettelagte sansemotoriske aktiviteter. Økt vektlegging av turer i skog og mark vil også støtte opp under det sansemotoriske fokuset vi har i vår barnehage. Vårt uteområde stimulerer barnas sansemotoriske utvikling. Terrenget er variert skogsområde med en lang fin skråning og en flott akebakke i åpen furuskog. Sommer og vinter er barna spredt rundt på hele området i en fin lek og fysisk utfoldelse. Vi har prøvd oss på en tarzan - løype med litt inspirasjon fra Høgskolen og diverse litteratur. Det som kjennetegner denne måten å lage utelekeplass på, er at den kan forandres underveis og ikke behøver være preget av dyre lekeapparater som står der og bare kan brukes på en måte. Vi ønsker å gjøre enda mer ut av dette etter hvert. I tillegg er vi så heldige at vi har et godt samarbeid med Presterud skole. Der får vi bruke både svømmehall og gymsal noe vi ser på som et flott tilskudd til opplegget vår!

17 16 GJENNOMGÅENDE INNHOLD Kvaliteten på barnas hverdagsliv er avgjørende for at barna skal ha en god utvikling. Vi utnytter de daglige gjøremålene til god læring, - formell og uformell. Ved at barnet føler at de mestrer de ulike aktivitetene, utvikler de selvfølelsen sin positivt. Hverdagens faste gjøremål gir gode muligheter for positiv nærkontakt mellom barn og voksen. EMNE ARBEIDSMÅTER PEDAGOGISKE MÅL FAGOMRÅDE Sosial kompetanse Her og nå situasjoner, rollespill, lek og samspill. Samlinger, sanger, leker, bøker og dramatisering. Aktive og engasjerte voksne. Fremme en sosial utvikling hos barna. Utvikle og ivareta en positiv selvoppfatning hos den enkelte. Alle barna skal ha venner Utvikle evne til å unne andre / være rause. Kommunikasjon, språk,tekst Etikk, religion og flosofi Nærmiljø og samfunn Sansemotorikk Legge forholdene til rette for allsidig sansemotorisk stimulering inne og ute i barnehagen. Sansemotoriske grupper. Systematisk observasjon. Bruk av sansemotorikk i rutinesituasjoner. Aktivitet i Presterudhallen. Tur i skog og mark. Ishallen. Barna skal ha aldersadekvat sansemotorisk utvikling. Utvikle kroppsbeherskelse, grunnleggende grovog finmotoriske ferdigheter og en positiv selvoppfatning. Utvikle positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp gjennom varierte og allsidige opplevelser og utfordringer ute og inne. Kropp, bevegelse og helse

18 17 Rutine situasjoner Estetiske fag Legge forholdene til rette slik at det blir lett å holde orden. Gi barna reelle arbeidsoppgaver. Dekke bord og forberede måltid. Lage mat og dekke til hverdag og fest. Få tid i garderoben til å ordne seg sjøl, med påkledning og rydding med voksen støtte. Være med på vasking, rydding og handling. Forskjellig formingsmateriale og teknikker. Tegning, maling, modellering. Lage utstillinger. Dramatisering rollespill. Musikkstunder sangleker, rim og regler. Prøve å skape en positiv atmosfære i rutinesituasjoner. Barna skal delta i daglige gjøremål og forstå betydningen av praktisk arbeid. Barna skal bli mest mulig selvhjulpne i rutinesituasjoner og så langt som mulig vise omsorg og hjelpsomhet. Barna skal få kjennskap og erfaringer med forskjellige materialer og bruken av dem. Stimulere fantasien og la barna uttrykke seg gjennom forming. Barna skal oppleve skaperglede og konsentrasjon. Barna skal føle gleder ved å delta i aktiviteter av estetisk art. Kommunikasjon, språk,tekst Kunst,kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og Form Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Kropp, bevegelse og Helse

19 18 PERIODEBESTEMT INNHOLD Vi ønsker også i år å sette opp temaer / arbeidsområder som vi skal jobbe med i løpet av halvåret, uten å tidfeste det til de ulike månedene. Dette ønsker vi å gjøre for å kunne være noe mer fleksible på tid. Vi har erfart at de ulike avdelingene bruker ulik tid på ulike temaer. Og vi har funnet ut at det egentlig er helt greit å være litt forskjellige! Vi samles om noe og vet at vi kommer gjennom det vi har bestemt oss for og mener at vi på den måten får en bedre arbeidssituasjon. Det vil komme mer detaljerte planer fra hver avdeling innenfor de ulike temaene / arbeidsområdene. Høsthalvåret august - desember Emne Bli kjent, komme inn i barnehagens rutiner. Høst Arbeidsmåter og hjelpemidler Bruke god tid til å bli kjent med hverandre og med hver avdelings dagsrytme. Bøker, samtaler, sanger, turer i skogen Pedagogiske mål Vi ønsker at barna skal bli kjent med hverandre, de voksne og barnehagens regler og rutiner. Trening i å fungere i gruppe. Gjennom hele året vil vi stoppe opp ved hver årstid for å gjøre Fagområde Kommunikasjon, språk,tekst Natur, miljø og teknikk

20 19 Høstuke Forfatter / ved Mjøsa. Være ute det meste av dagene. Natursti, aktivitetsløype, grilling, uteliv. Hver avdeling velger seg en forfatter som de vil jobbe med barna oppmerksomme på og gi dem kunnskap om de endringene som skjer i naturen gjennom året. Vi ønsker at barna skal føle glede ved å være i aktivitet ute. Vi ønsker å skape nysgjerrighet for det skrevne ordet. Hjelpe barna til å oppleve glede og spenning ved høytlesing og fortelling. Kropp,bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst. Adventstid / jul Bøker, sanger, fortellinger. Tradisjoner. Eget juleprogram kommer. Vi ønsker at førjulstida i barnehagen skal være preget av en god atmosfære, uten stress og mas. Barna skal lære om de viktigste juletradisjonene våre. Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn

21 20 Vinter / vår halvåret januar juni Emne Arbeidsmåter og hjelpemidler Pedagogiske mål Vintersports uke Vinter Kunst 17 mai Vår Være mye ute, leke i snøen gå på ski og skøyter, ake Legge opp til ulike formingsaktiviteter. Sanger og tradisjoner om 17 mai. Turer i skog og mark, til Mjøsa. Gjøre erfaringer med de tradisjonelle vinteraktivitetene. Følge med på hva som skjer i naturen om vinteren. Vi ønsker at barna skal få prøve ulike teknikker og bruke kreativiteten sin, få kjennskap til ulikt formingsmateriale, føle glede over å skape noe. Vi ønsker at barna skal lære om noen av tradisjonene rundt nasjonaldagen vår. Naturen våkner og det blir liv under stubber og steiner. Vi vil at barna skal være med å oppdager at naturen våkner til liv igjen. Fagområde Kropp, bevgelse og helse Natur, miljø og teknikk Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og Filosofi Natur, miljø og teknikk