Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49

Transkript

1 STRUKTURER Biomekanisk Terapi er kunnskapen om å identifisere faktorer som utløser, opprettholder, eller forverrer uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter. 2 B FORFATTER: TERJE HAUGAA Terje@podiatrist.no

2 Innholdsfortegnelse Inndeling av strukturen Anatomien til Tarsalknoklene Om tarsal Tarsal og ledd Tarsal og etiologi Tarsal og muskler Tarsal og bevegelse Anatomien til Metatarsalknoklene Om metatarsal Metatarsal og ledd Metatarsal og etiologi Metatarsal og muskler Metatarsal og bevegelse Pasientdata Pasientinformasjon Om pasienten Pasientens yrke og erfaring Undersøkelse og etiologi Problemområder relatert til tærne Etiologi til smerter i tærne Tærne og symptomer Patomekanikk tærne Behandlingstiltak for tærne Problemområde relatert til metatarsal Etiologi til smerter i metatarsal Metatarsal og symptomer Patomekanikk Metatarsal Behandlingstiltak for Metatarsal Problemområdet relatert til tarsal Etiologi til smerter i tarsal Tarsal og symptomer Patomekanikk Tarsal Behandlingstiltak for Tarsal Problemområde relatert til hælen Etiologi til smerter i hæl (Tarsal) Hæl (Tarsal) og symptomer Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49

3 11.3 Patomekanikk Hæl (Tarsal) Behandlingstiltak for Hæl (Tarsal) Uspesifikke faktorer til behandling av diabetes Hovedmeny om diabetes Sko og diabetes Gange og diabetes Mobilitet og diabetes Øvelser og diabetes Enkle råd for hverdagen med diabetes Etiologi til smerter i legg og kne Symptomer til legg og knesmerter Patomekanikk til legg og knesmerter Behandlingstiltak for legg og kne Diagnose og behandling Temaområder Plantarfasciitt Etiologi og plantarfasciitt Registrerte smerteområder ved plantarfasciitt Pes plano Etiologi og pes plano Registrerte smerteområder ved pes plano Pes cavus Etiologi og pes cavus Registrerte smerteområder ved pes cavus Pes plano transversus Etiologi og pes plano transversus Registrerte smerteområder ved pes plano transversus Akillesbursitt Etiologi og akillesbursitt Registrerte smerteområder ved akillesbursitt Akillestendenitt (Akilles tendinopati) Etiologi og akillestendenitt (Akilles tendinopati) Registrerte smerteområder ved akillestendenitt (Akilles tendinopati) Morton s neuralgia Etiologi og Morton`s neuralgia Registrerte smerteområder ved Morton`s neuralgia M. Abduktor hallucis myose Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 50

4 Etiologi og M.abd.hall. myose Registrerte smerteområder ved M.abd.hall. myose Tendinopati i tibialis posterior Etiologi og Tendinopati i tibialis posterior Registrerte smerteområder ved Tendinopati i tibialis posterior Anteriøre leggsmerter Etiologi og Anteriøre leggsmerter Registrerte smerteområder ved Anteriøre leggsmerter Laterale leggsmerter Etiologi og Laterale leggsmerter Registrerte smerteområder ved Laterale leggsmerter Posteriøre leggsmerter Etiologi og Posteriøre leggsmerter Registrerte smerteområder ved Posteriøre leggsmerter Mediale knesmerter Etiologi og Mediale knesmerter Registrerte smerteområder ved Mediale knesmerter Laterale knesmerter Etiologi og Laterale knesmerter Registrerte smerteområder ved Laterale knesmerter Anteriøre knesmerter Etiologi og Anteriøre knesmerter Registrerte smerteområder ved Anteriøre knesmerter Posteriøre knesmerter Etiologi og Posteriøre knesmerter Registrerte smerteområder ved Posteriøre knesmerter Piriformissyndrom Etiologi og Piriformissyndrom Registrerte smerteområder ved Piriformissyndrom Trochanter bursitt Etiologi og Trochanter bursitt Registrerte smerteområder ved Trochanter bursitt Tractus iliotibialis syndrom (ITB) Etiologi og Tractus iliotibialis syndrom Registrerte smerteområder ved Tractus iliotibialis syndrom Lumbosacral smerte Etiologi og Lumbosacral smerte Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 51

5 Registrerte smerteområder ved Lumbosacral smerte Kandidatprofiler Sjekkliste sko Sjekkliste til Kalibrering og nevrologiste tester Sjekkliste til gangprofil - ganganalyse Diagnose: Hælsmerte Diagnose: Ankelsmerte Diagnose: Midtfotsmerte Diagnose: Smerter under foten Diagnose: Forfotssmerter Diagnose: Smerte i tærne Diagnose: Leggsmerter Diagnose: Knesmerter Oppgaver Oppgave 1. Om underekstremiteten Underekstremiteten og ledd Underekstremiteten og etiologi Underekstremiteten og muskler Underekstremiteten og bevegelse Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 52

6 Inndeling av strukturen I hovedsak er denne strukturen konstruert som Manual 2. Strukturen gir deg mulighet til enhver tid å vite hvor du faglig er, og hva som må forbedres, altså avdekke svakhet og svikt, og ha muligheter til forbedring. Grunntanken er at Biomekanisk Terapi iverksetter tiltak når det er uspesifikke avvik i bevegelse, gange, og funksjon. Kapittel 5. Anatomi tarsalknoklene. Detaljert anatomi Kapittel 6. Anatomi metatarsalknoklene. Detaljer anatomi Kapittel 7. Pasientinformasjon. Hva må vi vite om pasienten Kapittel 8. Etiologi og behandling av smerter i tærne. Kapittel 9. Etiologi og behandling av smerter i metatarsal Kapittel 10. Etiologi og behandling av smerter i tarsal Kapittel 11. Etiologi og behandling av smerter i hæl Kapittel 12. Uspesifikke faktorer til behandling av diabetes Kapittel 13. Etiologi og behandling av smerter i legg og kne Kapittel 14. Diagnose og behandling Kapittel 15. Kandidatprofiler Kapittel 16. OPPGAVER Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 53

7 5. Anatomien til Tarsalknoklene Hvordan bevegelse gjennomføres er avhengig av de enkelte ledd, knokkel, kraft, motkraft, leddflatens form, leddband, sener, nerver, leddkapsler. Ved forstyrrelser eller endringer i disse strukturer kan flere sentrale bevegelsen bli påvirket. Virkelighetsforståelsen av kompleksiteten mellom leddforbindelse ser vi godt i subtalarleddet. Leddet er sentral i den første fasen av støtdempingsapparatet til kroppen. Når du står på foten kan du ha en "normalt" valgus i hælen på 5. Ved impakt aktiviseres alle musklene som går under sustentaculum tali (m. tib.post, m. flex. hall. long, m. flex dig. long), når disse strammes løftes calcaneus i posisjon (close packed position), og subtalarleddet er låst. Denne bevegelsen er svært viktig i fotens støtdempingsapparat. Tarsalknoklene har plane leddflater, kraftige, og naviculare har en konkav flate mot talus. Formen, og leddflatene viser at tarsalknoklene er viktig i intervall 1 (deselerasjonsfasen) for å absorbere, fordele, og videreføre belastningen frem i foten. Vi finner ofte sammenheng mellom fot, legg, kne, og hoftesmerter og nedsatt mobilitet i tarsalknoklene. Vi har en tilstand som heter Tarsal loockfoot syndrom (TLFS) som har en etiologisk sammenheng med skoens manglende ergonomiske egenskaper, gangprofil, og aktivitet. TLFS er en etiologisk faktor til beinlengdeforskjell, akseendringer, reduksjon i støtdempingsapparatet, nedsatt muskelvenepumpe, og nevrologiske forstyrrelser. Det er derfor viktig å kunne identifisere forstyrrelser i tarsalknoklene med tanke på sykdommer som diabetes, RA, artrose, ryggsmerter, m.m. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 54

8 5.1 Om tarsal MENY 1 Litt om knoklene 1. Calcaneus 2. Talus 3. Cuboideum 4. Cuneiforme laterale 5. Cuneiforme Intermedium 6. Cuneiforme mediale 7. Naviculare 1.5 Kileformet. Ligger tilbaketrukket i forhold til mediale og laterale cuneiforme. Immobiliserer 2 metatarsalknokkel proksimalt. Er mindre en de to andre cuneiformene. 1.6 Den største av cuneiformene, ligger mellom naviculare og basis av 1. met. Avrundet medialt, plan flate lateralt. 1.7 Naviculare fungerer som kroppens støtdemper. Stor hesteskoformet knokkel, har konkav leddforbindelse til talus, og plane flater mot alle cuneiformene, og en plan liten flate til cuboideum. 1.1 Største knokkel i foten. Massiv knokkel som tåler impaktet. Knokkelen er den bevegelige delen av subtalarleddet. Holdes sammen med talus av stramme ligamenter. Feste for akilles (kroppens sterkeste sene tåler kg). Sustentaculum tali sentral. 1.2 Bredere fortil en baktil. Øker gaffelfunksjonen i leggen ved dorsalfleksjon av foten. Processus lateralis sentral i begrensing av pronasjon. Inndelt i kropp, nakke, og hode. 1.3 Smalere lateralt en medialt. Terningformet, vektbærende og vektfordelende knokkel. Sentral i avviklingslinjen. Chopart`s og Lisfranc starter her. 1.4 Kileformet mellom cuboideum, intermedium, naviculare, og 2,3,4 metatarsalknokkel. Lengre distalt en cuboideum og intermedium. Del av broen mellom tarsal og metatarsal. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 55

9 5.2 Tarsal og ledd MENY 2 Artikulerer med 1. Calcaneus 2. Talus 3. Cuboideum 4. Cuneiforme laterale 5. Cuneiforme Intermedium 6. Cuneiforme mediale 7. Naviculare 2.1 Fire leddforbindelser. Tre mot Os talus, og en om Os cuboideum. Tilhører gruppen glideledd. Danner subtalarleddet, og calcaneocuboideum. Danner Articulatio tarsi transversa (Chopart`s). (Meny ) 2.5 Leddforbindelse med naviculare, mediale cuneiforme, laterale cuneiforme, basis av 2. met. (Meny fig 3 og 4) 2.6 Leddforbindelse med naviculare, cuneiforme intermedium, 1,2 met. (Meny fig 1 og 2) 2.7 Leddforbindelse til talus, cuboideum, 1,2,3 cuneiforme. Konkav mot talus, lateralt stillede plane leddflater mot de tre cuneiformene. (Meny ) 2.2 Har tre leddflater mot calcaneus, en mot naviculare(holdes sammen av bl.a. Lig. Talocalcaneum interossum), en mot fibula, og to mot tibia. Konveks flate mot naviculare. Bikonkav mot tibia. (Meny ) 2.3 Har leddforbindelse med 4,5 met. Cuneiforme intermedium, calcaneus, og naviculare Tuberositas ossis cuboidei et fremspring, og processus calcaneus som understøtter calcaneus. (Meny ) 2.4 Leddforbindelse med cuboideum, naviculare, cuneiforme intermedium, og 2,3,4 met. (Meny fig 5 og 6) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 56

10 5.3 Tarsal og etiologi MENY 3 Etiologi 1. Calcaneus 2. Talus 3. Cuboideum 4. Cuneiforme laterale 5. Cuneiforme Intermedium 6. Cuneiforme mediale 7. Naviculare 3.1 Varus, valgus, subtalar immobilitet, calcaneocuboideum immobilitet, avflatning og nedtrukket (vinkelendring). Ossøs defigurasjon av tuber calcanei, desmitis, nevritt. 3.5 Sentrale kile som holder konstruksjonen på plass. Låser 2. met. I fiksert posisjon. Følger naviculare. Traksjonsperiositt feste m. peroneus longus 3.2 Talus beveger seg ikke, men følger tilstøtende knokler. Andre knokler beveger seg i forhold til talus. 3.6 Liten bevegelse følger naviculare og 1. met. Er deltagende i pronasjon og torsjon av foten. Traksjonsperiositt m. tibialis anterior. 3.7 Naviculare immobilisering mot cuneiformene. Påvirker Chopart`s leddlinje. Påvirker støtdempingsapparatet til kroppen. 3.3 Immobilitet i Chopart`s og Lisfranc leddlinje. Immobilitet 4 og 5. met. Cuboideumfiksering, desmitis, seneskjedebetennelse i m. peroneus longus. 3.4 Liten bevegelse av knoklene under gange. Kileformet konstruksjon av laterale, intermedium, og mediale cuneiforme danner broen mellom tarsal og metatarsal (Lisfranc leddlinje). Følger naviculare Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 57

11 5.4 Tarsal og muskler MENY 4 Muskler 1. Calcaneus 2. Talus 3. Cuboideum 4. Cuneiforme laterale 5. Cuneiforme Intermedium 6. Cuneiforme mediale 7. Naviculare 4.5 U: Ingen. I: M. tibialis posterior 4.1 U: M. abduktor hallucis. M. abduktor digiti minimi. M. fleksor digitorum brevis. M. quadratus plantae. Plantafasien. I: Tendo calcaneus (Akilles). Passerende: M. tibialis posterior, M. fleksor hallucis longus, m. fleksor digitorum longus. M. peroneus brevis, M. peroneus longus. 4.2 U: ingen. Forbipasserende muskler stabiliserer talus. 4.6 U: Ingen. I: M. tibialis posterior, M. peroneus longus. M. tibialis anterior. 4.3 U: M. fleksor hallucis brevis. M. adduktor hallucis (Caput obliquum). Passerende: Fure for M. peroneus longus. I: M. tibialis posterior 4.7 U: Ingen. I: M. tibialis posterior. 4.4 U: Ingen. I: M. tibialis posterior Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 58

12 5.5 Tarsal og bevegelse MENY 5 Bevegelse 1. Calcaneus 2. Talus 3. Cuboideum 4. Cuneiforme laterale 5. Cuneiforme Intermedium 6. Cuneiforme mediale 7. Naviculare 5.1 Eversjon (varus): ca 5. Inversjon (valgus): ca 5. Rotasjon: En liten rotasjon. 5.5 Trekkes litt plantart til låst posisjon. 5.2 Ingen bevegelse, under stor belastning (pronasjon) kan den følge litt av naviculare sin bevegelse. 5.6 Dorsalt/ Plantart: små glidebevegelse som i hovedsak følge 1.met. Utslag ca: 0,2-0,3 cm. 5.3 Når peroneus strammes for pronasjon løftes cuboideum i forkant. Dorsal/ plantart ca: 0,3-0,5 cm 5.7 Trukket plantart av M. tibialis anterior, og dorsalt av M. tibialis anterior. Dorsalt/ Plantart: ca 1-1,8 cm. Rotasjonen er en konjunktrotasjon og følger hovedbevegelsen. 5.4 Trekkes litt plantart til låst posisjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 59

13 6. Anatomien til Metatarsalknoklene 6.1 Om metatarsal MENY 1 Litt om knoklene Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal 6. Ossa Sesamoidea 1.5 Har tuberositas ossis metatarsalis 5. som er sentral i torsjon av foten. Knokkelen er bredere ved basis, kropp, og hode enn de tre mediale metatarsalknoklene. 1.6 Sesamoidene kan variere i størrelse og form. De sentrale sesamoidene er under caput 1. met. Men totalt har vi ca sesamoider i foten. Kalles også sesamben (innleiret i en sene, eller seneben). 1.1 Kraftigste av metatarsalknoklene. Har konveks leddflate mot PIP Har to leddfasetter mot sesamoidene. Leddflate mot mediale cuneiforme, denne flaten er litt konkav. Knokkelen er vektbærende i toe off. Feste til M. peroneus longus. 1.2 Er den lengste av metatarsalknoklene, har fire leddflater mot cuneiformene, ligger tilbaketrukket mellom mediale og laterale cuneiforme. Låses fullstendig under belastning. 1.3 Denne knokkelen ligger lengst distalt. Har tre leddflater. Denne knokkelen er sentral i compliance og plantigrad av forfoten. God mobilitet. 1.4 Basis glideflate mot cuboideum. Støtter opp mot 5. met med en lateral leddforbindelse. Følger 5. met, sine bevegelser. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 60

14 6.2 Metatarsal og ledd MENY 2 Artikulerer med Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal 6. Ossa Sesamoidea 2.5 Har leddforbindelse med 4 metatarsalknokkel, og cuboideum. Har en lateral bredde i basis av knokkelen. Denne har en sentral betydning for pronasjon og torsjon. 2.6 De to største sesamoidene i foten. Har en leddforbindelse med plantare del av caput 1 metatarsal. Kalles seneben og har en betydning i plantar perpendikulær posisjon av fleksor til 1. tå. 2.1 Har leddforbindelse til os cuneiforme mediale. Leddflaten basis 1. met, er litt bikonkav som artikulerer med en bikonveks flate på cuneiforme mediale. Caput 1. met, er konveks har leddforbindelse med proksimale phalanges som er tilsvarende konkav. To leddfasetter til cuneiforme 2.2 Har leddforbindelse til cuneiforme mediale, intermedium, og laterale. Har to små leddflater mot 3. metatarsalknokkel. Caput er konveks mot phalanges. 2.3 Leddforbindelse til 2. metatarsalknokkel, og 4 metatarsalknokkel, plan leddflate mot cuneiforme laterale. Caput konveks mot phalanges. 2.4 Har leddforbindelse til Cuneiforme laterale, 3. og 5. metatarsalknokkel, og cuboideum. Er kilt mellom cuneiforme laterale og 5. metatarsalknokkel. Stabilt plassert distalt på cuboideum. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 61

15 6.3 Metatarsal og etiologi MENY 3 Etiologi Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal 6. Ossa Sesamoidea 3.1 Metatarsus varus, rotert metatarsalknokkel. Immobilisering basis av metatarsalknokkel og cuneiforme mediale da sesamoidene løfter forkant tilsvarende høyden på sesamoidene, gir en FHL og plantigradsendring. Ossøs defigurasjon 3.5 Ossøs defigurasjon. Nedfalt fra sin posisjon. Applanasjon av laterale bue. Nedsatt torsjon, pronasjon i foten. 3.2 Kan låses slik at det ikke forekommer dorsal/ plantar bevegelse. Vil da gi en pes plano transversus. 3.6 Sesamoiditt, sesamoideluksering, sesamoidesubluksering. 3.3 Immobilitet sammen med de andre metatarsalknoklene som minsker eller opphører metatarsalcompliance. Reduserer støtdempingen. 3.4 Kan få en nedsatt bevegelse ved låsning av Os cuboideum. Følger bevegelsen til 5. metatarsalknokkel. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 62

16 6.4 Metatarsal og muskler MENY 4 Muskler Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal 6. Ossa Sesamoidea 4.5 I: Peroneus brevis I: Peroneus tertius U: M. Fleksor digitorum minimi brevis U: Interossei dorsales U: Interossei plantares 4.6 I: Abduktor hallucis I: Caput transversum I: M. Fleksor hallucis brevis 4.1 I: M. Abduktor hallucis. I: M. Tibialis anterior I: M. Peroneus longus U: Mm. Interossei dorsales 4.2 I: Tibialis posterior I: Mm. Interossei dorsales U: Caput obliquum 4.3 I: M. Tibialis posterior U: Caput obliquum U: Interossei dorsalis U: Interossei plantares 4.4 I: M. Tibialis posterior U: Caput obliquum U: Interossei dorsalis U: Interossei plantares Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 63

17 6.5 Metatarsal og bevegelse MENY 5 Bevegelse Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal Metatarsal 6. Ossa Sesamoidea 5.1 Dorsal og plantar bevegelse, abduksjon, abduksjon, liten rotasjon Lateralrotasjon når tuberositas 5. metatarsal løftes. Dorsal og plantar bevegelse, liten abduksjon og adduksjon bevegelse. Dorsal og plantar bevegelse. Liten abduksjon og adduksjon sammen med Lisfranc leddlinje. 5.6 Liten sideveis bevegelse. Har også en liten distal og proksimal bevegelse. 5.3 Dorsal og plantar bevegelse. Liten abduksjon og adduksjon sammen med Lisfranc leddlinje. 5.4 Dorsal og plantar bevegelse. Liten abduksjon og adduksjon sammen med Lisfranc leddlinje. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 64

18 7. Pasientdata 7.1 Pasientinformasjon MENY 1 1. Pasienten 2. yrke nå, tidligere 3. Aktivitet nå, tidligere 4. Undersøkelse og etiologi Kjønn 2. Alder 3. Type (aktiv/passiv) 4. Anamnese 5. Behandlingsmotivasjon 6. Behandlingshistorikk 7. Smertebeskrivelse Idrett 2. Turer i fjell og mark 3. Organisert idrett 4. Egentrening 5. Øvelser 6. Aktivitetshistorikk 7. Planer fremover Gangdistanse 2. Tungt arbeid (fysisk) 3. Type sko 4. Inne eller utearbeid 5. Arbeidsplass utforming 6. Arbeidsvekt 7. Type arbeid - pensjonist Selvrapporteringsskjema 2. Føringstester 3. Ganganalyse 4. Skoanalyse 5. Datapedografi 6. Tiltaksplan 7. Funksjonsparametere Meny 1. Ref. Meny 4. Meny 1.1: Ref. Meny 4. Behandlingsteori. Meny Meny 2.2 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 65

19 7.2 Om pasienten MENY 2 1. Kjønn 2. Alder 3. Type (aktiv/passiv) 4. Anamnese 5. Behandlingsmotivasjon 6. Behandlingshistorikk 7. Smertebeskrivelse 2.1 Det er forskjell på føttene til kvinner og menn med hensyn til lengde, bredde, styrke. Dette påvirker de perpendikulære forhold. Skodesign er forskjellig. Høyde og vekt er ofte forskjellig mellom mann og kvinne. 2.5 Det er viktig at du definerer din rolle. Pasienten må ha ansvaret for å gjennomføre dine råd og veiledninger. Skriv epikrise til fastlegen. Bruk bilder, tekst, eksempler, pasienten må skjønne for å bli motivert. 2.6 Hvor har du gått til behandling tidligere for disse problemene, har de hjulpet, gått til flere behandlere, og fått forskjellig svar. Føler seg ikke trodd i helsevesenet på sine smerter. 2.7 Stikkende, brennende, pumpende, ilende, rund, spiss, dump, intens, tannpinelignende, kvalmende (magevondt lignende). Vi snakker også om: Smerte, lidelse, problem, ømhet 2.2 Har med behandlingsvalg å gjøre. Mobilitet, immobilitet, funksjonelle bløtdelstrukturer, nevrologiske forhold. Alder må vurderes særdeles individuelt. 2.3 Det finnes «gamle» 30 åringer, og særdeles «spreke» 80 åringer. Med dette menes aktivitet, turer, skovalg, gangdistanse, tenker helse, og forebygging. Oppsøker deg for hjelp, ikke enkle løsninger. 2.4 Det er alltid pasienten som har svaret, det er bare for deg å stille det riktige spørsmålet. Ofte har ett problem en gammel historikk. Gamle smerter/ skader kan være langt bak i hukommelsen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 66

20 7.3 Pasientens yrke og erfaring MENY 3 1. Gangdistanse 2. Tungt arbeid (fysisk) 3. Type sko 4. Inne eller utearbeid 5. Arbeidsplass utforming 6. Arbeidsvekt 7. Type arbeid - pensjonist 3.1 Den ideelle gangdistanse per dag er ca steg. Kompenserende øvelser må gjennomføres på arbeid, ved kort gangdistanse. Gangdistanse varierer med yrke, noen har ned til 200 steg per dag, andre opp til steg per dag. 3.5 Statisk eller dynamisk utformet. Arbeider i gangretning eller sideveis, ryddig arbeidsområde eller må man stige over, gå rundt. Stillesittende arbeid, arbeider 3.6 I flere yrker har man stor arbeidsvekt ( kg) i form av forskjellig utstyr. Hvor stor gangdistanse med ekstra vekt. 3.7 Det er viktig at vi kjenner til virksomhetslære, og om det arbeid på dagtid, kveldstid, eller nattestid. Pensjonister er ofte svært aktive men de nedtoner dette selv ved spørsmål om arbeid. 3.2 Går man i trapper, bærer gjenstander, lite arbeidsareal, statisk eller dynamisk arbeidsutførelse, utfører arbeidet med overkropp (sitte i kassa, produksjonslinje). 3.3 Støvler, spikertrampsåle, spesialsko, joggesko, uniformssko, fritidssko, overdemping eller underdemping, ergonomiske egenskaper, varm på føttene, svett på føttene, smerter i føttene etter arbeidsdagen. 3.4 Inne og utearbeid eller kombinasjon kan gi store variasjoner sommer, vinter, tørt, vått, eller glatt underlag. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 67

21 7.4 Undersøkelse og etiologi MENY 4 1. Selvrapporteringsskjema 2. Føringstester 3. Ganganalyse 4. Skoanalyse 5. Datapedografi 6. Tiltaksplan 7. Funksjonsparametere 4.1 Selvrapporteringsskjema er din kvalitetssikring. Ved dette skjema kan du følge progresjon og effekt av dine behandlingstiltak. Her er det pasienten selv som gir tilbakemelding på en kontrollerbar måte. 4.5 Avtrykket viser 10 forskjellige forhold mellom fot og sko. Sammenlign avtrykket med inspeksjon av fotens funksjon. Se avtrykket i forhold til 4.1,4.2,4.3, Planen må inndeles i mål og delmål, og på kort og lang sikt. Forventet effektoppnåelse av tiltakene. Pasientens oppgaver må klargjøres. 4.7 Dette benyttes for å vurdere endringer i bevegelsen i foten, også ved datapedografi. Valgte funksjonsparametere benyttes før, under, og ved slutt. 4.2 Hvis endringer i bevegelsesprofilen vil dette gi utslag på føringstester. Vi bruker også disse testene for kalibrering av status før tiltak iverksettes. 4.3 Ganganalysen ser på impaktområde, fotstilling, torsjon, steglengde, bekkenrotasjon, pendling. Steget skal være rytmisk, og gode avslappende koordinasjoner. Går med energien og ikke mot energien 3.4 For myke sko (<Shore A 50) skader like meget som harde sko(>shore A 60). Riktige akser, slitemerkene på yttersålen. Er skoen riktig i forhold til brukergruppe og brukerbehov. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 68

22 8. Problemområder relatert til tærne 8.1 Etiologi til smerter i tærne MENY Incarnatus 2. Hammertå 3. Hallux valgus 4. Clavi/Callositeter 5. Soppdannelse Feil spissing på sko 2. Høyde på tåhette 3. Hardhet i upper 4. Skoens akser 5. Strømper 6. Nedsatt føringstester Feil fleksjon 2. Tåhetten for lav 3. Hard upper 4. Feil akse i skoen 5. Konkavitet 6. Rolling system 7. Feil låsing av sko 8. Friksjon fra strømper Tette sko 2. Myke såler 3. Magasinere varme 4. Holder på fuktighet 5. Syntetisk upper 6. Innleggsåler 7. Myke yttersåler 8. Feil strømpe (varme) 1. Graden av konkavitet 2. Skoens akser 3. Rolling system 4. Lengde snørestykket 5. Nedsatt føringstester Perpendikulær faktor 2. Skoens akser 3. Konkavitet 4. Langt snørestykke 5. Feil spissing på sko 6. Strømper 7. Nedsatt føringstester Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 69

23 8.2 Tærne og symptomer MENY 2 1. Incarnatus 2. Hammertå 3. Hallux valgus 4. Clavi/Callositeter 5. Soppdannelse 2.1 Neglevoll betennelse, hevelse, rødt, ømt, væskende, lukt. Palpasjonssmerter. Volumøkning. Sepsis. Meny: Hard hud på trykkutsatte områder, clavi hard hud rundt hard kjerne. Kan være smertefullt. Clavi oppleves som å trå på en stift. Lett å se og gjenkjenne. Meny: 4.6 og Maserasjon, spesiell lukt, kan ramme og deformere negler (Onychomycosis), og huden (Tinea pedis). Ofte løs hud mellom tærne. Neglen misfarget. 2.2 Rødt og hard hud dorsalt på D.I.P, M.I.P, og pulpa. Retraksjon av tærne. Smertefullt ved gange. Kan gi leggsmerter. Meny: Ossøs defigurasjon på grunnledd. Akseavvik på mer en 5 i tåa. Rødt, hovent, smertefullt. Ofte medialrotert tå. Hard hud medialt på tåa. Metatarsal i varus, tå i valgus. Meny: 4.38 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 70

24 8.3 Patomekanikk tærne MENY 3 1. Incarnatus 2. Hammertå 3. Hallux valgus 4. Clavi/Callositeter 5. Soppdannelse 3.1 Fuktighet gjør neglene mykere, og lettere formbare. Irritasjon i neglevoll, hevelse, betennelse, og ingen ekspansjon. Sidetrykk, og vertikalt trykk Trykk eller press over en flate gir callositeter, trykk og press fra siden gir clavi. Irritasjon av hard upper, feil fleksjon, konkavitet i såle sentrerer trykket. Kompresjonsfaktorer. Caput metatarsal blir presset plantart, falangene retardert, Fleksor dig. long, ext dig. long. Aponeurosis, kompresjon og konveksitet av forfot. 3.5 Mørkt, varmt, fuktig, dødt vev er soppens vekst og trivselsfaktor. Cortex upper magasinerer fuktighet, og gir lang tørketid. Varme av feil strømper øker fuktighet. 3.3 Perpendikulær funksjon av M. ekstensor hallucis longus. Svak m. abduktor hallucis. Metatarsal i varus øker valgus av tå. Ossøs defigurasjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 71

25 8.4 Behandlingstiltak for tærne 15 % av selvrapporteringsskjemaene anga tærne som smerteområde MENY 4 1. Incarnatus 2. Hammertå 3. Hallux valgus 4. Clavi/Callositeter 5. Soppdannelse 4.1 Polstre mellom negl og neglevoll, korrigere neglen. Fjerne eller endre irritament som sko, strømper, innleggsåler. Føringstest for å gjenskape optimal mobilitet. Pedagogikk. 4.4 Konkavitet i sko som endrer trykkfordelingen på forfoten. Taping. Avlastninger. innleggsåler. Føringstester med øvelse. Pedagogikk. 4.2 Gjenskape plantigrad i skoen, dorsal polstring av tær, øvelser for å etablere muskelbalanse. Føringstester og repeterende øvelser. Manuellterapi. Pedagogikk Ull eller bomull strømper. Luftige sko. Unngå tette sko, og fuktighet i skoen. Pasienten henvises videre. Gjenskape perpendikulær balanse med øvelser av ekstensor, abduktor, fleksor. Nattaping, nattspjelk, såle med motkraft, Føringstester med repeterende øvelser. Manuellterapi. Pedagogikk. Hensyn til: Anamnese, alder, yrke, vekt, gangprofil, motivasjon, smerte, sko, strømper, mobilitet, din kompetanse. Henvise videre til fastlege, eller annen spesialist. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 72

26 9. Problemområde relatert til metatarsal 9.1 Etiologi til smerter i metatarsal MENY Morton`s metatarsalgia 2. Fettvevsdestruksjon 3. Pes plano transversus 4. Sesamoiditt 5. Fiksasjon/ immobilitet Feil ved snørestykket 2. Kompresjonsfaktorer 3. Konkavitet 4. Rolling system 5. Pronasjonsfaktorer 6. Feil avspark 7. Innleggsåle Konkavitet 2. Skoens akser 3. Lestbredde på skoen 4. Lengde på snørestykket 5. Nedsatt føringstester 6. Kompresjonsfaktorer 7. Myke yttersåler Overdempende sko 2. Innleggsåler 3. Feil akse på skoen 4. Harde yttersåler 5. Konkavitet 6. Kompresjonsfaktorer Akseavvik 2. Kompresjonsfaktorer 3. Innleggsåle 4. Feil fleksjon 5. Harde yttersåle 6. Feil snørestykke 1. Konkavitet 2. Rolling system 3. Skoens akser 4. Snørestykket 5. Innleggsåler (myke) 6. Gel pute forfot 7. Harde yttersåler 8. Kompresjonsfaktorer Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 73

27 9.2 Metatarsal og symptomer MENY 2 1. Morton`s metatarsalgia 2. Fettvevsdestruksjon 3. Pes plano transversus 4. Sesamoiditt 5. Fiksasjon/ immobilitet 2.1 Smerter intermetatarsal. Palpasjonssmerter plantart/ dorsalt. Kan få smerter i fot, legg. Kan "dovne bort i tærne. Ofte mellom 3-4 metatarsal. Meny: Rødt og hovent i sesamoideområdet. Ofte hard hud. Ømt eller smerter ved palpasjon. Brennende smerte i området. Går på lateralsiden for å avlaste. Meny: Svinn: Palpabel cap.met. Og randen på hælen. Lite tugor. Prolaps: Hælen som en "jernbaneskinne" sveller ut på sidene, smerter rundt hælen. Meny 4.3 og Smerter plantart i foten. Akillessmerter. Leggsmerter. Plantare ganglioner (myoser). Knesmerter. Ofte hevelse i foten. Hælsmerter. Forfotssmerter. Retraksjon av tærne. Meny: 4.16, 4.19, Hard hud, og clavi på tverrbuen. Retraksjon av tærne. Stramme ekstensorsener. Leggsmerter om kvelden. Brennende smerte i forfoten. Konveksitet av forfoten. Meny: 4.28 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 74

28 9.3 Patomekanikk Metatarsal MENY 3 1. Morton`s metatarsalgia 2. Fettvevsdestruksjon 3. Pes plano transversus 4. Sesamoiditt 5. Fiksasjon/ immobilitet 3.1 Knoklene presses sammen, sammen med konkavitet, feil snørestykk, fleksjon, gir stort press fra sidene, og nerven kommer i klem (N. digitales plantares medialis og lateralis). Ganglionet bygger seg opp og presset øker. 3.4 Bikonkavitet i skoen. Økt torsjon i forfot. Endret plantigrad. Kompresjonsfaktorer gir applanasjon. Avvik i Coronalaksen gir låsing, og belastningen øker på sesamoidene. Feil akser i skoen. 3.2 Fettcellene på hælen må ha adekvat stimuli. Hardt trykk ødelegger cellekammeret. For liten belastning på fettcellene gir insufficientia. Skade kan gi ustabil fettpute. 3.5 Avvik i Coronalaksen gir låsing i cuneiformenaviculare, og Chopart s og Lisfranc leddlinje. Konkavitet endrer plantigrad og låser. Foten er immobil og støtdempingsapparatet satt ut av funksjon. Kompresjonsfaktorer i sko låser mellomfoten. Opphør av Windlassfunksjonen. 3.3 Compliance av mellomfoten inntar konkavitet etter skoen. Misforhold i den muskulære balansen. Kompresjonsfaktorer i sko som applanerer den mediale bue. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 75

29 9.4 Behandlingstiltak for Metatarsal 33 % av selvrapporteringsskjemaene anga metatarsal som smerteområde MENY 4 1. Morton`s metatarsalgia 2. Fettvevsdestruksjon 3. Pes plano transversus 4. Sesamoiditt 5. Fiksasjon/ immobilitet 4.1 Konkavitetsregulering i sko. Fjerne kompresjonsfaktorer i sko. Gjenskape plantigrad. Bruk såle med BMS. Føringstester med øvelser. Manuellterapi. Akser i sko. Pedagogikk Hesteskoavlastning. Konkavitetsregulering i sko. Ikke kompresjonsfaktorer i sko. Motvirke forfotspronasjon. Føringstest. Pedagogikk. 4.5 Skoen må ikke ha akseavvik. Manuellterapi, leddfrigjøring, føringstester med øvelser. BMS såle for å optimalisere mobilitet. Riktig gange. Ingen kompresjonsfaktorer. Pedagogikk. Skoen må ikke ha for myk eller hard yttersåle eller binnsåle. Ikke kompresjonsfaktorer i skoen. Ikke myke innleggsåler. Akse i sko. Føringstester. Pedagogikk 4.3 Konkavitetsregulering i sko. Fjerne Kompresjonsfaktorer i sko. Manuell terapi. Innleggsåler. Unngå feil akse i sko. Hard lite fleksible yttersåler, øker presset på forfoten. Føringstester. Pedagogikk. Hensyn til: Anamnese, alder, yrke, vekt, gangprofil, motivasjon, smerte, sko, mobilitet, kompetanse. Henvise til fastlege eller kompetanse. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 76

30 10. Problemområdet relatert til tarsal 10.1 Etiologi til smerter i tarsal MENY 1 1. Tarsal tunell syndrom 2. *TLFS 3. Tendinitt (ekstensorer) 4. Navicularefiksering 5. Subtalarfiksering Skaftsko 2. Stivt eller hardt skaft 3. Økt pronasjon i sko 4. Kompresjonsfaktorer 5. Akseavvik i sko 6. Myk og ustabil hæl Akseavvik i skoen 2. Kompresjonsfaktorer 3. Økt pronasjon 4. Myke yttersåle 5. Innleggsåle Kompresjonsfaktorer 2. Harde yttersåler 3. Pronasjonsfaktorer 4. Supinasjonsfaktorer 5. Feil akser i skoen 6. Feil snørevinkel Hard hælkappe 2. Feil akse i skoen 3. Myk yttersåle 4. Innleggsåle 5. Gelenkstøtte i skoen Kompresjonsfaktorer 2. Hard nåtling 3. Feil akse i skoen 4. Boasystem 5. Stram låsning (snøring) *TLS: Tarsal lock fotsyndrom Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 77

31 10.2 Tarsal og symptomer MENY 2 1. Tarsal tunell syndrom 2. TLFS 3. Tendinitt (ekstensor) 4. Navicularefiksering 5. Subtalarfiksering 2.1 Smerter medialt bak malleolen. Palpasjonssmerter i området. Smerter ved supinasjon, og dorsalfleksjon av stortåa. Meny: 4.13, Smerter medial bue i området naviculare. Store smerter ved manipulasjon Av knokkel. Finner ofte smerter i feste til m. tibialis anterior. Meny: Foten er immobil, smerter i muskler, ledd, sener, og ligamenter i foten, og leggen. Ofte forklart som å gå på planker. Ødem i foten, hard hud, dårlig sirkulasjon i ux. 2.5 Smerter ved laterale malleol. Kompresjonssmerter i ankelleddet. Smerter i feste til akilles. Smerter medialt i ankel. Smerter dorsalt på foten. Spesielt ved palpasjon og dorsalfleksjon av fot og tær. Hevelse i området, og rødt. Meny: Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 78

32 10.3 Patomekanikk Tarsal MENY 3 1. Tarsal tunell syndrom 2. TLFS 3. Tendinitt (ekstensor) 4. Navicularefiksering 5. Subtalarfiksering 3.1 Nervus og arteria plantaris medialis, retinaculum mm. Flexorum, seneskjedebetennelse ingen ekspansjon, presset øker og nerven irriteres. Belaster Lig. Calcaneonaviculare plantare (springligamentet) 3.4 Låsingen oppstår mellom naviculare og mediale cuneiforme som følge av to forhold. Adduksjon av metatarsalknoklene, og plantigradsendring i metatarsalknoklene (høydeforskjell mellom 1. og 2. caput metatarsal). 3.2 Lisfranc og Chopart`s leddlinje har en viktig funksjon i tarsalleddene. Ved opphør av mobilitet i tarsal mister vi mobiliteten i overgang til metatarsalleddene. Torsjon, pronasjon, applanasjon opphører. 3.5 Musklene som passerer under sustentaculum tali er for svake, eller for stramme. For svake klarer ikke å posisjonere subtalarleddet fra valgus til varus. For stramme subtalarleddet går ikke i funksjonell valgus. 3.3 Seneskjeden til tendinis m. extensoris hallucis longi, m. extensoris digitorum pedis longi, og tibialis anterior er betent. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 79

33 10.4 Behandlingstiltak for Tarsal 17 % av selvrapporteringsskjemaene anga tarsal som smerteområde MENY 4 1. Tarsal tunell syndrom 2. TFLS 3. Tendinitt (ekstensor) 4. Navicularefiksering 5. Subtalarfiksering 4.1 Taping av mediale bue. Sko uten gelenkstøtte. Massasje i området. Føringstester. Manuellterapi. BMS innleggsåle. Sko med fast og stabil nåtling (lær). 4.4 Manuellterapi for å åpne leddspalten mot mediale cuneiforme. Taping for å avlaste, innleggsåle for å provosere bevegelsen. Føringstester for å opprettholde bevegelsen. Sko uten akseavvik. BMS 4.2 Føringstester, øvelser som gjenskaper mobilitet, og er beskrevet i manualen, manuell terapi, BMS innleggsåle. Gangøvelser med riktig steg Manuellterapi for å gjenskape bevegelse i subtalarleddet. Kile som vekselvis korrigerer medialt lateral. Føringstester for å vurdere, og trene. Sko som ikke fikserer subtalarleddet. Taping av feste og virkeretning. Innleggsåle for å avlaste funksjonen til senen. Føringstester. Manuellterapi for å få opp bevegelsen. Elastisk bandasje for å stabilisere og avlaste. Sko som er stabile og ikke gir motkraft. Hensyn til: Anamnese, alder, yrke, vekt, gangprofil, motivasjon, smerte, sko, mobilitet, kompetanse. Henvise til fastlege eller kompetanse. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 80

34 11. Problemområde relatert til hælen 25 % av selvrapporteringsskjemaene anga hæl som smerteområde. Tilhører gruppen som kalles kompresjonssyndrom Etiologi til smerter i hæl (Tarsal) MENY 1 1. Bursitt 2. Calcaneal apophysis 3. Valgus 4. Varus 5. Plantarfasciitt Feil vinkel på hælkappen 2. Feil akse på skoen 3. Kompresjonsfaktorer 4. Lestbredde 5. Irritament i skoen 6. Formen til skohælen Torsjonshemmende sko 2. Hard gelenk i skoen 3. Feil akse i skoen 4. Feil vinkel mellom hæl og tå på skoen Hard yttersåle 2. Feil vinkel på hælkappe 3. Akseavvik i sko 4. Hard gelenkstøtte 5. Kompresjonsfaktorer 6. Hard hælkappe Fei hæl på skoen 2. Feil akse på skoen 3. Kompresjonsfaktor i sko 4. Overdemping i sko 5. Integrerte komponenter 6. Immobilitet i fot (TLFS) 1. Overtorsjon i sko 2. Myke yttersåler 3. Kompresjonsfaktor i sko 4. Akseavvik i sko 5. Innleggsåle Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 81

35 11.2 Hæl (Tarsal) og symptomer MENY 2 1. Bursitt 2. Calcaneal apophysis 3. Valgus 4. Varus 5. Plantarfasciitt 2.1 Smerter i ledd, og fremspring. Ømt ved palpasjon, rødt, hovent. Ofte smerte ved bevegelse. Over tid kan bli ossøs defigurasjon. Problemer med sko. 2.4 Laterale knesmerter, over tid mediale knesmerter. Mediale og laterale ankelsmerter. Smerte i legg ved nedsatt støtdempingsapparat. Smerter i tærne ved retraksjon Meny: Svært smertefullt plantart under hælen. Store palpasjonssmerter i utspringet, kan være rødt og hovent. Ofte smerte i legg og kne. Meny: Smertefullt på tuber calcanei, sideveis palpasjonssmerter. Smerter i bakkant og under hæl. Smerter ved dorsalfleksjon av foten. Nedsatt mobilitet i foten. Meny: Mediale knesmerter, over tid lateral knesmerter. Laterale og mediale ankelsmerter. Vondt i hælen ved gange (kompresjonssyndrom). Smerter i leggen. Meny: 4.15 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 82

36 11.3 Patomekanikk Hæl (Tarsal) MENY 3 1. Bursitt 2. Calcaneal apophysis 3. Valgus 4. Varus 5. Plantarfasciitt 3.1 Synovialhinnenkledd spalte i vevet (bursae). Utskiller synovia under press og belastning. Betennelse øker produksjon og slimposen hovner opp, og vi får bursitt. 3.4 Musklene under sustentaculum tali for dominant. Skader i laterale ligamenter (kontrahert). Belastningen på lateralsiden av den obliquus (skrå) aksen i subtalarleddet. 3.2 Draget fra akilles er for stort, og vekstskiven har ikke festet seg optimalt. Det oppstår betennelse i senefeste og vevet rundt. Rammer aldergruppen 8 til 4 år. Vekstskiven er etablert ca ved 16 års alderen. Kalles også for Sever sykdom 3.5 Aponeurosis plantaris, og lig. Plantare longum går ut fra processus området. Irritamentet kommer av at aponeurosen får økt belastning. Betennelsen kommer i utspringet. Irritamentet er mekanisk betinget. Immobilitet i Lisfranc og Chopart`s leddlinje, gir økt belastning på plantare strukturer. N. calcanei medialis (S1, S2). 3.3 Muskulært betinget. M. tibialis posterior, m. fleksor hallucis longus, m. fleksor digitorum longus, som går under sustentaculum tali er for svak i forhold til belastning (misforhold mellom kraft og motkraft). Hælen har 5 valgus funksjonelt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 83

37 11.4 Behandlingstiltak for Hæl (Tarsal) MENY 4 1. Bursitt 2. Calcaneal apophysis 3. Valgus 4. Varus 5. Plantarfasciitt 4.1 Avlastning rundt bursitten. Manuellterapi, føringstester. Innleggsåler for å endre belastningen. Taping. Sko som ikke gir irritament Øvelser for musklene under sustentaculum tali, Manuellterapi, taping, føringstester, korrigering av aksielle forhold i foten, innleggsåle. Manuellterapi for å øke bevegelse (kraft og motkraft), føringstester, øvelser. Innleggsåle for å løfte hælen, taping. Sko med minimal motstand på akilles Strekke den plantare strukturen i foten. Øvelser for å øke steglengden for å endre impaktpunktet, manuell terapi, taping, innleggsåle for å endre belastning. Styrke musklene under sustentaculum tali, endre de aksielle forhold ved hjelp av såle, manuellterapi, føringstester, taping, korrigering. Hensyn til: Anamnese, alder, yrke, vekt, gangprofil, motivasjon, smerte, sko, mobilitet, kompetanse. Henvise til fastlege eller kompetanse. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 84

38 12. Uspesifikke faktorer til behandling av diabetes For å komplimentere den allerede godt etablerte eksisterende kunnskap og kompetanse innen modere behandling av diabetes, har jeg utarbeidet en struktur som inkluderer de eksterne etiologiske aspekter som kan utløse, opprettholde, eller forverre sårutvikling, sårheling eller behandlingen av fotproblemer, som bør inkluderes i den totale behandlingslogistikken av sykdommen diabetes uavhengig av nivå og type. Etiologi kan her beskrives som årsaken til at ett så utvikles, og patologi blir her da dette såret er oppstått, og eventuelt infeksjon oppstått. All behandling er en samhandling mellom flere aktører pasienten, legen, og nettverket rundt som er kvalifisert. Det må hele tiden vurderes hvordan man kan oppnå de beste resultater av iverksatt behandling, for å oppnå best mulig resultat må vi ha prosedyrer som kan avdekke svakhet og svikt i behandlingen med tanke på forbedring. Hvis det er sko, gange, bevegelse, eller immobilitet som kan være en faktor til utvikling og behandling av fotproblem, så har vi gode kunnskaper, og kompetanse på dette gjennom videreutdannelsen «Sko, bevegelse og helse» som er etablert på helsevitenskapelig avdeling på Høgskolen i Buskerud og Vestfold (30 stp.). Denne kunnskapen hører hjemme i et miljø som er så nær pasienten som mulig (diabetesteam). Den påfølgende struktur har 5 hovedmenyer og 25 undermenyer. Strukturen belyser ikke diabetes som sykdom, med påfølgende medisinske komplikasjoner, men de etiologiske faktorer som isolert, og samlet kan innvirke på resultatet av den totale behandlingslogistikken. Strukturen har som målsetting å komplimentere det eksisterende med en åpen og kontrollerbar metode. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 85

39 12.1 Hovedmeny om diabetes Primærvalget til hovedmeny er satt opp med basis i e-post spørsmål via og telefoniske henvendelser. MENY 1 1. Sko 2. Gange 3. Mobilitet 4. Øvelser 5. Enkle råd for hverdagen Upper og lining 2. Feil akse på skoen 3. Kompresjonsfaktorer 4. Låsestykket 5. Såle (ytter, mellom, topp) Dorsalfleksjon av fot 2. Dorsalfleksjon av tå 3. Hockey 4. Stå på tå (subtalar) 5. Inversjon/eversjon av fot Svingfasen 2. Standfasen 3. Rotasjon i bekken 4. Rytmikk 5. Armpendling Tørr på føttene 2. Hva er riktige sko 3. Strømper 4. Irritamenter 5. Om innleggsåler 1. Muskel venepumpen 2. Bekken 3. Føringstester 4. Metatarsal 5. Tarsal Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 86

40 12.2 Sko og diabetes Gode ergonomiske kravspesifikasjoner på sko reduserer de faktorer som utløser, opprettholder og forverrer resultatet av behandlingen og tiltakene. MENY 2 1. Upper og lining 2. Feil akse på skoen 3. Kompresjonsfaktorer 4. Låsestykket 5. Såle (Ytter, mellom, topp) 2.4 Boa er uelastisk og bør ikke benyttes til lærsko. Borrelås, snøring, stretch er elastisk, og gir ekspansjonsmuligheter for foten. Ikke for langt snørestykke, og ikke for bredt. 2.1 Mach er elastisk, god ventilasjon, tørker fort, enkel skilfering og sømmer. Skoen bør ikke ha for meget foring. Ved boots må ikke upperen være for stiv, og ikke gi irritament. Ved valg av sikkerhetssko eller spesialsko må råd gis av spesialist i BMT. Unngå Gortex 2.2 Feil ved fleksjonsaksen i skoen kan gi flest problemer i tærne dorsalt. Feil plassering av senteraksen gir TLFS, og irritamenter, nedsatt mobilitet og støtdemping Sålene må ikke være for myke, det gir sideveis ustabilitet. De vanligste materialer i såler er: PU, TPU, PUPU, gummi. Toppsåle er EVA material, og Shore A verdien bør ligge på rundt 50. Gummi er mer sklisikker enn PU. Vinkel på låsestykket, type låsing av sko, hardhet av upper, fleksjonsaksen, hvor stramt du låser skoen, ortopediske innleggsåler, gir kompresjonssyndrom.. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 87

41 12.3 Gange og diabetes Det er noen individuelle forutsetninger som blir belyst ved gjennomgang av dette kapittelet. MENY 3 1. Svingfasen 2. Standfasen 3. Rotasjon i bekken 4. Rytmikk 5. Armpendling 3.1 Kinetisk energi genereres her. Ikke vektbærende (BW-GRF). Svingfasen følger ofte armpendlingen (diagonalt). Svingfasen styres også av bevegelse i hoften, rotasjoner, steglengde. 3.4 Horisontal bevegelse av bekken og overkropp. Rytmikken i samsvar med de tre intervaller. Går med energien, og ikke imot energien. Går avslappet og energi økonomisert. 3.2 Vekt og tyngdebærende fot. Belastning fra impakt til toe off, mens overkroppen går fremover som følge av kinetisk energi. Styres av fleksjon i hofte og ekstensjon i kne, dorsalfleksjon i fot ved toe off Armene genererer kinetisk energi, og reduserer kraftforbruket. Armene skal pendle fra skulderen og ikke i albuen. Skal pendle diagonalt med foten. Steglengden og armpendling henger nøye sammen. Pelvic, femoral, tibial rotasjon samt torsjon i foten er avhengig i fotstilling, koordinasjon, steglengde, og motorikk. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 88

42 12.4 Mobilitet og diabetes Erfaringen vi sitter på viser en klar sammenheng mellom immobilitet, og typer spesifikke fot, legg, og knesmerter. MENY 4 1. Muskel venepumpen 2. Bekken 3. Føringstester 4. Metatarsal 5. Tarsal 4.1 For å stimulere MVP må optimal funksjon i fotens muskler og ledd oppnås. Alle kompresjonsfaktorer i sko hemmer MVP. 4.4 Metatarsalområdet er sentral i alle deler av støtdempningsapparatet. påvirkes av muskel, ligament, nevrologiske, sirkulære påvirkning, og sko. 4.2 Bekkenet skal ha ca 5 cm vertikal bevegelse, og 30 horisontal bevegelse når vi går. Bekkenet og ryggen skal gå i motsatt bevegelse under gange Tarsalområdet er sentral i støtabsorpsjonsapparatet. Stramme ledd, vektbærende ledd. Påvirkes av forstyrrelse i muskel, ligament, nevrologiske, sirkulære påvirkning, og sko. Kalibrering av leddstatus før tiltak iverksettes. Disse testene er helt sentralt i vurderingen av funksjonsanalysen i fot, legg, kne, og hofte. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 89

43 12.5 Øvelser og diabetes Det overordnete målet med øvelsene er å optimalisere muskel venepumpen, og leddmobilitet i foten. MENY 5 1. Dorsalfleksjon av fot 2. Dorsalfleksjon av tå 3. Hockey 4. Stå på tå (subtalar) 5. Inversjon/eversjon av fot 5.1 Dorsalfleksjonen er aktiv i avspark, betydning for steglengden. Bevegelsen skal være 20 aktiv dorsalfleksjon, og 30 aktiv plantarfleksjon. Øvelsene må gjøres morgen og kveld, effekt måles over tid. 5.4 Bevegelsen i subtalar er aktiv ved impakt og avspark. Øvelse for subtalarleddet, og Windlassfunksjonen er å bevege seg fra flat fot til å stå på tå. Calcaneus beveger seg 5 fra valgus til varus. Her utfordres leddtoleransen. Øvelse morgen og kveld 5.5 Bevegelsen er sentral i torsjon av foten. Øvelsen er viktig for å trene bevegelse i tarsalområdet bevegelsen er 5 inversjon og eversjon. Øvelsen morgen og kveld. Mål endring. 5.2 Stortåa er den siste del som fører avsparket ut dorsalfleksjon av tå aktivt. Normalverdi er ca 60. Under 30 er man short stepper og avvikler feil. Øvelse morgen og kveld. Mål endring. 5.3 Gaffelfunksjonen er aktiv i avspark. Åpne gaffelfunksjonen i ankelleddet. Leggen skal ha en vinkel i forhold til fot/underlag på Press kne mot gulv uten å løfte hælen. Øvelsen morgen og kveld. Mål endring. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 90

44 12.6 Enkle råd for hverdagen med diabetes Motivere, inspirere, og ta ansvar for gjennomføring av tiltakene. MENY 6 1. Tørr på føttene 2. Hva er riktige sko 3. Strømper 4. Irritamenter 5. Om innleggsåler 6.1 Enkle råd er gode, legg avispapir under toppsålen. Ullsokker, ikke for stramm låsning på skoen, ikke for mye foring (lining), tørke skoen innenfra, og ikke nedenfra. 6.4 Sårbehandling kan «bygge ut foten» slik at skoen minsker volum, og irritamentet øker. Ikke for trange sko, ikke BOA, kort snørestykke maks 4 hull. Foretrekk mach, uforet lær. 6.2 Skoen skal oppleves som en forlengelse av foten. Skal ikke deformere, feilstille, eller øke trykk på områder i foten. Skoen skal oppleves behagelig Være reservert til statiske innleggsåler kan raskt bli Nice to use, og ikke need to use. Såler kan feilstille, trykkbelaste, redusere støtabsorpsjonsapparatet, og hemme MVP. Mål alltid effekt opp mot sideeffekt Sømløse, god og bred elastisk feste på toppen, Test viser 4 temperatur forskjell på strømper under samme forhold. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 91

45 Kneets anatomi og kjente diagnoser Runners knee Osteochondritis subpatelaris Osgood - Schlatter Schlatter kne er en betennelse i feste for lårmuskelen. Kalles også for: Jumpers kne, hoppekne. Desmitis Lig. Collaterale fibulare Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 92