Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser
|
|
- Per Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysioterapeuten nr. 5/2001: Plager i føttene kan ofte reduseres og forebygges ved fysioterapeutiske eller ortopedtekniske tiltak. Denne artikkelen presenterer de viktigste prinsippene for ortopediingeniørens arbeid. Fysioterapeutiske tiltak kommenteres fra ortopediingeniørens ståsted. Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser Av Jarle Aga, ortopediingeniør, høgskolelærer, ortopediingeniørutdanningen, Høgskolen i Oslo. Jarle.Aga@hf.hio.no Fysioterapeuter og ortopediingeniører møter i sin kliniske praksis jevnlig mennesker med plager i føttene eller plager i ankler, legger og knær, som kan ha sin årsak i feilstillinger og feilbelastninger i føttene. Noen plager forsvinner av seg selv ved redusert aktivitet en periode, andre har et mer kronisk forløp. Plagene kan i en rekke tilfeller reduseres og forebygges ved fysioterapeutiske eller ortopeditekniske tiltak. Artikkelen presenterer biomekaniske prinsipper som ligger til grunn for ortopediingeniørenes valg av hjelpemidler ved noen vanlige fotlidelser. Fysioterapeutiske tiltak blir kommentert ut fra en ortopediingeniørs ståsted. Forfotslidelser Smerter i forfoten oppstår oftest i den voksne og velbrukte foten. Årelang belastning og for stor belastning medfører at for- og mellomfoten mister noe av sin spenstige oppbygging. De strukturene som danner den tverrgående brokonstruksjonen vi benevner forfotens og mellomfotens tverrbue klarer ikke lenger sin oppgave. Man ser ofte en breddeøkning i forfoten. Lidelsen får merkelappen tverrplattfot pes transversus planus med smerter som er lokalisert til et eller flere av de midterste metatarsophalangialleddene, MTP-leddene (figur 1a). Smertene kan også stråle utover i tærne eller bre seg bakover proksimalt for MTP-leddene. Økt trykkbelastning medfører i mange tilfeller til callositeter under de leddene som er involvert. Det er noe uklart i hvilken grad man helt distalt ved metatarsophalangialleddene kan snakke om en reell tverrbue som er tapt eller om den egentlige årsaken er knyttet til at metatarsene har mistet sin bevegelighet (1). For å gi smertelindring og bedre belastningsforholdene for MTP-leddene har ortopediingeniøren to biomekaniske prinsipper som kan benyttes. Man kan som et alternativ avlaste det enkelte ledd ved å la det falle ned i et mykt og støtabsorberende materiale når foten belastes. Dette medfører at den konsentrerte trykkbelastningen under et bestemt leddhode distribueres til omliggende flater (figur 1b). Det andre prinsippet tar utgangspunkt i muligheten for å flytte kraftpåkjenninger fra et sted på muskelskjelettsystemet som ikke tåler den aktuelle påkjenningen, til et sted som tolererer kreftene (2). I denne «flytteprosessen» er det viktig å påse at funksjonen til involverte knokler, ledd og muskler ikke svekkes i vesentlig grad. Man flytter i dette tilfellet trykkbelastningen fra de smertefulle MTP-leddene til området like proksimalt for leddene og distribuerer trykket noe oppover metatarsene (figur 2). Ortopediingeniøren vil i flere tilfeller kunne kombinere disse to prinsippene ved å framstille en forholdsvis myk såle. Sålen omfatter en tverrpute som plasseres med nøyaktighet for å gi optimale belastningsforhold for MTP-leddene under den delen av gangfasen hvor disse er i kontakt med underlaget.
2 Fysioterapeutens rolle ved denne typen forfotslidelser kan blant annet dreie seg om å gi råd om fottøy og aktiviteter. Sko med støtabsorberende såler vil redusere trykkbelastningen på MTP-leddene betraktelig. Høyhælte sko som i tillegg har en hard kunststoffsåle i forfoten vil gi betydelig økt belastning på MTP-leddene og er en skovariant man bør advare mot, spesielt hos dem som gir uttrykk for at de i en periode har hatt smerter og plager i forfoten. Det kan være aktuelt med eventuelle øvelser som kan opprettholde fotens leddbevegelighet og muskelstyrke, da smidighet er et nøkkelord når det gjelder fotens evne til å ta opp tyngdebelastninger. Det finnes likevel neppe øvelser som kan gi en bred forfot tilbake til sin opprinnelige smale fasong. Situasjonen er den at man har en fot med et system av ligamenter som har «sviktet», og muskler i forfoten som ikke synes å ha et forløp som gir så store tverrgående krefter som er nødvendig for å klare å samle leddene. Mortons metatarsalgi er en lidelse som kan gi smerter i forfoten og kan minne om ubehaget ved for stor belastning på MTP-leddene. Lidelsen forveksles i flere tilfeller med pes transversus planus. Smerten skyldes nevromdannelse på nervus plantaris medialis og gir pasienten en følelse av at noe er kommet i klem oftest mellom tredje og fjerde tå (1). Ved en mild grad av Mortons metatarsalgi vil en avlastning i form av en tverrpute, som ved tverplattfot (figur 2), gi nerven så mye plass at smertene reduseres eller forsvinner. Det biomekaniske prinsippet blir her å løfte de midterste metatarsene og gi forfoten en svak buet fasong. Man ønsker med dette å skape en liten økning i avstanden mellom knoklene slik at presset på nevromet minker. Denne tilstanden kan ikke avhjelpes med andre terapeutiske tiltak og må i alvorlige tilfeller behandles kirurgisk. Medial instabilitet Foten er en utsøkt og intrikat konstruksjon av knokler, ligamenter og muskler. Dette vises tydelig gjennom gangsyklus-en hvor fotens ulike deler kontinuerlig skifter posisjon i forhold til hverandre og fotens lange og korte muskler er i hektisk aktivitet. Fra hælkontakt til hele foten får kontakt med underlaget er det fotens evne til å oppta støt og dempe trykkbelastninger som er fotens viktigste funksjon. Foten viser i denne fasen en enestående dynamisk og elastisk evne ved å tilpasse seg ulike typer underlag og ulike grader av belastning. Idet hælen forlater underlaget og kreftene forflyttes mot forfoten, «omformes» foten til en mer stabil konstruksjon hvor mediale fotrand normalt danner en tydelig bue. Den mediale fotbuen eller lengdebuen holdes oppe av dype ligamenter, plantaraponeurosen og de plantare fotmuskler. I den siste delen av standfasen inntrer en mekanisme som kalles windlassmekanismen. Den er avgjørende for opprettholdelsen av den mediale lengdebuen og gir den stabiliteten som foten trenger i frasparket. Ved dorsalfleksjon av tærne, spesielt stortåen, vil festet til plantaraponeurosen trekkes fram som en buestreng og dermed etablere de kreftene som er nødvendig for å få fotens stabiliserende brokonstruksjon til å fungere (figur 3). Tidspunktet for når i gangsyklusen windlassmekanismen trigges og trer i funksjon varierer hos den enkelte. Sen trigging kan ha en sammenheng med graden av valgisert hæl (3). Man antar med dette at det er en vekselvirkning mellom svikt i windlassmekanismen og svekkelser i andre strukturer som danner fotens mediale lengdebue. I hvilken av fotens mange strukturer den mediale instabiliteten starter varierer sannsynligvis fra person til person. Svikt i den mediale lengdebuen medfører at foten får et bevegelsesmønster som mange betegner som overpronering når foten belastes, som ved gange og løping. Denne overproneringen ser man i mange tilfeller
3 tydelig med det blotte øye. Ved mindre utfall og i «tvilstilfeller» kan man foreta en gå/løpetest på en tredemølle og deretter analysere bevegelsesmønsteret ved hjelp av videoopptak. Svikt i den mediale lengdebuen medfører at de mediale strålene dorsalflekteres i forhold til bakfoten, forfoten supineres og abduseres. Ved en klassisk pes planovalgus velter også hælen i valgus (4). I ortopeditekniske «miljøer» sier vi at tilstanden inneholder en forfotssupinasjon, noe som kan forvirre, da vi samtidig snakker om et bevegelsesmønster som benevnes overpronering ved belastning (figur 4). En medial støtte under fotens lengdebue og under forfoten vil hindre overproneringen. Der er foretatt undersøkelser som tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom den mediale fotbuens lengde og høyde ved en statisk belastet fot (som i stående stilling) og en dynamisk belastet fot (som i standfasen ved gange) (5). Med andre ord hvordan foten «oppfører» seg når personen står gir ikke svar på hvordan foten oppfører seg ved gange og løping. Dette kan fortelle oss at vurdering av føtter og beslutninger vedrørende behov for eventuelle tiltak må foretas ved å betrakte foten i både ubelastede og i ulike belastede situasjoner. Tiltak må bare iverksettes på bakgrunn av en bred og helhetlig vurdering av den enkeltes problemer. Plattfot, pes planus, pes planovalgus og overpronering gjør man i mange tilfelle ingenting med. En plattfot er primært ikke en smertefull fot men den kan gi plager i form av tretthet og smerter som en følge av overbelastning av ligamenter, ledd og muskler. Sekundære plager proksimalt for foten kan forekomme. «Shin splint» i leggen og patellofemorale smerter kan forklares ved overpronasjon og valgiserende feilstillinger i foten. Foten skal falle medialt ved belastning. Det er en viktig del av fotens støtabsorberende mekanisme, som ved gange og løping. Men hvis dette bevegelsesutslaget blir for stort, medfører det tydelige forflytninger av fotens akser og endringer i muskelkrefters angrepslinjer. Sammen med endringer i tyngdekraftens og reaksjonskraften fra underlagets angrepslinjer vil dette kunne føre til feil- og overbelastninger. Hvordan leddakser i foten virker inn på leggens posisjon og kne kan forklares ved hjelp av bevegelsen som ses i subtalarleddet. Sammen med ankelaksen er subtalaraksen en av fotens viktigste akser. Betrakter man pronasjonsbevegelsen i foten som en innoverotasjon rundt subtalaraksen, vil denne bevegelsen følges av en innoverrotasjon av leggen. Rotasjonen kan, sammen med endrede belastningsforhold i hele underekstremiteten ved denne feilstillingen, gi symptomer og funn på trykk og strekkskader i ledd og muskler/fascier i underekstremiteten. Ortopeditekniske tiltak i dette tilfellet kan være å lage en innleggssåle som gir medial støtte og et vertikalt løft av den mediale lengdebuen slik at foten hindres i å overpronere ved belastning (figur 5 og 4-III, over). En viss grad av pronasjon må likevel tillates for ikke å skade fotens støtabsorberende funksjon. Her er det ingen fasit, men graden av oppbygging må prøves ut og følges opp i samarbeid med den enkelte sålebruker og det må gis mulighet for justeringer underveis. I mange tilfeller har man også gunstig effekt av å bygge opp medialt under forfoten, slik at også forfoten får et medialt løft. Dette er et ortopediteknisk tiltak som gir effekt ved frasparket. I sum møter føttene motstand mot underlaget noe tidligere enn de ville gjort uten såle. Der man lykkes gir pasienten uttrykk for at fotens stilling kjennes riktigere, og gir uttrykk for at stabiliteten i fot/ankelregion er bedret. Det biomekaniske prinsippet fokuserer altså her på å korrigere feilstillinger der disse gir plager, uten å overkorrigere.
4 Ved pes planovalgus kan fysioterapeutiske tiltak dreie seg om å styrke de plantare fotmusklene. Muskelaktiviteten plantart når sitt toppnivå rett før og etter hælen forlater underlaget - rett før windlassmekanismen begynner å virke. Dette gjelder aktiviteten i muskler som tåfleksorene og tibialis posterior. Styrking av de plantare musklene gir et viktig bidrag til opprettholdelse av den mediale fotbue, men det er usikkert om musklene alene kan opprettholde en svekket lengdebue (4). Personer med instabilitet i medialretning bør også gir råd om fottøy. Ved fritids- og idrettsaktiviter kan såkalte pronasjonssko være et nyttig supplement. Denne typen sko gir nødvendigvis ikke spesielt mye medialt løft for fotens lengdebue, men skotypen tilbyr en hælkappe som er stabil og forsterket på medialsiden og skoene har en støtabsorberende såle som er noe stivere på medialsiden under hælpartiet. Dette er to detaljer ved fottøyet som gjør at foten hindres i å falle medialt eller overpronere ved belastning. Lateral instabilitet Instabilitet i lateral retning kan illustreres ved den patologiske tilstanden man ser etter en real overtråkk hvor foten på sett og vis mister sitt laterale feste til ankelregionen og resten av underekstremiteten. Dette er en lidelse som ikke har sin årsak i svekkelser i fotens indre strukturer men da skaden er så hyppig forekommende, velger jeg å kategorisere den under fotlidelser. Man antar at akutte ligamentskader utgjør så mye som cirka tilfeller i Norge per år. De fleste, 85 til 95 prosent, er skader på laterale ligamenter (6). Det dreier seg her om en partiell eller total ruptur av laterale ankelbånd og eventuelt leddkapsel. Mens de øvrige omtalte fotlidelsene er tilstander som utvikler seg over tid, er overtråkk en akutt affære som oftest dukker opp ved aktiviteter på ujevnt eller «uberegnelig» underlag. Ved et kraftig varusmoment fra underlaget og en situasjon hvor ankelleddet er tydelig plantarflektert, vil foten kunne få en kraftig vridning i form av supinasjon og inversjon. Dette medfører at først fremre ligament, de talofibulare ligament, ryker og ved større skader også midtre bånd og eventuelt bakre (1). Ortopeditekniske tiltak vil fokusere på å erstatte den tapte funksjonen som leddbåndene besørget. Det vil si at man må etablere stabiliserende krefter som hindrer strekk av ankelleddets laterale strukturer. Man bør også hindre foten i å innta for stor grad av supinert eller invertert stilling. Dette vil gi mindre risiko for at det oppstår varusmomenter som kan tvinge ankelleddet lateralt. Ortopediingeniøren kan bidra med et par aktuelle ortopediske tiltak som kan bidra til den nødvendige støtten og stabiliteten. Det ene hjelpemiddelet er en fotankelortose som fungerer med utgangspunkt i et biomekanisk prinsipp som ortopediingeniøren er «glad i» nemlig trepunktstrykket. Ortosen gir en lateral kraft i ankelleddsområdet som etableres tettest mulig på leddområdet uten å gi for stor lokal trykkspenning, men et stabilt trykk på knokkelstrukturerne som danner laterale del av ankelleddet. Motkreftene som skal stabilisere og hindre ankelleddet i å bevege seg i lateral retning etableres på medialsiden i form av en kraft mot fotens hælparti, lengst mulig distalt og i tillegg en kraft som angriper proksimalt og medialt på leggen. Disse tre kreftene danner da en situasjon med likevekt som gir stabilitet i medio-lateral retning (figur 6). Ortosen framstilles slik at den tillater plantar- og dorsalfleksjon.
5 Det andre ortopeditekniske tiltaket som kan fungere er en lateral kile. Den laterale kilen hindrer supinasjon og inversjon og gir foten et valgiserende moment (figur 7). Den laterale kilen kan bygges inn i skoen som en del av en innleggssåle, eller den kan legges utenpå skoen ved å legge inn en lateral kile i selve skosålen. Det siste gir best effekt. Man regner at 70 til 80 prosent av pasientene med akutt båndskade i ankelen blir symptomfrie uten funksjonstap innen seks måneder (6). Ortopeditekniske tiltak kan være aktuelle i den akutte fasen, utover seks månedersperioden for kronikerne og ved aktiviteter hvor ankelen er særlig skadeutsatt for eksempel håndball. Fysioterapeutiske tiltak er meget sentrale ved denne typen leddbåndsskader. Den funksjonen leddbåndene hadde før skaden kan til en viss grad understøttes og erstattes av muskulatur. Viktige muskler som har sitt forløp lateralt i ankelområdet er peroneus longus og brevis. Det anbefales at en skadet ankel trenes opp med trening på vippebrett for å gjenopprette leddsans og balanse, og styrke-trening som viktige elementer (6). Enkelte undersøkelser peker på eversjonsmuskulaturen som den beste form for ankelbeskyttelse i det foten møter underlaget. I en av disse undersøkelsene fant man at 15 graders inversjon av foten og en isometrisk eversjonsmuskelaktivitet ga langt bedre beskyttelse enn både ortose og tape (7). Lidelser i hælen De foregående eksemplene er klassiske fotlidelser og patologiske tilstander som ortopediingeniøren daglig møter i sin kliniske praksis og som ofte lindres og hjelpes med ortopeditekniske tiltak. I det kliniske bildet synes det som om fokus på lidelser knyttet til hælen ikke har vært særlig påaktet før i de senere år. Smerter og ubehag i hælregionen kan forklares ut fra ugunstige mekaniske påkjenninger. Man kan spørre seg om det er noe ved dagens menneskelige aktiviteter som skaper belastninger på foten generelt og hælen spesielt som ikke var så fremtredende bare for et par tiår siden. Likevel flere lidelser i hælen kan reduseres eller fjernes blant annet ved hjelp av ortopeditekniske tiltak. Et biomekanisk prinsipp som kan være meget effektivt kan illustreres ved to vanlige lidelser plantarfasciett og hælspore to lidelser som i mange tilfeller er to sider av samme sak. Hælsporen oppstår i overgangen mellom calcaneus og plantaraponeurosen, hvor også plantarfascietten har sitt arnested. Lidelsen skyldes langvarig og stor belastning på plantaraponeurosen og festet til calcaneus. Denne overbelastningen kan igjen skyldes svekkelse i fotens muskler og ligamenter gjerne kombinert med overvekt eller «overaktivitet» (1). Enkelte undersøkelser finner også en sammenheng mellom plantarfasciett og calcaneus' posisjon i sagittalplanet. Ved pes planus se man ofte at fremre del av calcaneus er vippet plantart. Det medfører at vinkelen mellom calcaneus og underlaget «calcaneus pitchvinkel» eller den calcaneare inklinasjonsvinkelen blir mindre. Dette fører igjen til økt stress og strekkspenninger på plantaraponeurosens feste til calcaneus og kan gi hælsmerter og utvikling av hælspore (8). Reduksjon av pitchvinkelen ser ut til å ha en sammenheng med økt vekt og alder. Det første biomekaniske prinsippet tar sitt utgangspunkt i å forbedre fotens egne støtabsorberende strukturer, og målet er å redusere strekk- og trykkbelastningen på det mediale området for festet mellom plantaraponeurosen og calcaneus. Dette gjøres ved å hindre hælens fettpute i å flyte ut lateralt og medialt ved hæl-kontakt (figur 8). Ved å lage en avlastende såle med høye og faste kanter rundt hælen og benytte en sko med en hælkappe som omslutter hælen godt, vil dette kunne øke den anatomiske hælputens evne til å absorbere støt med opptil 50 prosent (9). Mest effekt oppnår man når hælputene i utgangpunktet er utflatet og har liten spenst. Tiltaket er mest effektivt i den akutte fasen hvor smertene er så store at enkelte har problemer med å belaste foten. En sekundær effekt av en såle med tettsittende, høye og tykke sidekanter, er at hælen stabiliseres og løftes noe i forhold til
6 hælen på motsatt fot. Denne effekten er mer sentralt i det neste eksempelet, hvor samme lidelse behandles ut fra et annet biomekanisk prinsipp. Det finnes ortopeditekniske tiltak hvor man ser på hælsporesyndromet, som enkelte kaller det, med et noe annet biomekanisk fokus. Man sier da at personer med hælspore har et subtalarledd som gir for mye pronasjon eller supinasjon i standfasen. Det som er viktig er å stabilisere bakfoten omkring en nøytral subtalar posisjon og sørge for at midt-/forfot er pronert i fasen før hælen forlater underlaget (10). Den ortopeditekniske løsningen beskrives i dette tilfellet som en såle som er framstilt i et ganske rigid materiale, for eksempel polypropylen. I sålen initierer man følgende korrigeringer; fire grader varus i hælen, i tillegg til fire millimeter forhøyning under hælen hos menn og åtte millimeter hos kvinner. I undersøkelsen som dette eksemplet refererer til, ble den spesialframstilte sålen sammenliknet med standard prefabrikerte støtabsorberende såler. Man fant i resultatene at den spesialframstilte sålen var den mest effektive for å redusere smerter i hælen som skyldtes mekanisk påkjenning. De prefabrikerte sålene reduserte også den mekaniske påkjenningen på hælen, men da disse ikke syntes like effektive som spesialtilfremstilte såler, forklares dette ut fra at hælsporesyndromet først og fremst skyldes unormal bevegelse og belastninger omkring subtalarleddet mer enn de direkte trykkbelastningene mot hælen som man finner ved for eksempel økt kroppsvekt. Fysioterapeutiske tiltak kan handle om å gi råd om forsiktige tøyninger av plantare fotstrukturer og dermed også plantaraponeurosen. Det bør også fokuseres på aktiviteter som ikke stresser plantaraponeurosen og det calcaneare festet, og aktiviteter hvor man oppøver kontroll over fotens posisjon i ulike belastningssituasjoner. Oppsummering Denne artikkelen har forsøkt å vise hvordan ortopeditekniske tiltak kan redusere og i noen tilfeller fjerne symptomene ved noen vanlige fotlidelser. Det finnes en lang rekke fotlidelser som ikke er beskrevet her, men i mange tilfeller kan et eller flere av de biomekaniske prinsippene som er nevnt kunne være et utgangspunkt for vurderinger og diskusjoner,med den hensikt å tilby den enkelte pasient en optimal behandling enten det dreier seg om medisinske, fysioterapeutiske eller ortopeditekniske tiltak. Ofte ligger løsningen i en kombinasjon av tiltak og i gode råd man gir den enkelte. Gode råd vil kunne dreie se om hvordan foten og kroppen bør belastes, for at den skal «tjene sin eier» best mulig og lengst mulig gjennom dagliglivets mange aktiviteter. Litteratur: 1. Rolfsen L: Fotlidelser. Oslo, TANO, Wyller T, Broch NL: Kreftene som virker på foten. Kompendium, Høgskolen i Oslo, Ortopediingeniørudanningen, Kappell-Bargas A, Woolf RD, Cornwall MW, McPoil TG: The windlass mechanism during normal walking and passive first metatarsalphalangeal joint extension. Clinical Biomechanics 1998, 13, Wyller T: Foten. Kompendium, Høgskolen i Oslo, Ortopediingeniørutdanningen, Cashmere T, Smith R, Hunt A: Medial Longitudinal Arch of the Foot: Stationary Versus Walking Measures. Foot & Ankle International 1999, 20, Juel NG: Norsk fysikalsk medisin. Oslo, Fagbokforlaget, Ashton-Miller JA, Ottaviani RA, Hutchinson C, Wojtys EM: What Best Protects the Inverted Weightbearing Ankel Against Further Inversion? Evertor muscle strength compares favorably with shoe height, athletic tape, and three orthoses. The American Journal of Sports Medicine 1996, 24,
7 8. Prichasuk S, Sybhadrabandhu T: The Relationship of Pes Planus and Calcaneal Spur to Plantar Heel Pain. Clinical Orthopaedics and Related Research 1994, (306), Jørgensen U: Implications of Heel Strike an anatomical, biomechanical, physiological and clinical study with focus on the heel pad. Linköping University Medical Dissertations No. 284, Turlik MA, Donatelli TJ, Veremis MG: A comparison of shoe inserts in relieving mechanical heel pain. I: The Foot 9, 84-87, Recal-databasen:
Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor
Fysioterapeuten nr. 5/2001: Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Av Lise Grethe Haugen, turnuskandidat i fysioterapi. lisegrethe@hotmail.com Sammendrag. Denne artikkelen er basert på en fordypningsoppgave
DetaljerAnkel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim
Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Anatomi Definisjoner FUNKSJONELL TERMINOLOGI Plantarfleksjon-dorsalfleksjon Varus-valgus Abduksjon-adduksjon
DetaljerFoten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon
Foten ved CMT ortopediske aspekter Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Charcot Marie - Tooth Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog Pitié-Salpetriere
DetaljerSKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen
SKO OG BELASTNINGSLIDELSER Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen Mål for dagen Gjøre DEG i stand til å gjennomføre enkle tester av sko, og forstå betydningen av dette
DetaljerMANUAL FOR LEDDFRIGJØRING
Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR LEDDFRIGJØRING Hvordan utføre en leddfrigjøring? Spørsmålet er: Er nedsatt bevegelse i fotens sentrale ledd, årsaken til problemer? DEL 9 Forfatter: Terje Haugaa Innledning.
DetaljerAnkel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim
Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim 1 Ankel og fot Tre buer Indre Ytre Tverr Tre funksjonelle segmenter Bakre Midtre Fremre Definisjoner
DetaljerETIOLOGY MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE
ETIOLOGY MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE Hvordan utføre en kvalitativ analyse av foten? Foten består av 28 knokler, 214 leddband, over 20 muskler, 33 ledd. Foten er kroppens støtdemper, og er den første
DetaljerKne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker
Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten
DetaljerSKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR
SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR Er sko en utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til fotproblemer på den diabetiske fot?. Terje Haugaa har siden 2007 arbeider som Biomekanisk forskningsleder for Bata
DetaljerHelsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
DetaljerMANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE
Sko, bevegelse og helse MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE Hvordan utføre en kvalitativ analyse av foten? Foten består av 26 knokler, 150 leddband, over 20 muskler, 33 ledd. Foten er sentral i muskelvenepumpens
DetaljerMANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE
Sko, bevegelse og helse MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE PODOMETRI DEL 10 Forfatter: Terje Haugaa Innledning. Utfordringen med fotavtrykk som pedografi, pedogram, formkasse, speilkasse er og blir hvor
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerETIOLOGY MANUAL FOR GANGANALYSE OG BEVEGELSE PROFIL
ETIOLOGY MANUAL FOR GANGANALYSE OG BEVEGELSE PROFIL What do we look after in a gait analysis? We have registered 30 different gait profiles on one and the same person under different situations. We have
Detaljer2009 Prosjekt Sko og helse Part 1
2009 Prosjekt Sko og helse Part 1 Biomechanical research Terje Haugaa Storvollen 45 8015 Bodø Norway Phone: +4790943443 E-mail: terje@bedriftsterapeut.no Web: www.bedriftsterapeut.no Innhold 1. Hovedkonklusjon...
DetaljerFoten roten til alt vondt?
Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje
DetaljerFOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT
FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse
DetaljerKundservice: Tfl: +46 (0) 774 10 00 20 André Lorentzen Tfl: +47 94 00 90 92 www.bauerfeind.no E post: info@bauerfeind.se Faks: +46 (0) 774 10 00 21
INNLEGGSguiden INNHOLD GloboTec Comfort, Innledning Side 2 GloboTec Comfort, Fotballinnlegget Side 3 GloboTec Comfort, Lange Side 4 GloboTec Comfort, Trøtte Føtter Side 5 GloboTec Comfort, Pumpsinnlegget
DetaljerVannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse
Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for personer med MS som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Multippel sklerose
DetaljerHege Erichsen Godheim
Hege Erichsen Godheim Funksjonell anatomi i UE Overbelastningsskader i underben, ankel og fot Løpestilanalyser Triggerpunkt Behandling med Nåler Terapi Master Sling Exercise Therapy PowerPlate Trening
DetaljerNorges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften
DetaljerNorges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling
DetaljerSkader og forebyggende trening for unge fotballjenter
Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader
DetaljerSKORELATERTE HELSEPROBLEMER
SKORELATERTE HELSEPROBLEMER Kan sko bli et fotproblem? "STOP TALKING, START WALKING" Ved å integrere et Biomekanisk supportsystem (BMS) i sikkerhetssko eliminerer eller fjerner vi flere identifiserte intervensjonsfaktorer,
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerUniversitetssykehuset i Nord-Norge
Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet
DetaljerVannsåle med meget god komfort
Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for GOLFSPILLERE som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Forbedre din golf med
DetaljerAnkelortoser for barn
Ankelortoser for barn Innhold: 1. AFO for stabilisering av fotbladet...4 2. AFO som hindrer/begrenser plantarfleksjon i svingfasen...5 3. AFO som hindrer/begrenser plantarfleksjon i standfasen...6 4. AFO
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerDere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2.
BlueROCKER Dere ønsket Vi lyttet! 2.0 Addition Beige 2.0 Addition Svart 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions www.camp.no Familien Introduksjon -familien er en unik serie produkter
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerMANUAL FOR GANG ANALYSE
Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR GANG ANALYSE POSTUROLOGI Den vanlige gåhastigheten hos friske, voksne mennesker ligger på 4 6 km/t. Til tross for at mange muskler deltar, er energiforbruket lite. Det
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden
DetaljerEksamen. 20.mai FOT2001 Helsefremmende arbeid Helsefremmande arbeid. Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk.
Eksamen 20.mai 2016 FOT2001 Helsefremmende arbeid Helsefremmande arbeid Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4
DetaljerRapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot
2012 Rapport sko og helse Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot Bedriftsterapeut Henriette Aanesen Biomekanisk terapi AktivFot AS Nedre Storgate 13, 3050 Drammen 32 83 22 83 www.aktivfot.no henriette.aanesen@aktivfot.no
DetaljerAleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerTaping hva, hvorfor, hvordan?
Taping hva, hvorfor, hvordan? Fysioterapeut Bjørn Fossan Toppidrettsenteret Historikk Bandasjeringen er like gammel som medisinen selv Grekerne brukte en slags tape både i krig og idrett 500 år f.kr. Hensikten
DetaljerPosisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort
Posisjonerende puter Forebygger, behandler og gir økt komfort Rhombo-Medical Rhombo-Medical er varemerket for produkter av høy kvalitet: Madrasser for komfortabel og trykksårforebyggende liggestilling
DetaljerInformasjon til deg med TFCC-skade
Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet
Detaljer5.2. Spesielt tilpasset endring av fabrikkmessig fremstilte fottøy forskriften 2 bokstav b
5. Forskriften 2 Ortopedisk fottøy Når det foreligger en vesentlig funksjonsforstyrrelse i støtte og bevegelsesapparatet, etter forskriften 1, kan det gis anskaffelse og tilpasning av sko, etter bokstavene
Detaljer1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk
FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften
DetaljerTema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er
DetaljerGeriatri, fottøy og fotproblemer Fagkongressen fotterapeutene, Oslo 2017
Geriatri, fottøy og fotproblemer Fagkongressen fotterapeutene, Oslo 2017 H&M Kirkens Bymisjon Ipraxis Hvem er Henriette Aanesen Utdannet fotterapeut 2005, Bedriftsterapeut 2010, mangeårig leder fra SASBraathens.
DetaljerLøpeteknikk. - Økt fart, færre skader
Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring
DetaljerBehandling av barn etter fremre korsbåndsskade
Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerBruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150
Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7
DetaljerTREN RYGGEN BLI BEDRE!
TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er
DetaljerGenerell stabilisering
Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese
DetaljerHand. Silversplints. aid. Griet van Veldhoven. Biterudveien 5 N-1383 Asker +47 99359305 Grietvv@online.no
Hand aid Silversplints Griet van Veldhoven Biterudveien 5 N-1383 Asker +47 99359305 Grietvv@online.no Swanneck splintring Denne ringen forhindrer hyperekstensjon i PIP- eller DIP-ledd samtidig som den
DetaljerTreningstips for Kettlebells
Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold
DetaljerTil deg som har fått kneprotese
Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig
DetaljerSkjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU
Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerMANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon
HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 21.05.2012 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til
DetaljerNyeste forskning innen BMT. Skoleundersøkelse og Shore A verdier og muskulært betinget pes plano.
Nyeste forskning innen BMT Skoleundersøkelse og Shore A verdier og muskulært betinget pes plano. Hvordan er rekruteringen til faget? Estimert potensial er 200-250 terapeuter utdannet pr. år. AUTORISASJON
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerNakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
DetaljerStadig utvikling i over 10 år
ORTOSELØSNINGER VED BEHANDLING AV DROPPFOT OG ANKELINSTABILITET Stadig utvikling i over 10 år 07 08 KIDDIEGAIT Dynamisk ankelortose for barn ComfortKIT/CoverSole Tilbehør 05 BLUEROCKER Når pasienten trenger
DetaljerGA EFFEKT ETTER 10 UKER
12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerTrening med Gyro Board
Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,
DetaljerSe rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
DetaljerTestet til vanns, til lands og i luften
Vår /Sommer 2013 Testet til vanns, til lands og i luften De uovervinnelige Skofus-heltene I det rette fottøyet er barn uovervinnelige Barn er klare til å overta verden hvis de får lov i hvert fall dersom
DetaljerBIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av.
BIOMEKANISK TERAPI Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. 1 Hvem gjør noe her? N= 150 Alle rettigheter tilhører Terje Haugaa
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerDommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?
Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging
DetaljerFysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt
Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerBevegelighetstester og tøyningsøvelser
Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler
DetaljerCharcot-Marie-Tooth Kirurgisk behandling ved Charcot-Marie-Tooth sykdom. Mange varianter av CMT - HMSN. CMT sykdommen.
Charcot-Marie-Tooth 1886 Kirurgisk behandling ved Charcot-Marie-Tooth sykdom Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog
DetaljerKriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010
Kriterier for skoler anbefalt av NFF Innledning... 2 Kompetanse... 2 Anatomi og fysiologi... 2 Hud- og neglelidelser i underekstremitetene...2 Sykdommer som har innvirkning på føttene... 3 Analysemetoder...
DetaljerOmgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand
Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et
DetaljerRehband Arch Indicator Art nr. 646M49
TECH INSOLES Rehbands sålekonsept Tech Insole består av seks såler som kompletterer vårt nåværende sortiment. Tech Insole gir god støtte og støtdemping, uansett hvilke anstrengelser foten utsettes for.
DetaljerSkadeforebygging hos unge fotballspillere. Presentert av Christer Robertson, Kiropraktor
Skadeforebygging hos unge fotballspillere Presentert av Christer Robertson, Kiropraktor Christer Robertson Kiropraktor og eier av Tasta Kiropraktorklinikk Tidligere medisinsk ansvarlig for flere fotballag
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerSmidighetstrening/Uttøying
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke
DetaljerSpicheren Treningssenter
1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet
DetaljerETIOLOGI. Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK
ETIOLOGI Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK SÅLETEKNIKK ETTER PSIE EPSI KLASSIFISERING. BASERT PÅ ERGONOMISKE KRAVSPESIFIKASJONER. Slipeteknikker, montering, og sålealternativer
DetaljerAlbue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse
Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar
DetaljerBrygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø
Brygga Klinikken Fysioterapeut Kim André Talgø 1. Presentasjon Kim André Talgø. Fysioterapeut, etablert på Brygga Klinikken i Fredrikstad sentrum. Jeg tilbyr allmenn fysioterapi, og kan tilby fysioterapeutisk
DetaljerVi må gjøre det enkelt!
Biomekanisk analyse - hvorfor? Bli god i styrketrening lær deg å analysere øvelser Tron Krosshaug, PhD Associate Professor Oslo Sports Trauma Research Center, Norwegian School of Sports Sciences, Oslo,
DetaljerSkuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen
Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet
DetaljerFysisk aktivitetsplan: Uke 7-12
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene
DetaljerIDR106 1 Funksjonell anatomi
IDR106 1 Funksjonell anatomi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Art humeri (20 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Bevegelsesanalyse (12 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Biomekk. (28 poeng) Skriveoppgave
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten
DetaljerBiomekanikk NNH-Godkjent
Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerINSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT
INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT www.balance.no Putene som STØTTER AVLASTER STABILISERER VARMER enhver kroppsdel Ved tusenvis av små luftfylte kuler oppnås en optimal tilpasning av enhver kroppsfasong. Enkelt
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.
DetaljerKNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1
KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
DetaljerProgram 1 Program 2 Program 3
HÅNDBALLPROGRAM Håndball og skulderplager henger dessverre ofte tett sammen. Mange harde kast, taklinger i skuddøyeblikket og generell stor belastning på skulderen har ført til mange vonde skuldre. Det
DetaljerBevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange
DetaljerFYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL
FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.
Detaljer