Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 5/2001: Plager i føttene kan ofte reduseres og forebygges ved fysioterapeutiske eller ortopedtekniske tiltak. Denne artikkelen presenterer de viktigste prinsippene for ortopediingeniørens arbeid. Fysioterapeutiske tiltak kommenteres fra ortopediingeniørens ståsted. Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser Av Jarle Aga, ortopediingeniør, høgskolelærer, ortopediingeniørutdanningen, Høgskolen i Oslo. Fysioterapeuter og ortopediingeniører møter i sin kliniske praksis jevnlig mennesker med plager i føttene eller plager i ankler, legger og knær, som kan ha sin årsak i feilstillinger og feilbelastninger i føttene. Noen plager forsvinner av seg selv ved redusert aktivitet en periode, andre har et mer kronisk forløp. Plagene kan i en rekke tilfeller reduseres og forebygges ved fysioterapeutiske eller ortopeditekniske tiltak. Artikkelen presenterer biomekaniske prinsipper som ligger til grunn for ortopediingeniørenes valg av hjelpemidler ved noen vanlige fotlidelser. Fysioterapeutiske tiltak blir kommentert ut fra en ortopediingeniørs ståsted. Forfotslidelser Smerter i forfoten oppstår oftest i den voksne og velbrukte foten. Årelang belastning og for stor belastning medfører at for- og mellomfoten mister noe av sin spenstige oppbygging. De strukturene som danner den tverrgående brokonstruksjonen vi benevner forfotens og mellomfotens tverrbue klarer ikke lenger sin oppgave. Man ser ofte en breddeøkning i forfoten. Lidelsen får merkelappen tverrplattfot pes transversus planus med smerter som er lokalisert til et eller flere av de midterste metatarsophalangialleddene, MTP-leddene (figur 1a). Smertene kan også stråle utover i tærne eller bre seg bakover proksimalt for MTP-leddene. Økt trykkbelastning medfører i mange tilfeller til callositeter under de leddene som er involvert. Det er noe uklart i hvilken grad man helt distalt ved metatarsophalangialleddene kan snakke om en reell tverrbue som er tapt eller om den egentlige årsaken er knyttet til at metatarsene har mistet sin bevegelighet (1). For å gi smertelindring og bedre belastningsforholdene for MTP-leddene har ortopediingeniøren to biomekaniske prinsipper som kan benyttes. Man kan som et alternativ avlaste det enkelte ledd ved å la det falle ned i et mykt og støtabsorberende materiale når foten belastes. Dette medfører at den konsentrerte trykkbelastningen under et bestemt leddhode distribueres til omliggende flater (figur 1b). Det andre prinsippet tar utgangspunkt i muligheten for å flytte kraftpåkjenninger fra et sted på muskelskjelettsystemet som ikke tåler den aktuelle påkjenningen, til et sted som tolererer kreftene (2). I denne «flytteprosessen» er det viktig å påse at funksjonen til involverte knokler, ledd og muskler ikke svekkes i vesentlig grad. Man flytter i dette tilfellet trykkbelastningen fra de smertefulle MTP-leddene til området like proksimalt for leddene og distribuerer trykket noe oppover metatarsene (figur 2). Ortopediingeniøren vil i flere tilfeller kunne kombinere disse to prinsippene ved å framstille en forholdsvis myk såle. Sålen omfatter en tverrpute som plasseres med nøyaktighet for å gi optimale belastningsforhold for MTP-leddene under den delen av gangfasen hvor disse er i kontakt med underlaget.

2 Fysioterapeutens rolle ved denne typen forfotslidelser kan blant annet dreie seg om å gi råd om fottøy og aktiviteter. Sko med støtabsorberende såler vil redusere trykkbelastningen på MTP-leddene betraktelig. Høyhælte sko som i tillegg har en hard kunststoffsåle i forfoten vil gi betydelig økt belastning på MTP-leddene og er en skovariant man bør advare mot, spesielt hos dem som gir uttrykk for at de i en periode har hatt smerter og plager i forfoten. Det kan være aktuelt med eventuelle øvelser som kan opprettholde fotens leddbevegelighet og muskelstyrke, da smidighet er et nøkkelord når det gjelder fotens evne til å ta opp tyngdebelastninger. Det finnes likevel neppe øvelser som kan gi en bred forfot tilbake til sin opprinnelige smale fasong. Situasjonen er den at man har en fot med et system av ligamenter som har «sviktet», og muskler i forfoten som ikke synes å ha et forløp som gir så store tverrgående krefter som er nødvendig for å klare å samle leddene. Mortons metatarsalgi er en lidelse som kan gi smerter i forfoten og kan minne om ubehaget ved for stor belastning på MTP-leddene. Lidelsen forveksles i flere tilfeller med pes transversus planus. Smerten skyldes nevromdannelse på nervus plantaris medialis og gir pasienten en følelse av at noe er kommet i klem oftest mellom tredje og fjerde tå (1). Ved en mild grad av Mortons metatarsalgi vil en avlastning i form av en tverrpute, som ved tverplattfot (figur 2), gi nerven så mye plass at smertene reduseres eller forsvinner. Det biomekaniske prinsippet blir her å løfte de midterste metatarsene og gi forfoten en svak buet fasong. Man ønsker med dette å skape en liten økning i avstanden mellom knoklene slik at presset på nevromet minker. Denne tilstanden kan ikke avhjelpes med andre terapeutiske tiltak og må i alvorlige tilfeller behandles kirurgisk. Medial instabilitet Foten er en utsøkt og intrikat konstruksjon av knokler, ligamenter og muskler. Dette vises tydelig gjennom gangsyklus-en hvor fotens ulike deler kontinuerlig skifter posisjon i forhold til hverandre og fotens lange og korte muskler er i hektisk aktivitet. Fra hælkontakt til hele foten får kontakt med underlaget er det fotens evne til å oppta støt og dempe trykkbelastninger som er fotens viktigste funksjon. Foten viser i denne fasen en enestående dynamisk og elastisk evne ved å tilpasse seg ulike typer underlag og ulike grader av belastning. Idet hælen forlater underlaget og kreftene forflyttes mot forfoten, «omformes» foten til en mer stabil konstruksjon hvor mediale fotrand normalt danner en tydelig bue. Den mediale fotbuen eller lengdebuen holdes oppe av dype ligamenter, plantaraponeurosen og de plantare fotmuskler. I den siste delen av standfasen inntrer en mekanisme som kalles windlassmekanismen. Den er avgjørende for opprettholdelsen av den mediale lengdebuen og gir den stabiliteten som foten trenger i frasparket. Ved dorsalfleksjon av tærne, spesielt stortåen, vil festet til plantaraponeurosen trekkes fram som en buestreng og dermed etablere de kreftene som er nødvendig for å få fotens stabiliserende brokonstruksjon til å fungere (figur 3). Tidspunktet for når i gangsyklusen windlassmekanismen trigges og trer i funksjon varierer hos den enkelte. Sen trigging kan ha en sammenheng med graden av valgisert hæl (3). Man antar med dette at det er en vekselvirkning mellom svikt i windlassmekanismen og svekkelser i andre strukturer som danner fotens mediale lengdebue. I hvilken av fotens mange strukturer den mediale instabiliteten starter varierer sannsynligvis fra person til person. Svikt i den mediale lengdebuen medfører at foten får et bevegelsesmønster som mange betegner som overpronering når foten belastes, som ved gange og løping. Denne overproneringen ser man i mange tilfeller

3 tydelig med det blotte øye. Ved mindre utfall og i «tvilstilfeller» kan man foreta en gå/løpetest på en tredemølle og deretter analysere bevegelsesmønsteret ved hjelp av videoopptak. Svikt i den mediale lengdebuen medfører at de mediale strålene dorsalflekteres i forhold til bakfoten, forfoten supineres og abduseres. Ved en klassisk pes planovalgus velter også hælen i valgus (4). I ortopeditekniske «miljøer» sier vi at tilstanden inneholder en forfotssupinasjon, noe som kan forvirre, da vi samtidig snakker om et bevegelsesmønster som benevnes overpronering ved belastning (figur 4). En medial støtte under fotens lengdebue og under forfoten vil hindre overproneringen. Der er foretatt undersøkelser som tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom den mediale fotbuens lengde og høyde ved en statisk belastet fot (som i stående stilling) og en dynamisk belastet fot (som i standfasen ved gange) (5). Med andre ord hvordan foten «oppfører» seg når personen står gir ikke svar på hvordan foten oppfører seg ved gange og løping. Dette kan fortelle oss at vurdering av føtter og beslutninger vedrørende behov for eventuelle tiltak må foretas ved å betrakte foten i både ubelastede og i ulike belastede situasjoner. Tiltak må bare iverksettes på bakgrunn av en bred og helhetlig vurdering av den enkeltes problemer. Plattfot, pes planus, pes planovalgus og overpronering gjør man i mange tilfelle ingenting med. En plattfot er primært ikke en smertefull fot men den kan gi plager i form av tretthet og smerter som en følge av overbelastning av ligamenter, ledd og muskler. Sekundære plager proksimalt for foten kan forekomme. «Shin splint» i leggen og patellofemorale smerter kan forklares ved overpronasjon og valgiserende feilstillinger i foten. Foten skal falle medialt ved belastning. Det er en viktig del av fotens støtabsorberende mekanisme, som ved gange og løping. Men hvis dette bevegelsesutslaget blir for stort, medfører det tydelige forflytninger av fotens akser og endringer i muskelkrefters angrepslinjer. Sammen med endringer i tyngdekraftens og reaksjonskraften fra underlagets angrepslinjer vil dette kunne føre til feil- og overbelastninger. Hvordan leddakser i foten virker inn på leggens posisjon og kne kan forklares ved hjelp av bevegelsen som ses i subtalarleddet. Sammen med ankelaksen er subtalaraksen en av fotens viktigste akser. Betrakter man pronasjonsbevegelsen i foten som en innoverotasjon rundt subtalaraksen, vil denne bevegelsen følges av en innoverrotasjon av leggen. Rotasjonen kan, sammen med endrede belastningsforhold i hele underekstremiteten ved denne feilstillingen, gi symptomer og funn på trykk og strekkskader i ledd og muskler/fascier i underekstremiteten. Ortopeditekniske tiltak i dette tilfellet kan være å lage en innleggssåle som gir medial støtte og et vertikalt løft av den mediale lengdebuen slik at foten hindres i å overpronere ved belastning (figur 5 og 4-III, over). En viss grad av pronasjon må likevel tillates for ikke å skade fotens støtabsorberende funksjon. Her er det ingen fasit, men graden av oppbygging må prøves ut og følges opp i samarbeid med den enkelte sålebruker og det må gis mulighet for justeringer underveis. I mange tilfeller har man også gunstig effekt av å bygge opp medialt under forfoten, slik at også forfoten får et medialt løft. Dette er et ortopediteknisk tiltak som gir effekt ved frasparket. I sum møter føttene motstand mot underlaget noe tidligere enn de ville gjort uten såle. Der man lykkes gir pasienten uttrykk for at fotens stilling kjennes riktigere, og gir uttrykk for at stabiliteten i fot/ankelregion er bedret. Det biomekaniske prinsippet fokuserer altså her på å korrigere feilstillinger der disse gir plager, uten å overkorrigere.

4 Ved pes planovalgus kan fysioterapeutiske tiltak dreie seg om å styrke de plantare fotmusklene. Muskelaktiviteten plantart når sitt toppnivå rett før og etter hælen forlater underlaget - rett før windlassmekanismen begynner å virke. Dette gjelder aktiviteten i muskler som tåfleksorene og tibialis posterior. Styrking av de plantare musklene gir et viktig bidrag til opprettholdelse av den mediale fotbue, men det er usikkert om musklene alene kan opprettholde en svekket lengdebue (4). Personer med instabilitet i medialretning bør også gir råd om fottøy. Ved fritids- og idrettsaktiviter kan såkalte pronasjonssko være et nyttig supplement. Denne typen sko gir nødvendigvis ikke spesielt mye medialt løft for fotens lengdebue, men skotypen tilbyr en hælkappe som er stabil og forsterket på medialsiden og skoene har en støtabsorberende såle som er noe stivere på medialsiden under hælpartiet. Dette er to detaljer ved fottøyet som gjør at foten hindres i å falle medialt eller overpronere ved belastning. Lateral instabilitet Instabilitet i lateral retning kan illustreres ved den patologiske tilstanden man ser etter en real overtråkk hvor foten på sett og vis mister sitt laterale feste til ankelregionen og resten av underekstremiteten. Dette er en lidelse som ikke har sin årsak i svekkelser i fotens indre strukturer men da skaden er så hyppig forekommende, velger jeg å kategorisere den under fotlidelser. Man antar at akutte ligamentskader utgjør så mye som cirka tilfeller i Norge per år. De fleste, 85 til 95 prosent, er skader på laterale ligamenter (6). Det dreier seg her om en partiell eller total ruptur av laterale ankelbånd og eventuelt leddkapsel. Mens de øvrige omtalte fotlidelsene er tilstander som utvikler seg over tid, er overtråkk en akutt affære som oftest dukker opp ved aktiviteter på ujevnt eller «uberegnelig» underlag. Ved et kraftig varusmoment fra underlaget og en situasjon hvor ankelleddet er tydelig plantarflektert, vil foten kunne få en kraftig vridning i form av supinasjon og inversjon. Dette medfører at først fremre ligament, de talofibulare ligament, ryker og ved større skader også midtre bånd og eventuelt bakre (1). Ortopeditekniske tiltak vil fokusere på å erstatte den tapte funksjonen som leddbåndene besørget. Det vil si at man må etablere stabiliserende krefter som hindrer strekk av ankelleddets laterale strukturer. Man bør også hindre foten i å innta for stor grad av supinert eller invertert stilling. Dette vil gi mindre risiko for at det oppstår varusmomenter som kan tvinge ankelleddet lateralt. Ortopediingeniøren kan bidra med et par aktuelle ortopediske tiltak som kan bidra til den nødvendige støtten og stabiliteten. Det ene hjelpemiddelet er en fotankelortose som fungerer med utgangspunkt i et biomekanisk prinsipp som ortopediingeniøren er «glad i» nemlig trepunktstrykket. Ortosen gir en lateral kraft i ankelleddsområdet som etableres tettest mulig på leddområdet uten å gi for stor lokal trykkspenning, men et stabilt trykk på knokkelstrukturerne som danner laterale del av ankelleddet. Motkreftene som skal stabilisere og hindre ankelleddet i å bevege seg i lateral retning etableres på medialsiden i form av en kraft mot fotens hælparti, lengst mulig distalt og i tillegg en kraft som angriper proksimalt og medialt på leggen. Disse tre kreftene danner da en situasjon med likevekt som gir stabilitet i medio-lateral retning (figur 6). Ortosen framstilles slik at den tillater plantar- og dorsalfleksjon.

5 Det andre ortopeditekniske tiltaket som kan fungere er en lateral kile. Den laterale kilen hindrer supinasjon og inversjon og gir foten et valgiserende moment (figur 7). Den laterale kilen kan bygges inn i skoen som en del av en innleggssåle, eller den kan legges utenpå skoen ved å legge inn en lateral kile i selve skosålen. Det siste gir best effekt. Man regner at 70 til 80 prosent av pasientene med akutt båndskade i ankelen blir symptomfrie uten funksjonstap innen seks måneder (6). Ortopeditekniske tiltak kan være aktuelle i den akutte fasen, utover seks månedersperioden for kronikerne og ved aktiviteter hvor ankelen er særlig skadeutsatt for eksempel håndball. Fysioterapeutiske tiltak er meget sentrale ved denne typen leddbåndsskader. Den funksjonen leddbåndene hadde før skaden kan til en viss grad understøttes og erstattes av muskulatur. Viktige muskler som har sitt forløp lateralt i ankelområdet er peroneus longus og brevis. Det anbefales at en skadet ankel trenes opp med trening på vippebrett for å gjenopprette leddsans og balanse, og styrke-trening som viktige elementer (6). Enkelte undersøkelser peker på eversjonsmuskulaturen som den beste form for ankelbeskyttelse i det foten møter underlaget. I en av disse undersøkelsene fant man at 15 graders inversjon av foten og en isometrisk eversjonsmuskelaktivitet ga langt bedre beskyttelse enn både ortose og tape (7). Lidelser i hælen De foregående eksemplene er klassiske fotlidelser og patologiske tilstander som ortopediingeniøren daglig møter i sin kliniske praksis og som ofte lindres og hjelpes med ortopeditekniske tiltak. I det kliniske bildet synes det som om fokus på lidelser knyttet til hælen ikke har vært særlig påaktet før i de senere år. Smerter og ubehag i hælregionen kan forklares ut fra ugunstige mekaniske påkjenninger. Man kan spørre seg om det er noe ved dagens menneskelige aktiviteter som skaper belastninger på foten generelt og hælen spesielt som ikke var så fremtredende bare for et par tiår siden. Likevel flere lidelser i hælen kan reduseres eller fjernes blant annet ved hjelp av ortopeditekniske tiltak. Et biomekanisk prinsipp som kan være meget effektivt kan illustreres ved to vanlige lidelser plantarfasciett og hælspore to lidelser som i mange tilfeller er to sider av samme sak. Hælsporen oppstår i overgangen mellom calcaneus og plantaraponeurosen, hvor også plantarfascietten har sitt arnested. Lidelsen skyldes langvarig og stor belastning på plantaraponeurosen og festet til calcaneus. Denne overbelastningen kan igjen skyldes svekkelse i fotens muskler og ligamenter gjerne kombinert med overvekt eller «overaktivitet» (1). Enkelte undersøkelser finner også en sammenheng mellom plantarfasciett og calcaneus' posisjon i sagittalplanet. Ved pes planus se man ofte at fremre del av calcaneus er vippet plantart. Det medfører at vinkelen mellom calcaneus og underlaget «calcaneus pitchvinkel» eller den calcaneare inklinasjonsvinkelen blir mindre. Dette fører igjen til økt stress og strekkspenninger på plantaraponeurosens feste til calcaneus og kan gi hælsmerter og utvikling av hælspore (8). Reduksjon av pitchvinkelen ser ut til å ha en sammenheng med økt vekt og alder. Det første biomekaniske prinsippet tar sitt utgangspunkt i å forbedre fotens egne støtabsorberende strukturer, og målet er å redusere strekk- og trykkbelastningen på det mediale området for festet mellom plantaraponeurosen og calcaneus. Dette gjøres ved å hindre hælens fettpute i å flyte ut lateralt og medialt ved hæl-kontakt (figur 8). Ved å lage en avlastende såle med høye og faste kanter rundt hælen og benytte en sko med en hælkappe som omslutter hælen godt, vil dette kunne øke den anatomiske hælputens evne til å absorbere støt med opptil 50 prosent (9). Mest effekt oppnår man når hælputene i utgangpunktet er utflatet og har liten spenst. Tiltaket er mest effektivt i den akutte fasen hvor smertene er så store at enkelte har problemer med å belaste foten. En sekundær effekt av en såle med tettsittende, høye og tykke sidekanter, er at hælen stabiliseres og løftes noe i forhold til

6 hælen på motsatt fot. Denne effekten er mer sentralt i det neste eksempelet, hvor samme lidelse behandles ut fra et annet biomekanisk prinsipp. Det finnes ortopeditekniske tiltak hvor man ser på hælsporesyndromet, som enkelte kaller det, med et noe annet biomekanisk fokus. Man sier da at personer med hælspore har et subtalarledd som gir for mye pronasjon eller supinasjon i standfasen. Det som er viktig er å stabilisere bakfoten omkring en nøytral subtalar posisjon og sørge for at midt-/forfot er pronert i fasen før hælen forlater underlaget (10). Den ortopeditekniske løsningen beskrives i dette tilfellet som en såle som er framstilt i et ganske rigid materiale, for eksempel polypropylen. I sålen initierer man følgende korrigeringer; fire grader varus i hælen, i tillegg til fire millimeter forhøyning under hælen hos menn og åtte millimeter hos kvinner. I undersøkelsen som dette eksemplet refererer til, ble den spesialframstilte sålen sammenliknet med standard prefabrikerte støtabsorberende såler. Man fant i resultatene at den spesialframstilte sålen var den mest effektive for å redusere smerter i hælen som skyldtes mekanisk påkjenning. De prefabrikerte sålene reduserte også den mekaniske påkjenningen på hælen, men da disse ikke syntes like effektive som spesialtilfremstilte såler, forklares dette ut fra at hælsporesyndromet først og fremst skyldes unormal bevegelse og belastninger omkring subtalarleddet mer enn de direkte trykkbelastningene mot hælen som man finner ved for eksempel økt kroppsvekt. Fysioterapeutiske tiltak kan handle om å gi råd om forsiktige tøyninger av plantare fotstrukturer og dermed også plantaraponeurosen. Det bør også fokuseres på aktiviteter som ikke stresser plantaraponeurosen og det calcaneare festet, og aktiviteter hvor man oppøver kontroll over fotens posisjon i ulike belastningssituasjoner. Oppsummering Denne artikkelen har forsøkt å vise hvordan ortopeditekniske tiltak kan redusere og i noen tilfeller fjerne symptomene ved noen vanlige fotlidelser. Det finnes en lang rekke fotlidelser som ikke er beskrevet her, men i mange tilfeller kan et eller flere av de biomekaniske prinsippene som er nevnt kunne være et utgangspunkt for vurderinger og diskusjoner,med den hensikt å tilby den enkelte pasient en optimal behandling enten det dreier seg om medisinske, fysioterapeutiske eller ortopeditekniske tiltak. Ofte ligger løsningen i en kombinasjon av tiltak og i gode råd man gir den enkelte. Gode råd vil kunne dreie se om hvordan foten og kroppen bør belastes, for at den skal «tjene sin eier» best mulig og lengst mulig gjennom dagliglivets mange aktiviteter. Litteratur: 1. Rolfsen L: Fotlidelser. Oslo, TANO, Wyller T, Broch NL: Kreftene som virker på foten. Kompendium, Høgskolen i Oslo, Ortopediingeniørudanningen, Kappell-Bargas A, Woolf RD, Cornwall MW, McPoil TG: The windlass mechanism during normal walking and passive first metatarsalphalangeal joint extension. Clinical Biomechanics 1998, 13, Wyller T: Foten. Kompendium, Høgskolen i Oslo, Ortopediingeniørutdanningen, Cashmere T, Smith R, Hunt A: Medial Longitudinal Arch of the Foot: Stationary Versus Walking Measures. Foot & Ankle International 1999, 20, Juel NG: Norsk fysikalsk medisin. Oslo, Fagbokforlaget, Ashton-Miller JA, Ottaviani RA, Hutchinson C, Wojtys EM: What Best Protects the Inverted Weightbearing Ankel Against Further Inversion? Evertor muscle strength compares favorably with shoe height, athletic tape, and three orthoses. The American Journal of Sports Medicine 1996, 24,

7 8. Prichasuk S, Sybhadrabandhu T: The Relationship of Pes Planus and Calcaneal Spur to Plantar Heel Pain. Clinical Orthopaedics and Related Research 1994, (306), Jørgensen U: Implications of Heel Strike an anatomical, biomechanical, physiological and clinical study with focus on the heel pad. Linköping University Medical Dissertations No. 284, Turlik MA, Donatelli TJ, Veremis MG: A comparison of shoe inserts in relieving mechanical heel pain. I: The Foot 9, 84-87, Recal-databasen:

Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor

Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Fysioterapeuten nr. 5/2001: Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Av Lise Grethe Haugen, turnuskandidat i fysioterapi. lisegrethe@hotmail.com Sammendrag. Denne artikkelen er basert på en fordypningsoppgave

Detaljer

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Anatomi Definisjoner FUNKSJONELL TERMINOLOGI Plantarfleksjon-dorsalfleksjon Varus-valgus Abduksjon-adduksjon

Detaljer

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Foten ved CMT ortopediske aspekter Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Charcot Marie - Tooth Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog Pitié-Salpetriere

Detaljer

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim 1 Ankel og fot Tre buer Indre Ytre Tverr Tre funksjonelle segmenter Bakre Midtre Fremre Definisjoner

Detaljer

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen SKO OG BELASTNINGSLIDELSER Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen Mål for dagen Gjøre DEG i stand til å gjennomføre enkle tester av sko, og forstå betydningen av dette

Detaljer

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR Er sko en utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til fotproblemer på den diabetiske fot?. Terje Haugaa har siden 2007 arbeider som Biomekanisk forskningsleder for Bata

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

2009 Prosjekt Sko og helse Part 1

2009 Prosjekt Sko og helse Part 1 2009 Prosjekt Sko og helse Part 1 Biomechanical research Terje Haugaa Storvollen 45 8015 Bodø Norway Phone: +4790943443 E-mail: terje@bedriftsterapeut.no Web: www.bedriftsterapeut.no Innhold 1. Hovedkonklusjon...

Detaljer

Foten roten til alt vondt?

Foten roten til alt vondt? Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for personer med MS som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Multippel sklerose

Detaljer

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse

Detaljer

SKORELATERTE HELSEPROBLEMER

SKORELATERTE HELSEPROBLEMER SKORELATERTE HELSEPROBLEMER Kan sko bli et fotproblem? "STOP TALKING, START WALKING" Ved å integrere et Biomekanisk supportsystem (BMS) i sikkerhetssko eliminerer eller fjerner vi flere identifiserte intervensjonsfaktorer,

Detaljer

Hege Erichsen Godheim

Hege Erichsen Godheim Hege Erichsen Godheim Funksjonell anatomi i UE Overbelastningsskader i underben, ankel og fot Løpestilanalyser Triggerpunkt Behandling med Nåler Terapi Master Sling Exercise Therapy PowerPlate Trening

Detaljer

Ankelortoser for barn

Ankelortoser for barn Ankelortoser for barn Innhold: 1. AFO for stabilisering av fotbladet...4 2. AFO som hindrer/begrenser plantarfleksjon i svingfasen...5 3. AFO som hindrer/begrenser plantarfleksjon i standfasen...6 4. AFO

Detaljer

Kundservice: Tfl: +46 (0) 774 10 00 20 André Lorentzen Tfl: +47 94 00 90 92 www.bauerfeind.no E post: info@bauerfeind.se Faks: +46 (0) 774 10 00 21

Kundservice: Tfl: +46 (0) 774 10 00 20 André Lorentzen Tfl: +47 94 00 90 92 www.bauerfeind.no E post: info@bauerfeind.se Faks: +46 (0) 774 10 00 21 INNLEGGSguiden INNHOLD GloboTec Comfort, Innledning Side 2 GloboTec Comfort, Fotballinnlegget Side 3 GloboTec Comfort, Lange Side 4 GloboTec Comfort, Trøtte Føtter Side 5 GloboTec Comfort, Pumpsinnlegget

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot 2012 Rapport sko og helse Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot Bedriftsterapeut Henriette Aanesen Biomekanisk terapi AktivFot AS Nedre Storgate 13, 3050 Drammen 32 83 22 83 www.aktivfot.no henriette.aanesen@aktivfot.no

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av.

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. BIOMEKANISK TERAPI Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. 1 Hvem gjør noe her? N= 150 Alle rettigheter tilhører Terje Haugaa

Detaljer

Taping hva, hvorfor, hvordan?

Taping hva, hvorfor, hvordan? Taping hva, hvorfor, hvordan? Fysioterapeut Bjørn Fossan Toppidrettsenteret Historikk Bandasjeringen er like gammel som medisinen selv Grekerne brukte en slags tape både i krig og idrett 500 år f.kr. Hensikten

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

5.2. Spesielt tilpasset endring av fabrikkmessig fremstilte fottøy forskriften 2 bokstav b

5.2. Spesielt tilpasset endring av fabrikkmessig fremstilte fottøy forskriften 2 bokstav b 5. Forskriften 2 Ortopedisk fottøy Når det foreligger en vesentlig funksjonsforstyrrelse i støtte og bevegelsesapparatet, etter forskriften 1, kan det gis anskaffelse og tilpasning av sko, etter bokstavene

Detaljer

Hand. Silversplints. aid. Griet van Veldhoven. Biterudveien 5 N-1383 Asker +47 99359305 Grietvv@online.no

Hand. Silversplints. aid. Griet van Veldhoven. Biterudveien 5 N-1383 Asker +47 99359305 Grietvv@online.no Hand aid Silversplints Griet van Veldhoven Biterudveien 5 N-1383 Asker +47 99359305 Grietvv@online.no Swanneck splintring Denne ringen forhindrer hyperekstensjon i PIP- eller DIP-ledd samtidig som den

Detaljer

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2.

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2. BlueROCKER Dere ønsket Vi lyttet! 2.0 Addition Beige 2.0 Addition Svart 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions www.camp.no Familien Introduksjon -familien er en unik serie produkter

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort

Vannsåle med meget god komfort Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for GOLFSPILLERE som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Forbedre din golf med

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 21.05.2012 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Stadig utvikling i over 10 år

Stadig utvikling i over 10 år ORTOSELØSNINGER VED BEHANDLING AV DROPPFOT OG ANKELINSTABILITET Stadig utvikling i over 10 år 07 08 KIDDIEGAIT Dynamisk ankelortose for barn ComfortKIT/CoverSole Tilbehør 05 BLUEROCKER Når pasienten trenger

Detaljer

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk

Detaljer

Achillesproblemer. Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål

Achillesproblemer. Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål Achillesproblemer Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål Disposisjon Anatomi/ mekanikk Undersøkelse - utredning Tilstander i achilles Kons Operativ Post op oppfølging Anatomi Anatomi Fellessene

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Anatomi: Kneleddet er som en hengsel, men har også rotasjons- og glidebevegelser. Leddet er stabilisert med leddbånd( ligamenter ): -Sidebåndene( MCL og LCL

Detaljer

ETIOLOGI. Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK

ETIOLOGI. Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK ETIOLOGI Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK SÅLETEKNIKK ETTER PSIE EPSI KLASSIFISERING. BASERT PÅ ERGONOMISKE KRAVSPESIFIKASJONER. Slipeteknikker, montering, og sålealternativer

Detaljer

Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper

Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper 1. Undersøkelse/ kartlegging 2. Registrerte problemer 3. Intervensjons faktorer ved sko 4. Justeringer/ Integrering 5. Uttesting/ småskala/ dokumentasjon

Detaljer

NAPRAPATENS LØPEGUIDE

NAPRAPATENS LØPEGUIDE NAPRAPATENS LØPEGUIDE hvordan få glede av joggeturen og unngå belastningsskader Guiden inneholder jogging som treningsform, s. 3-4 treningsprogram for nybegynnere, s. 5 uttøying, s. 5 løpeteknikk, s. 6

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Rehband Arch Indicator Art nr. 646M49

Rehband Arch Indicator Art nr. 646M49 TECH INSOLES Rehbands sålekonsept Tech Insole består av seks såler som kompletterer vårt nåværende sortiment. Tech Insole gir god støtte og støtdemping, uansett hvilke anstrengelser foten utsettes for.

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Posisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort

Posisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort Posisjonerende puter Forebygger, behandler og gir økt komfort Rhombo-Medical Rhombo-Medical er varemerket for produkter av høy kvalitet: Madrasser for komfortabel og trykksårforebyggende liggestilling

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010 Kriterier for skoler anbefalt av NFF Innledning... 2 Kompetanse... 2 Anatomi og fysiologi... 2 Hud- og neglelidelser i underekstremitetene...2 Sykdommer som har innvirkning på føttene... 3 Analysemetoder...

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT www.balance.no Putene som STØTTER AVLASTER STABILISERER VARMER enhver kroppsdel Ved tusenvis av små luftfylte kuler oppnås en optimal tilpasning av enhver kroppsfasong. Enkelt

Detaljer

Plager i føtter ved revmatisk sykdom

Plager i føtter ved revmatisk sykdom Plager i føtter ved revmatisk sykdom Berit Hagemoen Linberg April 2015 Viktig å huske på føttene fordi: Plager i føtter kan bidra til nedsatt gangfunksjon og begrensning i ADL Fysisk aktivitet er viktig

Detaljer

Vi må gjøre det enkelt!

Vi må gjøre det enkelt! Biomekanisk analyse - hvorfor? Bli god i styrketrening lær deg å analysere øvelser Tron Krosshaug, PhD Associate Professor Oslo Sports Trauma Research Center, Norwegian School of Sports Sciences, Oslo,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Testet til vanns, til lands og i luften

Testet til vanns, til lands og i luften Vår /Sommer 2013 Testet til vanns, til lands og i luften De uovervinnelige Skofus-heltene I det rette fottøyet er barn uovervinnelige Barn er klare til å overta verden hvis de får lov i hvert fall dersom

Detaljer

TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?.

TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?. TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: 75 53 09 60 Storvollen 45 Mobil: 909 43 443 8015 BODØ E-POST: skohelse@online.no

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012

Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012 Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012 Begynnelsen I syvende uke roteres lemmene armene klargjøres for gripefunksjon bena forberedes Gl støhefunksjon

Detaljer

Fillere tilpasset alle områder av ansiktet. Elsk utseendet ditt. Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende

Fillere tilpasset alle områder av ansiktet. Elsk utseendet ditt. Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende Fillere tilpasset alle områder av ansiktet Elsk utseendet ditt Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende Møt verden med selvtillit og et flott utseende Når vi blir eldre blir vi rikere

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 BESTest Balance Evaluation Systems Test Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 F. Horak, D. M. Wrisley & J. Frank (2009) Phys. Ther. Vol. 89, nr.5, pp. 484-498, appendix Pasient: Dato: Tidspunkt: Tester: Fottøy:

Detaljer

Kapittel2. Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen

Kapittel2. Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen Kapittel2 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen Kapittel 2 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen Kompetansemål: Eleven skal kunne

Detaljer

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Arm- og skulderortoser. www.camp.no

Arm- og skulderortoser. www.camp.no www.camp.no Albue-/hælbeskytter Heelbo Elastisk strømpe med trykkavlastende uttagbar gelplate. Beskytter huden på albuen og forebygger trykksår. Art. nr. Farge Størrelse Mål Pk. 53600 Gul Small 15-20 cm

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

INNHOLDSOVERSIKT I2I INNLEDNING

INNHOLDSOVERSIKT I2I INNLEDNING INNHOLDSOVERSIKT I2I INNLEDNING 3 INNHOLD 3 RETNINGSLINJER FOR SIKKERHET 4 I2I HODESTØTTE RETNINGSLINJER FOR BRUK 5 ANBEFALINGER FOR TILPASNING 5 HAKESTØTTE RETNINGSLINJER FOR BRUK 6 ANBEFALINGER FOR TILPASNING

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer