MANUAL FOR ANALYSE AV SKO

Transkript

1 Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR ANALYSE AV SKO Er skoen etiologien bak uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter? Hvordan avdekke supinasjon, pronasjon, og kompresjonsfaktorene i en sko? DEL 5 Forfatter: Terje Haugaa

2 Innledning. Min erfaring er over 30 år i dette fagfeltet, er at kunnskapen om sko lærer du i et nært samarbeid med skoprodusenter. Det er ingen kjente skoprodusenter som prioriterer helse, biomekanikk i sin innovasjon av sko. Produsentene prioriterer ensidig volum basert på design, og trend (copy cat). De største produsenter av sportssko la ned sine biomekanisk forskningsavdelinger allerede i Flere norske forhandlere av sikkerhetssko ligger på toppen i Europa angående sko og fotproblem, de tar dette på alvor. Norge er det eneste landet som gir formell utdannelse på sko som en faktor til fotproblemer. Undersøkelser viser i 2014 at over 70 % av skoene som ble solgt og omsatt i Norge ikke tilfredsstiller de ergonomiske minstekrav til sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov. Det omsettes ca 20 millioner par sko per år i Norge, det er fire par per innbygger. Ca 8 % bruker sikkerhetssko i sitt arbeid i Norge. Vi kan redusere uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer med 60 % ved å velge ergonomiske riktigere sko. Sko er noe som vi alle har et forhold til. Vi inndeler sko i high cut (støvlett), ankle boots (går over ankelleddet), og low cut (lave sko). Så har vi sko til forskjellige brukergrupper som har sine definerte brukerbehov av sko. Her beskriver jeg en manual for test til alle sko, der skoen har negativ påvirkning på fotens biomekanikk og funksjon. Testen må ikke forveksles med EPIOS test, da dette bare er noen av momentene som benyttes i en EPOIS test. Denne manualen dekker opp de grunnleggende tester av sko, og ikke de spesielle testene (20 intervensjonsfaktorer). De er dekkprodusenter som besitter kunnskapsbase om friksjon, varme, holdbarhet, levetid, stabilitet, og mer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

3 Sko som beskyttelse av foten. Mennesket har benyttet fottøy som beskyttelse mot: varme, kulde, steinete underlag, spisse steiner, osv. Skoene var laget av lær, og sener fra dyr, det var tette sko, og sandal lignende sko. Skoene var enkle, ett lærstykke ble fuktet, og formet etter foten, gikk til de tørket og læret formet seg. Læret ble smurt med talg for å holde lengre. Det mest omtalte funnet av sko er gressandaler funnet i Arnold Research Cave er datert til å være 8000 år gamle (lærsko som er fylt med gress som var datidens strømper). I Norge er den eldste sko som er registrert 3300 år gammel. Funksjonen til sko er å beskytte foten mot: fysiske, kjemiske, temperaturmessig, og fuktighetsmessige ytre påvirkninger. Sko ble også etter hvert en del av den totale bekledning og fikk dermed sin plass inn i mote og status definisjonen. Skovitenskap Det er en kjensgjerning at de fleste skoprodusenter baserer sin produksjon på høyest mulig volum. Jeg har gjennom flere år satt fokus på hvilke faktorer ved sko som påvirker fotens mekanikk og funksjonalitet. Vektingen mellom de forskjellige intervensjonsfaktorene varierer i alvorlighetsgrad og viktighet. Men det må allikevel ikke forståes slik at de ikke har betydning for de pasienter som har problemer der nettopp disse faktorene er utløsende, opprettholdende eller forverrende til problemet. Vi inndeler sko og ergonomi i tre kategorier. Sko som gir funksjonell forbedring av fot, legg, kne, hofte, og ryggproblem. Sko som gir funksjonell deformasjon eller feilstilling av fot, legg, kne, hofte, og ryggproblem. Sko i forhold til yrke og aktivitet Ad 1. Hvis en pasient har en applanasjon av mediale bue som er definert muskulært betinget vil vinkel, og lengde på snørestykket som begge gir kompresjon av mediale bue være negativ i forhold til problemet. Ad 1. Hvis en pasient har en ekskavasjon av mediale bue, så vil en sko med akseavvik være bedre for denne pasienten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 2

4 Ad 2. Hvis en pasient har en «normal» funksjonell fot, så vil vinkel og lengde på snørestykket kunne gi kompresjonssyndromer i foten (funksjonell pes plano). Ad 2. Hvis en pasient med normal fot har en sko med akseavvik adduksjon av forfot, nedsatt støtdempingsapparat i foten (funksjonell pes cavus) Ad 3. Sterkstrømsmontøren skal ha sikkerhetssko, hvilken verneklasse? hvilke egenskaper skal skoen ha? Ut fra disse eksemplene ser vi at kunnskapen om sko (skovitenskap) er slik at sko diskuteres i forhold til å forbedre ett problem, og sko som etiologisk faktor til utvikle ett problem. I tillegg så skal vi kunne vurdere å kvalitetssikre riktigere sko i forhold til yrke og aktivitet. Fordypning i manual 6 og 15 som nå er under redigering. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 3

5 Innhold Innledning Sko som beskyttelse av foten Skovitenskap Om sko Forskjellige sko og fottøy Test av sko... 9 Test av skoens Coronalaksen (longitenduinalaksen)... 9 Test av skoens Fleksjonsaksen Test av skoens Låsestykke Test av skoens skaft Test av skoens Yttersåle Test av skoens hæl En faglig vurdering av løpe- fritidssko Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 4

6 1. Om sko Analyse av sko er bygget opp i samsvar til manualen for fotanalyse. Vi skal her fokusere på følgende områder som utgjør 65 % av alle registrerte uspesifikke skorelaterte fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer: Analyse av sko (utviklet, og verifisert av forfatteren) 1. Coronalaksen (longitenduinalaksen) 2. Fleksjonsakse (metatarsal break) 3. Låsestykket (metatarsal kompresjon applanasjon) 4. Skaft (bevegelse ankelleddet) 5. Yttersåle (avvikling støtdemping) 6. Hæl (impakt og stabilitet) Om analyse av sko: Det er mange varierende fotanalyser både på innhold og kvalitet på nytteverdien av fotanalysen. Erfaringen viser at en "feil" sko kan være god på foten opp til 1000 meters bruk, så kommer manglende ergonomi i skoen tilkjenne (se manual 7). Feil sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov kan være en utløsende, opprettholdende, eller forverrende faktor til 60 forskjellige uspesifikke diagnoser som er registrert i fot, legg, og kne. Skoens komponenter: En sko kan bestå av opptil 30 komponenter. Yttersålen er vanligst en støpesåle eller klebesåle. Støpesålen er som navnet tilsier at sålen støpes direkte på overdelen (nåtlingen) i en støpeform. Klebesålen er ferdig laget fra fabrikk og limes direkte på overdelen (nåtlingen). Nåtlingen består av mange enkeltdeler som sys sammen til overdelen. Sko, varme, og tørketid: Varme sko kan være forårsaket av for meget for innvendig, overdempende myke yttersåler, "feil" strømpe (test har vist at forskjellige materialer i strømpene kan utgjøre en temperaturforskjell på hele 4 ), ikke ventilerende upper. Tørketiden (se meny 1,7) kan variere alt etter uten innvendig foring fra 30 timer til sko med foring og Gortex til hele 96 timer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 5

7 Sko og innleggsåler: Innleggsåler (se meny 8,1 til 8,3) er et tema som ved jevne mellomrom får for stor plass i media og den faglige diskusjonen. Effekten av innleggsåler (se meny 1,6) som ikke er tilpasses dynamisk, og kan "kjøpes" i butikk, eller av helsepersonell som tilbyr såler uten nødvendig forundersøkelse, viser seg å ha marginal effekt. Innleggsåler har ingen forebyggende effekt på ryggproblemer (se referanse 3). Vi vet at innleggsåler basert på kunnskapen om foten statisk og dynamisk, biomekanikk, skoens intervensjonsfaktorer, brukergruppe, brukerbehov, og dynamisk analyse (Datapedografi) har effekt. Skoprodusenter: Lite fokus på forskning, innovasjon, dokumentasjon. Jeg har erfart at kunnskap om fot, bevegelse, biomekanikk er fullstendig fraværende hos skoprodusenter, de hevder oftest at de refererer til en "professor i skapet" når det stilles negative spørsmål om produktet sitt. Fakta om utbredelse av skorelaterte fotproblemer er ikke av interesse, før det blir et problem. Skoproduksjon er vanligvis tradisjon, og ikke innovasjon. En særdeles klok person som jeg har samarbeidet med i mange år sa til meg: Kan du alle sko, og ikke sikkerhetssko, kan du ingen sko. Kan du sikkerhetssko, så kan du alle sko, men du må lære det. Opplesning: Sko med alle undermenyer (meny 6). Spesielt fokus på sko og problemer (meny 6.3), og sko og etiologi (meny 6.4). Fotens akser (meny 5.1), fotens bevegelse (meny 5.2.1). Alle manualer. Inndeling av område på skoen. Vi inndeler skoen i tre områder (se meny 6.1 fig 2). 1. Deselerasjonsområdet (hælpartiet) 2. Vertikaldelen av skoen (midtpartiet) 3. Akselerasjonsområdet (forfotspartiet) Denne inndelingen er i godt samsvar med fotens inndeling av intervaller (se meny 3.1 Fotens intervaller). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 6

8 2. Forskjellige sko og fottøy Det er på skoene folk skal kjennes. I boka til Linda O'Keeffe som jeg gjengir noen bilder fra, så har skoene en stor betydning i bekledning. Vi deler inn sko og fottøy med litt forskjellig i definisjon. Sko definerer vi slik: er tilpasset aktivitet, bruk, og arbeid. Fottøy er tilpasset bekledningen, og mote. Fottøy til kvinner har alltid vært de mest ekstreme med tanke på deformasjon og negativ påvirkning av de biomekaniske forhold i underekstremiteten. Fottøy for noen. Sandal med hælrem. Ingen støtte for underkant av hæl Balansepunktet til skoen gjør nok steget begrenset. Tåspissgange gir disse skoene. Boots som låser ankel og fot. Platåsko med balansekunst. Her er toe off umulig Akvedukt såle krever balanse Sko til forflytning. Tåspissgange med maks plantarfleksjon i foten. Ref.: Linda O'Keeffe. ISBN Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 7

9 Skotøy for de fleste. Snikers med lang snøring, og lite rom for fleksjon. Nike transversfurer styrer gangen feil, og overdemper. Overdemper og gjør hælen ustabil. Smart shoe (GPS) Hvor smart er noe usikkert. Crispi fjellsko, helt biomekanisk feil konstruer i låsingen Sikkerhetssko med BMS Walkline fra Bata Indutrials europe. MBT sko som er en behandlingssko, ikke noe mer. Toms mokasin, er en kortsiktig trend sko. Seilersko og mokasin gode enkle tidløse sko. Vi som arbeider med skovitenskap som fag, ser og diskuterer utviklingen med hensyn til sko som faktor til fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer. Dette diskuterer vi også med store produsenter av sko, og med EU kommisjonen som har ansvaret for Personal Protective equipment Occupational footwear for å integrere ergonomiske og biomekaniske standarder for klassifiserte sko. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 8

10 3. Test av sko Test av skoens Coronalaksen (longitenduinalaksen) Skoens langsgående akse skal være i samsvar med fotens longitenduinalaksen (se meny 5.1 fig 1). De "fleste" sko til yrkesmessig bruk har store aksielle avvik i forhold til fotens funksjonalitet og biomekanikk. Vi vet i dag at det er et "kunnskaps hull" hos skoprodusentene hva angår fot, og tilsvarende hos helsepersonell når det gjelder skoens påvirkning på fotens dynamiske kravspesifikasjoner. Test av Coronalaksen (longitenduinalaksen) til skoen Fig 1. Riktig akse i forhold til foten Fig 2. Akseavvik i forhold til foten Mekanikken "bak" testene: Forfoten kan bevege seg i adduksjon til 20 (se meny 5.3. bevegelsestester fig 57). Ved 42 millimeter adduksjon i skoen blir foten "presset" i 20 adduksjon som er maksimal bevegelse. Nå får du en låsing mellom Os naviculare og mediale cuneiforme, og første metatarsalknokkel. Metatarsalknoklene har en compliance i dorsal, plantar, abduksjon, og adduksjon retning. Ved avvik i fleksjonsaksen kan etiologien være: 1. Navicularefiksering 2. Avvikling ut lateralt 3. Utløser, opprettholder, eller forverrer alle følgetilstander til Pes Cavus Simplex Testutførelse: Visuell, sentermåling av akse. Senterpunkt fremme tilsvarende stortåa. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 9

11 Sentermåling av akse Fig 3. Sentrer skoen fra sentrum bak, og finn "balansepunktet" fremme. God akse Fig 4. Her vises en test som gir en noe mer lateral senterakse. Dårlig akse Fig 5. Viser avtegning av yttersåle og form til skoen. Måles fra intermediate cuneiforme. Fig 6. Viser stort avvik i senteraksen fremme og bak. Fig 7. slik ser kontakten i hælen ut ved akseavvik. Fig 8. Overheng eller drop out Fig 7. Ved akseavvik i lukkede sko ser vi dette ved at hælkappen på innsiden slites med på medialsiden. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 10

12 Test av skoens Fleksjonsaksen Skoens fleksjonsakse skal være i samsvar med fotens metatarsal break som er fleksjonsaksen (se meny 5.1 fig 2 akse 8.2). Fleksjonslinjen styres ofte av en kombinasjon av mønster i yttersålen, og det "svakeste" punktet i nåtlingen. Hardheten til yttersålen er også avgjørende for fleksjonen i skoen. Yttersålen må være utformet slik at vi får en torsjonsfleksjon ved toe off. Test av Fleksjonsaksen til skoen Fig 7. "Press" opp forpartiet og se hvor skoen flekser her vist med pil. Nåtlingen blir presset ned. Fig 8. Her ser du skoen flekser slik at nåtlingen blir presset ned. Mekanikken "bak" testene: Yttersålen, nåtlingen skal flekse i samsvar med metatarsal break. Fleks linjen bak leddene gir et plantar press på metatarsalknoklene, noe som øker "draget" på den plantare bløtdelstrukturen. Ved avvik i fleksjonsaksen kan etiologien være: 1. Forfotssmerter, smerter i tærne 2. Korte steg 3. Plantare smerter Testutførelse: Press forpartiet på skoen dorsalt, og se hvor fleksjonslinjen er. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 11

13 Test av fleksjonsaksen Fig 9. A viser en røntgen av en riktig lekslinje i forhold til foten. Linjen går litt i forkant av leddene, slik at foten kan strekke seg dynamisk (1 cm). Fig 10. Fleksjonslinjen på yttersålen markert med A viser en "bruddlinje" tvers over sålen. Samsvarer med Met break. Fig 11. Viser en yttersåle uten bruddlinje. Denne sålen gir motstand, og uforutsigbar fleksjon når du går. Styres av nåtlingen. Fig 12. Press opp og se hvor skoen flekser. Fig 13. Myk nåtling, hardt tåhette, snørestykket for langt frem. Fig 14. Fleksjonslinjen går for langt frem og skaper problemer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 12

14 Test av skoens Låsestykke Lengden til skoens låsestykke bør være slik utformet at man låser skoen til tarsalområdet på foten, og mot hælen (meny 6.6. fig 12 og fig side 7). Når snøringen går for langt frem presses metatarsalknoklene sammen sideveis, og compliance funksjonen opphører, og støtdempingen reduseres. Test av Låsestykket til skoen Fig 15. Låsestykket går alt for langt frem, og skaper store problemer i foten Fig 16. Her er det fire snørehull som fester mot tarsalknoklene og bak mot hælen. Mekanikken "bak" testene: Tarsalregionen i foten har plane leddflater og liten bevegelse under gange. Skoen må låse seg til dette området for å gi minst mulig påvirkning i foten når du går. Ved avvik i fleksjonsaksen kan etiologien være: 1. Forfotssmerter, smerter i tærne, 2. Morton`s metatarsalgia 3. Korte steg 4. Leggsmerter 5. Plantare smerter Testutførelse: Visuell inspeksjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 13

15 Test av Låsestykket og vinkel til låsestykket Fig 17. Kraft mot hæl Fig 18. Kraft mot midtfot Fig 19. Kraft mot hæl Fig 20. Windlassfunksjon Fig 21 Press mot midtfot Fig 22. Press mot hæl Når skoen låses mot hælen fig vil mellomfotens mobilitet opprettholdes. Hvis kraften låser skoen til midtfoten vil mellomfoten komprimeres plantart, og buefunksjons medvirkning i støtdempingsapparatet reduseres. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 14

16 Test av skoens skaft Vi inndeler sko etter low cut (vanlig høyde), ankle cut (skolett, over ankelleddet), high cut (boots, opp på leggen). Skaftet til skoen er en potensiell motkraft til ankelleddets bevegelse under gange. Skaftets motstand avhenger av type lær, syntetisk material, eller kombinasjoner av materiell i skaftet. Test av skaftet til skoen Fig 23. Fleksjonsområdet til skaftet. Ofte er det liten fleksjon. Fig 24. Det bør alltid være en åpning i ankelleddet. Fig 25. Uten åpning vil skaftet gi motstand Mekanikken "bak" testene: Ankelleddet er et komplisert "gaffelledd", og kan foreta dorsal/plantarfleksjon. Det skal "lite" motstand til før det blir en overbelastning av leggens muskler, sener, retinakler, leddband, leddforbindelse, nerver. Ved skaft kan etiologien være: 1. Leggsmerter 2. Ankelsmerter 3. Korte steg 4. Plantare smerter Testutførelse: Utfør en dorsalfleksjon med fiksert skaft. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 15

17 Test av skaftet på skoen Fig 26.Low cut Fig 27. Ankle cut Fig 28. High cut Low Cut er vanlige sko med upper (skaft) under malleolen. Problemet kan være hvis skaftet er for høyt at det kan gi irritasjon av n. suralis som går under laterale malleol. Mange skoprodusenter har nøye avpasset tykkelsen på innleggsåle og frigang på upperen, hvis man tar ut innleggsålen så kan det påvirke upperen og irritasjonen. Polstringen rundt (in step) åpningen skal ikke overdrives, men hindre irritasjon fra materialet i upperen. Snørehullene til skolissene bør ikke gå lengre frem en tarsalområdet, slik som vist på fig 26. Ankle cut kalles også for skolett. Skaftet går over malleolene. Problemet er ofte at det 3. snørehullet nedenfra ligger i konflikt med TC aksen. Motstanden i upperen øker belastningen i leggens muskler. High cut en en boots eller støvlett. Her er motstanden i læret, og elastisitet av læret bak kritisk faktor. Lett for å overbelaste leggens anteriøre muskler. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 16

18 Test av skoens Yttersåle Material som oftest benyttes i yttersåle er PU (polyuretan), og TPU (termoplastisk polyuretan), og gummi (se meny 8). Shore A måler hardheten i yttersålen ved at apparat som heter goniometer. Shore A måles ved å stikke en probe (nesten som spissen på en kulepenn) inn i materialet, for så å lese av verdien. Den optimale hardheten for arbeid og fritidssko er en shore A verdi på 50-55, jogge/løpesko kan ha helt nede i shore A verdier på 35, da er skoen overdempet og ustabil. Yttersålen i sko som er av PU, vil over tid "smuldres" opp, som følge av en kjemisk reaksjon. Test av yttersålen til skoen Fig 29 Viser material som smuldres opp. Fig 30 Shore A verdier i en sko, slik det kan måles. Fig 31 Yttersålens oppbygning. Ytters skallet, mellomsåle, slitesåle. Mekanikken "bak" testene: Mønster og utforming av yttersålen påvirker støtdemping, og avvikling (torsjon) i foten når vi går. Det er skadeligere for foten med en for myk yttersåle, en det er med en for hard yttersåle. Ved yttersålen kan etiologien være: 1. Hælsmerter 2. Forfotssmerter 3. Leggsmerter 4. Plantare smerter Testutførelse: Kjenn på hardhet, fleksjon, og torsjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 17

19 Test av skoens hæl Yttersålen på skoen kan være av forskjellige material slik som: PU, TPU, nitril, gummi, lær, tre. Yttersålen er den flaten som er kontaktflaten mellom kropp, sko, og underlag. Yttersålen skal og må være slitesterk. Yttersålen utgjør meget av skoens totale vekt. Vanligst material i yttersåler er i dag PU (Polyuretan), dette materialet kan bearbeides slik at mengden "luft" som tilsettes avgjør vekten på skoen. Nitril og gummisåler er de tyngste. Shore A måles ved et goniometer som har en liten probe som stikkes inn i materialet og gir en verdi av hardhet, høye verdier er hardere material. Optimal verdi på fritid og arbeidssko er Shore A verdi på Joggesko har verdi på 35-45, og fjellsko har verdier på >70. Lave verdier <50 gir proporsjonalt ustabilitet mellom fot, sko, og underlag. Test av hælen til skoen Fig hæl. Krever muskelaktivitet for å styre plantarfleksjon av foten. Fig hæl øke belastningen på musklene, og gir kortere steg. Fig hæl gir en naturligere belastning i musklene, og lengre steg. Mekanikken "bak" testene: Slitemerket bak på hælen skal være lateralt bak. Fotstillingen styrer impaktet. Rettfrem gange så er slitemerket sentrert bak på midten. Ved yttersåle kan etiologien være: 1. Leggsmerter 2. Ankelsmerter 3. Korte steg 4. Plantare smerter Testutførelse: Visuell inspeksjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 18

20 Test av hælen til skoen Fig 35. A lengre frem en B. Hælen gir pronasjon/ valgus i hæl Fig 36. Fot og sko går i forskjellig retning. Fig 37. Her har dempingen ingen nytte. Fig 38. Også de meste kjente merker gjør feil på demping. Fig 39. Bredden på hælen kan gjøre skoen ustabil. Fig 40. Integrert demping har motsatt effekt. Fig 41. Frittstående hæl benytter gelenk for stabilitet.. Fig 42. Kilehæl benytter ikke gelenk da skoen er stabil Fig 43. Harde såler av tre har en Shore A verdi på >80 Fig 44. Moderne yttersåler samsvarer med Biomekanikken Fig 45. Slitemerkene på yttersålen gir status på gangen, og foten. Fig 46. Valgus i hæl, og dårlige yttersåle gir deformasjon. Fig 47. Fig 48. Fig 49. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 19

21 En faglig vurdering av løpe- fritidssko. Det jeg begynner med er å snu skoen, og ser på mønstrene og rillene i yttersålen, dette gir meg kunnskap om produsentens kunnskapsnivå om kraft og motkraft til sko og bevegelse. Yttersålen fra undersiden. Material PU - TPU Fig 50. Yttersåle før analyse Fig 51. Merknader på yttersålen. 1,2,3 riller som gir pronasjon. 4 er konkavitet og mykere material. 5 er utvendig gelenk. 6 er mykere konkavitets linje longitenduinal. 7 er mykt parti forfot, øker konkaviteten. 8 er fleksjonslinje. A er bredere en B. B har riller. C er bredere, og mønstrene er forskjellig en på D. E er akseavvik. Gule markeringer er referansepunkter. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 20

22 Sko fra medialsiden PU - TPU Fig 52. Skoen før analyse Fig 53. Skoen etter analysen 1 og 2 er referansepunkt for A og B som er vinkel på hælkappe. 1 er + hæl. 3 er overgang fra lær til syntetisk (svakeste punkt). 4 er rulle system med tynnere TPU. 5 er riller i PU som gir pronasjon. 6 er fleksjonspunkt. 7 er snørehullene for langt opp. Hælen sett bakfra MEDIALT Fig 54. Hælen før analyse Fig 55. Hælen analysert 1 er tynnere TPU lateralt. 2 og 3 er riller i PU som styrer impakt. A er hælkappa er ikke sentrert. B og C yttersålen skrår forskjellig medialt og lateralt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 21

23 Hælpartiet sett fra lateralsiden LATERALT Fig 56. Skoens hælparti før analyse Fig 57. Skoens hælparti etter analysen 1 er en liten 0 hæl. 2 er høyeste punktet og er hardt. 3 og 4 er et syntetisk bånd som går rundt hælen (disponerer for Haglunds hæl). 5 polstring mot akilles. Forpartiet sett fra Lateralsiden Fig 58. Forpartiet før analysen Fig 59. Forpartiet ferdig analysert LATERALT 1 er et rullesystem. 2 er overgang til syntetisk material (svakeste punkt). 3 er et syntetisk material med syntetiske bånd rundt (gir Tailor`s defigurasjon). 4 er nedre snørehull. 5 er overgang syntetisk. 4 og 5 styrer fleksjonen (søker minste motstands vei). 6 er fleksjonslinjen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 22

24 Frontpartiet sett forfra. Fig 60. Skoens forparti før analysen Fig 61. Forpartiet ferdig analysert 1 er Drop out område. A og C viser høyden på yttersålen på lateralsiden som går høyere opp en B og D. E er senter av skoen som skal gå sentrert av snøreåpning. Skoen longitenduinalakse, og åpning til snøring. Fig 62. Skoen før analyse Fig 63. Skoen ferdig analysert 1 er et syntetisk bånd som påvirker til drop out. A er longitenduinalaksen. B og C høydeforskjell på snørehull. D er fleksjonsaksen i skoen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 23