MANUAL FAG, BEHANDLING, TAPING, OG OPPTRENING

Transkript

1 Sko, bevegelse og helse MANUAL FAG, BEHANDLING, TAPING, OG OPPTRENING Enhver uspesifikk smerte oppstår ikke av seg selv, men som et resultat av en rekke biomekaniske hendelser. DEL 15 Forfatter: Terje Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

2 Innhold Innledning... 9 Terminologisk avklaring Kapittelinndeling Taksonomiens seks kunnskapsnivåer Prosessen fra idé til faget Biomekanisk Terapi Om Biomekanisk Terapi Innledning til BMT og behandling Fokusområde på menneskekroppen, og uspesifikke problemer BMT og behandling Tapeteori og tapeteknikk BMT og taping sammen med korrigeringsteknikk BMT og føringstester Bevegelse og muskelvenepumpen BMT og Fettvevsproblematikk Tester og analyser: Måle ekspansjon, og mobilitet av fettvev Palpasjon rundt randen av hælen Føringstest Tiltak ved fettvevsproblematikk Riktig demping i sko Innleggsåle Taping Riktig gange Pedagogikk BMT og nedsatt mobilitet i foten Tester og analyser: Teste dorsalfleksjon av foten Teste dorsalfleksjon av stortåa, og Windlassfunksjonen Teste subtalarleddet Test av mobilitet til Os naviculare Test av mobilitet til Os fibula Test av impakt, torsjon, og avspark Tiltak ved nedsatt mobilitet i foten Føringstester Gangtrening for å optimalisere rotasjoner Øke steglengden Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 2

3 2.2.4 Ergonomisk riktigere sko Innleggsåle (BMS) Pedagogikk BMT og Plantarfasciitt Tester og analyser Palpasjonstest Vurdere steglengden, og stegets dynamikk Analyse av sko, og gange Føringstester Utelukke exostose (Røntgen.) Tiltak ved plantarfasciitt: Øke steglengden (endre impaktpunkt) Diagnosetaping Riktigere sko Innleggsåle Pedagogikk Øvelse føringstester Taping for Plantarfasciitt Korrigering for Plantarfasciitt BMT og Plattfot hos barn Tester og analyser: Vurdere om det er muskulært eller strukturelt betinget plattfot Muskel og aksevurdering i foten Føringstester Gangprofil, og skoanalyse Tiltak ved plattfot hos barn Opptrening av musklene under sustentakulum tali Riktigere sko, eventuelt å justere impaktpunkt på hælen Innleggsåle Pedagogikk Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Taping for plattfot hos barn Korrigering ved plattfot hos barn BMT og Pes plano transversus Tester og analyser: Vurdere mobiliteten i metatarsal regionen Utelukke Morton`s metatarsalgia Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 3

4 5.1.3 Føringstester Gangprofil, og skoanalyse Tiltak ved pes plano transversus Riktigere sko Innleggsåle Lære å vurdere sko riktig Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Taping for tverrplattfot (pes plano transversus) Korrigering for tverrplattfot BMT og Metatarsal tunnel syndrom Tester og analyser Palpasjonstest Føringstester Gangprofil, og skoanalyse Tiltak ved Metatarsal tunnel syndrom Riktigere sko Innleggsåle Øke steglengden Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 5 min Enkel massasje i området Taping for Metatarsal tunell syndrom Korrigering for Metatarsal tunell syndrom BMT og Haglund`s hæl Tester og analyser Vurdere vinkel på hælkappen Dynamiske samsvarsparametre mellom sko og fot Føringstester Palpasjonstester Impaktvinkel på foten under gange Tiltak ved Haglund`s hæl Blokke ut hælkappen Lage en avlastende hælkappe Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Hælavlastning ved Haglunds hæl Korrigering ved Haglunds hæl BMT og Leggsmerter (Traksjonsperiostitt) Tester og analyser Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 4

5 Palpasjon langs Os tibia ventralt Føringstester Sjekke sko og konkavitet Ganganalyse Kartlegge annen aktivitet (idrett, tur, klatring, løping, osv.) Tiltak til leggsmerter Konkavitetsregulerende innleggsåle BMS innleggsåle Øke steglengden Riktigere sko Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Taping ved leggsmerter Korrigering ved leggsmerter BMT og M. abduktor hallucis syndrom (myose - myositis) Tester og analyser Palpasjon langs M. Abduktor hallucis medialt Føringstester Sjekke sko Ganganalyse Kartlegge annen aktivitet (idrett, tur, klatring, løping, osv.) Tiltak til M. abduktor hallucis syndrom Øvelser Riktigere sko Leddfrigjøring Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Taping for M. abduktor hallucis syndrom Korrigering for M. abduktor hallucis syndrom BMT og Trochanter bursitt Tester og analyser Palpasjon av bursa Arbeidsprofil Gangprofil Bevegelsestester av hoften Tiltak ved Trochanter bursitt Gange og belastningstrening Bevegelsestrening Innleggsåle Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 5

6 Pedagogikk Lære å utføre arbeidet med riktigere bevegelsesmønster Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Korrigering for Trochanter bursitt BMT og Piriformis syndrom Tester og analyser Palpasjon piriformis området Arbeidsprofil Gangprofil Bevegelsestester av hoften Føringstester Tiltak ved piriformis syndrom Gange og belastningstrening Riktig steg og stilling på foten når du går Innleggsåle Fleksjon i hoft, lasegue test Øke steglengden Riktigere sko Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Korrigering for Piriformis syndrom BMT og Tractus iliotibialis syndrom (ITBS) Tester og analyser Test av stram tractus iliotibialis Passiv fotstilling (er utoverrotert) Gang og løpsprofilprofil Føringstester Bevegelsestester av hoften Tiltak ved iliotibialis syndrom Øvelser for å øke abduksjonen i hofta Riktig steg og stilling på foten når du går Øke steglengden Riktige sko Innleggsåle Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Korrigering ved Tractus iliotibialis syndrom Fotstilling ved Tractus iliotibialis BMT og Lumbosacral smerter Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 6

7 13.1 Tester og analyser Vurdere steglengde Pendling av armer Gangprofil Føringstester Bekkenrotasjon horisontalt og vertikalt Tiltak ved lumbosacral smerter Riktig steg, og stilling på foten når du går BMS innleggsåle Øke steglengden, og pendle mer med armene Riktigere sko Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Korrigering for nedre ryggsmerter BMT og Akillestendenitt Tester og analyser Vurdere steglengde Palpasjon av akillessenen Gangprofil Føringstester Tiltak ved Akillestendenitt Taping Innleggsåle Riktigere sko Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min Taping for Akillestendenitt Korrigering for Akillestendenitt Valgus i fot og mediale knesmerter Varus i fot og laterale knesmerter Tape og korrigeringsteknikk for Hallux Valgus BMT og Diabetes Tester og analyser Gangprofil Arbeidsprofil Analyse av sko Føringstester Tiltak ved diabetes generelt Øke steglengden (endre impaktpunkt) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 7

8 Riktigere gange Øke bevegelsene i foten Sko >45 EPIOS Datapedografisk analyse Riktige sokker BMT og korrigering ved funksjonell og reell benlengdeforskjell Taping og korrigering av lateral ankelforstuing Sålepiloter Fagfordypning i fotens attributter Foten inndeles i tre områder Kneet, og leggen inndeles i 8 orienteringsretninger Akserosen og retning Etiologiske faktorer ved sko som gir problemer Phlangial Metatarsal Sesamoiditt Tarsal Om ledd Typer av ledd Form og bevegelighet Ligamenter Ganglion Plantarfasciitt Perpendikulære, om muskulær imbalanse bak Hallux Valgus Opptrening av uspesifikke fot, hofte, og ryggsmerter Øvelser og trening for: Symptomatisk fleksibel pes plano (muskulær), og funksjonell hallux limitus (FHL) Øvelser og trening for: Pes cavus simples (liten grad - muskulær), Plantarfasciitt, M. Abduktor myositt (muskelknute) Øvelser og trening for: Mellomfotssmerter (Tarsal immobilitet), navicularefiksering, fibulafiksering, og subtalar immobilitet Øvelser og trening for: Piriformis syndrom, og Trochanter bursitt Øvelser og trening for: Lumbosacral syndrom, Anatomiske sammenhenger Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 8

9 Innledning I denne gjennomgangen skal du ikke lære om tilstanden, men behandlingen bak tilstanden som belyses. Gjennom mange år har fokuset vært på patologi og det statisk, barbente, gående menneske, noe som ikke samsvarer med virkeligheten. Her har jeg prøvd å belyse etiologi, og det dynamisk, gående med sko, på variert underlag. Innovativ fagutvikling er arbeid som er et resultat av tiltak, metodikk, effektevaluering, justering, prøving, feiling, dokumentasjon og presentasjon. Faget er dynamisk og skal gjenspeile samfunnets behov. På dette grunnlaget har jeg utviklet et etterprøvbart behandlingskonsept som er Biomekanisk Terapi. Jeg belyser også anbefalte opptrening for de vanligste fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter. Det er viktig å se Biomekanisk Terapi (BMT) som en utfyllende "verktøykasse" til kartlegging og behandling av fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter som et supplement til det eksisterende verktøy man allerede har. Ved gjennomgang av de fleste relevante studieplaner viser denne analysen at etiologisk tenkning om gange med sko som har varierende ergonomiske egenskaper er problematisk som en: utløsende, opprettholdende, og forverrende faktor til effekten av behandlingen. Et eksempel på spesifikke tilstander og BMT. 1. Diabetikere. Optimalisere hverdagen i henhold til medisinsk status satt av lege. For å forhindre fotsår grunnet irritament, og nedsatt mobilitet, har vi datapedografisk analyse som viser objektivt belastning/ feilbelastning mellom sko og fot. Vi har føringstester som viser fotens mobilitet, Når vedkommende blir anbefalt å gå turer, så har vi EPIOS som gir en eksakt objektiv vurdering av skoen, men også for å gi individuelle råd og veiledning om sko til sitt brukerbehov. Der det allerede er fotsår benyttes den samme kunnskap. Vi kan tilføre kunnskap og kompetanse om: Sko, strømper, bevegelse, gange, datapedografi, avlastning, opptrening. Kunnskapen vi sitter med i dag viser at BMT har særdeles god effekt på uspesifikke og spesifikke tilstander i fot, legg, kne, hofte, og rygg. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 9

10 Terminologisk avklaring. Close packed position låsning av ledd: Stramme leddkapsler, ligamenter, kontraksjon i muskel (økt tonus), nevrologiske forhold, akseendring, kontakt mellom leddflatene forandret. Føringstester kalibrering: Biomekaniske grunntester av mobilitet av fotens sentrale ledd. Hemmes av stramme leddkapsler, muskler, leddband, nevrologiske forhold. Leddtester: Tester leddstatus, mobilitet, leddutslag. Påvirkes av tonus i muskler, leddband, og stramhet i leddkapsel, Leddfrigjøring: Øker mobiliteten mellom leddene ved hjelp av manipulasjonsteknikk. Påvirkes av tonus i muskler, leddband, retinakel, nevrologiske forhold. Krever spesialutdannelse. Kompresjonssyndrom: Alle problemer som oppstår som direkte eller indirekte følge av plantar kompresjon av foten (applanasjon). Kompresjonsfaktorer: Alle faktorer i sko som gir kompresjon av foten. Pronasjon/supinasjonsfaktorer: Alle faktorer i sko som gir funksjonell pronasjon eller supinasjon i foten. Gangprofil: Hvordan gangen er i forskjellige situasjoner. Hemmes av Inhibitoriske faktorer som stramme muskler, sener, ligamenter, leddkapsler, manglende pendelfunksjon i armene. Intervensjonsfaktorer: Alle eksterne faktorer som påvirker det normale. Biomekanisk supportsystem (BMS): Integrerte komponenter for å oppnå de optimale biomekaniske forhold mellom fot og sko. Eliminerer negative faktorer i sko, og gjenskaper mobilitet i foten når du går. Utføres på såle eller sko. Podometri: Gjør det mulig å fastsette fordelingen av kroppsvekt på fotsålen. Podiatri: Læren om hvordan man diagnostiserer og behandler spesifikke, og uspesifikke tilstander, skade, og lidelser i fot, legg, kne, og om det har varige innvirkning på fotens funksjon. Disiplinen utføres av en Podiatrist. Kinetisk energi: Bevegelsesenergi. Når vi går på flat underlag er det pendelfoten som gir energi til fremdrift. TLFS: Tarsal lookfoot syndrome. Alle tarsalknoklene, og overgang til metatarsalleddene (Lisfranc leddlinje) er låst. Habilitering betyr å trene opp funksjoner som man ikke har hatt tidligere. Rehabilitering betyr å trene opp igjen funksjoner som man har hatt tidligere. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 10

11 Kapittelinndeling. Kapittel 1. Fettvevsproblematikk (Manual 15, og meny 4.3 og 4.4, og kompendium 5) Kapittel 2. Nedsatt mobilitet i foten (Manual 3- meny 3.1.1, 5.2.1, ) Kapittel 3. Plantarfasciitt (Manual 15, meny 4.24, og kompendium 5) Kapittel 4. Pes plano valgus staticus juvenil (barneplattfot) (Meny 4.15) Kapittel 5. Pes plano transversus (Meny 4.28) Kapittel 6. Metatarsal tunnel syndrom (Meny 4.13) Kapittel 7. Haglunds hæl (Meny 4.5) Kapittel 8. Leggsmerter (Meny 4.39) Kapittel 9. M. abduktor hallucis syndrom (Manual 15) Kapittel 10. Trochanter bursitt (Manual 15) Kapittel 11. Piriformis syndrom (Meny 4.52) Kapittel 12. Tractus iliotibialis syndrom (Manual 15) Kapittel 13. Lumbosacral smerter (Manual 15) Kapittel 14. BMT og akillestendenitt Kapittel 15. Valgus i fot og mediale knesmerter Kapittel 16. Varus i fot og laterale knesmerter Kapittel 17. Tapeteknikk for hallux valgus Kapittel 18. BMT og diabetes (Manual 15) Kapittel 19. BMT og funksjonell beinlengdeforskjell Kapittel 20. BMT og ankelforstuing av Ligamentum talofibulare anterius Kapittel 21. Sålepiloter Kapittel 22. Fordypning i fotens attributter Kapittel 23. Kunnskap og behandlingslogistikk av fot Kapittel 24. Kunnskap og behandlingslogistikk av legg og kne Kapittel 25. Opptrening av uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter Kapittel 26. Struktur for anatomi og biomekanikk Utvalgt på grunnlag av selvrapporteringsskjema, og fot, legg, kne, hofte, og ryggbehandlinger. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 11

12 Taksonomiens seks kunnskapsnivåer "Du skal vite mye for å vite hva du ikke vet Når du vet lite, vet du ikke hva du ikke vet, og tror du vet alt. Det er når du tror du vet alt, at vi vet det går galt". På utdannelsesnivå både som fotterapeut befinner vi oss i all hovedsak på deklarativ og forståelsesnivå. Fysioterapeututdannelsen og fotterapeutens erfaring vurderer vi til å ligge på anvendelse nivå. Ved utdannelsen innen Biomekanisk Terapi strebes det bevist etter å få nivået opp til analyse, syntesenivå, og vurderingsnivå. Vurderingsnivået krever en sammensatt kunnskap og praksis innen flere fagfelt, noe som er vanskelig å gjennomføre generelt, men innen visse områder kan man nå dette nivået, slik som på: sko, såler, gange, arbeidsprofil, fot og gangevurdering. Jeg har laget en kunnskap og behandlingslogistikk som viser vurderingsnivået. Denne manualen er også på vurderingsnivå. Utfordringen er at befinner man seg på det laveste nivået, kan man ikke forstå oppover, med fra vurderingsnivå kan man skjønne nedover. Utsagnene som viser progresjon er når studenten sier til meg," Etter å ha vært på kurs, skjønner jeg nå hva jeg ikke kan. Eller etter mange års praksis begynner jeg å tro at jeg ikke kan noe, usikker på meg selv, redd for å gjøre feil, osv.". Vel, da er du på rett vei. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 12

13 Prosessen fra idé til faget Biomekanisk Terapi Fra utviklingen av en prosjektide til ny kunnskap er en lang, og prosessøkonomisk utfordring. Det involverer mange personer, bedrifter, bedriftshelsetjeneste, HMS, og produsent. Ved uttesting av BMS (Biomekanisk support system) var det over 50 personer som deltok på prosjektsiden, 400 ansatte på forskjellige bedrifter som deltok som testkandidater. Prosjektet tok syv år fra start til lansering av Walkline (sko med BMS). Det er resultatene fra dette arbeidet som er grunnlaget for faget BMT. Det er viktig å kunne holde fagretningen, og ikke lage et substitutt av annen utdannelse. Erfaringen gjennom hele prosessen i utviklingen av BMT er at kunnskaper om "det gående menneske" er mangelfull når vi kommer til etiologi, vurderinger av status på fot, skoens betydning på gangen, dynamisk vurderinger av belastning mellom fot og sko, mellom sko og underlag, og hvordan arbeidsprofilen påvirker uspesifikke problemer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 13

14 Om Biomekanisk Terapi BMT som behandling og metode viser seg å være svært effektiv på uspesifikke fot, legg, kne, og hofteproblemer. Vi vurderer det slik at ved spesifikke problemer er det patologi som gjelder, og ved uspesifikke problemer er det etiologi som gjelder, men det er ofte at dette må kombineres. Figur 1 Aldersfordeling og registrerte fotproblemer Figur 2 Behandlingseffekt til fotproblemer i et 20 års perspektiv Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 14

15 For å illustrere Biomekanisk Terapi (BMT) benytter vi utviklingskurven. Alle fagområder som er beskrevet i manualene og kompendiene kommer til nytte i denne kurven. Figur 3 Utviklingskurve på uspesifikke problemer Primærforebyggende: Enkle tiltak for å opprettholde nivå og aktivitet. Vurdere risiko for at problemer kan utvikles. Sekundærforebyggende: Problemer har oppstått tiltak iverksettes. Tertiærforebyggende: Problemet må avhjelpes, BMT behandling iverksettes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 15

16 Innledning til BMT og behandling Ved uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter er feilbelastning den etiologiske faktoren som: utløser, opprettholder, eller forverrer smerten. Uspesifikke smerter oppstår som følge av forholdet mellom eksponeringskraft og eksponeringstid. Et resultat av en behandling trenger ikke alltid være opphør av smerten eller problemer, men kan også være å hindre videreutvikling av smerten eller problemet. En smerte eller ett problem kan være en primær eller sekundær tilstand. En behandling kan bestå av flere trinn og tiltak både på kort og lang sikt. Et resultat av iverksatt tiltak kan komme etter lengre tid. Er du i tvil, skal du alltid innhente ekspertise. Tiltak som kan gi sideeffekter må det informeres om til pasienten, og eventuelt fastlegen. 8 av 10 pasienter med uspesifikke problemer blir ikke hjulpet av tradisjonell medisinsk behandling. Behandlingseffekten på uspesifikke fotproblemer har de siste 20 år vært uendret. Effekten på behandling av uspesifikke fotproblemer fra forskjellige faggrupper som: Fysioterapeut, ortopediingeniør, fotterapeut er likeverdig fraværende. Etiologi som fag er ikke prioritert i utdannelsen av helsepersonell som behandler fot, legg, kne, hofte og ryggproblemer. Kunnskap om skoens påvirkning på de biomekanisk funksjoner (sko vitenskap) er ikke i noe utdannelse. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 16

17 Fokusområde på menneskekroppen, og uspesifikke problemer Hvorfor er det slik at foten har mindre faglig interesse enn knærne? Vi kan gi forskjellige svar på det spørsmålet, men et er at foten er svært komplisert, og mange faktorer som påvirker fotens funksjon, slik som: sko, strømper, underlag, aktivitet, osv. Kunnskapstilgangen om sko er svært mangelfull, og vanskelig tilgjengelig for å få kunnskap om sko på høyt nivå. Gjennom mange år har jeg registrert store variasjoner på interesse eller prioriterte områder av menneskekroppen. Vi kan nesten trekke konklusjonen på at avstanden fra føttene er proporsjonal med fokusområde. Dette er viktig å ha i tankene når vi vil arbeide for gjennomslag av kunnskap og læringsbehov i et fagfelt som har mindre interesseområder blant fagfolk. Målet er å øke fokusområdet på sko, fot, og legg betraktelig gjennom det arbeidet som er gjennomført på mangelfulle egenskaper ved sko, gange, bevegelse, mobilitet, og stabilitet som en utløsende, opprettholdene, eller forverrende faktor til muskel og skjelettlidelser. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 17

18 BMT og behandling Jeg har satt opp noen relevante læringsmål ved Biomekanisk Terapi som grunnlag for å kunne lykkes i en behandlingslogistikk. Læringsmål kurs 1-3 Kunne utføre leddtester. Se behovet for kunnskapsstruktur, og behandlingslogistikk. Forstå utbredelsen av fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer. Kunne lage Pilotsåler. Forstå tapeteknikk og tapeteori. Kunne iverksette relevante øvelser for problemer. Forstå viktigheten av god diagnoseteknikk. Læringsmål: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Biomekanisk Terapi som behandlingsform Det gående mennesket Fotens anatomi Læren om sko Om fot, legg, kne, og hofteproblemer Relevante tiltak for uspesifikke problemer Råd, veiledning og tiltak ved ulike sykdommer Fotanalyse og tester Ganganalyse Forskning og utvikling innen Biomekanisk Terapi Det er ikke til alle diagnoser det henvises til meny eller manual, da dette er manualer og menyer som det er henvist til tidligere (andre diagnoser). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 18

19 Tapeteori og tapeteknikk. Taping er en gammel teknikk som er benyttet både til akutt, forebyggende, og behandlende tilstander. Men også som diagnoseverktøy, korrigering, avlastning, og behandling. Her fokuserer vi på verktøyet med taping av tilstander i fot, legg, og kne, som er kjente tilstander. Prinsippet er det samme for den akutte, forebyggende, og behandlende fase. Det finnes mange gode oppskrifter og fremgangsmåter til taping på nettet. Teori: Tapen skal overta eller begrense belastningen på det skadede området. Tapen er uelastisk og strekkresistent, lett år rive, tape er ferskvare. Vi må kjenne til involverte ledd, muskler, sener, ligamenter, leddets bevegelse, type ledd, og leddutslag. Taping har som funksjon å redusere belastning på muskler, leddband, fascier, ledd, sener. Taping er alltid motsatt av bevegelsen eller belastningen som forårsaket smerten eller feilstillingen. Ved hjelp av tape, komponenter, elastisk bandasje kan vi mobilisere, stabilisere, immobilisere bevegelse eller belastning. Hva må du vite før taping? 1. Hvilken skade skal tapes? 2. Hvilke muskler, leddband, sener, fascier er berørt? 3. Hvilken bevegelse har forårsaket smerten? 4. Når tid skjedde smerten? 5. Hva vil du oppnå med tapningen? Hva må du vite før taping ved forbygning og behandling? 1. Er det artrogen, myogen, eller nevrogen historikk? 2. Er det en reversibel eller irreversibel tilstand? 3. Er det en patologisk eller etiologisk bakgrunn? 4. Har pasienten allergi (limet på tapen) eller tynn skjør hud? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 19

20 BMT og taping sammen med korrigeringsteknikk. Tapens formål er å redusere, stabilisere, og avlaste belastningen i bløtdelstrukturene som er blitt utsatt for overbelastning, eller feilbelastning. Derfor er det viktig å kunne patomekanikken, anatomien, funksjonen, og bevegelsen til det berørte området. Vi taper skadede leddband, plantarfascien, sener, ledd, muskler, muskelfester, muskelutspring. Vi ønsker å benytte taping som et verktøy til å oppnå ett mål. Vi foretrekker 3,5 centimeter bred sportstape som er strekkresistent, fleksibel sideveis, og bøyelig. Overtaping er et kjent problem, det forbindes oftest med total fiksasjon av ledd, stabilisering, og immobilisering av bevegelse. BMT og føringstester Dorsalfleksjon av fot skal være 30, dorsalfleksjon av stortå skal være 70-90, hockytest skal være 30 mellom legg og fot, subtalartest skal gi 5 varus i hælen når du står på tå. Disse testene har jeg utviklet med referanse til alle sentrale bevegelser i foten. Erfaringen fra effekten av disse testene både i diagnose, og effekt av behandling er meget god. Tiltak må og skal ikke iverksettes før resultatene fra testene er tilfredsstillende i forhold til kasus. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 20

21 Bevegelse og muskelvenepumpen. Blodsirkulasjonen er helt avhengig av muskelaktivitet. Blodet skal opp fra foten, mot gravitasjonskraften (tyngdekraften), og vekten av den oppadgående blodmassen. Traksjon (strekke) og kontraksjon (trekke seg sammen). Foten har over 20 muskler som deltar aktivt i muskelvenepumpen (MVP) sammen med flere interaksjoner. Fotens muskler, fettvevet på hælen (hælputen). Foten får GRF og BW sammen med muskelaktivitet gjør at blodet presses opp i leggens vener. Leggens posteriøre muskler (se illustrasjon) Ekstensjon i hoften, dorsalfleksjon i sko, aktivitet ved impakt trykkbølgen oppover i legg, lår. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 21

22 1. BMT og Fettvevsproblematikk Vi har: Fettvevssvinn, fettvevsprolaps (destruksjon), og vandrende fettpute Alle er irreversible tilstander. Fettvevet på hælen, forfoten kan ikke sammenlignes med fettceller på kroppen ellers. Disse fettcellene er konstruert til å tåle støt, og demping av støt Fettvevssvinn Prolaps Normal Normal Cellekammer Bindevevsfibre Ansamling av fettceller ligger i ett inneslutta kammer som har skillevegger (septum) til neste kammer. 1. Ved fettvevssvinn er det ikke antallet fettceller som reduseres, men innholdet som reduseres. 2. Ved fettvevsprolaps (destruksjon) er det selve veggene (septum) i kammeret der cellene ligger som blir ødelagt, oftest av overbelastning slik at de sprekker. 3. Fettvevet er festet til knokkelen ved fibertråder som går til periost, og delvis vokser inni knokkelen. Når hælen blir utsatt for ekstrem kompresjon og friksjon kan disse bandene rives over. Vev og knokkel går motsatt retning når vi går. 4. Fettvevet stimuleres aktivt ved adekvate stimulus. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 22

23 1.1 Tester og analyser: Måle ekspansjon, og mobilitet av fettvev Fettvevet under foten skal ha en ekspansjon på ca 1,5 centimeter for å fordele belastningen over størst mulig flate. For å måle ekspansjon av fettvevet bruker du skyvelær til å måle bredden på hælen passivt, så trår pasienten på gulvet med full tyngde mot hælen, så måler du også bredden på hælen. Ved alle fettvevsproblemer vil ekspansjonen være redusert. Ved vandrende fettvevspute Patomekanikken bak testen av fettvevsproblematikk er å teste spensten (Tugor), stabiliteten, og mobiliteten til fettvevet, for å vurdere dette opp mot støtdempingsegenskapen. Fettvevet på hælen er ikke som annet fettvev i kroppen, fettcellene på hælen har viskoelastiske egenskaper. Ved belastning av hælens fettvev vil fettcellene absorbere energien via deformasjon (presses sammen). Tykkelsen på fettvevet er størst i området ved impakt (Meny bilde 13, og 14). Nedsatt fettvev i foten vil være etiologisk opphav til: Kompresjonssmerter, og friksjonssmerter under foten Palpasjon rundt randen av hælen Overgangen mellom knokkel og fettvevet på hælen som vist på bildet. Ofte ved overbelastning av fettvevet kan periost, eller en nerve bli irritert, og da blir det smerter i dette området. Ofte beskrives smerten som pumpende, brennende, og sprengende. Patomekanikken bak palpasjonstesten av hælen ved væskeansamling (hevelse) i vevet som gir smerter i periost eller nerveirritasjon Føringstest Måle verdiene for å se om det er nedsatt bevegelse (Meny 4 føringstest). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 23

24 1.2 Tiltak ved fettvevsproblematikk Ved fettvevsproblematikk er målet å gjenskape normale bevegelser, øke dempningseffekten, og stabilisere fettvevet i sko når du går Riktig demping i sko Overdemping og underdemping i sko må vurderes i yttersålen og binnsålen. Mange produsenter som strobler skoene, og sprøyter såler legger ett lag med polyester under binnsålen i produksjonen for å hindre penetrering av PU under produksjon, da blir skoen svært hard mellom fot og sko. Skoen bør ha en Shore A verdi mellom 50 og 55. Hvis skoen er for myk Shore A <45-50 så blir skoen ustabil og overdemper, da får ikke fettvevet adekvat stimuli. Skoen må også ha et areal innvendig i hælområdet som tillater vettvevet å ekspandere, hvis arealet er for lite blir fettvevet presset fra to sider, og gir smerter. De fleste produsenter og forhandlere av fritidssko, arbeidssko, og sikkerhetssko arbeider meget seriøst i markedet. De siste årene har også disse vært opptatt av resultatene av forskningen som jeg har gjennomført, og flere har integrert bedre biomekaniske løsninger Innleggsåle De fleste sko leveres fra produsent med dekksåle av forskjellig kvalitet, de fleste av dekksålene er foam material (som er ett deformativt materiale) som er støtabsorberende material. Material som benyttes til alle typer fettvevsproblematikk må være støtdempende material slik som: Viskoelastiskmaterial, plastiskmaterial, memomaterial (restrukturerende), (Meny 8) (se side 31) Taping Ved fettvevsproblematikk vil taping ha en god effekt. Vi kan tape hælen når foten utsettes for stor belastning. Tapen har til hensikt å stabilisere, og samle fettvevet (Se side 31). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 24

25 1.2.4 Riktig gange Ved fettvevsproblematikk er det viktig at støtdempingsapparatet fungerer optimalt, for at det skal fungere må gangen være riktig (Meny 3) Pedagogikk Ofte er det vanskelig å få pasienten til å ta ansvar for gjennomføringen av behandlingen, og forebygge for fettvevsproblematikk. Det er å anbefale å benytte godt grunnlagsmateriale som viser, forklarer, og gir troverdig konsekvensanalyse om tilstanden. Det er helt avgjørende for behandlingen at du får tillitt fra pasienten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 25

26 2. BMT og nedsatt mobilitet i foten 2.1 Tester og analyser: Dette er tilstander som oppstår som følge av misforhold mellom kraft, motkraft, aktivitet, og bevegelse. Chopart s og Lisfranc leddlinje er sentral Teste dorsalfleksjon av foten Dorsalfleksjonen i foten testes aktivt ved å løfte fotbladet opp, og skal da danne en vinkel i forhold til underlaget på ca 30. Ved en test av ankelleddet passivt så går du ned i det vi kaller «hockey» posisjon, kne mot gul, uten å løfte hælen fra underlaget, nå skal leggen danne en vinkel på ca 30 i forhold til fotbladet. Er en del av føringstestene. Patomekanikken bak testen av dorsalfleksjon av foten er å teste gaffelfunksjonen til Os fibula (meny fig 5), om spenningen i akillessenen, retinaculum, muskler, sener, og ligamenter er for stramme. Dorsalfleksjon av foten er aktiv ved toe off (avspark). Nedsatt dorsalfleksjonsbevegelse i foten vil være etiologisk opphav til: Alle tilstander som kan utløse, opprettholde, eller forverre tilstander som kan oppstå som følge av nedsatt rotasjon i lumbosacral, pelvic, femoral, tibialrotasjon i underekstremiteten, og torsjon i foten (Meny 3.2). Slik som: korte steg, FHL, plantarfasciitt, nedsatt ekstensjon i hofta, Teste dorsalfleksjon av stortåa, og Windlassfunksjonen Stortåa skal dorsalflekteres (Meny 5.3 fig 59) aktivt. Når du står på tærne med dorsalflektert stortå på da skal mediale bue reetableres, og subtalarleddet posisjonere Os calcaneus i varus (Meny fig 6). Er en del av føringstesten. Patomekanikken bak testen av dorsalfleksjon av stortåa er å vurdere mobilitet, og Windlassfunksjonen i foten. Når stortåa dorsalflekteres strammes de plantare strukturer og foten går i en excavasjon. Dette skjer når musklene fleksor hallusis longus, fleksor digitorum longus, og tibialis posterior som passerer under sustentakulum tali strammes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 26

27 Nedsatt dorsalfleksjon av stortåa kan være etiologisk opphav til: Korte steg, nedsatt ekstensjon i hofta, nedsatt bevegelse av Os naviculare, nedsatt horisontal bevegelse i bekken, sesamoiditt, morton`s metatarsalgia, metatarsal tunell syndrom Teste subtalarleddet Ved intervall 1 går subtalarleddet i løpet av 15 ms fra en 5 supinasjon til 10 pronasjon (Meny fig 3) ved impakt. Denne bevegelsen er svært viktig i støtdempingsapparatet til kroppen. Når subtalarleddet skal testes kan det gjøres ved å stå på tå, og da skal Os calcaneus gå i varus, den samme effekten får du ved passivt bøye stortåa dorsalt. Testen er en del av føringstesten. Patomekanikken bak testen av subtalarleddet er musklene som går under sustentakulum tali aktiviseres ved dorsalfleksjon av stortåa, og supinasjon av foten ved impakt da m. tibialis posterior er aktiv. Nedsatt bevegelse i subtalarleddet kan være etiologisk opphav til: Varus og valgus av hæl, kompresjonssmerter i hælen, endret avvikling Test av mobilitet til Os naviculare Os naviculare (Meny , og ) er aktiv i Windlassfunksjonen, og torsjonen under gange. Knokkelen har konkav flate mot Os talus, og tre plane flater mot cuneiformene. Testen utføres enten manuelt ved å bevege Os naviculare, eller ved en passiv Windlass test (terapeuten presser opp tåa). Patomekanikken bak testen av Os naviculare. Bevegelsen av Os naviculare er resultat av ligamentenes retning og form (Meny fig 1). Naviculare er aktiv når foten går over i intervall 2. Plantare strukturer og ligamenter strammes, torsjonen er pågående, da trekkes Os naviculare plantart. Nedsatt bevegelse i Os naviculare kan være etiologisk opphav til: Dorsalfleksjon av stortåa som gir FHL, toe off (fraspark), ekstensjon i hoften. Dette gir korte steg. Ved "låsning" av Os naviculare påvirkes hele underekstremitetens rotasjon og støtabsorpsjon. Torsjonen i foten påvirkes, og gir nedsatt stabilitet. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 27

28 2.1.5 Test av mobilitet til Os fibula Os fibula (Meny , og meny ) har sin viktige gaffelfunksjon. Os tibia, Os fibula, og Os talus danner gaffelfunksjonen, og trochlea tali (meny ) er bredere fortil en baktil, så når foten dorsalflekteres er ankelleddet mest stabilt, da er gaffelfunksjonen aktivert. Os fibula kan testes ved dorsalfleksjon av fot, nedsatt mobilitet av Os fibula vil gi nedsatt dorsalfleksjon, eller passiv test. Fibula skal ha en bevegelse på ca 1 cm. Patomekanikken bak testen av Os fibula. Bevegelsesretning av Os fibula er posteriørt ca 1 cm. Denne bevegelsen skal også gi en liten rotasjon og proksimal/ distalt bevegelse. Bevegelsene er et resultat av ligamenter, sener, og processus lateralis tali (Meny fig 1). Nedsatt bevegelse i Os fibula kan være etiologisk opphav til: Nedsatt dorsalfleksjon av fot, korte steg, leggsmerter, Test av impakt, torsjon, og avspark. Impakt er når foten treffer underlaget. Impakttiden varer ca 15 ms. Tilhører intervall 1. Foten skal treffe med en vinkel på i forhold til underlaget. Vinkelen styres av fleksjonen i hoften. Treffpunktet skal være lateralt på hælen, foten lett supinert, og fotbladet peke ca 15 abduksjon. Testen utføres ved visuell inspeksjon bakfra, og fra siden. Testen kan også utføres på yttersålen på sko, ved slitemerker. Torsjon er vridning eller dreining av foten som utsettes for et torsjonsmoment. Torsjonen starter i intervall 2 og avslutter i intervall 3. Torsjonen er resultatet av pelvic, femoral, og tibialrotasjonen. Testen utføres ved visuell observasjon forfra. Chopart s og Lisfranc leddlinje er sentral i torsjonen. Avspark eller Toe off er selve avsparket der foten forlater standfase, og er over i svingfasen. Tilhører intervall 3. Testen utføres ved visuell observasjon fra siden og forfra. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 28

29 2.2 Tiltak ved nedsatt mobilitet i foten Tiltak eller behandling er innrettet mot å gjenskape bevegelse. Jeg har fokusert på de testene/ behandlingene som har gitt best effektoppnåelse. Før tiltak iverksettes kan det anbefales å utføre en datapedografisk analyse. Leddfrigjøring må gjennomføres på alle ledd Føringstester Er flere tester som hver for seg gir svar på mobiliteten i alle fotens ledd. Testene er nøyaktig beskrevet, og målparameter utarbeidet. Reglen er at disse testene må være normale før neste tiltak iverksettes. Utføres 2X10 minutter hver dag (morgen kveld) Gangtrening for å optimalisere rotasjoner Fotbladet i 15 abduksjon. Pendle med armene for å få opp bevegelsen i Lumbosacralleddet. Benytte denne gangtreningen i en periode. Det er å anbefale å gå lengre turer i skog og mark for å øke motorikk, balanse, og stabilitet Øke steglengden Lange steg, holde hælen i bakken lengst mulig, ekstensjon i knærne, god dorsalfleksjon av fotbladet Ergonomisk riktigere sko Skoen må ikke overstyre eller kompensere for bevegelse i de sentrale leddforbindelser i foten slik som: Dorsalfleksjon av fot og tå, Bananform som påvirker Os naviculare og Os fibula. Snørestykket som komprimerer, konkavitet Innleggsåle (BMS) Innleggsåler har aldri vært et mål, men ett verktøy til å oppnå ett mål. Vi benytter såler som hjelpetiltak slik at tilstanden reverseres mellom behandlingene. Den sålen jeg har utviklet, og har desidert de beste resultater fra er sålen med Biomekanisk supportsystem (BMS) Pedagogikk må benyttes for å få vedkommende til å forstå sammenhengen. Pasienter gir ofte uttrykk for mer forståelse en det faktisk har, men nikker og tilkjennegir at de skjønner. Det gjør de ikke. Benytt illustrasjoner, bilde, skjelettfot, vis i praksis hva du mener. Still kontrollspørsmål hele veien. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 29

30 3. BMT og Plantarfasciitt Patomekanikk: Betennelse i aponeurosis plantaris kjennetegnes med smerter når du går, smerten er lokalisert til under hælen i forkant. Fra dette området går plantarfascien, ligamentum plantare longum, og M. quadratus plantae (M fleksor accessorius) ut, og betennelsen har en etiologi med mekanisk irritament. Kompresjon av buen strekker plantarfascien, og kan utløse betennelsen. Om diagnosen: 3.1 Tester og analyser Testene gjøres for å kunne inkludere eller ekskludere etiologiske faktorer som kan: utløse, opprettholde, eller forverre plantarfasciitt Palpasjonstest Palpasjon ved utspringet for plantarfascien (Meny 4.24, bilde 1). Palper også ved dorsalflekterte tær. Palper også den plantare strukturen (Meny 5.3. fig 37) Vurdere steglengden, og stegets dynamikk Steglengden, og selve steget har stor betydning for riktig impakt i hælen (Meny 3.3, meny 3.3 fig 18, og manual 4) når vi går Analyse av sko, og gange Slitemerkene på skoen (Meny 6.6, og manual 5) sier det meste om hvordan bruke kunnskap om podometri. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 30

31 3.1.4 Føringstester Min kliniske erfaring er at de fleste med plantarfasciitt har nedsatt føringstester (Meny 4 Føringstest, Manual 3). Det er derfor viktig at disse trenes opp før tiltak iverksettes Utelukke exostose (Røntgen.) Det er viktig i noen tilfeller der plantarfasciitten har vedvart over 1 år at man utelukker dannelse av exostose (Meny , bilde 5). 3.2 Tiltak ved plantarfasciitt: Klinisk erfaring viser at føringstester har størst og best effektoppnåelse på kort og lang sikt. Det er også viktig å kartlegge aktiviteter som kan "trigge" plantarfascien slik som: løping, ski, skøyte, osv. Leddfrigjøring av leddene i foten må gjøres Øke steglengden (endre impaktpunkt) Dorsalfleksjon av fot og stortå henger sammen med steglengde, og impaktvinkel. Arbeidsprofilen kan være slik at plantarfascien "trigges" Diagnosetaping For å kunne konkludere om smerten er artrogen, myogen, nevrogen må vi utføre en diagnosetaping (meny 4, Diagnosetaping neste side). Forsvinner smerten er det bløtdelbetinget (myogen) Riktigere sko Skoen må ikke komprimere buen, riktig hæl, og avrunding på hælen gjøre steget riktigere (Manual 5, meny 6). Det er erfart at sko (fjellsko) med harde såler som ikke kan flekteres har en belastningsreduserende effekt på plantarfascien når du går, hardheten i sålen avlaster de plantare strukturer i foten Innleggsåle Innleggsåler benyttes som ett "verktøy" for og nå et mål, men ikke et mål i seg selv. Vi har erfaring på at sandwich systemet har best effekt (Meny 4.24 såler neste side) Pedagogikk Pasientene må forstå at Plantarfasciitt er forårsaket av mekanisk irritament. Du må forklare, vise, illustrere hva som skjer med korte steg, eller feil impakt Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 31

32 3.3 Taping for Plantarfasciitt Målet vi ønsker å oppnå ved taping ved plantarfasciitt er å immobilisere den plantare strukturen inkl. plantarfascien. Alternativ måte å tape Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 32

33 3.4 Korrigering for Plantarfasciitt Sålen har til funksjon å endre (forbedre) impaktpunktet, og avlaste utspringet til Lig. Plantare longum, og plantarfascien. Plastazote 4 mm, litec trekk, og 4 mm foam. Monteres som sandwich. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 33

34 4. BMT og Plattfot hos barn Patomekanikk: M. fleksor hallusis longus, M. fleksor digitorum longus, M tibialis posterior har forløp under sustentakulum tali. M. tibialis anterior (I: Os cuneiforme mediale, 1. metatarsalknokkel) ved svakhet i denne muskelen kan gi applanasjon av mediale bue. Ved funksjonell pes plano valgus juvenil vil subtalarleddet gjøre at Os calcaneus går i valgus, dette gir også en valgus i kne, og ligamentum collaterale tibiale blir strukket, og kan gi en påfølgende desmitis i dette ligamentet. Om diagnosen 4.1 Tester og analyser: Kapundjis inndeling (Meny 4.15 om plattfot, tester og manualer) er helt sentral i klassifiseringen av plattfot Vurdere om det er muskulært eller strukturelt betinget plattfot Med og uten vekt på foten, reetableres buen uten vekt. Stå på tå og se om buen reetableres, løft opp stortåa se om buen reetableres Muskel og aksevurdering i foten M. Tibialis anterior er en "buespenner" (Meny , og meny 5.3 fig 54 til 61). Observer fra front en tenkt akse fra spinea iliaca anterior superior skal treffe cuneiforme intermedia. Er det valgus i hæl og kne stående og gående Føringstester Man kan forvente av føringstestene at dorsalfleksjon av foten, og stortåa er nedsatt. Når vi står på tå vil ikke subtalarleddet føre calcaneus i varus (Meny 4 Føringstest). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 34

35 4.1.5 Gangprofil, og skoanalyse Se etter valgus i hæl, kne, (Manual 4, Meny 6.6 fig 10,11,12). Se om impaktpunkt (slitemerke) er medialt på hæl, og om hælkappa er sentrert eller i valgus. 4.2 Tiltak ved plattfot hos barn Styrke musklene slik at det blir balanse mellom kraft og motkraft Opptrening av musklene under sustentakulum tali Musklene som går under sustentakulum tali er: M. Tibialis posterior, fleksor hallucis longus, fleksor digitorum longus. Når disse strammes løftes sustentakulum tali opp, og subtalarleddet går i en close packed position. Ved barneplattfot er disse musklene litt slappe, hælen går i valgus, og en økt medialrotasjon i leggen Riktigere sko, eventuelt å justere impaktpunkt på hælen I mange tilfeller så slipes/ lages ett impaktpunkt bak på skohælen, da styres hælen riktig Innleggsåle Lag en pilotkomponent for å teste effekt (brett ett A4 papir), før det monteres en komponent på sålen. Her er såler fra reseptorstimulerende(meny 8.4 såle 62), til medial løft Pedagogikk Absolutt betingelse for suksess er å motivere, informere, inspirere pasienten og foresatte. Bruk bilder, illustrasjoner, tegninger, vis gange osv Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Alle bevegelser i foten må optimaliseres. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 35

36 4.3 Taping for plattfot hos barn Gul (trekk fra lateralsiden, supiner foten, fest på legg). Rød er anker. To til tre lengder med 0,5 cm overlapp. 4.4 Korrigering ved plattfot hos barn Såler til «barneplattfot» må bygges med omhu. Materialet bør ha en absorberende egenskap på 50 %, slik at 4 mm material under belastning får 2 mm korrigering. Legg komponentene under toppsålen, her kan man benytte alt fra tilpasset papir, papp, foam, osv. Det er viktig å differensiere mellom valgus i hæl, eller økt forfotspronasjon (torsjon). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 36

37 5. BMT og Pes plano transversus Patomekanikk: Metatarsalknoklene har en compliance i forhold til underlaget. Tverrbuen blir holdt oppe, og stabilisert av: Ligamentum metatarseum transversum superficiale, Ligamentum metatarseum transversum profundum, ligamentum tarsometatarsea dorsale, ligamentum tarsometatarsea plantaria, ligamentum metatarsea dorsalia, ligamentum metatarsea plantaria. M. interossei, M ekstensor digitorum longus (I: ekstensoraponeurosen på 2-5 tå), M. ekstensor digitorum brevis (I: lateralt på de tilsvarende lange ekstensorsenene) er aktive i opprettholdelse av tverrbuen. Ved applanasjon av tverrbuen blir det breddeøkning i forfoten, og dette disponerer for ossøs defigurasjon, Tailor`s defigurasjon, bursitis, retraksjon av tærne. Pasienten har oftest synlige callositeter eller clavi lokalisert til området, smerter i området. Sekundærtilstand er smerter eller krampe i leggen om kvelden/ natten. Funksjonell pes plano transversus formes av sko, reell pes plano transversus er en ortopedisk deformasjon i cuneiformene regionen. Om diagnosen 5.1 Tester og analyser: Ved funksjonell Pes plano transversus vil avstanden mellom utspring og feste til m. ekstensor digitorum longus øke. Plantigraden endres, konveksitet i tverrbuen øker belastningen, og mobiliteten reduseres. Sekundærproblemer oppstår Vurdere mobiliteten i metatarsal regionen Lisfranc leddlinje (meny 5.1 fig 1) er sentral i bevegelsen av metatarsalknoklene, test alle bevegelser i supinasjon, pronasjon, adduksjon, abduksjon, dorsal og plantar bevegelse, rotasjoner. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 37

38 5.1.2 Utelukke Morton`s metatarsalgia Palpasjonstest, og kompresjonstest (Meny 5.3 fig 38) for å lokalisere neuronen. Morton`s metatarsalgia (Meny 5.26 fig 3) lokaliseres oftest mellom 3 og 4 spatium Føringstester Føringstestene har en meget god virkning for alle bevegelser i foten, og dermed viktig for behandlingen av Morton`s metatarsalgia Gangprofil, og skoanalyse Ved funksjonell pes plano transversus er det økt belastning på forfoten, dette kan være forårsaket av korte steg, nedsatt dorsalfleksjon i ankel og stortå, skoen har "rullesystem" som avgrenser avsparket. Fotstillingen som peker rett frem eller innover øker belastningen på forfoten. 5.2 Tiltak ved pes plano transversus Hovedformålet med tiltaket er å reetablere eller å optimalisere buefunksjonen. Ved pes plano transversus er ofte leggsmerter et sekundærproblem Riktigere sko Alle sko som produseres har varierende grad av konkavitet (Meny 6.1 fig 18 og 19), det kan variere fra 3 mm til 12 mm. Må ikke ha snøring som komprimerer forfoten og mellomfoten. Skoen må ikke ha akseavvik, og fleksjonslinjen må være riktig Innleggsåle Innleggsåle eller komponenter som kompenserer for konveksiteten i skoen. BMS såle har vist seg å være særdeles effektiv Lære å vurdere sko riktig Må kunne vurdere risikofaktorer i sko som påvirker funksjonell pes plano transversus, slik som konkavitet, snørestykkets lengde, fleksjon, og vinkel på snørestykket Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Alle disse øvelsene er viktig for å opprettholde mobilitet og styrke. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 38

39 5.3 Taping for tverrplattfot (pes plano transversus) 5.4 Korrigering for tverrplattfot Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 39

40 6. BMT og Metatarsal tunnel syndrom Patomekanikk: M. Fleksor digitorum longus, og M. fleksor hallusis longus går i en synoviale seneskjeder, nervus og arteria plantaris medialis går mellom disse seneskjedene. Disse går under retinaculum mm. Flexorum, og retinaculum mm. Peronerum superius (Meny fig 1). Ved overbelastning "hovner" seneskjeden opp, og øker i omkrets og volum, retinaklene hindrer ekspansjon og irritasjonen på nerven er et faktum. Om diagnosen 6.1 Tester og analyser Metacarpal tunnel syndrom som man får i håndleddet har den samme historikken som ved metatarsal tunnel syndrom, synovialskjeden hovner opp (seneskjedebetennelse), retinaculum hindrer ekspansjon det blir "trangt", og presser på nerven som gir smerter Palpasjonstest Palper mediale retromalleolare grop, palper også ved pronasjon og supinasjon av foten Føringstester Utvidet med supinasjon og pronasjon av foten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 40

41 6.1.3 Gangprofil, og skoanalyse Ved ganganalyse er det viktig å se etter faktorer som overbelaster musklene medialt i ankelleddet (pronasjon, korte steg, osv.). Se på skoene om det er unaturlige slitepunkter på yttersålen, stivt skaft, osv. 6.2 Tiltak ved Metatarsal tunnel syndrom Tiltaket må innrette seg mot å fjerne de faktorer som øker belastningen på musklene som går i seneskjeden. Forholdet kraft og motkraft, hva øker belastningen til involverte muskler? Riktigere sko Vi vet at sko styrer foten, og de biomekaniske funksjonene i underekstremiteten. Da er det viktig å kartlegge de faktorer som gir medialrotasjon av legg, økt valgus i hæl, og pronasjon i foten. Skaftet på skoen er en motkraft når vi går, og snørestykket kan gi kompresjon av mellomfoten Innleggsåle Sålen kan være helsåle, halvsåle, kile. Funksjonen må være å avlaste musklene, retinaklene som er involvert i problemet Øke steglengden Det er viktig med god steglengde, riktig gange. For å aktivere musklene under sustentakulum tali må steget være riktig for å utløse close packed position i subtalarleddet Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 5 min. Alle føringstestene har optimal funksjon for å opprette god mobilitet i fotens ledd. Noe som er viktig i misforholdet mellom kraft og motkraft i fotens ledd og muskler Enkel massasje i området Massasje og øvelser som ved seneskjedebetennelse. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 41

42 6.3 Taping for Metatarsal tunell syndrom 6.4 Korrigering for Metatarsal tunell syndrom Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 42

43 7. BMT og Haglund`s hæl Patomekanikk: Ossøs defigurasjon som følge av bursitis. Det er kjent at en bursitis kan ossifisere (forbenes) slik at det utvikles en defigurasjon (som ved hallux valgus). Bursaene som er involvert i Haglund`s hæl er Bursae tendinis calcanei (Akilles kalles også retrocalcaneal bursae) (Meny 4.5). Vi har også en Bursae subcutanea clacanea som ligger mellom calcaneus og huden. Det er to forhold som kan utløse, opprettholde, eller forverre Haglund`s hæl, og det er 1. Irritament på os calcaneus. 2. Overbelastning på Akilles som trigger bursa tendinis calcanei. Om diagnosen 7.1 Tester og analyser Haglund`s hæl ser vi ofte hos aktive idrettsutøvere. Ser den også hos folk som benytter vandresko, fjellsko, harde tunge tursko. Sko med feil vinkel på hælkappen kombinert med harde yttersåler Vurdere vinkel på hælkappen Hælkappen skal ha en form som hælen, avrundet og en vinkel på ca 80. Hælkappen skal ikke være hard, fast, eller for kort. Hælkappen kan gi irritament og overbelastning i hælen Dynamiske samsvarsparametre mellom sko og fot Med dette menes alle parametere til foten skal stemme med skoen. Slik som fleksjonsakse, form, vinkel på snørestykket, hælkappe, m.m. Skoen skal ha optimal funksjonell dynamikk gående Føringstester Det er dorsalfleksjon av tå og fot som kan være påvirket. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 43

44 7.1.4 Palpasjonstester Palper i området (Meny 5.3 fig 36) feste til Akilles og bursae Impaktvinkel på foten under gange Foten må ha en impaktvinkel på ca 30 når du går. Ved feil vinkel vil belastningstrykket på området øke. 7.2 Tiltak ved Haglund`s hæl Tilstanden er som ved ossøs defigurasjon ved Hallux Valgus den er så å si irreversibel, og ofte er kirurgi er målet. Problemet er at har man ikke kartlagt Etiologien og patomekanikken vil tilstanden også etter kirurgi kunne gi problemer Blokke ut hælkappen For å blokke skoen må skoen ha egenskaper som lar seg blokke. Skoen kan ikke være av syntetisk material, eller hælkappe av plaststoffer. Til å starte med kan man fukte skoen, for så å gå med den til den tørker, da vil læret forme seg etter hælen. Det beste er å velge en sko av mykt lær, og uten hælkappe. Fukt skoen skikkelig først så gå med skoen til den er tørket Lage en avlastende hælkappe Lag en gipsavstøpning av hælen, bygge ut på avstøpningen, form materialet rundt (meny 8.6 fig 7 og 8 neste side), og du har en avlastning. Avlastningen kan slipes ned i sidene og i tykkelse, festes i skoen Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Det er viktig at alle testene er optimal slik av mobiliteten opprettholdes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 44

45 7.3 Hælavlastning ved Haglunds hæl 7.4 Korrigering ved Haglunds hæl Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 45

46 8. BMT og Leggsmerter (Traksjonsperiostitt) Patomekanikk: Musklene som har utspring anteriørt (ventralt) på legg er: M. ekstensor hallucis longus, M. ekstensor digitorum longus, M. tibialis anterior. Ved konkavitet i skoen får forfoten en konveksitet dette øker belastningen på M. ekstensor digitorum longus som da gir krampe, smerter i muskelen. Ved høye harde skaft på skoen (boots) blir M. tibialis anterior overbelastet som følge av økt motkraft fra skoen, og ved harde yttersåler kan utløse en Shin splints, også kjent som medial tibial stress syndrom (MTSS). Ved nedsatt dorsalfleksjon av foten øker belastningen på alle anteriøre muskler i leggen. Ved overpronasjon stresses peroneusmusklene (Meny 4.34 til 42). Om diagnosen 8.1 Tester og analyser Klinisk erfaring er at smertene kommer om kvelden/ natten. Flesteparten blir bedre i sine leggsmerter når de har ferie eller fritid Palpasjon langs Os tibia ventralt Palper langs facies lateralis på Os tibia. Palper området når du foretar supinasjon (M. Tib.ant), dorsalfleksjon av fot og tær (M.ext. dig. long), og ved motstand på stortåen (M.ext. hall. long) Føringstester Ved leggsmerter må alle føringstestene være optimal. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 46

47 Sjekke sko og konkavitet Se etter slitemerker tilsvarende 2 tå. Kjenn inni skoen om det er konkavitet Ganganalyse Ved ganganalysen er det viktig å se på hele steget, stilling på foten, og ekstensjonen i hoften Kartlegge annen aktivitet (idrett, tur, klatring, løping, osv.) Er det andre aktiviteter eller faktorer som er utløsende, opprettholdende, eller forverrende til leggsmerter. 8.2 Tiltak til leggsmerter Så å si alle tilfeller med leggsmerter har særdeles god effekt av endring av sko og eventuelt BMS såle Konkavitetsregulerende innleggsåle Alle sko har en produksjonskonkavitet i forpartiet til skoen, denne konkaviteten kan variere fra 4 til 7 mm. Vi bygger da en såle som kompenserer for denne konkaviteten (Meny 8.4, såle 006) BMS innleggsåle Biomekanisk support såle har som funksjon og "styre" foten i en riktigere avviklingslinje når vi går (Meny 8.4 såle 016 og 019) Øke steglengden Det er viktig at bevegelsene i hele underekstremiteten er optimal, for å nå dette målet må steglengden være riktig Riktigere sko Skoene må ikke ha "Bananform", eller feil fleksjonsakse. Snørestykket må ikke gå for langt frem (helst tarsalområdet), og ikke for myk i yttersålen Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. For å holde mobiliteten i foten oppe. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 47

48 8.3 Taping ved leggsmerter Forutsetter leggsmerten er som følge av konkavitet i skoen. Involvert muskel M. ekstensor digitorum longus, og M. tibialis anterior. 8.4 Korrigering ved leggsmerter Konkavitetsregulerende såler, og såle med BMS. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 48

49 9. BMT og M. abduktor hallucis syndrom (myose - myositis) Muskelen går ut fra processus medialis tubris calcanei, og fester seg på den mediale sesamoidea og stortåens PIP. Funksjonen er å understøtte mediale bue og abdusere stortåa. Tilstanden finnes ofte ved navicularefiksering, økt pronasjon og applanasjon av mediale bue. Kalles også et kompresjonssyndrom. Patomekanikk: M. abduktor hallucis belastes mest i intervall 2 (meny 3.1.1). Ved applanasjon av mediale bue vil avstanden mellom utspring og feste øke, og dette gir et maksimalt strekk av muskelen. Ved nedsatt mobilitet i fotens ledd og leddlinje (Lisfranc og Chopart s) vil muskelen arbeide med motstand, og vi får betennelse i utspring, og myose distalt for Os naviculare. Tilstanden er et funksjonelt misforhold mellom kraft og motkraft. Vi kjenner til forholdet spissing på sko, og økt abduksjon av stortåa, da vil M. adduktor hallucis øke belastningen. Det er også et rikt nervenett under foten (Meny 5.4 nerve under foten) som kan gi smerter i området. Om diagnosen 9.1 Tester og analyser Smertebildet kan forveksles med plantarfasciitt, testene må derfor utelukke andre diagnoser og tilstander Palpasjon langs M. Abduktor hallucis medialt Palper deg frem til processus medialis tubris calcanei, press inn i utspringet til muskelen. Før tommelen frem til ca 1 cm i forkant (distalt) for naviculare kjenn etter en liten myose (knute). Er det økt smerte på disse områdene. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49

50 Føringstester Dorsalfleksjonen av stortåa vil «normalt» være redusert Sjekke sko Test de ergonomiske egenskaper til skoen, vurder alle skoene til pasienten om de har kompresjonsfaktorer Ganganalyse Se spesielt etter pronasjon, applanasjon, medialrotasjon av legg, og genum valgus. Alle faktorer ved gangen som øker belastningen på mediale bue Kartlegge annen aktivitet (idrett, tur, klatring, løping, osv.) Det er klart at problemet kan ha en komplisert historikk. Hvis pasienten bruker riktige sko på arbeid, og fritid, men løper med skråaksede sko så kan det være en etiologisk faktor (høyeksponering). 9.2 Tiltak til M. abduktor hallucis syndrom Det viktigste er å redusere eller endre belastningen på muskelen abduktor hallucis Øvelser Stå på tå, press vinkelen i metatarsophalangialleddet maksimalt. Øke mobiliteten intermetatarsal forbindelsen. Torsjonsøvelser Riktigere sko Skoene må ha riktig akse, og ikke «bananform». Skoen må ikke ha medial spissing som øker belastningen på muskelen Leddfrigjøring Frigjøring av naviculare, og fibula Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Øke frekvensen av å stå på tå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 50

51 9.3 Taping for M. abduktor hallucis syndrom 9.4 Korrigering for M. abduktor hallucis syndrom Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 51

52 10. BMT og Trochanter bursitt Patomekanikk: Superficial trochanter bursitt har opphav i overbelastning, irritament, og gjentagende trykk. De muskler og band som er involvert i utvikling av trochanter bursitt er: M. Tensor fascia lata, Ilotibiale bandet, M. gluteus medius (abduktorer). Når du beveger deg i gangretning er det ikke press på bursaen, men når du går sideveis vil musklene og bandet presse på bursaen. Transversal og horisontal rotasjon av bekken (hoftevrikk) øker belastningen på bursaen. Om diagnosen TFL ITB TFL= Tensor fascia latae ITB = Ilotibiale band 10.2 Tester og analyser Smerten kjennes ved palpasjon, og når man ligger på den berørte siden Palpasjon av bursa Dette er en superficial bursae som ligger mellom trochanter femoris og musklene. Det skal bare utføres et lett trykk, palpasjon på området før det kjennes som smerte, hvis det er en bursitt (Meny 5.3 palpasjon hofte, fig 26) Arbeidsprofil Selve arbeidsutførelsen kan i seg selv utløse, opprettholde, eller forverre trochanter bursitt. Har du et arbeid med sideveis bevegelse disponerer dette isolert sett for trochanter bursitt Gangprofil Ved trochanter bursitt må transversal og horisontal rotasjon (abduksjon - hoftevrikk) begrenses. Steget må være godt, fotens posisjon riktig. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 52

53 Bevegelsestester av hoften Foreta en trendelenburg's test, bevegelsestester i hofta (Meny fig 11,12 27 til 32). Må unngå å ligge på den berørte siden Tiltak ved Trochanter bursitt Det viktigste med tiltaket er å endre belastningen fra muskler, band som er involvert i utviklingen av bursitten, det kan gjøres på forskjellige måter Gange og belastningstrening Gangen må være riktig, steget riktig plassert, og steglengden optimal. Det er viktig med belastningstrening som man får ved å gå i trapper, oppoverbakke, og i naturen Bevegelsestrening Trene passivt med ekstensjon, fleksjon, abduksjon, adduksjon, og rotasjonsbevegelser i hofta Innleggsåle En BMS såle vil ha funksjon med å styre belastningen i foten og underekstremiteten riktigere. Det kan også benyttes såle med medialt løft hæl, midtfot, og forfot for å avlaste området i hofta Pedagogikk Det er viktig å forklare, illustrere, og motivere til å gjennomføre enkle øvelser, og ikke minst forså at har pasienten et arbeid med sideveis bevegelse så må øvelsene gå motsatt Lære å utføre arbeidet med riktigere bevegelsesmønster Må lære seg å bevege dynamisk og variert Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 53

54 10.3 Korrigering for Trochanter bursitt Fotbladet skal «peke» utover, slik at belastningen på bursaen blir redusert. En såle med BMS gjenskaper rotasjon, torsjon, og steget riktigere, dette reduserer også belastningen på bursaen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 54

55 11. BMT og Piriformis syndrom M. Piriformis abdusere, ekstendere og lateralrotere hofteleddet. Nervus ischiadicus (kalt N. piriformis, og N. sciatic) kommer i press mellom M. piriformis og M. obturatorius internus. Dette gir smerter nedover i foten. M. piriformis er en utadrotator av foten. Er nok en tilstand som erfaringsvis rammer kvinner mer enn menn. Om diagnosen 11.1 Tester og analyser Smerten kjennes ofte som følsomhetsendring, kneet svikter, smerte bak på låret (Meny 4.52). Bevegelse og gange er her viktig Palpasjon piriformis området Palper litt hardt i området til M. piriformis. Det lokaliseres til et område vi kaller "baklommen". Området kan være svært smertefullt Arbeidsprofil Har et arbeid som medfører føttene invertert eller rett frem vil øke belastningen på M. piriformis. Sittende arbeid på for mykt eller ergonomisk feil stol eller underlag Gangprofil Hypotesen kan også være en bekreftelse på undersøkelse som viser at kvinner går annerledes enn menn (Meny 1.4 tab 1 og 4). Se om fotstilling, steglengde, bekkenrotasjon er riktig Bevegelsestester av hoften Test abduksjon, adduksjon, ekstensjon, fleksjon, rotasjon, eksternalrotasjon, internalrotasjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 55

56 Føringstester Utfør alle testene Tiltak ved piriformis syndrom Det er å identifisere, og iverksette tiltak for å motvirke de etiologiske faktorer som «strammer» opp M. piriformis over tid, da reduseres irritamentet på nerven Gange og belastningstrening Gjenskape riktig gange for å redusere belastningen på M. piriformis. Belastningstrening er abduksjon, adduksjon, ekstensjon, fleksjon, rotasjon. Gå i ulendt lende (dynamisk motorikk) Riktig steg og stilling på foten når du går Foten må ha riktig impakt, torsjon, og toe off. Fotbladet må ha en vinkel på Innleggsåle BMS innleggsåle har gode egenskaper for å gjenskape gangen riktigere, sålen er bygget opp medialt hæl, og lateralt forfot (Meny 8.4 såle nummer ) Fleksjon i hoft, lasegue test Positiv lasegue finnes på samme side som piriformissyndromet er etablert, det er litt avhengig av graden. Vi finner ofte nedsatt fleksjon, abduksjon i hofta ved syndromet Øke steglengden For å få god fleksjon og ekstensjon i hoften må steget økes. Vis riktig impakt, og avvikling til pasienten Riktigere sko Skoen må ikke ha «bananform», feil fleksjonsakse, eller at snørestykket komprimerer mellomfoten. Skoen må ikke styre foten i inversjon, men i eversjon Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Øvelsene må suppleres med ekstensjon, fleksjon, adduksjon, abduksjon, og rotasjon i hofte. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 56

57 10.3 Korrigering for Piriformis syndrom Fotbladet skal «peke» utover, slik at belastningen på M. piriformis reduseres (fører foten utover). En såle med BMS gjenskaper rotasjon, torsjon, og steget riktigere, dette reduserer også belastningen på muskelen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 57

58 12. BMT og Tractus iliotibialis syndrom (ITBS) Patomekanikk: Smertene forverres under løp, og noen ganger ved alminnelig gang. Smertene menes å oppstå pga. økt friksjon mellom tractus iliotibialis (senebladet på yttersiden av låret, som går fra hoftekammen til yttersiden av skinnebenets øverste del) og trochanter major (Meny ). Litteraturen nevner en rekke mulige årsaker til ITBS. Det nevnes stramhet av tractus iliotibialis, svakhet i bekkenets abduktor-muskler (primært m. gluteus medius), overaktivitet i muskler, som spenner tractus (m. gluteus maximus, m. tensor fascia latae), stramhet i hamstring muskulaturen (mm semimembranosus, semitendinosus, biceps femoris). I Biomekanisk Terapi tar vi utgangspunktet i et misforhold mellom kraft og motkraft (feilbelastning), ITBS er nært etiologisk beslektet med Trochanter bursitt. Vi arbeider ut fra hypotesen at ITBS er traksjonsperiostitt, eller et friksjonssyndrom som følge av en akseendring i kne (se genum varum pes cavus supinasjon). Om diagnosen 12.1 Tester og analyser For å vurdere graden, og forventet effekt av tiltak til ITBS må flere tester utføres. Sideveis arbeidsbevegelse er en risikofaktor for denne diagnosen Test av stram tractus iliotibialis Palpasjon, bevegelse i abduksjon av lår, med ekstendert og flektert legg Passiv fotstilling (er utoverrotert) På grunn av stram iliotibialis som fester seg ventrolateralt på tibia, så vil fotbladet gå i utadrotert stilling. Mål dette på begge føttene. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 58

59 Gang og løpsprofilprofil Vi ser ofte at gang og løpsprofilen har supinasjon i foten, og delvis genum varum Føringstester Dorsalfleksjon, inversjon, eversjon, Windlassfunksjonen må vurderes spesielt Bevegelsestester av hoften Testen i hofta må være: abduksjon, adduksjon, fleksjon, ekstensjon, lasegue test Tiltak ved iliotibialis syndrom Tiltakene må ha som mål å redusere «draget» på iliotibialis bandet, og rette opp aksene i kneet. Unngå ventrolateral belastning Øvelser for å øke abduksjonen i hofta Utøverføring av lår(meny fig 11,12 og Meny ) Riktig steg og stilling på foten når du går Det er avgjørende for effekten til behandlingen er at gangen og fotstillingen er riktig nå man går. Hvis utgangspunktet er supinasjon, og genum varum, må dette informeres om, og vises Øke steglengden Ofte så er disse pasienter «short stepper» som følge av smerte, dette gjør at ITBS problemet kan gi sekundærproblemer i fot, legg, kne, hofte. Øk steglengden Riktige sko Ingen sko må ha «bananform», feil vinkel på snørestykket, eller ha egenskaper som gir lateral avvikling. Skoen må ikke har kompresjonsfaktorer Innleggsåle BMS sålen har effekt, men primært må sålen ha oppbygning lateralt, da endrer du den venterolaterale bevegelsen i legg, og aksen i kne blir riktigere i forhold til ITBS Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Her må det suppleres med pronasjonsøvelser. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 59

60 12.3 Korrigering ved Tractus iliotibialis syndrom Fotstilling ved Tractus iliotibialis. Både som løpesett og gangprofil. Passivt vil foten ha en utadrotasjon som følge av stram iliotibialis, men aktivt og ved løp ser vi ofte tilstander som funksjonell Pes cavus. Fotbladet skal peke utover både i gangprofil og løpsprofil. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 60

61 13 BMT og Lumbosacral smerter Vi vet at lumbosacral smerter er sammensatt, og har mange årsaker (Meny 4.53). Vi fokuserer på etiologiske faktorer som i seg selv gir lumbosacral smerter, ved opphør av rotasjonen mellom bekken og rygg (Meny 5.3 palpasjon av hofte), viser undersøkelser at smerten øker i lumbosacral. Patomekanikk: Patomekanikk blir ikke beskrevet, da den faglige historikken bak denne tilstanden er usikker. Vi vil fokusere på et moment til smerter som er opphør av bevegelsen i lumbosacral (Meny 3 fig 21-27). Etiologiske faktorer som påvirker den diagonal bevegelse mellom bekken og rygg. Om diagnosen 13.1 Tester og analyser Her dreier det seg i hovedsak om ganganalyse, og bevegelsesanalyse. Vi forholder oss til at det er opphør av bevegelse som skaper smerten. Så utfordringen med BMT er å gjenskape lumbosacral mobilitet Vurdere steglengde Bildet til høyre viser det optimale steget. Vurder stegets dynamikk, og lengde Pendling av armer Bilde nummer 2 og 3 viser armpendlingen (diagonalgangen), denne er viktig for å etablere riktig motsatte bevegelse i lumbosacralleddet (rygg og bekken motsatt) Gangprofil Gjør en gangprofil som ser på: steglengde, vektoverføring, kroppsstilling, dynamikk. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 61

62 Føringstester Sjekke føringstestene om dorsalfleksjon av fot og stortå er nedsatt, og bevegelsen i subtalarleddet Bekkenrotasjon horisontalt og vertikalt Se pasientene forfra og bakfra om det er horisontal og vertikal bevegelse i bekkenet (Meny 3 fig 21 til 27) Tiltak ved lumbosacral smerter Tiltakene må innrette seg mot å gjenskape «normale» bevegelser ved gange Riktig steg, og stilling på foten når du går Steget må utføres slik at steglengden, fotstillingen gir nødvendig bevegelse i bekken. Korte steg «Short step» må unngås. Fleksjon og ekstensjon i hofta er avgjørende for steget BMS innleggsåle Innleggsåle for å gjenskape torsjon og mobilitet Øke steglengden, og pendle mer med armene Hvis det er arbeidsprofil som gir redusert gange, så må det forklares og instrueres i øvelser med å gjenskape pendel og diagonalgange med overdreven pendel av armene Riktigere sko Skoen må ha en riktig akse, låsestykke, fleksjonsakse. Skoen må ikke ha kompresjonsfaktorer Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 62

63 13.3 Korrigering for nedre ryggsmerter. Funksjonen til korrigeringen er å gjenskape torsjon, og de biomekanisk funksjonene i foten under gange. Sålen er uttestet og dokumentert for effekt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 63

64 14 BMT og Akillestendenitt Akillestendenitt (Meny 5.3 fig 36, og 4.12) er smertefull og hemmende. Ofte forårsaket av hælkappen på sko, og ikke minst materialet som benyttes til hælkappe (plast, texon, fiberglass, papp, lær). Patomekanikk: Musklene M. gastrocneumius, M. soleus, M. plantaris går over i tendo calcaneus (Akilles) som fester seg på tuber calcanei. Disse musklene plantarflekterer og supinerer foten. Feste til akilles belastes alltid mer enn utspringet, og det er snakk om store krefter. Selve feste til akilles er «vokst» inn i tuber calcanei. Akillestendenitt er misforhold mellom kraft og motkraft. Motkraften er nedsatt mobilitet i ledd, eller gjentatte overbelastninger. Om diagnosen Tester og analyser Vi må skille mellom to typer problemer, det som festeproblematikk og selve tendinitten. Hvis du ser på Fig til høyre så viser 1. Periositt, bursitt, traksjonsperiostitt. 2. Akillestendenitt Vurdere steglengde Steglengden er redusert i fraspark (dorsalfleksjon) Palpasjon av akillessenen Palper ned langs akillessenen og kjenn etter hevelse, kreptering, eller ujevnheter Gangprofil Se etter rytmikken i gangen, og at den er riktig Føringstester Dorsalfleksjon er ofte nedsatt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 64

65 14.2 Tiltak ved Akillestendenitt Målet er å gjenskape forholdet mellom kraft og motkraft, eller å fjerne irritament (Meny 4.12) Taping Tapen festes plantart ved Chopart s leddlinje, opp bak på leggen. Tapen skal redusere dorsalfleksjon og supinasjon Innleggsåle Kilesåle er en ¾ Hælsåle som legges under dekksålen i skoen, sålen må ikke gå fremfor Chopart s leddlinje for da løftes foten (beinlengdeforskjell), og ikke hælen Riktigere sko Det er flere faktorer ved sko som kan være medvirkende til å utløse, opprettholde, eller forverre akillestendenitt slik som: For myk hæl, hard og stiv yttersåle, feil vinkel på hælkappe, for hard hælkappe, og for høy hælkappe. Vinkel på snørestykket, høyde og hardhet på skaft Øvelse føringstester 2 ganger per dag a 10 min. Litt forsiktig med «kne mot gulv - hockeystilling», og dorsalfleksjon av fot, men press til smerten kommer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 65

66 14.3 Taping for Akillestendenitt 14.4 Korrigering for Akillestendenitt Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 66

67 15. Valgus i fot og mediale knesmerter Mekanikken som påvirkes ved valgus i fot er: Akseendring i ankel (A og B), hælen går i valgus, ligamentene medialt strekkes (D), og den mediale delen i ankelleddet «strekkes» (F og G), og den laterale delen komprimeres (H og I). I kne skjer det samme medialt strekkes (A, F, G), patella endrer forløp (C,D,E). Smerter medialt er bløtdeler (desmitis), smerter lateralt er artrose (slitasje). Sålene skal endre aksen i fot og kne. Valg av material er basert på vekt, gangdistanse, og gangprofil. Pes plano valgus diagnostiseres ikke visuelt med at mediale bue er applanert, men at det er valgus i hæl, medialrotasjon i legg, og naviculare nedsunket. NB: Mange med overtrent m. fleksor hallusis, m. abduktor hallucis vil med volumøkning av muskelmassen få en visuell applanasjon. Vi har to typer som er: anatomisk og visuell plattfot Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 67

68 16. Varus i fot og laterale knesmerter Mekanikken som påvirkes ved valgus i fot er: Akseendring i ankel (A og B), hælen går i varus, ligamentene lateralt strekkes (D), og den laterale delen i ankelleddet «strekkes» (H og I), og den mediale delen komprimeres (F og G). I kne skjer det samme lateralt strekkes (B, G, I), patella endrer forløp (C,D,E). Smerter lateralt er bløtdeler (desmitis), smerter medialt er artrose (slitasje). Sålene skal endre aksen i fot og kne. Valg av material er basert på vekt, gangdistanse, og gangprofil. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 68

69 17. Tape og korrigeringsteknikk for Hallux Valgus Anker rundt stortåa (DIP) (rød), to drag bak til naviculare (gul, låses med anker (grønn). Ved hallux valgus går metatarsalknoklene i varus, og falangene i valgus. M. ekstensor hallucis longus blir nå påvirket med en perpendikulær funksjon (den arbeider nå som en adduktor, og trekker stortåa mer i valgus). Funksjonen til tapen er å gi en motkraft, strekke musklene (m. abduktor hallucis, m. fleksor hallucis longus, og m. ekstensor hallucis longus). Tapen benyttes helst som nattaping. Åpen Gibson for Hallux Valgus - Ossøs defigurasjon. «Hesteskoen» klippes ut med åpningen mot grunnleddet, da det er 1 te metatarsalknokkel som skal presses inn for å motvirke varus. Øker også funksjonen ved taping. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 69

70 18. BMT og Diabetes Denne delen er ikke på kunnskap om diabetes og patologi. Men om de etiologiske faktorer som kan utløse, opprettholde, eller forverre sårdannelse, eller hemme sårhelingen, og kan innvirke på sirkulasjon og mobilitet i underekstremiteten slik som: sko, strømper, gange, arbeidsprofil, mobilitet. Alle tiltak må være forankret i samhandling med behandlende lege, og at risikonivået er avklart (Meny 4 Risikovurdering). Råd og veiledning må være basert på kunnskap, kompetanse, og etterprøvbar faglig forsvarlighet Tester og analyser Målet er å avdekke avvik fra normal bevegelse, irritament, og mobilitet i underekstremitetene Gangprofil Vurder steglengden, torsjonen og dynamikken i steget. Se etter koordinasjon mellom overkropp og underekstremitet, om det er rytme Arbeidsprofil Du må finne ut mer om yrket til pasienten under virksomhetslære, hvilken utfordring arbeidet i seg selv kan ha (Meny 3.6.1, og Brukergrupper). Statisk eller dynamisk arbeid, sideveis arbeid, stillesittende, osv Analyse av sko Det er misforholdet mellom sko og fot som utløser, opprettholder eller forverrer fotproblem. Det er derfor viktig å vurdere sko i forhold til status Føringstester Føringstestene viser mobilitet og bevegelse i fotens sentrale ledd. Disse bevegelsene er sentrale i muskelvene pumpen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 70

71 18.2 Tiltak ved diabetes generelt Tiltakene er å gjenskape optimal bevegelse i foten, stabilitet, mobilitet og fjerne irritamenter som kan komme fra sko, strømper Øke steglengden (endre impaktpunkt) Få steget så langt som helsemessig mulig er å foretrekke med hensyn til muskelvenepumpa, og generell mobilitet i kroppens ledd Riktigere gange Riktig gange er viktig for optimal funksjon av fotens muskelvenepumpe, og de motoriske egenskaper i underekstremiteten Øke bevegelsene i foten Er det nedsatt bevegelse i noen av føringstestene må disse bevegelsene optimaliseres så langt det kan gjøres, ut fra status Sko >45 EPIOS Det holder ikke å fokusere på brede sko, gode sko, diabetessko, lette sko, pustende sko. Den tiden ble tilbakelagt når sko som etiologisk faktor til problemer var etablert. Det er nok flere ukvalifiserte råd om sko til diabetikere, enn faglig forankrede råd. Det vi med sikkerhet vet er at sko som har over 45 poeng på EPIOS (ergonomic point index on shoe) analysen tilfredsstiller at de mest graverende problemer med sko er eliminert Datapedografisk analyse Er den eneste verifiserbare metoden som viser det faktiske dynamiske forholdet mellom foten og skoen Riktige sokker. Vi vet at sokker absorberer fuktighet forskjellig avhengig av material, vi vet også at temperaturvariasjonen kan være på hele 4 mellom type sokker. Resultatene er fra en test utført av Bata Industrials Europe som utførte en varmetest av sokker i Hellas (Temp + 30 ), og en kuldetest av sokker i Arjeplog (Temp -35 ). Som testutfører var forskjellene mellom material, tykkelse, egenskaper merkbare og opplysende. Noen diabetikere har definerte medisinske krav til sokker/ strømper/ kompresjon, og støtte. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 71

72 19. BMT og korrigering ved funksjonell og reell benlengdeforskjell REELL LENGDEFORSKJELL FUNKSJONELL LENGDEFORSKJELL Les deg opp på meny 5.5 fig 24 til 26. Ved funksjonell beinlengdeforskjell bygg opp den lengste foten press bekkenet ned motsatt. Ved reell beinlengdeforskjell bygger man opp på den korteste foten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 72

73 20. Taping og korrigering av lateral ankelforstuing Sportstape 3,5 cm. Legg ett X under laterale malleol (rød). Tapes fra medialt til lateralt (gul). Tapen skal overta funksjonen til ligamentet. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 73

74 Gibsen Elastisk bandasje, 4 mm foam rundt laterale malleol. Bandasjeres fra medialt til lateralt. Gibson presser bløtdelene, og hindrer væskeansamling distalt og anteriørt fra malleolen. Lateral langkile 4 mm lateral langkile under toppsålen, slipes mot fot. Kilen skal gå til tub.5te metatarsalknokkel. Monteres under toppsåle eller innleggsåle. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 74

75 Gibson og langkile i bandasje. 4 millimeter tykkelse på langkile, 9 centimeter lang (størrelse ), 3 centimeter bred. Sammen med Gibson. Elastisk bandasje ca 10 centimeter bred. Start bandasjeringen distalt (fremme), legg langkile og Gibson på plass (kan benytte dobbeltsidigtape for å holde langkile og Gibson på plass). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 75

76 21. Sålepiloter. Sålepilot benyttes for raskt, billig, og funksjonelt å teste ut komponenter i forhold til forventet funksjon. Pilot er forsøk eller uttesting. For å utføre sålepiloter trenger du ikke avansert utstyr, material, osv. Målet ved såle er å endre noe. Her vises noen eksempler på kreativitet. A4 ark Vi tar ett A4 ark, og bretter det 4 ganger slik at det får en tykkelse på ca: 2 millimeter, skal du ha det tykkere kan man legge dobbelt. Konvolutt En konvolutt kan brettes 4 ganger og får en tykkelse på 3 millimeter Papp Avis Papp og aviser kan benyttes til komponenter. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 76

77 Så monteres de ferdigbrettede komponentene på toppsålens underside. Bruk tape for å holde arkene samlet. Her er kort og langkile montert på sålen. Sålepilot med papp og avispapir kan vi også teste ut Unisålen, slik som vist her. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 77

78 22. Fagfordypning i fotens attributter. I forskjellige utdannelser av helsepersonell er patologi høyt vektet, og delvis mangelfullt fokus på etiologi. Ved uspesifikke problemer må de etiologisk faktorer som kan: Utløse, opprettholde, eller forverre fot, legg, og kneproblemer vektlegges i større grad enn det som gjøres i dag. Helsepersonell som arbeider med fotproblem som spesialfelt må fordype seg i anatomi, etiologi, intervensjonsfaktorer, gang og leddvurdering på et nivå som ligger utover lærebøkene som i dag benyttes. Dette nivået er nå beskrevet, og belyst gjennom 15 manualer, 5 kompendier, dataassistert opplæring (DAO), og presentasjon BMT i 231 PowerPoint bilder. Til denne strukturen tar jeg for meg de mest frekventerte uspesifikke problemene som pasienter innmelder i undersøkelsen, hva de inkluderende momenter kan være bak årsaken til problemet, og den patomekanikken som påvirkes av nevnte etiologiske faktorer i menyen over. Til grupper med spesifikke fotproblemer er denne etiologien også svært viktig for å kunne avdekke faktorer som kan forverre en tilstand, eller sykdom Foten inndeles i tre områder. 1. Ossi tarsi (fotrota): Calcaneus, talus, naviculare, cuboideum, 1-3 cuneiforme. 2. Metatarsus (mellomfoten): 1-5 metatarsal 3. Phalanges digitorum pedis (tåknoklene): 1-14 phalanges Kneet, og leggen inndeles i 8 orienteringsretninger. 1. Anteriørt (ventralt) 5. Anterolateralt (ventrolateralt) 2. posteriørt (dorsalt) 6. Anteromedialt (Ventromedialt) 3. Lateralt 7. Posteriolateralt (Dorsolateralt) 4. Medialt 8. Posteriomedialt (Dorsomedialt) Hva menes med kompresjonsfaktorer? da mener jeg alle faktorer i sko som presser foten ned, slik at støtdempingsapparatet svekkes. Tilstander som følge av dette kalles kompresjonssyndrom. Den plantare strukturen strekkes (belastes). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 78

79 22.3 Akserosen og retning. AM AAM A AAL AL MPM LAL M L MPM LPL PM PPM P PPL PL A: Anterior. P: Posterior. M: Medial. L: Lateral. AL: Anterolateralt. PL: Posteriolateralt En utførelse av bevegelse er avhengig av flere faktorer slik som: Knoklenes form, fiberretning på ligamenter, aponeurosen, type muskler. Leddflatens form, aksielle forhold, perpendikulære forhold, vektstang (hvor muskelen fester seg i forhold til leddet), leddkapsler (stramme), nerveinnervasjon. I ett teoretisk fullt kuleledd vil det være 360 akser. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 79

80 22.4 Etiologiske faktorer ved sko som gir problemer En fritidssko skal ikke: komprimere, irritere, deformere, overkompensere, eller ustabilisere, gjøre det vil det få følger. Ved skorelaterte fot, legg, og kneproblemer er skoen den direkte eller indirekte årsaken til problemene, da er skoen en etiologisk faktor til problemene. Disse problemene er da klassifisert som uspesifikke problemer. Det er ingen resultat på søk i litteratur, internett, databaser som gir treff på sko og etiologi. Når jeg gjennomgår materialet, og data som er innhentet i mine undersøkelser avspeiler det seg et klart bilde av utbredelsen av problemer knyttet til sko er betraktelig større en tidligere antatt. Hvorfor får ikke dette? Svaret er nok så enkelt som at sko er komplisert å forstå i dynamisk samspill med, fot, gange, arbeidsprofil, osv. Når utdannelse i hovedsak er rettet mot statisk kunnskap om sko, for, gange, behandling. Så ønsker jeg at den yrkesgruppen som ligger nærmest faglig får tilgang på opplæring i deler av det nye fagfeltet BMT. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 80

81 22.5 Phlangial Forstå: Pars annularis vaginae fibrosae (23). Vaginae synovales digitorum pedis (22). Ligamentum metatarseum transversum superficiale (19). Ekstensor, fleksor, abduktor muskler. Fasciculi transversi (18). Aponeurosis plantaris (17). Fiberretning, funksjon, n. plantaris medialis. Jeg har lagt inn disse illustrasjonene for å vise kompleksiteten. Det er ikke så mange lærebøker innen anatomi som går så langt ned i dybden, og belyser fiberretningen og aponeurosen til tærne. Neglens oppbygning, og faktorer som gir endring i formbarhet av negleplatens vekstretning er viktig for å kunne forebygge, og behandle Unguis incarnatus (uspesifikk). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 81

82 22.6 Metatarsal Forstå: compliance, mobilitet, leddforbindelse til tarsal, ligamenter som Lig. Metatarseum transversum profundum, Ligg. Metatarsea plantaria, Lig. Plantare longus er sentrale i metatarsal. Lisfranc og Chopart s leddlinje, interdigital nerver (Nervus plantaris medialis, Nervus plantaris lateralis) seneskjede, slimpose (interdigital bursa kalles også intermetatarsalphalangial bursa). Denne illustrasjonen viser at alle ledd, leddflater, og der knokler, ledd utsettes for trykkbelastning har slimposer. Lisfranc ligament som stabiliserer mediale cuneiforme og 1. og 2. metatarsalknokkel. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 82

83 22.7 Sesamoiditt. Kjenne til variasjoner i form, størrelse, og antall på sesamoidene. Hvor sesamoider er plassert i foten, og hvilken nytte de har. Registrerte variasjoner av sesamoider (Kewenter 1936). Vi har mange sesamoider i foten, men de mest omtalte er Metatarsophalangialleddet sesamoider. Det er en kunnskap som er viktig å ha med seg for å møte og forstå faktorer som kan gi problemer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 83

84 22.8 Tarsal Forstå: Seneskjeder: Vag. Tendinis m. extensor hallucis longi (10), vag. Tendinum m. extensor digitorum pedis longi (11), vag. Tendinum m. flexoris digitorum pedis longi (12), vag. Synovialis tendinis m. tibialis posterioris, vag. Synovialis tendinis m. flexor hallucis longi (14), vag. Synovialis mm. Peroneorum communis (15). Bursae subtendinea m. tibialis anterioris (16) Bursae subcutanea malleoli lateralis og medialis 7, 8). Nervus suralis. Vi har over 70 bursae i foten. Synovialhinnenkledd spalte i vevet (bursae). Fungerer som airbag, støtdempingspute. Alle disse områdene som er nevnt som tekst til illustrasjonene er kritisk områder som kan gi smerter og bevegelsesendring. Forstå: Funksjonen til retinaklene, og hvordan problemer kan oppstå. Fascia cruris (8), retinaculum mm. extensorum superius (11), retinaculum mm. flexorum (12), retinaculum mm. extensorum inferius (13), retinaculum mm. peroneorum superius (14), Retinaculum mm. peroneorum inferius (15) Fascia dorsalis pedis (16). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 84

85 22.9 Om ledd Ledd, strukturer som binder to knokler sammen, også kalt articulatio Typer av ledd Leddforbindelser kan være faste (synartroser) eller bevegelige. De (mer eller mindre) faste leddene mangler, i motsetning til de bevegelige, en leddspalt, og de kalles derfor «uekte» ledd (juncturae). Vi skiller mellom følgende former av de uekte leddene: 1. Syndesmose (junctura fibrosa), båndforbindelse, f.eks. bindevevsmembranen (membrana interossea) mellom skinnebenet og leggbenet. 2. Synchondrose (junctura cartilaginea), bruskforbindelse, f.eks. symfysen(symphysis pubica) som forbinder bekkenbena fortil. 3. Synostose (junctura ossea), benforbindelse, f.eks. suturene i hodeskallen. 4. Dessuten finnes en spesialform som kalles gomphose, som er den fibrøse forbindelsen mellom tannrøttene og de benete hulrommene (alveolene) i kjevene. De mer bevegelige benforbindelsene har en fri leddspalt og kalles «ekte» ledd, synovialledd (articulationes synoviales) eller diartroser. De har altså en leddhule (cavitas articularis), egentlig bare en smal spalte, begrenset av to bruskkledde leddflater: en (oftest) konkav leddskål og et (oftest) konvekst leddhode. Leddbrusken er som regel av hyalin brusk, som har stor evne til å motstå trykk. Leddflatene fuktes eller «smøres» av den litt seigtflytende leddvæsken (synovialvæske), som også ernærer leddbrusken. Ved skader eller infeksjoner i leddet kan mengden av leddvæske øke (hydrops) og den kan endre sin viskositet. For kneleddets vedkommende snakker vi da om «vann i kneet». Normalt er leddvæsken klar, men den kan ved infeksjoner (artritt) bli blakket. Blodig leddvæske (hemartros) er gjerne tegn på en skade inne i leddet. Leddflatene omgis av en mer eller mindre kraftig, fibrøs leddkapsel(capsula articularis) som holder dem på plass. Den er innvendig kledd med den såkalte synovialhinnen (membrana synovialis) som har årerike totter på innsiden hvor leddvæsken dannes. Ofte finner vi også fibrøse forsterkningsbånd knyttet til kapselen, eller muskulatur som bidrar til å stramme den. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 85

86 I noen mer belastede ledd finner vi dessuten bruskskiver eller menisker (menisci articulares) som ligger som støtputer eller utfyllende «pakninger» mellom leddflatene, spesielt når det er større inkongruens mellom dem. Ofte er det også små slimposer (bursae)som tar opp trykk fra sener og muskler, og som kan stå i direkte kontakt med leddhulen Form og bevegelighet De fleste ekte ledd gir bevegelighet mellom to knokler. Det finnes også sammensatte ledd, som gir bevegelse mellom flere knokler (f.eks. ankelleddet). Vi skiller mellom flere hovedtyper av ledd: 1. Enaksede ledd, som har bare én rotasjonsakse, som regel på tvers av knokkelaksen. De inndeles i a) hengselledd (ginglymus), hvor bevegelsen skjer i bare ett plan (f.eks. fingerleddene), og b) dreie- eller glideledd(articulatio trochoidea) hvor den ene knokkelen kan gli og rotere i flere parallelle plan vinkelrett på samme akse (f.eks. leddet mellom spolebenet og albuebenet). En spesialform er de såkalte c) skrueledd (articulatio cochlearis) hvor den ene knokkelen beveger seg litt sideveis samtidig med rotasjonen (som når en mutter følger skruens gjenger frem og tilbake). Endelig har vi d) kondylledd (articulatio bicondylaris), hvor det er én rotasjonsakse for hver stilling leddet har, på grunn av at den konvekse leddflaten ikke er helt sirkulær (f.eks. kneleddet). 2. Toaksede ledd, som har to akser, som regel vinkelrett på hverandre i parallelle plan. Vi skiller mellom: a) eggledd (articulatio ellipsoidea), hvor krumningen i den langsgående leddflaten er forskjellig fra krumningen i den tversgående (f.eks. håndleddet mellom spolebenet og håndroten). b) Sadelledd (articulatio sellaris), hvor begge leddflatene er sadelformede og «henger» over hverandre, den ene vinkelrett på den andre (f.eks. tommelfingerens grunnledd). Begge disse toaksede leddene kan virke som et slags «universalledd», men de kan ikke rotere i forhold til hverandre. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 86

87 3. Fleraksede ledd, som er rene kuleledd (articulatio sphaeroidea), har tre bevegelsesakser og kan altså bevege seg i alle retninger, samt rotere i forhold til hverandre (f.eks. skulderleddet). Bevegeligheten kan likevel være innskrenket på grunn av stramme ligamenter (f.eks. tærnes grunnledd) eller en stor leddpanne som omgir kuleleddet med over 50 % (f.eks. hofteleddet). 4. En spesiell leddform er de flate ledd (articulatio plana), hvor mer eller mindre plane leddflater glir i forhold til hverandre (f.eks. tarsalknoklene). Noen ekte ledd gir likevel minimal bevegelighet (f.eks. iliosakralledd); et slikt ledd kalles amfiartrose. Dette gjelder især plane/flate ledd, siden de ikke har noen egentlig leddpanne og derfor må holdes på plass med stramt bindevev for ikke å gå ut av stilling (luksere). Ledd med stor bevegelighet og forholdsvis liten leddpanne (f.eks. skulderleddet), er ofte forsynt med en såkalt leddleppe (labrum) av fiberbrusk som bidrar til å gjøre leddpannen større uten at bevegeligheten reduseres. Et ledd som har en dyp leddpanne kalles enartrose. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 87

88 22.10 Ligamenter Forstå: Ligamentfunksjonen, fiberretning, navn, styrke (se også meny 5.2.3). 1. Ligg. Tarsi plantaria. 2. Lig. Plantare longum. 3. Lig. Calcaneocuboideum plantare. 4. Lig. Calcaneonaviculare plantare (springligamentet). 5. Ligg. Cunenavicularia plantaria. 6. Lig. Cuboiddenaviculare plantars. 7. Ligg. Intercuneiformia plantaria. 8. Lig. Cuneocuboideum plantare. 9. Articulationes tarsometatarseae. 10. Ligg. Tarsometatarsea dorsalia. 11. Ligg. Tarsometatarsea plantaria. 12. Ligg. Cuneometatarsea interossea. 13. Articulationes intermetatarseae. 13. Ligg. Metatarsea interossea. 15. Ligg. Metatarssea dorsalia. 16. Ligg. Metatarsea plantaria. 17. Spatia interossea metatarsi (mellomrom mellom metatarsalknoklene). 18. Articulationes metatarsophalangeae. 19. Ligg. Collateralia. 20. Ligg. Plantaria. 21. Lig. Metatarsum transversum profundum. 22. articulationes interphalangea pedis. 23. Ligg. Collateralia. 24. Ligg. Plantaria. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 88

89 1. Articulatio talocruralis. 2. Lig. Mediale (deltoideum). 3. Pars tibionavicularis. 4. Pars tibiocalcanea. 5. Pars tibiotalaris anterior. 6. Pars tibiotalaris posterior. 7. Lig. Talofibulare anterius. 8. Lig. Talofibulare posterius. 9. Lig. Calcaneofibulare. 10. Articulationes intertarseae. 11. Articulationes pedis. 12. Articulatio talocalcaneonavicularis. 13. Articulatio subtalaris. 14. Lig. Talocalcaneum laterale. 15. Lig. Talocalcaneum mediale. 16. Articulatio tarsi transversa (Chopart s leddlinje). 17. Articulatio calcaneocuboidea. 18. Articulatio cuneonavicularis. 19. Ligg. Tarsi interossea. 20. Lig. Talocalcaneum interossum. 21. Lig. Cuneocuboideum interossum. 22. Ligg. Intercuneiformia interossea. 23. Ligg. Tarsi dorsalia. 24. Lig. Talonaviculare. 25. Ligg. Intercuneiformia dorsalia. 26. Lig. Cuneocuboideum dorsale. 27. Lig. Cuboideonaviculare dorsale. 28. Lig. Bifurcatum. 29. Lig. Calcaneonaviculare. 30. Lig. Calcaneocuboideum. 31, Ligg. Cuneonavicularia dorsalia. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 89

90 22.11 Ganglion Seneskjede (11) til ekstensormusklene ligger under retinaculum (10) Plantarfasciitt Forstå: fasciens oppbygning, fiberretning, funksjon. Ligamenter, og muskler med utspring fra samme område, fiberretning til ligamentet, funksjon, muskelen quadratus plantae utspring og funksjon. Hvilke nerver som ligger i området (N. Calcanei medialis S1, S2), kontraktilt vev. Hva er kontraktilt vev, hva er inflammasjon, infeksjon, hvordan responderer kroppen på økt trykk, belastning, osv. Tilhører gruppen kompresjonssyndrom. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 90

91 22.13 Perpendikulære, om muskulær imbalanse bak Hallux Valgus. Forstå: Når M. ekstensor hallucis longus, og adduktor hallucis er nå adduktorer. M. Abduktor hallucis er motkraften, dette gjør at stortåa går nå i valgus, og 1. metatarsalknokkel blir presset i varus. M. fleksor hallucis longus ligger mellom sesamoidene, og har liten perpendikulær funksjon. Sesamoide subluksering kan presse 1. metatarsalknokkel i varus. Etiologi: Når skoen begynner å spisse fremfor grunnleddet til stortåa (blå strek) vil skoen i seg selv være en perpendikulær faktor. Dette gir en medial rotasjon av stortåa, og 1. metatarsalknokkel får en metatarsus varus, medialt belastningspunkt i toe off (rød sirkel). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 91

92 23. Opptrening av uspesifikke fot, hofte, og ryggsmerter. Jeg har ofte blitt oppfordret til å beskrive noen enkle øvelser som er lette og gjennomføre, og faktisk blir gjennomført. Det er ofte det enkleste som fungerer best Øvelser og trening for: Symptomatisk fleksibel pes plano (muskulær), og funksjonell hallux limitus (FHL). Lese deg opp på meny: 5.3 fig 43 til i manualen Mål: Styrke m. abduktor hallucis, m. fleksor hallucis longus, m. tibialis posterior, m. fleksor digitorum longus, m. tibialis anterior. Tåa må opp i ca 45 for å aktivere Windlassfunksjonen. 1. Press stortåa mot en motstand (bordben, stolben) for å styrke musklene som holder buen oppe. 2. Øke steglengden slik at tåa dorsalflekteres maksimalt i toe off (avspark). 3. Stå på tærne for å aktivere subtalarleddet. 4. Når du sitter dorsalflekter stortåa maksimalt 5. Når du sitter så løft opp mediale fotrand gjentagende ganger på begge føttene. 6. Føringstestene som øvelse Gjennomføres 5-10 minutter hver dag. Må individuelt tilpasses. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 92

93 Gjelder alle aldre Øvelser og trening for: Pes cavus simples (liten grad - muskulær), Plantarfasciitt, M. Abduktor myositt (muskelknute) Lese deg opp på meny: i manualen Mål: Redusere spenningen i den plantare struktur i foten. Oppnå balanse mellom kraft og motkraft i fotens strukturer. 1. Rull foten lett på en flaske eller lignende (fra lett til hardere press). 2. Press fotbladet med motstand 3. Gå barbent på mykt underlag (om mulig) 4. Løft laterale side av foten 5. Øke steglengden 1-2 centimeter 6. Gjøre riktig avvikling i foten 7. Føringstester som øvelser Gjennomføres 5-10 minutter daglig. Individuell tilpasset. Må kombineres med gangtrening Gjelder alle aldre. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 93

94 23.3 Øvelser og trening for: Mellomfotssmerter (Tarsal immobilitet), navicularefiksering, fibulafiksering, og subtalar immobilitet. Lese deg opp på meny: til 6 i manualen Mål: Gjenskape bevegelsen i Chopart s og Lisfranc leddlinje, og metatarsalknoklene. 1. Stå på tå 2. Stå på hæl 3. Supinasjon av foten med, og uten kraft 4. Pronasjon av foten med, og uten kraft 5. Motstand av foten mot vegg eller annet 6. Føringstester med flere hockey øvelser. 7. Torsjonsøvelser ved gange 8. Øke gangen 1-2 centimeter (holde hælen i bakken lengst mulig) Gjennomføres med 5 øvelser x 4 ganger morgen og kveld i 7 dager. Må individuelt tilpasses, og fremdrift. Gjelder alle aldre og vektklasse. Kan kombineres med gangtrening, BMS såle. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 94

95 23.4 Øvelser og trening for: Piriformis syndrom, og Trochanter bursitt Lese deg opp på meny: 4.52 i manualen Mål: Få ned spenningen i M. Piriformis slik at trykket på nerven avtar, og på tensor fascia latae (TFL). 1. Motstandsøvelser hoften adduksjon abduksjon 2. Føringstester som øvelse 3. Gjenskape bekkenrotasjon, bruk pendelfunksjonen til armene 4. Riktig stilling på føttene under gange, og riktig torsjon 5. Øke steglengden med 1-2 centimeter Gjentagende daglig øvelser 1 og 2, 10 ganger morgen og kveld. Individuell vurdering av progresjon Gjelder alle aldre, med motivasjon Gangtrening viktig i kombinasjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 95

96 23.5 Øvelser og trening for: Lumbosacral syndrom, Lese deg opp på meny: 3 stegets syklus fig i manualen Mål: Få opp kinetisk bevegelseskoordinasjon mellom bekken og rygg. 1. Diagonal bevegelse med bekken og rygg som øvelse 2. Pendle armene fra skulderen, øk steglengden og pendelfunksjonen, diagonal bevegelse mellom bekken og rygg 3. Gå riktig med føttene 4. Føringstester som øvelser 5. Gå på mykt underlag (om mulig alternativt skog og mark for å få dynamiske bevegelser) 6. Gå med energien, og ikke imot. Gangbevegelsen, og gangavviklingen er viktigste å få etablert Gjelder alle aldre Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 96

97 Individuell tilpasning av treningsprogresjon og tiltak. 24. Anatomiske sammenhenger. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 97

98 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 98