MANUAL FOR LEDDFRIGJØRING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MANUAL FOR LEDDFRIGJØRING"

Transkript

1 Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR LEDDFRIGJØRING Hvordan utføre en leddfrigjøring? Spørsmålet er: Er nedsatt bevegelse i fotens sentrale ledd, årsaken til problemer? DEL 9 Forfatter: Terje Haugaa

2 Innledning. Leddene i foten kan over tid med feilbelastning eller andre uspesifikke forhold innta en close packed position (låsing). Etter vi har gjennomført en fotanalyse, og konstatert låsinger eller nedsatt mobilitet må vi foreta en leddfrigjøring av fotens ledd. Grunnkunnskapene om leddteori, bevegelse er sentralt for utbyttet av denne presentasjonen (meny 5.2.1, , 5.2.6, , 5.5, ). Leddfrigjøring er en praktisk disiplin som må læres under kyndig og faglig veiledning. Grunnlaget for vurdering av leddstatus er de Biomekaniske Føringstester. Føringstestene er noen biomekaniske funksjonstester som benyttes for å vurdere ledd, og bevegelsesstatus. Verdien av disse testene er unik, da alle sentrale ledd i foten blir dynamisk vurdert. Vi har en policy om at ingen behandlinger skal iverksettes før testene gir normale verdier. Vi skal nå fokusere på: Leddfrigjøring av fotens ledd 1. Talocrural 2. Fibula 3. Naviculare 4. Cuboideum 5. Subtalar 6. Chopart`s og Lisfranc leddlinje Om analyse av leddstatus: Det kreves en kunnskap og forståelse av gangens dynamikk. Vi må skille mellom bevegelsestester (aktiv), og leddtester (passiv). Opplesning: Anatomi med alle undermenyer (meny 5). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

3 Innholdsfortegnelse LEDDFRIGJØRING AV TALOCRURALLEDDET... 3 LEDDFRIGJØRING AV OS FIBULA... 5 LEDDFRIGJØRING AV OS NAVICULARE... 7 LEDDFRIGJØRING AV OS CUBOIDEUM... 9 LEDDFRIGJØRING AV SUBTALARLEDDET LEDDFRIGJØRING AV CHOPART`S OG LISFRANC LEDDLINJE Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 2

4 LEDDFRIGJØRING AV TALOCRURALLEDDET Om leddforbindelsen: Talocruralleddet (TC) er et hengsleledd som består av Os tibia, Os fibula, og Os talus, leddet kalles et "gaffelledd". Os tibia og Os fibula vil i en dorsalfleksjon av foten blir "presset" frem på Os talus. Os talus er bredere fortil enn baktil og dette medfører at Os tibia og Os fibula blir "presset" fra hverandre. TC er et komplisert ledd som skal gi et leddutslag i foten både i dorsalfleksjon og plantarfleksjon. Dorsalfleksjon i foten utføres på to måter: 1. Foten dorsalflekteres i forhold til leggen (Fig 1). 2. Leggen beveges i forhold til foten (Fig 3). Påvirker bevegelsen: Dorsalfleksjon og plantarfleksjon av fotbladet, ekstensjon i kne og hofte. TC er sentral i hele gangavviklingen og dermed også for å opprettholde pelvic, femoral, og tibialrotasjonen. Støtdemping og støtabsorpsjonsapparatet er indirekte og delvis styrt av dette leddet. Metodikk: For å få det "riktige" grepet rundt talocruralleddet så må du plassere "presshånden" ovenfor selve leddet. Du skal presse leggen (crus) i forhold til leddflaten på Os talus. Du skal forskyve (presse) leggen ned ca 3-5 centimeter. Leggen går tilbake til posisjon selv. Aktiv og passiv bevegelse av ankelleddet. Fig 1. Aktiv dorsalfleksjon 20 Fig 2. Passiv dorsalfleksjon 30 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 3

5 Leddtest av ankelleddet Fig 3. Støtt og fikser foten. Press leggen ned. Fig 4. Tibia beveges ant/ post på Talus. Mekanikken "bak" testene: Det er ikke en "klassisk" leddfrigjøring, men en test for å lokalisere smerter eller avvik i bevegelsen. Ved nedsatt bevegelse i TC er det i hovedsak fibulafiksering som forårsaker dette. Utførelse: Plasser handen som bildet viser. Venstre handen (om du ikke er keivhendt) plasseres på leggen med rette akser i armen. Høyre handen plasseres rundt hælen og underarmen der hviler fotbladet (se fig 3). Sko: Skoletter og støvletter kan hindre "normalbevegelsen" i ankelleddet. Vi vet at sko med harde yttersåler, eller der hælen på skoen er "feil" vinklet så vil dette påvirke ankelleddet. Arbeidsprofil: Arbeid som medfører sideveis bevegelse (forflytning), Korte eller små arbeidsflater (ikke "full" gange), stående arbeid, statisk underlag. BMT: Motstandsøvelser som ved FHL, Føringstestene, øke steglengden, endre vinkelen i hælimpaktet. Korrigering: Kan som en del av leddfrigjøringen legge inn i skoen en såle som gjenskaper torsjonslinjen i foten med et punktløft under Os cuboideum. Sålen brukes den første uken 20-80, så gradvis økende til at man etter 3 uker bruker den Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 4

6 LEDDFRIGJØRING AV OS FIBULA Om leddforbindelsen: Os fibula er en del av hva vi kaller en gaffelfunksjon. Os fibula og Os tibia blir "presset" fra hverandre ved dorsalfleksjon i foten. Os talus er bredere i forkant enn i bakkant. Leddforbindelsen i den distale enden er en båndsammenføyning, syndesmosis tibiofibularis. Leddforbindelsen er stram, og tillater små anteriøre - posteriøre og en liten proksimal bevegelse. Påvirker bevegelsen: Dorsalfleksjon av foten, toe off (fraspark), ekstensjon i hoften. Dette gir korte steg. Ved "låsing" av Os fibula distalt vil også impaktet og torsjonen i foten påvirkes, nedsatt stabilitet. Pasienten har problemer med: Smerter lateralt i leggen, og smerter lokalisert til laterale malleol. Smerter fremme på legg, og smerter under og fremme på foten. Etiologi: Stående arbeid, korte arbeidsflater, bruk av åpne sko, smerter i foten eller underekstremiteten som gir nedsatt dorsalfleksjon (hælsmerter, Morton`s, plantarfasciitt, mv.) manglende rehabilitering etter leddbåndskade, patologi. Metodikk: Når du skal lokalisere ved hjelp av palpasjon frem til området som skal manipuleres er det viktig at du finner det nøyaktige området. I noen tilfeller kan det være vanskelig å finne området. Plasser tommelen fra høyre og venstre hand på forkant og bakkant av malleolus lateralis, og press malleolen i en anteriørt og posteriørt retning. Presset må utføres med noe kraft. Når malleolen presses posteriørt vil den gå tilbake til sin posisjon når kraften opphører. Du kan også vri fotbladet i en pronasjon for å presse processus lateralis mot spissen på malleolen (Os fibula blir presset proksimalt). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 5

7 Leddfrigjøring av Os Fibula distalt Fig 5. Press fibula nedover. Fig 6. Plasser fingeren riktig Mekanikk til testen: Os fibula skal ha en bevegelse på ca 1 cm i anteriør/ posteriør retning. Utførelse: Press Os fibula med kraft i posteriør retning gjentatte ganger. Det er viktig at du ikke kommer i konflikt med nerven som gar bak malleolen. Gjenta presset på Os fibula i posteriør retning. Når du har utført dette 7-8 ganger, så dorsalflekterer du foten passivt til maksimal utslag. Så gjentar du leddfrigjøringen av Os fibula. Sko: Sko som hindrer eller reduserer dorsalfleksjonen i foten, og dermed steglengden. Sko med bananform" som låser Os naviculare, og dermed reduserer støtabsorpsjonsapparatet. Ankel og legg støvelsetter som "låser" ankelleddet. Arbeidsprofil: Arbeid som medfører sideveis bevegelse (forflytning), Korte eller små arbeidsflater (ikke "full" gange), stående arbeid, statisk underlag. BMT: Føringstestene, øke steglengden, endre vinkelen i hælimpaktet. Korrigering: Kan som en del av leddfrigjøringen legge inn i skoen en såle som løfter lateralt, og et punktløft under Os cuboideum. Sålen brukes den første uken 20-80, så gradvis økende til at man etter 3 uker bruker den Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 6

8 LEDDFRIGJØRING AV OS NAVICULARE Om leddforbindelsen: Os naviculare er en sentral del av støtabsorpsjonsapparatet til kroppen. Os naviculare har en konkav leddflate mot Os talus, og tre plane leddflater (som er litt skrådd lateralt) mot de tre cuneiformene. Os naviculare har en plantar/ dorsal bevegelse. Plantart kan den forskyves ca 1.8 cm. Os naviculare har også en liten rotasjon. Os naviculare er omsluttet av sterke leddband. Se om dette under menyen anatomi. Påvirker bevegelsen: Dorsalfleksjon av stortåa som gir FHL, toe off (fraspark), ekstensjon i hoften. Dette gir korte steg. Ved "låsing" av Os naviculare påvirkes hele underekstremitetens rotasjon og støtabsorpsjon. og torsjonen i foten påvirkes, nedsatt stabilitet. Bevegelsen til naviculare påvirker torsjonen i foten (Chopart`s leddlinje). Pasienten har problemer med: Smerter i den mediale bue, myose i m. abductor hallucis. Foten er øm og smertefull utover dagen. Smerter medialt i kne. Generelle overbelastninger som følge av nedsatt støtabsorpsjonsapparat og støtdemping. Etiologi: Sko som er skråakset er hovedproblemet, også stående arbeid, korte arbeidsflater, bruk av åpne sko, lett eller middels grad av muskulær betinget plattfot, og hulfot. Bruk av innleggsåler, patologi. Leddfrigjøring av Os naviculare Fig 7. Lokalisere tub. naviculare Fig 8. Plasser fingrene over og under. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 7

9 Metodikk: Os naviculare finner du ved å palpere deg frem til medial malleol, for så å gå tre fingerbredder i en vinkel på 45 plantart/ distalt, da vil du kjenne tuberositas naviculare. Når du har lokalisert deg frem til området du skal hode fingrene dine under leddfrigjøringen er det viktig at du på det riktige området. I noen tilfeller kan det være vanskelig å finne området. Mekanikk til testen: Os naviculare skal ha en bevegelse på ca 1,8 cm i plantar/ dorsal retning. Utførelse: Plasser tommelen fra høyre hand under naviculare, og "pekefingeren" (kan også bruke tommelen) fra venstre hand på overkant av Os naviculare. Press Os naviculare i en plantar og dorsal retning. Presset må utføres med noe kraft. Når Os naviculare presses plantart vil den gå tilbake til sin posisjon når kraften opphører. Du kan også vri fotbladet (metatarsalregionen) i en ekstrem inversjon/ eversjon /adduksjon og abduksjon. Det er viktig at du ikke kommer i konflikt med muskelen som går under Os naviculare. Gjenta presset på Os naviculare i plantar retning. Når du har utført dette 7-8 ganger, så invertere (pronerer) og evertere (supinerer) du foten passivt til maksimal utslag. Så gjentar du leddfrigjøringen av Os naviculare. Sko: Sko som gir en close packed position i foten, og dermed "låser" støtabsorpsjonsapparatet. Sko som er oppbygget med fotseng (gelenkstøtte), plant snørestykke på skoen (låser mellomfoten og ikke hælen). Sko som er torsjonshemmende. Arbeidsprofil: Arbeid som medfører sideveis bevegelse (forflytning), Korte eller små arbeidsflater (ikke "full" gange), stående arbeid, statisk underlag. BMT: Motstandsøvelser som ved FHL, Føringstestene, øke steglengden, endre vinkelen i hælimpaktet. Korrigering: Kan som en del av leddfrigjøringen legge inn i skoen en såle som gjenskaper torsjonslinjen i foten med et punktløft under Os cuboideum. Sålen brukes den første uken 20-80, så gradvis økende til at man etter 3 uker bruker den Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 8

10 LEDDFRIGJØRING AV OS CUBOIDEUM Om leddforbindelsen: Os cuboideum ligger godt plassert i forkant av Os calcaneus. Os cuboideum har leddforbindelse med Os calcaneus og 4 og 5 metatarsalknokkel. Leddene er plane og vektbærende. Leddet er stramt. Se om dette under menyen anatomi. Påvirker bevegelsen: Os cuboideum er en sentral knokkel i vektfordeling fra heelstrike til flat fot. Subtalarleddet vil få en redusert inversjon/eversjon hvis det er en låsing i Os cuboideum. Pasienten har problemer med: Kan gi FHL, smerter under foten (kan feiltolkes som plantarfasciitt), smerter lateralt i foten (desmitis i lig. calcaneo-metatarsus). Generelle overbelastninger som følge av nedsatt støtabsorpsjonsapparat og støtdemping. Etiologi: Kan være en følgetilstand til skader, og smerter i foten, kne, eller hoften som har gitt nedsatt bevegelse i subtalar og tarsalregionen. Leddfrigjøring av Os cuboideum Fig 9 Plasser fingrene riktig Fig 10. Press opp og ned. Liten bevegelse Metodikk: Os cuboideum lokaliseres ved å palpere fra tuberositas ossis metatarsalis 5. Fra dette området går du på skrå og inn på foten ca 3 fingerbredder. Leddforbindelsen er "vanskelig" å palpere da det ligger et tykt lag med bløtdeler på foten plantare side. Leddet er stramt med plane leddflater. Bevegelsesretning er dorsalt/ plantart. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 9

11 Mekanikk til testen: Os cuboideum har en helt marginal bevegelse. Utførelse: Plasser hendene som vist på bildet. Høyre handen (om du ikke er keivhendt) plasseres under foten. Venstre handen plasseres over foten (se fig 10). Press opp med tommelen i området til Os cuboideum, gjenta dette 7-8 ganger. Hold rundt foten som vist med venstre handen, og bruk høyre handen til å invertere, evertere, addusere, abdusere forfoten. Du skal manipulere 4-5 metatarsalknokkel mot Os cuboideum. Så skal du invertere og evertere i subtalarleddet slik at du manipulerer Os calcaneus i forhold til Os cuboideum. Sko: Sko som har torsjonshemmende funksjon, sko som har "bananform", sko som er for stabil rundt hælen. Arbeidsprofil: Arbeid som medfører sideveis bevegelse (forflytning), Korte eller små arbeidsflater (ikke "full" gange), stående arbeid, statisk underlag. BMT: Motstandsøvelser som ved FHL, Føringstestene, øke steglengden, endre vinkelen i hælimpaktet. Korrigering: Kan som en del av leddfrigjøringen legge inn i skoen en såle som gjenskaper torsjonslinjen i foten med et punktløft under Os cuboideum. Sålen brukes den første uken 20-80, så gradvis økende til at man etter 3 uker bruker den Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 10

12 LEDDFRIGJØRING AV SUBTALARLEDDET Om leddforbindelsen: Subtalarleddet (ST) ligger mellom Os talus nedre flate og Os calcaneus øvre flate. Det er tre leddforbindelser som artikulerer med hverandre. Det er Os calcaneus som beveger seg i forhold til Os talus. Leddforbindelsen er et stramt ledd, og tillater små bevegelser (5 inversjon/eversjon). Leddforbindelsen ST har mange viktige funksjoner, den ene er det første leddet i støtabsorpsjonsapparatet. Påvirker bevegelsen: Medial og lateral tibial rotasjon, valgus og varus av hælen. Avviklingen i foten, torsjonen i foten. Pasienten har problemer med: Smerter i ankelen, kan også gi laterale ankelsmerter. Smerter lateralt i foten (desmitis lig. calcaneo-metatarsus eller lig calcaneo - naviculare "springligamentet"). Generelle overbelastninger som følge av nedsatt støtabsorpsjonsapparat og støtdemping. Etiologi: Pes cavus, overstabil hælkappe i skoen, Kan å være en følgetilstand til skader, og smerter i foten, kne, eller hoften som har gitt nedsatt bevegelse i subtalarleddet. Leddfrigjøring av subtalarleddet Fig 11. Grepet skal låse metatarsalknoklene Fig 12. Sentrale tester sammen med rotasjon. Utførelse: Plasser hendene som vist på bildet. Høyre handen (om du ikke er keivhendt) plasseres rundt hælen. Venstre handen plasseres over foten (se fig 11). Vri handleddet på høyre hand i inversjon og eversjon bevegelse. Når du har gjennomført dette 7-8 ganger, så "låser" du hælen i høyre hand, og beveger forfoten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 11

13 Mekanikk til testen: Subtalarleddet lokalisert til Os calcaneus. Bevegelsesretning er inversjon/ eversjon og en liten grad av rotasjon. Sko: Sko som har torsjonshemmende funksjon, sko som har "bananform", sko som er for stabil rundt hælen. Arbeidsprofil: Arbeid som medfører sideveis bevegelse (forflytning), Korte eller små arbeidsflater (ikke "full" gange), stående arbeid, statisk underlag. Fotproblemer: Leddbåndskade, feilstillinger i aksene i underekstremiteten, smerter i forfot eller hæl som hindrer bevegelse Os calcaneus og Os Cuboideum. BMT: Motstandsøvelser som ved FHL, Føringstestene, øke steglengden, endre vinkelen i hælimpaktet. Korrigering: Kan som en del av leddfrigjøringen legge inn i skoen en såle som gjenskaper torsjonslinjen i foten med et punktløft under Os cuboideum. Du kan også legge inn en korrugering med medialt eller lateral løft for hælen. Sålen brukes den første uken 20-80, så gradvis økende til at man etter 3 uker bruker den Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 12

14 LEDDFRIGJØRING AV CHOPART`S OG LISFRANC LEDDLINJE Om leddforbindelsene: Art. calcaneocuboidea, calcaneus og cuboideum, sammen med naviculare og caput tali danner Chopart's leddet. Lisfranc linje dannes av tre cuneiforme knoklene, og basis av de fem metatarsal knoklene. Påvirker bevegelsen: Plantar fleksibilitet i foten når vi går og står, viktig del av støtabsorpsjonsapparatet, og torsjonsapparatet. Pasienten har problemer med: Foten beskrives som "stiv som en planke" Smerter i mellomfoten som beskrives som foten er vond å stå på. Etiologi: Pes cavus, plantarfasciitt, dorsale fotsmerter, Chopart`s linje, leddlinje mellom fotrotsknoklene fortil, og hælbenet samt vristbenet baktil (articulatio tarsi transversa). Navn etter den franske militærkirurgen François Chopart ( ), som brukte dette leddet til amputasjon av foten leddlinjen mellom fotrot- og mellomfotben. Navn etter den franske militærkirurgen Jacques Lisfranc ( ), som anvendte dette leddet ved amputasjon av forfoten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 13

15 Leddfrigjøring av Chopart's og Lisfranc leddlinje Fig 13. Grepet skal låse metatarsalknoklene Fig 14. Sentrale tester sammen med rotasjon. Utførelse: Plasser hendene som vist på bildet. Høyre handen (om du ikke er keivhendt) plasseres rundt hælen og tarsalområdet. Venstre handen plasseres over foten. Vri handleddet på høyre hand i inversjon og eversjon bevegelse. Når du har gjennomført dette 7-8 ganger, så "låser" du hælen i høyre hand, og beveger forfoten. Sko: Overstabil hælkappe i skoen, harde yttersåler, trang nåtling, for hard snøret sko, og for små sko.. Arbeidsprofil: Arbeid som medfører sideveis bevegelse (forflytning), Korte eller små arbeidsflater (ikke "full" gange), stående arbeid, statisk underlag. Fotproblemer: Leddbåndskade, feilstillinger i aksene i underekstremiteten, smerter i forfot eller hæl som hindrer bevegelse i knoklene som inngår i leddlinjen. BMT: Føringstestene, øke steglengden, endre vinkelen i hælimpaktet. Korrigering: Kan som en del av leddfrigjøringen legge inn i skoen en såle som gjenskaper torsjonslinjen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 14

ETIOLOGY MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE

ETIOLOGY MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE ETIOLOGY MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE Hvordan utføre en kvalitativ analyse av foten? Foten består av 28 knokler, 214 leddband, over 20 muskler, 33 ledd. Foten er kroppens støtdemper, og er den første

Detaljer

MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE

MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE Sko, bevegelse og helse MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE Hvordan utføre en kvalitativ analyse av foten? Foten består av 26 knokler, 150 leddband, over 20 muskler, 33 ledd. Foten er sentral i muskelvenepumpens

Detaljer

MANUAL FOR GANG ANALYSE

MANUAL FOR GANG ANALYSE Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR GANG ANALYSE POSTUROLOGI Den vanlige gåhastigheten hos friske, voksne mennesker ligger på 4 6 km/t. Til tross for at mange muskler deltar, er energiforbruket lite. Det

Detaljer

ETIOLOGY MANUAL FOR GANGANALYSE OG BEVEGELSE PROFIL

ETIOLOGY MANUAL FOR GANGANALYSE OG BEVEGELSE PROFIL ETIOLOGY MANUAL FOR GANGANALYSE OG BEVEGELSE PROFIL What do we look after in a gait analysis? We have registered 30 different gait profiles on one and the same person under different situations. We have

Detaljer

MANUAL FOR ARBEIDSPROFIL

MANUAL FOR ARBEIDSPROFIL Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR ARBEIDSPROFIL Er arbeidet statisk eller dynamisk? Spørsmålet er: Har måten du beveger deg på i ditt arbeid betydning for uspesifikke fot, legg, kneproblemer? DEL 8 Forfatter:

Detaljer

MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE

MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE Sko, bevegelse og helse MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE PODOMETRI DEL 10 Forfatter: Terje Haugaa Innledning. Utfordringen med fotavtrykk som pedografi, pedogram, formkasse, speilkasse er og blir hvor

Detaljer

MANUAL FOR ANALYSE AV SKO

MANUAL FOR ANALYSE AV SKO Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR ANALYSE AV SKO Er skoen etiologien bak uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter? Hvordan avdekke supinasjon, pronasjon, og kompresjonsfaktorene i en sko? DEL

Detaljer

SKORELATERTE HELSEPROBLEMER

SKORELATERTE HELSEPROBLEMER SKORELATERTE HELSEPROBLEMER Kan sko bli et fotproblem? "STOP TALKING, START WALKING" Ved å integrere et Biomekanisk supportsystem (BMS) i sikkerhetssko eliminerer eller fjerner vi flere identifiserte intervensjonsfaktorer,

Detaljer

Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49

Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49 STRUKTURER Biomekanisk Terapi er kunnskapen om å identifisere faktorer som utløser, opprettholder, eller forverrer uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter. 2 B FORFATTER: TERJE HAUGAA Terje@podiatrist.no

Detaljer

MANUAL FAG, BEHANDLING, TAPING, OG OPPTRENING

MANUAL FAG, BEHANDLING, TAPING, OG OPPTRENING Sko, bevegelse og helse MANUAL FAG, BEHANDLING, TAPING, OG OPPTRENING Enhver uspesifikk smerte oppstår ikke av seg selv, men som et resultat av en rekke biomekaniske hendelser. DEL 15 Forfatter: Terje

Detaljer

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse

Detaljer

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til ny kunnskap Side 1 Innføringskurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Utviklingen av kunnskapen bak Biomekanisk Terapi som behandlingsform. Fotens anatomi, og fotanalyse Ganganalyse, og det

Detaljer

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen SKO OG BELASTNINGSLIDELSER Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen Mål for dagen Gjøre DEG i stand til å gjennomføre enkle tester av sko, og forstå betydningen av dette

Detaljer

Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR OPPGAVER. Opplæringsplan, oppgaver, og innsendingsbesvarelse DEL 14. Forfatter: Terje Haugaa

Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR OPPGAVER. Opplæringsplan, oppgaver, og innsendingsbesvarelse DEL 14. Forfatter: Terje Haugaa Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR OPPGAVER Opplæringsplan, oppgaver, og innsendingsbesvarelse DEL 14 Forfatter: Terje Haugaa Innhold INNLEDNING... 2 1. MÅLGRUPPE... 3 2. MÅL... 3 2.1 Hovedmål... 3 2.2

Detaljer

2009 Prosjekt Sko og helse Part 1

2009 Prosjekt Sko og helse Part 1 2009 Prosjekt Sko og helse Part 1 Biomechanical research Terje Haugaa Storvollen 45 8015 Bodø Norway Phone: +4790943443 E-mail: terje@bedriftsterapeut.no Web: www.bedriftsterapeut.no Innhold 1. Hovedkonklusjon...

Detaljer

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av.

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. BIOMEKANISK TERAPI Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. 1 Hvem gjør noe her? N= 150 Alle rettigheter tilhører Terje Haugaa

Detaljer

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 21.05.2012 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til

Detaljer

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR Er sko en utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til fotproblemer på den diabetiske fot?. Terje Haugaa har siden 2007 arbeider som Biomekanisk forskningsleder for Bata

Detaljer

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til ny kunnskap Side 1 Kurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI (Forskning, fagoppbygning, og analyse) TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Hvorfor er "ny" kunnskap og kompetanse nødvendig? Gjennomgang av forskning fra 1993 til 2014.

Detaljer

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Anatomi Definisjoner FUNKSJONELL TERMINOLOGI Plantarfleksjon-dorsalfleksjon Varus-valgus Abduksjon-adduksjon

Detaljer

Hege Erichsen Godheim

Hege Erichsen Godheim Hege Erichsen Godheim Funksjonell anatomi i UE Overbelastningsskader i underben, ankel og fot Løpestilanalyser Triggerpunkt Behandling med Nåler Terapi Master Sling Exercise Therapy PowerPlate Trening

Detaljer

Foten roten til alt vondt?

Foten roten til alt vondt? Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje

Detaljer

De 20 kritiske negative faktorer ved sko

De 20 kritiske negative faktorer ved sko Sko, bevegelse og helse De 20 kritiske negative faktorer ved sko De biomekaniske faktorer i sko som kan utløse opprettholde og forverre uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer DEL 6 Forfatter:

Detaljer

Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor

Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Fysioterapeuten nr. 5/2001: Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Av Lise Grethe Haugen, turnuskandidat i fysioterapi. lisegrethe@hotmail.com Sammendrag. Denne artikkelen er basert på en fordypningsoppgave

Detaljer

MANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon

MANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 01.03.2013 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til d.d. Alt

Detaljer

Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper

Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper 1. Undersøkelse/ kartlegging 2. Registrerte problemer 3. Intervensjons faktorer ved sko 4. Justeringer/ Integrering 5. Uttesting/ småskala/ dokumentasjon

Detaljer

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot 2012 Rapport sko og helse Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot Bedriftsterapeut Henriette Aanesen Biomekanisk terapi AktivFot AS Nedre Storgate 13, 3050 Drammen 32 83 22 83 www.aktivfot.no henriette.aanesen@aktivfot.no

Detaljer

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim 1 Ankel og fot Tre buer Indre Ytre Tverr Tre funksjonelle segmenter Bakre Midtre Fremre Definisjoner

Detaljer

Nyeste forskning innen BMT. Skoleundersøkelse og Shore A verdier og muskulært betinget pes plano.

Nyeste forskning innen BMT. Skoleundersøkelse og Shore A verdier og muskulært betinget pes plano. Nyeste forskning innen BMT Skoleundersøkelse og Shore A verdier og muskulært betinget pes plano. Hvordan er rekruteringen til faget? Estimert potensial er 200-250 terapeuter utdannet pr. år. AUTORISASJON

Detaljer

MANUAL FOR UNDERSØKELSE DEL 11

MANUAL FOR UNDERSØKELSE DEL 11 Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR UNDERSØKELSE Forskning og utvikling av Biomekanisk supportsystem (BMS) DEL 11 Forfatter: Terje Haugaa Utvikling og test av BMS i sko 1. *Metodevalg til uttesting av BMS

Detaljer

ANATOMI OG UNDERSØKELSER

ANATOMI OG UNDERSØKELSER Sko, bevegelse og helse ANATOMI OG UNDERSØKELSER DEL 1 Forfatter: Terje Haugaa Innholdsfortegnelse Læringsmål... 7 Om integrering og progresjon.... 7 1. Fotens knokler og inndeling av knoklene.... 9 1.1

Detaljer

SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID.

SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID. SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID. Kan skoen være: utløsende opprettholdende og eller forverrende på muskel og skjelettlidelser? Terje Haugaa Telefon: +

Detaljer

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Foten ved CMT ortopediske aspekter Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Charcot Marie - Tooth Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog Pitié-Salpetriere

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser

Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser Fysioterapeuten nr. 5/2001: Plager i føttene kan ofte reduseres og forebygges ved fysioterapeutiske eller ortopedtekniske tiltak. Denne artikkelen presenterer de viktigste prinsippene for ortopediingeniørens

Detaljer

Sko, bevegelse og helse SKO OG ETIOLOGI. Forfatter: Terje Haugaa

Sko, bevegelse og helse SKO OG ETIOLOGI. Forfatter: Terje Haugaa Sko, bevegelse og helse SKO OG ETIOLOGI Forfatter: Terje Haugaa Innholdsfortegnelse 1. Hva du ser, er hvordan du går.... 3 1.1 Datagrafisk analyse av yttersålen på brukte sko... 3 1.2 Skoens overstyring

Detaljer

TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?.

TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?. TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: 75 53 09 60 Storvollen 45 Mobil: 909 43 443 8015 BODØ E-POST: skohelse@online.no

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

ETIOLOGI. Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK

ETIOLOGI. Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK ETIOLOGI Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK SÅLETEKNIKK ETTER PSIE EPSI KLASSIFISERING. BASERT PÅ ERGONOMISKE KRAVSPESIFIKASJONER. Slipeteknikker, montering, og sålealternativer

Detaljer

METODE OG FREMDRIFTSPLAN

METODE OG FREMDRIFTSPLAN SKOPROSJEKT SAS SKANDINAVIA METODE OG FREMDRIFTSPLAN Utvelge sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner. Krav til sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov. MEDISINSK ORDFORKLARING...5 SKOENS SAMMENSETNING...10

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER.

FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER. Sko, bevegelse og helse FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER. Skoens ergonomiske egenskaper er en underkommunisert faktor til fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer. DEL 1 Forfatter: Terje Haugaa Innledning.

Detaljer

CASE 1. Inneholder 2 bilder

CASE 1. Inneholder 2 bilder HOTSEAT CASE 1 Inneholder 2 bilder Falt fra egen høyde og slått høyre hofte. FCF? KLINISK PROBLEMSTILLING BILDER BESKRIVELSE Det foreligger en udislosert medial collumfemoris fraktur i høyre proximale

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar

Detaljer

Fugl-Meyer funksjonsindex - motorisk funksjon og balanse

Fugl-Meyer funksjonsindex - motorisk funksjon og balanse Fugl-Meyer funksjonsindex - motorisk funksjon og balanse Norsk oversettelse ved Gyrd Thrane 1 FMA Motorisk kontroll, overekstremitet Pasient: Født: A Skulder/albue/underarm DATO: I Refleksaktivitet Fleksorer

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2016 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Proksimale radioulnar - leddet Fleksjon

Detaljer

Program 1 Program 2 Program 3

Program 1 Program 2 Program 3 HÅNDBALLPROGRAM Håndball og skulderplager henger dessverre ofte tett sammen. Mange harde kast, taklinger i skuddøyeblikket og generell stor belastning på skulderen har ført til mange vonde skuldre. Det

Detaljer

Musklene. Samling 5 dag 1

Musklene. Samling 5 dag 1 Samling 5 dag 1 1 Musklene Det er viktig å behandle musklene som hjelper å holde ryggen oppe og gi oss smidighet. En rygglidelse er ofte et problem som kan løses ved å behandle musklene. 2 Institutt for

Detaljer

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast Seksjon 1 Flersvarsoppgaver THP 101 2019 Overarmskast Ved et overarmskast i håndball vil man gjøre en horisontal adduksjon av skulderleddet. Hvilken muskel nedenfor vil kontrollere denne bevegelse med

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Eksamen. 20.mai FOT2001 Helsefremmende arbeid Helsefremmande arbeid. Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk.

Eksamen. 20.mai FOT2001 Helsefremmende arbeid Helsefremmande arbeid. Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk. Eksamen 20.mai 2016 FOT2001 Helsefremmende arbeid Helsefremmande arbeid Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4

Detaljer

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv ell magetrening - et dynamisk perspektiv Ola Eriksrud MSPT, CSCS Stipendiat, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne Innhold Introduksjon Underekstremitetens rolle DVD Biomekanikk Anatomi Den funksjonelle sammenhengen

Detaljer

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -

Detaljer

INFORMASJON OM SKO. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: + 47 75 53 09 60 E-post: skohelse@online.no

INFORMASJON OM SKO. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: + 47 75 53 09 60 E-post: skohelse@online.no INFORMASJON OM SKO. Et informasjonshefte til deg som vil ta sko på alvor. Ved hjelp av disse enkle råd så har du et svært godt utgangspunkt til bedre føtter, og helse. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: + 47

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 8. oktober 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Gipsekurs. Introforelesning. Oslo Chirurgiske Sælskab

Gipsekurs. Introforelesning. Oslo Chirurgiske Sælskab Gipsekurs Introforelesning Fractura radii extremitas distalis - Distal radiusfraktur (DRF) Hyppigste fraktur i Norge Ca. 20% à 15000/år Skademekanisme Hovedtyper Klinisk undersøkelse Radiologi Konservativ

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012

Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012 Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012 Begynnelsen I syvende uke roteres lemmene armene klargjøres for gripefunksjon bena forberedes Gl støhefunksjon

Detaljer

ORTOPEDISK UNDERSØKELSESTEKNIKK

ORTOPEDISK UNDERSØKELSESTEKNIKK 1 ORTOPEDISK UNDERSØKELSESTEKNIKK Innhold i hefte I Undersøkelse av overekstremiteter - Skulder - Albue - Hånd/håndledd II Undersøkelse av underekstremiteter - Hofke - Kne - Ankel/fot III Undersøkelse

Detaljer

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til ny kunnskap Side 1 Kurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI (Forskning, fagoppbygning, og analyse) TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Hvorfor er "ny" kunnskap og kompetanse nødvendig? Hvordan kvalitetssikre Er fotproblemer

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Utgått individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 14. oktober 2015 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2.

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2. BlueROCKER Dere ønsket Vi lyttet! 2.0 Addition Beige 2.0 Addition Svart 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions www.camp.no Familien Introduksjon -familien er en unik serie produkter

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Torsdag 10. oktober 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Det uskadde benet plasseres nedenfor det skadde benet, eller i benholder.

Det uskadde benet plasseres nedenfor det skadde benet, eller i benholder. Leiring: Pasienten plasseres i ryggleie på strekkbord. Adduser det skadde benet for bedre tillgang til trochanter major/margkanalen og flekter 15-30 grader i hofta. Det uskadde benet plasseres nedenfor

Detaljer

Geriatri, fottøy og fotproblemer Fagkongressen fotterapeutene, Oslo 2017

Geriatri, fottøy og fotproblemer Fagkongressen fotterapeutene, Oslo 2017 Geriatri, fottøy og fotproblemer Fagkongressen fotterapeutene, Oslo 2017 H&M Kirkens Bymisjon Ipraxis Hvem er Henriette Aanesen Utdannet fotterapeut 2005, Bedriftsterapeut 2010, mangeårig leder fra SASBraathens.

Detaljer

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke

1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke SHORT TRACK / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Elefanten Hensikt: Utvikle mobilitet bakside ben Prøv å

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Grunnleggende skyteteknikk

Grunnleggende skyteteknikk Grunnleggende skyteteknikk Liggende skytestilling Et hovedprinsipp er at stillingen skal være uanstrengt og behagelig. For liggende skytestilling er følgende hovedpunkter viktig for å oppnå dette. 2 Kroppen

Detaljer

Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Charcot-Marie-Tooth Kirurgisk behandling ved Charcot-Marie-Tooth sykdom. Mange varianter av CMT - HMSN. CMT sykdommen.

Charcot-Marie-Tooth Kirurgisk behandling ved Charcot-Marie-Tooth sykdom. Mange varianter av CMT - HMSN. CMT sykdommen. Charcot-Marie-Tooth 1886 Kirurgisk behandling ved Charcot-Marie-Tooth sykdom Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog

Detaljer

Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET

Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET Illustrert Vitenskap 2006 FOTENS BETYDNING FOR KROPPSHOLDNING OG HELSE HVA VET VI..? HVA FORSTÅR VI..?

Detaljer

IDR106 1 Funksjonell anatomi

IDR106 1 Funksjonell anatomi IDR106 1 Funksjonell anatomi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Art humeri (20 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Bevegelsesanalyse (12 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Biomekk. (28 poeng) Skriveoppgave

Detaljer

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Individuell Skriftlig Eksamen i Basal Anatomi (IDR 106) Tid til disposisjon: 3 timer Gir maksimalt 100 poeng Merk videre at: Flersvarsoppgavene har kun ett korrekt

Detaljer

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball) Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller

Detaljer

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk *Wsmith&nephew Profix Operasjonsteknikk Tilgang og åpning av femurkanalen Figur 1 Figur 2 Figur 3 Tilgang oppnås gjennom et standard midtlinje hudsnitt, etterfulgt av en medial parapatellar insisjon som

Detaljer

Myelomeningocele. Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene. Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet

Myelomeningocele. Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene. Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet Myelomeningocele Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet Innhold Generelt Hofter Knær Ankler Føtter Ortoser Fysioterapi Kirurgisk behandling Nivå

Detaljer

Samling 5 dag 1. Tenner/tannsoner/kjeve. Samling 5. Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen

Samling 5 dag 1. Tenner/tannsoner/kjeve. Samling 5. Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen Samling 5 dag 1 1 Tenner/tannsoner/kjeve 2 Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen vises på stortåens innside mot tå 2. øverste del kjeveledd videre

Detaljer

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben. TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

SUPPORT FOR BETTER LIFE

SUPPORT FOR BETTER LIFE SUPPORT FOR BETTER LIFE VERDENSLEDENDE INNEN KOMPOSITTEKNOLOGI FOR ANKEL-FOT-ORTOSER allardafo.com INNHOLD OM ALLARD AFO 4 ALLARD AFO TEKNOLOGIEN 5 PRODUKTVALGSGUIDE 6 & 7 FLOW TEKNOLOGIEN: YPSILON FLOW½

Detaljer

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi Onsdag 12. oktober 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven

Detaljer

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta?

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Kasuistikker Nummer 1 Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Høyre Venstre Beskrivelse Nummer 1 Begge skuldre: Ingen undersøkelse til sammenligning. Høyre

Detaljer

F15 HIIT STYRKE KONDISJON

F15 HIIT STYRKE KONDISJON TRENINGSØKTER F15 INTERMEDIATE (SIDE. 32) F15 HIIT STYRKE KONDISJON DU TRENGER: STOL Reverse Lunge to Front Kicks Left Jackknife Shoulder Press Reverse Lunge to Front Kicks Right Chair Tricep Dips Plank

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT.

MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT. MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT. Materiell som trengs for å gjennomføre FI-2: En 42 cm høy krakk med plant sete og uten ryggstø. En 25

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Satya Sharma, Rolland legesenter, Åslia 3, 5115 Ulset www.bmsklinikken.no

Satya Sharma, Rolland legesenter, Åslia 3, 5115 Ulset www.bmsklinikken.no Skulder kapsulitt Funn: Innskrenkning av passive bevegelser av skulderleddet i et kapsulært mønster. Mest innskrenkning av utad rotasjon, mindre av abduksjon og minst av innad rotasjon. Disse funn indikerer

Detaljer

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 BESTest Balance Evaluation Systems Test Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 F. Horak, D. M. Wrisley & J. Frank (2009) Phys. Ther. Vol. 89, nr.5, pp. 484-498, appendix Pasient: Dato: Tidspunkt: Tester: Fottøy:

Detaljer

CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRNung Motorisk funksjon Fødselsnummer ( siffer): Fylles ut av CPRN Skjemanummer: Grovmotorisk funksjon Dato for denne kliniske

Detaljer