Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper

Transkript

1 Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper 1. Undersøkelse/ kartlegging 2. Registrerte problemer 3. Intervensjons faktorer ved sko 4. Justeringer/ Integrering 5. Uttesting/ småskala/ dokumentasjon 6. Verifisering 7. Metodevalg Prosjektstruktur T. Haugaa Side 1

2 1. Undersøkelse/ kartlegging 1.1 Spørreskjemaundersøkelse Hvilke plager har du? Hvor arbeider du? Hvem er du? Alder Kjønn Vekt Skostørrelse Ansiennitet Base/ avdeling /land Inne / ute Begge deler I fly På bakken Begge deler Hvilke plager har du Hvor lenge har du hatt plagene Sykefravær grunnet disse plagene Har du kroniske lidelser/ sykdommer som kan gi disse plagene Spørreskjemaundersøkelsen har til hensikt å kartlegge problemer som direkte eller inndirkekte påvirkes av gange og sko. Eller der vi kan si at skoen kan være: utløsende opprettholdende og eller forverrende til problemene. Sykefraværet har kun interesse som indikasjon og som måleinstrument av tiltak som iverksettes. All informasjon som innhentes i spørreskjemaundersøkelsen vil bli behandlet konfidensielt. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 2

3 1. Undersøkelse/ kartlegging 1.2 Arbeidsplassprofil Hvordan arbeider du Hvor langt går du Underlaget du går på Hvordan går du Betong Parkett Filt/ belegg Stål Stein Tre Gangretning Sidesveis Lange steg Korte steg Torsjon Fotavvikling Pr. dag Periodisk gåing Langflygning Kortflygning Flyplasser Transport (sykkel) Løfting/ skyving Bevegelse du utfører Vekt på det du løfter/ skyver Gående arbeid Stående arbeid Rotasjoner eller vridninger Hensikten med å utføre en arbeidsplassprofil er å få mest mulig kunnskap om arbeidet som utføres, og hvilke belastninger og bevegelser som utføres. Dette for å kunne gi bedre råd for valg av sko til brukerbehov og brukergrupper. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 3

4 1. Undersøkelse/ kartlegging 1.3 Sko og ergonomi Type sko/ strømper I fly og til fly Friksjon/ Antistatiske Erfaringer med arbeidsskoen Bedre med andre sko Bedre i ferie/ fritid Bruker innleggsåler Sko som brukes i fritid Aktivitet/ sport Glatte sko Høy friksjon Statisk elektrisitet Friksjon mellom fot og innersåle Sko som brukes til flyet Sko som brukes i flyet Vintersko Sommersko Pinne/ Strobelsko Spisse Høye hæler Type hæl Plant snørestykke Hvilke strømper Tynne/ tykke yttersåle Sko for uniformsbærende personell har etter min erfaring et krav, og det er at skoene er sorte. Men jeg ønsker å kartlegge skoenes ergonomiske og funksjonelle egenskaper i forhold til brukergruppe og brukerbehov. Kan skoen være: Utløsende opprettholdende og eller forverrende på registrerte problemområder? Prosjektstruktur T. Haugaa Side 4

5 1. Undersøkelse/ kartlegging 1.4 Datapediografisk analyse Styrer skoen foten Belastning på foten Avvikling i foten Lateral avvikling Medial avvikling Torsjon i foten Heel strike Vektfordeling i foten Belastning på hælen Belastning på midtfoten Belastning på forfoten Belastning på yttersiden Belastning på innsiden Coronalaksen Fleksjonsaksen Konkaviteter Snørestykket Utsparinger Dempningsputer Datapediografisk analyse vil kartlegge om du har et skoproblem, eller et reelt fotproblem, eller begge deler. Datapediografisk analyse vil øke validiteten og reliabiliteten på undersøkelsen ved at man får et objektivt bilde av foten under belastning over tid. Denne metoden brukes også for tilpassning av individuelle innleggsåler. Datapediografisk analyse skal skille mellom dynamisk anatomisk normalitet og Aktivitet individets normalitet. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 5

6 2. Registrerte problemer 2.1 Problemområder Hvilke problemer Utbredelse av problemene Frekvens til problemene Har du vært sykemeldt på grunn av disse problemene. Hvor ofte, og type problemer. Har problemene økt frekvens etter ferie, fritid. Er problemene gjenvendende. Går du til behandling, hvilken behandling, og har det hjulpet. Hvor mange har problemer. Er det sammenheng mellom arbeid og problemer. Er det forskjell mellom kjønn og problemer. Er det sammenheng mellom sko og problemer. Fotproblemer Leggproblemer Kneproblemer Hofteproblemer Ryggproblemer Nakkeproblemer Skuldreproblemer Arm/ håndproblemer Besvarelsen til spørreskjemaundersøkelsen har validitet ved at sykdommer og lidelser som kan gi disse problemene er utelukket, og at sykefraværet er grunnet disse problemene som undersøkelsen kartlegger. Spørreskjemaundersøkelsen er periodisert til 6 måneder. Problemområdene vil bli analysert og vurdert i forhold til etiologiske sammenhenger. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 6

7 3. Intervensjons faktorer ved sko 3.1 Faktorer ved sko Negative faktorer Positive faktorer Andre faktorer Miljøvennlige materialer. Nedbrytbare materialer. Ikke kjemiske tilsetninger i såle, eller nåtling. Brukeren bør anvende ullstrømper i skoene. Innleggsåle til pinnesko. Ikke overdemping Lite sømmer og utsatte overganger i nåtlingen. Samhandling mellom fot og sko. Riktige akser. God vektfordeling. Lite foring inni skoen. Ikke for myke yttersåle. Fukttransporterende dekksåle. Antistatiske egenskaper. God torsjon. Låser skoen til hælen på foten. Bøyelig yttersåle som ikke hindrer bevegelse av tærne. Konveksitet i mønsteret til yttersålen tilsvarende tverrbuen. Bananform. Plant snørestykke. Gelenkplassering. Bruddlinje i yttersålen. Utsparringer i yttersålen. For myk (soft) yttersåle og innersåle. 90 hæl på skoen. Oppbygninger inni skoen, dekksåle med oppsving. PU lær. Kartlegging av faktorer som påvirker underekstremitetens dynamikk under gange er vesentlig for å kunne forstå skoens etiologiske betydning for utvikling opprettholdelse eller forverring av problemer som brukeren har. Er også avgjørende for å iverksette forbedringer eller endringer i utvelgelse av sko. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 7

8 4. Justeringer/ Integrering 4.1 Forbedringer av sko Hva kan justeres? Hva kan integreres? Hva er effekten? Motvirker feilstillinger og deformasjon av foten. Gjenskaper fotens dynamikk både ved stående og gående arbeid. Øker steglengden. Optimalisere fotens støtdemping og støtabsorpsjonskjede. Forhøyning under tverrbuen. Lateral oppbygning fremme. Medial oppbygning bak på hælen. Varme og kuldeisolerende sjikt. Fukttransporterende material. Formen til skoen. Vinkelen på snørestykket. Foring inni skoen. Mykheten i yttersålen. Fleksjonen til tærne. Mønsteret i yttersålen. Form og material til dekksåle. Sømmer og overganger i nåtlingen. Form til hælen på skoen. Gelenken Ved justering og integrering av komponenter eller materialer så kan skoen forbedres vesentlig i forhold til de registreringer som er gjort i forhold til ergonomiske egenskaper. Justering og integrering på skoen må være i forhold til de problemene som er registrert hos brukeren. Integreringen kan delvis gjennomføres på en innleggsåle. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 8

9 5. Uttesting/ småskala/ dokumentasjon 5.1 Uttesting av nye sko Hva skal testes Hvordan gjennomføre testen Second opinion Anerkjente institusjoner innen biomekanikk. Anerkjente miljøer for måling av temperatur og fuktighet. Dobbel blindtest i andre likeverdig miljøer. Utvalgsgruppe Datapediografisk analyse. Røntgen. Temperaturmåling. Fuktighetsmåling. Utforme innleggsåler med nødvendige komponenter. Måle: Windlassfunksjon, dorsalfleksjon av fot, dorsalfleksjon av 1.tå. Spørreskjemaundersøkelse før under og etter. Temperatur Fuktighet Ergonomiske egenskaper Dynamiske endringer i foten. Friksjon. Torsjon Plantigrad i forfoten. Riktig gangavvikling. Uttestingen skjer etter at sko er vurdert eller justert/integrert etter ergonomiske kravspesifikasjoner. Uttestingen vil ha best effekt på utvalgsgruppe med problemer. Endringene må effektvurderes og vise de endringer etter anerkjente metoder. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 9

10 5. Uttesting/ småskala/ dokumentasjon 5.2 Småskalaforsøk Utvalgsgruppe Metoder Evaluering Småskalaforsøket går over en periode på 3 måneder. Alle data til hver deltaker analyseres, systematiseres, og blir gjennomgått av kontrollgruppen. Ny kontroll av deltakerne etter 12 måneder for å kartlegge endringer i sykefraværet. Tilpasse individuelle innleggsåler etter kriterier. Spørreskjemaundersøkelse gjennomføres før under og etter testperioden. Besvarelsene kontrolleres mot den allerede gjennomførte. Datapediografisk analyse. Måling av temp, fuktighet. Funksjonsanalyse av foten. Forskningsinstitusjoner, biomekanikere, HMS, BHT. Grupper som har registrerte problemer i: hæl, midtfot, under foten, forfoten, tærne, leggen, knee, hofte, rygg. De som har angitt skoen som varm, fuktig, og som har en lang gangdistanse. Gruppen må også ha med personer som opplever statisk elektrisitet. Småskalaforsøket har til hensikt å utprøve, og måle effekten av sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner. Deltakerne er utvalgt på bakgrunn av registrerte problemer i kartleggingsarbeidet. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 10

11 5. Uttesting/ småskala/ dokumentasjon 5.3 Dokumentasjon Hva skal dokumenteres? Hvem skal dokumentere? Hvorfor dokumentere? Hvis det kan dokumenteres at en sko kan være: utløsende opprettholdende eller forverrende til utvikling, og behandling av fotproblemer, og muskel og skjelettlidelser vil dette ha stor betydning i forebygning. Dokumentasjonen vil være avgjørende for produsenter av sko. Det vil ha betydning for utdannelse av terapeuter og annet helsepersonell. Blue Printet må settes av anerkjente forskningsmiljøer innen biomekanikk. Sko og datapediografisk analyse vurderes av forsker innen skorelaterte helseproblemer. Forskningsmetoder diskuteres og begrunnes. Om sko med optimale ergonomiske egenskaper gir en anatomisk og dynamisk forbedring i underekstremiteten ved stående og gående arbeid. Om akseavvik i skoen gir en close packed position i fotens sentrale leddforbindelser, og om dette påvirker de dynamiske aspekter i foten. Om mykhet av yttersålen har betydning for varme i skoen. Om funksjonsanalysene av foten bedres. Hensikten med dokumentasjon er viktig både for rådgivere, bedrifter, helsepersonell, og forhandlere av sko. Hvis vi kan dokumentere at feil sko gir endringer i dynamikken, og riktige sko ikke gir denne endringen så vil dette ha betydning for forebygning, og behandling av skorelaterte helseproblemer. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 11

12 6. Verifisering 6.1 Bekreftelsen Hva skal bekreftes? Hvem skal bekrefte? Eksklusjonsgrupper Eksklusjonsgrupper vil være: Brukergrupper som har fotdeformasjon eller feilstillinger i foten som behandlingsmessig utføres ved inversjon, eller adduksjon av foten. Brukere av ortopediske innleggsåler. Brukere med immobilisering av fotens ledd, og som ikke går til behandling for dette. Medisinske brukergrupper. Arbeidsmessige brukergrupper. Idrettens brukergrupper. Brukergruppene kan randomiseres eller små utvalgsgrupper med blindtest. Om sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner har en målbar positiv effekt, eller om det ikke har målbare effekter på fotens dynamikk og fysiologi ved stående eller gående arbeid. Om en riktig sko oppleves av brukeren som positiv eller negativ i forhold til komfort. Verifiseringen skal utføres og evalueres av brukerne selv. Tilbakemelding om uforutsette problemer må være etablert. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 12

13 7. METODEVALG Hvordan er dine sko? Hvilke type sko? Styrer skoen foten? Belaster skoen foten feil? Hvordan er belastningen i foten i dine sko? Har du feilstillinger i foten? Har du avviklingslinjen? 1. Arbeidsprofil 2. Spørreskjema 3. Pedometrisk analyse 4. Datagrafisk analyse 5. Datapediografisk analyse Hvordan er arbeidsplassen? Hvordan utfører du arbeidet? Hvordan belaster du kroppen i ditt arbeid? Hvem er du? Hvilke problemer har du? Hva mener du om dine sko? Hvor langt går du på en arbeidsdag? Hvordan går du? Disse metodene gir en kartlegging av: hvilke problemer du har, hvordan du utfører ditt arbeid, hvor langt du går, skoenes ergonomiske egenskaper, og hvordan du belaster foten under utførelse av ditt arbeid. I prosjekter kan vi bruke deler av metodevalget eller alle metodevalgene. I tillegg til disse nevnte metodene så utføres også dybdeintervju som fanger opp sider som ikke kommer til uttrykk i disse metodene. Forskningen/ undersøkelsen vurderes som aksjonsforskning. Prosjektstruktur T. Haugaa Side 13