FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER.

Transkript

1 Sko, bevegelse og helse FAKTARAPPORT PÅ SKO OG HELSEPROBLEMER. Skoens ergonomiske egenskaper er en underkommunisert faktor til fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer. DEL 1 Forfatter: Terje Haugaa

2 Innledning. I 1992 var jeg ansatt som Adjunkt med opprykk ved fotterapeutlinja ved Asphaugen videregående skole (i dag Bodø videregående skole) i forbindelse med et forprosjekt til hovedfag valgte jeg å gjennomføre et pilotprosjekt på Glomfjord i Nordland. Forprosjektet hadde som mål å kartlegge utbredelsen av fotproblemer hos brukere av vernesko (i dag sikkerhetssko). Resultatet viste at over 50 % hadde ett eller flere fotproblemer. I 1994 sto fotterapeututdannelsen i Norge fremfor en ny "reform" R-94, som jeg var deltagende i utformingen av. For første gang ble det utarbeidet en opplæringsplan til utdannelse av helsepersonell i Europa som satt fokus på lære om sko og helse (ingen læreplaner i Europa hadde dette). I 1995 var jeg medforfatter til fire lærebok innen fotterapi. Jeg skrev bl.a. om sko og helse, med fokus på skoens betydning på utvikling, opprettholdelse, og forverrende på fotproblemer, og utarbeidet en ergonomisk test av sko (ISBN/EAN: ), som for første gang satt fokus på sko og helse. Dette fagområdet har jeg arbeidet svært meget med. Jeg har vært opptatt på å forbedre sko i henhold til fotens funksjon. Noe jeg gradvis har lykkes med. I 1999 utviklet jeg en såle (Patent.nr: no), som ble benyttet av Forma Skofabrikk til sine vernesko, sålen var utformet slik at den senket ned forfoten i plantigrad. Forma Skofabrikk benyttet denne sålen i ca par vernesko over tid. Tilbakemeldingen var svært positiv. Fra 1999 til 2006 ble sålen videreutviklet til å ta hensyn til alle biomekaniske funksjoner i underekstremiteten når vi går. Da utviklet jeg et Biomekanisk supportsystem (senere omtalt som BMS), det er en konstruksjon som kan integreres på en innleggsåle eller konstrueres direkte i sko. Begge metodene har vært uttestet med oppsiktsvekkende resultat. I et samarbeid med Bata Industrials ble sålens funksjon overført til en konstruksjon som ble integrert i sikkerhetsskoen til Bata Industrals, det ble nøyaktig gjennomgått EPIOS verdiens betydning, og at BMS kunne ikke integreres i sko med lavere EPIOS verdi en 45. Skoen fikk navnet Walkline. BMS systemet ble patentert i 2009 (Paten.nr; nl). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

3 Metodebruk. Metode er de verktøyet vi benytter for å innhente relevante data som grunnlag til å gi ett resultat, eller konklusjon. Et resultat blir aldri bedre enn den metoden som er benyttet. Verktøykassen du har med deg: Vi har vanligvis med oss noen "verktøy" fra: Det du har med fra utdannelsen det du opparbeider deg gjennom erfaring dine interesser i faget - det som forskningen gir av faglige utfordringer i forhold til samfunnets behov, og pasientens krav. Innhentning av kildedata I undersøkelsen: "Hvordan sko med og uten Biomekanisk supportsystem innvirker på fot, legg, og kneproblemer". Har Bata Industrials Europe stillet med modifiserte og umodifiserte sko (identiske med og uten BMS), industrien stillet med testkandidater, og jeg var prosjektleder og dataansvarlig for undersøkelsene. Oppstart for undersøkelsen var i 2007, og konklusjon i Så et tar tid. Prosjekt draft Hvem skal undersøkes (bedrift, gruppe, og hvem gjør hva)? Hva skal undersøkes (fotproblemer, sko, andre sider)? Hvordan skal undersøkelsen gjennomføres (spørreskjema, tester, antall, type undersøkelse, analyser, ansvarsfordeling)? Hvor skal undersøkelsen foregå (på bedrift, gruppe, klinikk)? Hvorfor er undersøkelsen viktig (for deg, yrkesgrupper, produsenter, samfunnsmessig, eller for utdanning)? Når skal ting gjennomføres (tidslinje, plan, delprosjekt)? Konklusjon og resultat (hvordan presentere dette, kontrollere validiteten av konklusjonen og resultatet)? Bruk av resultatene Resultatene må benyttes til å øke kunnskapen hos behandlere, skoprodusenter, og utdanningsinstitusjoner på de funn som er gjort, og hva som må iverksettes for å forbedre resultatene. For å nå dette har jeg laget separate fagområder fordelt på 15 manualer, 5 kompendier, og et dataprogram som dekke «hele» faget. Samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Norske fotterapeuters forbund, bedriftshelsetjenester. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 2

4 Metodene jeg har utviklet, og benyttet til å innhente data er: Arbeidsplassprofil: Vurdere arbeidsutførelsen til de som er på den arbeidsplassen undersøkelsen skal foregå, lese seg opp på bedriften (meny 2.1.4, manual?). Selvrapportering: Levere ut et skjema som spør om fot, legg, kne, rygg, og egenerfaring med de skoene de bruker i dag. Når det iverksettes tiltak gjøres en tilsvarende undersøkelse ved avslutning av undersøkelsen, besvarelsene sammenlignes for å se effekt av tiltak på individ, avdeling, bedriftsnivå (meny 2.1.1) EPIOS: Ergonomic point index on shoe er en klassifisering av skoen i forhold til brukergruppe og brukerbehov. Basert på de 18 intervensjonsfaktorene som er identifisert på sko (manual 7 kapittel 15). Datapedografi: Såle som viser belastning mellom fot, sko, og underlag (meny 2.1.7) Føringstester: Biomekanisk grunntester (kalibrering) over foten og underekstremitetens status (meny ) Tolkning: Alle data legges til grunn, og dette settes opp slik at man kan differensiere mellom fotproblem, og sko problem. BMS: Biomechanical supportsystem er en konstruksjon som posisjonerer foten riktigere under gange (manual 12). Statistisk dataprogram var: Epidata: Svarene fra selvrapporteringsskjemaet legges inn på en statistisk database som er utviklet til dette formålet Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 3

5 Innhold Sammendrag Undersøkelse av ansatte i et fengsel Fotsmerter Knesmerter Ryggsmerter Antall samlet med smerter Egenopplevelse av skoene Undersøkelse av ansatte i industrien (N=80) Fotsmerter oppstart uten BMS Knesmerter Leggsmerte Antall samlet med smerter Egenopplevelse av skoene Industri med sko som har BMS. N= Fotsmerter - Slutt med BMS Knesmerter Leggsmerter Antall samlet med smerter Egenopplevelse av skoene Biomekaniske tester med BMS. N= Undersøkelse av ansatte innen Oljeindustrien (Blindtest). N= Fotsmerter - Oppstart uten BMS Knesmerter Leggsmerter Ryggsmerter Antall samlet med smerter Egenopplevelse av skoene Oljeindustri med sko som har BMS (Blindtest). N= Fotsmerter Slutt med BMS Knesmerter Leggsmerter Ryggsmerter Antall samlet med smerter Egenopplevelse av skoene EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler Sammenhengen mellom EPIOS og behandlingseffekt med såler. N= Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 4

6 6.2 Utbredelse av fot, kne, leggsmerter Utbredelse av smerter i forfot og tær i forhold til grad av konkavitet Bevegelse av Os naviculare under gange i sko med akseavvik Utvikling i et 20 års perspektiv Hva har skjedd med fot, legg, og knesmerter på 20 år? Har skoene blitt varmere de siste 20 år? Har skoene bedre komfortopplevelse i dag? Fotsmerter hos barn og unge Fotsmerter i forskjellig aldersgruppe. N= Fot, og knesmerter i aldersgruppe år. N= Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer Behandlingseffekt av tiltak. N= Effekt av innleggsåler. N= Varme og tørketid på sko Varme generering i sko om sommer. Bakke temp: Varme generering i sko om vinteren. Bakke temp: Timer tørketid på sko E-med analyse av sko Tolkning av E-med Venstre fot barbent kraftbelastning Venstre fot barbent areal Tolkning av trykk analyse Venstre fot barbent (kalibrering) Venstre fot barbent Militær støvel (boots) Traxx flat + kutt av gelenk Traxx normal Walkline med BOA Walkline modifisert snøring (låsing) bak mot hæl Walkline med kompositt tåvern Walkline med Lenzi binnsåle (myk fleksibel) Walkline Roger (hard binnsåle) Walkline med kuttet gelenk Walkline uten gelenk Walkline Terje Shank Walkline med stålplate (spikertramp) Kraftbelastning alle sko Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 5

7 11.4 Areal alle sko Trykk alle sko Samlet verdier fra test av sko Barfot venstre (Kalibrering) Militærstøvel Traxx flat + kutt av gelenk Traxx Normal Walkline med Boa Walkline med endret snørestykke Walkline med kompositt tåvern Walkline med Lenzi binnsåle Walkline med Roger binnsåle Walkline med kuttet gelenk Walkline uten gelenk Walkline med ny gelenk Terje Walkline med stålplate (spikertramp) Kontrollert studie av Os naviculare, og Toe off i sko med akseavvik Os naviculare i sko med akseavvik Toe off plassering i sko med akseavvik Test av varme i sko med, og uten innleggsåle (Kreta) Barfot med innleggsåle (WL) Barfot uten innleggsåle (WL) Barfot i Asics sports sko med innleggsåle Barfot i Asics sports sko uten innleggsåle Tabeller tørke og varme Tørketid på marsjstøvler/ fjellsko Tørketid lavsko ISO EN 20345; Temperatur i lavsko ISO EN 20345; EPIOS og BPI EPIOS BPI (Biomechanical Point Index) Diskusjon Kunnskapskrav: Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 6

8 Forklaring til Sumscore, og forståelse av presentasjon: Bedrift - virksomhet Smerteopplevelse av sitt problem. 0 = ingen smerter eller problemer. 6 = konstant store smerter hele tiden. Forskningsområde Antall deltakere Antall prosent som har smerter i området (1-6) 1.1 Fotsmerter N= 40 Bedrift Sumscore 1. Ankel 5 % 10 % 0 % 10 % 0 % 0 % 25 % 2. Hæl 10 % 0 % 5 % 5 % 10 % 10 % 40 % 3. Midtfot 5 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 20 % 4. Under fot 5 % 10 % 5 % 5 % 5 % 0 % 30 % 5. Forfot 0 % 10 % 5 % 21 % 5 % 5 % 46 % 6. Tærne 10 % 10 % 5 % 0 % 0 % 16 % 41 % Sumscore 35 % 45 % 25 % 46 % 20 % 31 % 202 Prosent av antall som har smertenivå fra 1-6. Tallverdien her er summen av alle tall vertikalt. Sumscore skal deles på antall. Her er det: 202: 6 = 33,7 % i snitt. Sumscore skal sammenfalle horisontalt og vertikalt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 7

9 Sammendrag. Resultatene viser klar sammenheng mellom skoens ergonomiske egenskaper, og fot, kne, og leggsmerter. Testen viser også at skoens ergonomiske egenskaper har betydning for bevegelse i fot, og ekstensjon i hofte (steglengde). Vi har store undersøkelser som viser at 55 % av den yrkesaktive delen av befolkningen har en eller flere fotsmerter. Vi ser også at arbeidssko i hovedsak er produsert på basis av volum salg, og ikke kunnskapsbasert salg om sko og helse. Brukerne er lite fornøyd med arbeidsskoene (1.6, 2.5), mange bruker innleggsåler unødvendige, og de fleste mener at skoen har betydning for sine fot, kne, og leggsmerter. Dette bekreftes ved at de opplyser at de blir bedre i sine smerter nå de ikke bruker arbeidsskoen, og bedre når de har ferie. Undersøkelse av skorelaterte fotsmerter ser vi en klar sammenheng mellom EPIOS verdier (6.1), og utbredelse av antall kandidater med fotsmerter. I den samme tabellen ser vi at såler har ingen eller negativ effekt på sko som har lavere EPIOS verdi en 45. Akseavvik (6.2) som også kalles "bananform" ser vi en klar sammenheng mellom graden av avvik og utbredelse av antall fot, legg, og knesmerter, hos brukere av de forskjellige merkene. Med større avvik og frekvensen av smerter. Konkavitet (6.3) måles i millimeter. De fleste sko har en produksjonskonkavitet på 4 millimeter (lest, binnsåle). Vi ser at det er en sammenheng mellom grad av konkavitet og utbredelse av smerter i forfot, og tær. Naviculare er sentral i støtdempingsapparatet, og for torsjonen i foten. Undersøkelser viser at Os naviculare reduserer plantar bevegelsen ved økt akseavvik markant (6.4). Fot, og knesmerter har ikke endret seg på 20 år (7.1), leggsmerte har avtatt. Skoen er blitt varmere, og komfortopplevelsen har bedret seg. Formen og konstruksjonen er den samme. Varmen øker ved økt mykhet av yttersålen, og nåtlingen er overforet innvendig. Materialene som brukes til foring innvendig er vanligere i dag, og gir økt komfortopplevelse. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 8

10 Fotproblemer hos barn og unge i forskjellige aldersgrupper (8.1, 8.2). Aldersgruppen år har mindre utbredelse av fotproblemer enn aldersgruppen år som har den høyeste utbredelse av fotproblemer, så avtar det i aldersgruppen år. Årsaken til dette kan ha med vekst og muskulær tilpasning i foten. Behandling av plantarfasciitt og leggsmerter har ingen eller liten effekt på behandling hos Fotterapeuter, Ortopediingeniører, Fysioterapeuter, Kiropraktorer (9.1), men derimot Biomekanisk Terapi har signifikant effekt. Innleggsåler for uspesifikke fot, legg, og kneproblemer (9.2) har heller ingen målbar effekt over en periode på 4 måneder. Temperaturen i skoen under kontrollert bruk (10.1) viser en forskjell i sommer temperatur på nest 5, og vinter temperatur ca 3. Tørketiden på sko varierer fra 36 timer til over 84 timer. Sikkerhetsskoene (ISO EN 20345; 2011) som ble benyttet før testen her beskrevet uten BMS hadde forskjellige EPIOS verdi. Den laveste har en EPIOS verdi 25 og den høyeste har EPIOS verdi på 45. Sko med BMS er konstruert i henhold til dokumenterte intervensjonsfaktorer i sko, og har en EPIOS verdi 73. Resultatene fra gruppen Industri og Oljeindustri viser en signifikant reduksjon av fot, kne, og leggsmerter hos antall kandidater ved bruk av sikkerhetssko med BMS i forhold til uten BMS (Tabell 1.). Viser også en klar reduksjon av antall fot, kne, og leggsmerter hos kandidatene (Tabell 2.). Resultatene fra gruppen Oljeindustri viser en sterk reduksjon av antall fotsmerter hos kandidatene, og leggsmerter (Tabell 2.). Resultatet ved bruk av BMS (Tabell 3) viser en økt bevegelse i ankelleddet på 3.5, og økt dorsalfleksjon av stortåa på ca 2. Resultatene om Ryggproblemer (hofte, rygg nede, rygg oppe, nakke, skulder, arm) i gruppen som testet BMS er oppsiktsvekkende, da selvrapporteringen av ryggproblemer ble redusert med ca 40 % fra samme gruppe før de brukte sko med BMS (Tabell 4). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 9

11 Totalt antall personer i prosent som har opplyst smerter med og uten bruk av BMS i sko. Bedrift 2. Industri med og uten BMS 3. Oljeindustri med og uten BMS Uten BMS Med BMS Uten BMS Med BMS Fotsmerter 67 % 43 % 60 % 36 % Knesmerter 49 % 40 % 47 % 36 % Leggsmerter 46 % 40 % 42 % 20 % Tabell 1 Resultatene fra testperiode er etter 6 måneders bruk. Totalt antall smerter (Sumscore) som er angitt uten, og med bruk av BMS i sko. Bedrift Industri med og uten BMS Oljeindustri med og uten BMS Uten BMS Med BMS Uten BMS Med BMS Fotsmerter Knesmerter Leggsmerter Tabell 2 Resultatene fra testperiode er 6 måneders bruk. Biomekaniske tester med BMS. N=80 Høyre Høyre Venstre Venstre Periode Start Slutt Start Slutt Dorsalfleksjon fot - Grader 18, Dorsalfleksjon stortå - Grader 37, ,87 35,37 Tabell 3 Viser bevegelsesverdier før og etter testperiode med BMS Ryggproblemer Uten BMS Med BMS Hofte 34 % 23 % Rygg (nede) 65 % 38 % Rygg (oppe) 27 % 4 % Nakke 34 % 26 % Skuldre 35 % 30 % Arm 19 % 12 % Sumscore: Tabell 4 Viser resultat av selvrapporterte problemer før og etter BMS Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 10

12 Teoretisk bakgrunn /Tidligere arbeider: Siden begynnelsen av 1990 har jeg arbeidet med og "finne" svaret på hvorfor det er så mange som har uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. Jeg har observert at utbredelsen av fotproblemer henger sammen med skoens ergonomiske egenskaper. I dag har jeg identifisert 18 faktorer ved sko som kan: utløse, opprettholde, eller forverre uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. Den eneste publiserte ergonomiske test av sko er å finne i Fotterapeuten 1 (ISBN/EAN: ), som for første gang satt fokus på sko og helse. Jeg har ikke funnet annen litteratur, publikasjoner, eller forskning som har beskrevet sko som etiologisk faktor til fot, legg, og kneproblemer. Forsøksmetodikk: For å få svar på om en sko med Biomekanisk supportsystem (BMS) har forebyggende, og behandlende effekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer ble et forskningsprosjekt etablert sammen med Bata Industrials. Alle kandidater som deltar i uttesting av sko må føre ut et selvrapporteringsskjema (meny 2.1.2), svarene fra skjemaet gir oversikt på utbredelse, og antall av uspesifikke fot, legg, kneproblemer, og annen informasjon av vesentlig betydning. Kandidatene i uttestingen av BMS er representert fra industri og oljeindustri. Kandidatene har ført skjema før oppstart av testen dette for å få informasjon om status før testen av BMS. Selvrapporteringsskjema føres også ved avslutning av testen som er etter 6 måneder, dette for å få ny status av effekt ved bruk av BMS. Ved BMS test blir det gjennomført målinger av resultat fra føringstester før, og etter (meny 2.4). Totalt er det 449 deltakere som har deltatt i kartlegging (meny 1). Samlet har 106 kandidater deltatt i test av sko med BMS i forskjellige faser. Jeg har konsentrert meg om 80 kandidater fra landindustri, og 56 fra oljeindustri som her samlet blir presentert. Industrien er det gjennomførte 80 føringstester av 80 kandidater før og etter testperioden. Føringstester er ikke gjennomført for testkandidatene fra oljeindustri. I tillegg blir det presentert en kartlegging av ansatte i et Norsk fengsel. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 11

13 Kapittelbeskrivelse: Kapittel 1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel. Ansatte går ca steg per arbeidsdag. Lange gangflater, hardt underlag, innendørs, dårlige arbeidssko. Gjennomførte føringstester på 9 ansatte, der resultatet var at alle hadde nedsatt bevegelse. Kartleggingsundersøkelse uten oppfølgning. 40 Testpersonene tilfeldig. Kapittel 2 og 3. Kartlegging fra industri tester sko med og uten BMS Ansatte går ca steg per arbeidsdag. Kandidatene er fra forskjellige virksomheter som spenner fra varmt innemiljø, harde gulv, store flater til utemiljø sommer og vinter. Testgruppen for BMS hadde alle skostørrelse 42 (prosjektøkonomiske hensyn). Det ble gjennomført målinger av resultat fra føringstester før og etter. 373 testpersoner på kartlegging. 80 testpersoner som benyttet sko med BMS er grunnlaget for denne presentasjonen. Kapittel 4 og 5. Kartlegging fra Oljeindustri som tester sko med og uten BMS Alle deltakere gjennomførte en selvrapporteringsundersøkelse før test av sko med BMS. Sko og skjema gikk via en tredjeperson slik at forskeren og produsenten ikke var involvert i annet en og lever skjema, tolke besvarelse, og levere sko. 56 testpersoner på kartlegging, og den samme gruppen på sko med BMS. Testen er en "blindtest". Her er det ikke foretatt føringstester. Kapittel 6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler Sammenhengen mellom sko og fotproblemer. Skoene er vurdert etter EPIOS, sko og akseavvik, og sko og konkavitet. Kapittel 7. Utvikling i et 20 års perspektiv Hva har skjedd med sko og fotproblemer i et perspektiv på 20 år? Er behandlingene blitt bedre? Er det blitt mindre fotproblemer? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 12

14 Kapittel 8. Fotproblemer hos barn og unge Utbredelse av fotsmerter hos barn og unge år er oppsiktsvekkende. Er det noe helsepersonell som er kompetent til og griper fatt i dette? Kapittel 9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer Det er vel åpning for å vurdere effekten av tradisjonell behandling til denne pasientgruppen? Kapittel 10. Varme og tørketid på sko Material og foring av skoen har stor innvirkning på tørketid og varmeproduksjon. Kapittel 11. E-med analyse av sko Trykkplate og analyse av vektfordeling, og trykk mellom sko og underlag. Kapittel 12. Kontrollert studie av Os naviculare, toe off i sko med akseavvik Kontrollert studie av bevegelsen av Os naviculare i sko med forskjellig akseavvik, og sko med BMS. Det samme med Toe Off. Kapittel 13. Varmetest av sko med og uten innleggsåle barbent (Kreta) Sammenligner sko med syntetisk nåtling med fullær, med og uten innleggsåle, barbent. Kapittel 14. Tabeller Tørketid og Varme i sko Hvor lang tid bruker forskjellige sko på å blir tørr, og hvor varm blir skoene. Kapittel 15. EPIOS og BPI Illustrasjoner på inkluderende metoder både på EPIOS og BPI. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 13

15 1. Undersøkelse av ansatte i et fengsel På oppfordring fra et fengsel i Norge, ble det gjennomført en kartlegging på utbredelse av muskel og skjelett lidelser hos ansatte i fengselet. Dernest ble grunnlaget presentert, og råd om kriterier for valg av riktigere fottøy presentert. 1.1 Fotsmerter Fengsel Sumscore Ankel 5 % 10 % 0 % 10 % 0 % 0 % 25 % Hæl 10 % 0 % 5 % 5 % 10 % 10 % 40 % Midtfot 5 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 20 % Under fot 5 % 10 % 5 % 5 % 5 % 0 % 30 % Forfot 0 % 10 % 5 % 21 % 5 % 5 % 46 % Tærne 10 % 10 % 5 % 0 % 0 % 16 % 41 % Sumscore 35 % 45 % 25 % 46 % 20 % 31 % Knesmerter Sumscore Kne lat 5 % 0 % 0 % 0 % 5 % 0 % 10 % Kne med 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 30 % Kne ant 21 % 5 % 16 % 0 % 5 % 5 % 52 % Kne post 16 % 5 % 5 % 0 % 0 % 0 % 26 % Sumscore 47 % 15 % 26 % 5 % 15 % 10 % Leggsmerte Antall Legg 10 % 10 % 16 % 10 % 5 % 21 % 72 % 1.4 Ryggsmerter Sumscore Hofte 21 % 21 % 10 % 0 % 5 % 5 % 62 % Rygg-Nede 5 % 5 % 21 % 16 % 10 % 10 % 67 % Rygg-Oppe 5 % 10 % 5 % 0 % 5 % 10 % 35 % Nakke 10 % 26 % 5 % 21 % 5 % 5 % 72 % Skulder 5 % 16 % 21 % 5 % 0 % 5 % 52 % Arm 26 % 10 % 5 % 0 % 0 % 5 % 46 % Sumscore 72 % 88 % 67 % 42 % 25 % 40 % 334 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 14

16 1.5 Antall samlet med smerter Utbredelse i % Fotsmerter 79 Knesmerter 63 Leggsmerter 72 9 kandidater ble testet med føringstester. Samtlige hadde nedsatt bevegelse. 1.6 Egenopplevelse av skoene Ja % Synes du skoen du bruker er sklisikker? 53 Blir skoene varme i løpet av arbeidsdagen? 89 Er du fornøyd med dine sko? 37 Bruker du innleggsåler i dine arbeidssko? 37 Er du plaget med fotsvette? 58 Er du plaget med statisk elektrisitet? 21 Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer? 95 Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoene? 74 Blir du bedre i dine problemer når du har: ferie-fritid-sport 89 Er det du som velger dine arbeidssko? 37 Mener du at du har kunnskaper nok til å velge en riktig sko for ditt arbeid? 10 Kommentar: Fotsmerter: Hæl 40 % - Vurdering 5 og 6 Forfot 46 % - Vurdering 4 Tærne 41 % - Vurdering 6 Sumscore totalt: 202 Knesmerter: Kne ant 52 % - Vurdering 1 Sumscore totalt:118 Leggsmerter: 72 % - Vurdering 6 Ryggsmerter: Hofte 62 % - Vurdering 2 Rygg nede 67 % - Vurdering 3 Nakke 72 % - Vurdering 2 og 4 Sumscore totalt: 334 Det er bare 37 % som er fornøyd med skoen. Skoen er varm 89 %, og mange er plaget med fotsvette 58 %. 95 % mener skoen har betydning for sine problemer. 74 % opplyser de blir bedre når de ikke bruker arbeidsskoen. Det er 89 % som opplyser de blir bedre i sine problemer når de har ferie og fritid. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 15

17 2. Undersøkelse av ansatte i industrien (N=80) Bedrifter som ScanCell i Narvik, Bodø Bydrift, Nexans på Rognan har 373 kandidater deltatt i kartlegging. De 80 som har deltatt i uttesting av sko med BMS gjengis her, fra start til slutt. 2.1 Fotsmerter oppstart uten BMS Industri Sumscore Ankel 8 % 11 % 4 % 4 % 0 % 2 % 29 % Hæl 11 % 11 % 15 % 4 % 8 % 2 % 51 % Midtfot 4 % 8 % 13 % 6 % 2 % 2 % 35 % Under fot 11 % 15 % 6 % 13 % 4 % 2 % 51 % Forfot 13 % 8 % 8 % 2 % 4 % 2 % 37 % Tærne 6 % 0 % 8 % 2 % 2 % 2 % 20 % Sumscore 53 % 53 % 54 % 31 % 20 % 12 % Knesmerter Sumscore Kne Lat 4 % 8 % 8 % 0 % 4 % 0 % 24 % Kne Med 4 % 6 % 8 % 2 % 6 % 0 % 26 % Kne Ant 6 % 8 % 6 % 6 % 0 % 2 % 28 % Kne Post 0 % 6 % 4 % 8 % 2 % 0 % 20 % Sumscore 14 % 28 % 26 % 16 % 12 % 2 % Leggsmerte Antall Legg 8 % 11 % 8 % 6 % 11 % 2 % 46 % Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 16

18 2.4 Antall samlet med smerter Utbredelse i % Fotsmerter 67 Knesmerter 49 Leggsmerter Egenopplevelse av skoene Ja % Synes du skoen du bruker er sklisikker? 75 Blir skoene varme i løpet av arbeidsdagen? 70 Er du fornøyd med dine sko? 34 Bruker du innleggsåler i dine arbeidssko? 25 Er du plaget med fotsvette? 64 Er du plaget med statisk elektrisitet? 32 Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer? 73 Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoene? 45 Blir du bedre i dine problemer når du har: ferie-fritid-sport 75 Kommentar: Fotsmerter: Hæl 51 % - Vurdering 3 Under foten 51 % - Vurdering 2 Forfoten 37 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 223 Knesmerter: Kne ant 28 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:98 Leggsmerter: 46 % - Vurdering 2- og 5 Det er bare 34 % som er fornøyd med skoen. Skoen er varm 70 %, og mange er plaget med fotsvette 64 %. 73 % mener skoen har betydning for sine problemer. 45 % opplyser de blir bedre når de ikke bruker arbeidsskoen. Det er 75 % som opplyser de blir bedre i sine problemer når de har ferie og fritid. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 17

19 3. Industri med sko som har BMS. N= av de 373 deltagere som var med i kartleggingen fikk utlevert sko med BMS fra nevnte bedrifter. 3.1 Fotsmerter - Slutt med BMS. Industri Sumscore Ankel 6 % 0 % 6 % 3 % 0 % 0 % 15 % Hæl 3 % 17 % 3 % 3 % 3 % 0 % 29 % Midtfot 3 % 13 % 10 % 3 % 0 % 0 % 29 % Under fot 10 % 3 % 6 % 13 % 3 % 0 % 35 % Forfot 10 % 6 % 0 % 6 % 0 % 0 % 22 % Tærne 0 % 3 % 6 % 0 % 3 % 0 % 12 % Sumscore 32 % 42 % 31 % 28 % 9 % 0 % Knesmerter Sumscore Kne Lat 6 % 0 % 13 % 6 % 3 % 3 % 31 % Kne Med 0 % 3 % 10 % 3 % 3 % 0 % 19 % Kne Ant 0 % 3 % 13 % 6 % 0 % 3 % 25 % Kne Post 3 % 0 % 6 % 0 % 0 % 0 % 9 % Sumscore 9 % 6 % 42 % 15 % 6 % 6 % Leggsmerter Antall Legg Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 18

20 3.4 Antall samlet med smerter Uten BMS Med BMS Fotsmerter 67 % 43 % Knesmerter 49 % 40 % Leggsmerter 53 % 39 % 3.5 Egenopplevelse av skoene JA Er testskoen god å gå med 84 % Blir du trett i bena i løpet av arbeidsdagen 41 % Er du plaget med fotsvette 55 % Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer 36 % Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoen 42 % Er skoen behagelig å ha på foten 71 % Er farge og design viktig for deg når du velger sko 19 % 3.6 Biomekaniske tester med BMS. N=80 Høyre Høyre Venstre Venstre Periode Start Slutt Start Slutt Dorsalfleksjon fot - Grader 18, Dorsalfleksjon stortå - Grader 37, ,87 35,37 Kommentar: Fotsmerter: Hæl 29 % - Vurdering 2 Under foten 35 % - Vurdering 4 Forfoten 22 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 142 Knesmerter: Kne lat 31 % - Vurdering 3 Sumscore totalt:84 Leggsmerter: 39 % - Vurdering 1,4 og 5 Spørsmålene på selvrapporteringsskjema er litt annerledes utformet på sluttevaluering. Det er 84 % som synes testskoen er god å gå med. Opplysninger sier at 55 % er plaget med fotsvette. 36 % mener skoen har betydning for sine problemer. Det er 71 % som opplyser at testskoen er behagelig å ha på foten. Det er 41 % som opplyser at de blir trette i bena etter arbeidsdagen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 19

21 4. Undersøkelse av ansatte innen Oljeindustrien (Blindtest). N= 56 Alle deltakerne skjema før testen, og skjema etter testen av BMS. Ansatte på plattform i Nordsjøen. 4.1 Fotsmerter - Oppstart uten BMS. Oljeindustri Sumscore Ankel 11 % 0 % 15 % 15 % 0 % 0 % 41 % Hæl 15 % 15 % 0 % 15 % 0 % 0 % 45 % Midtfot 7 % 0 % 7 % 15 % 0 % 0 % 29 % Under fot 11 % 11 % 11 % 15 % 0 % 0 % 48 % Forfot 7 % 11 % 0 % 0 % 0 % 0 % 18 % Tærne 15 % 11 % 15 % 15 % 0 % 0 % 56 % Sumscore 66 % 48 % 48 % 75 % 0 % 0 % Knesmerter Sumscore Kne Lat 8 % 8 % 11 % 0 % 0 % 0 % 27 % Kne Med 4 % 8 % 11 % 4 % 4 % 0 % 31 % Kne Ant 8 % 11 % 8 % 4 % 0 % 0 % 31 % Kne Post 4 % 0 % 4 % 0 % 0 % 0 % 8 % Sumscore 24 % 27 % 34 % 8 % 4 % 0 % Leggsmerter Antall Legg 19 % 11 % 8 % 4 % 0 % 0 % 42 % 4.4 Ryggsmerter Sumscore Hofte 11 % 8 % 11 % 4 % 0 % 0 % 34 % Rygg (nede) 31 % 11 % 15 % 4 % 4 % 0 % 65 % Rygg (oppe) 15 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 27 % Nakke 11 % 11 % 4 % 4 % 4 % 0 % 34 % Skuldre 8 % 15 % 8 % 0 % 4 % 0 % 35 % Arm 11 % 4 % 0 % 4 % 0 % 0 % 19 % Sumscore: 87 % 57 % 42 % 16 % 12 % 0 % 214 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 20

22 4.5 Antall samlet med smerter Utbredelse (prosent) Fotproblemer 60 Kneproblemer 47 Leggproblemer Egenopplevelse av skoene Ja % Synes du skoen du bruker er sklisikker? 80 Blir skoene varme i løpet av arbeidsdagen? 60 Er du fornøyd med dine sko? 43 Bruker du innleggsåler i dine arbeidssko? 40 Er du plaget med fotsvette? 33 Er du plaget med statisk elektrisitet? 4 Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer? 53 Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoene? 50 Blir du bedre i dine problemer når du har: ferie-fritid-sport 57 Er det du som velger dine arbeidssko? 13 Mener du at du har kunnskaper nok til å velge en riktig sko for ditt arbeid? 40 Kommentar: Fotsmerter: Ankel 41 % - Vurdering 4. Hæl 45 % - Vurdering 4. Under fot 48 % - Vurdering 4. Forfot 18 % - Vurdering 2. Tærne 56 % - Vurdering 4 Sumscore totalt: 237 Knesmerter: Kne med 31 % - Vurdering 3. Kne ant 31 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:97 Leggsmerter: 42 % - Vurdering 2 Ryggsmerter: Hofte 34 % - Vurdering 3. Rygg nede 65 % - Vurdering 1 og 3. Nakke 34 % - Vurdering 2 Sumscore totalt: 214 Det er bare 43 % som er fornøyd med skoen. Det er 40 % som bruker innleggsåle i skoen. Skoen er varm 60 %, og mange er plaget med fotsvette 33 %. 53 % mener skoen har betydning for sine problemer. 50 % opplyser de blir bedre når de ikke bruker arbeidsskoen. Det er 57 % som opplyser de blir bedre i sine problemer når de har ferie og fritid. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 21

23 5. Oljeindustri med sko som har BMS (Blindtest). N= 56 Alle deltakerne får utlevert sko med integrert BMS (kan ikke se dette fysisk), deltakeren har IKKE fått opplyst hva som skal testes annet en "nye" sko. Resultatene etter 6 måneders bruk. 5.1 Fotsmerter Slutt med BMS Oljeindustri Sumscore Ankel 8 % 0 % 4 % 0 % 4 % 0 % 16 % Hæl 11 % 4 % 4 % 0 % 0 % 0 % 19 % Midtfot 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 % Under fot 4 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 16 % Forfot 11 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 11 % Tær 8 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 % Sumscore: 53 % 16 % 12 % 0 % 4 % 0 % Knesmerter Sumscore Kne Lat 8 % 4 % 4 % 0 % 0 % 0 % 16 % Kne Med 8 % 8 % 8 % 0 % 0 % 0 % 24 % Kne Ant 11 % 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 26 % Kne Post 15 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 % Sumscore 42 % 23 % 16 % 0 % 0 % 0 % Leggsmerter Antall Legg 8 % 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 20 % 5.4 Ryggsmerter Sumscore Hofte 15 % 8 % 0 % 0 % 0 % 0 % 23 % Rygg (nede) 15 % 8 % 11 % 0 % 4 % 0 % 38 % Rygg (oppe) 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 4 % Nakke 11 % 15 % 0 % 0 % 0 % 0 % 26 % Skuldre 15 % 11 % 4 % 0 % 0 % 0 % 30 % Arm 8 % 4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12 % Sumscore: 68 % 46 % 15 % 0 % 4 % 0 % 133 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 22

24 5.5 Antall samlet med smerter Start (uten BMS) Slutt (med BMS) Fotsmerte 60 % 36 % Knesmerte 47 % 36 % Leggsmerte 37 % 20 % 5.6 Egenopplevelse av skoene JA Er testskoen god å gå med 90 % Blir du trett i bena i løpet av arbeidsdagen 25 % Er du plaget med fotsvette 55 % Mener du dine sko har betydning for utvikling av dine problemer 40 % Blir du bedre i dine problemer når du ikke bruker arbeidsskoen 12 % Er skoen behagelig å ha på foten 71 % Er farge og design viktig for deg når du velger sko 19 % Kommentar: Fotsmerter: Ankel 16 % - Vurdering 1. Hæl 19 % - Vurdering 1. Under fot 16 % - Vurdering 2. Forfot 11 % - Vurdering 1. Tærne 8 % - Vurdering 1 Sumscore totalt: 85 Knesmerter: Kne med 24 % - Vurdering 3. Kne ant 25 % - Vurdering 2 Sumscore totalt:81 Leggsmerter: 20 % - Vurdering 2 Ryggsmerter: Hofte 23 % - Vurdering 1. Rygg nede 38 % - Vurdering 1. Nakke 26 % - Vurdering 2 Sumscore totalt: 133 Spørsmålene på selvrapporteringsskjema er litt annerledes utformet på sluttevaluering. Det er 90 % som synes testskoen er god å gå med. Besvarelsen sier at 55 % er plaget med fotsvette. 40 % mener skoen har betydning for sine problemer. Det er 71 % som opplyser at testskoen er behagelig å ha på foten. Det er 25 % som opplyser at de blir trette i bena etter arbeidsdagen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 23

25 6. EPIOS, akseavvik, konkavitet, og innleggsåler Hvor stor betydning har EPIOS verdier, akseavvik (bananform), og konkavitet i forfoten på skoen for utvikling og behandling av uspesifikke fotproblemer? 6.1 Sammenhengen mellom EPIOS og behandlingseffekt med såler. N= 200 EPIOS verdier EPIOS 25 EPIOS 35 EPIOS 45 EPIOS 55 EPIOS 73 Fot smerte 76 % 70 % 60 % 47 % 30 % BMS såle 77 % 73 % 45 % 40 % 30 % BMS såle er en såle som er individuelt tilpasset etter omfattende analyse og tester. Sålen legges i sko med vist EPIOS verdi. Effekten er målbar ved sko over EPIOS Utbredelse av fot, kne, leggsmerter N= 280 (Sko= EN ISO 20345;2011) Divergens (millimeter) Sumscore (total) Bata Verner Terra HKS Arbesko Otter Atlas Sumscore (total) er det totale antall problemer alle kandidater har innmeldt på det skomerket). Divergens (millimeter) er avvik i forhold til longitenduinalaksen til foten. Hvert skomerke har 40 kandidater som er grunnlaget for oversikten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 24

26 6.3 Utbredelse av smerter i forfot og tær i forhold til grad av konkavitet Forfotsproblemer og konkavitet i sko. (N= 160) millimeter Sumscore Bata 4 5 Arbesko 6 11 Alfa 9 16 Forma Testen utført med å måle konkavitet i skoens fremre parti. Sumscore er antall innmeldte problemer i forfot, og tær. Konkaviteten måles etter 5 måneders aktivt bruk. 6.4 Bevegelse av Os naviculare under gange i sko med akseavvik. Skomerke millimeter Atlas (45 millimeter akseavvik) 4 Bata Standard (10 millimeter akseavvik) 6 Bata standard med BMS (10 millimeter akseavvik) 9 Testen utført med å ta ut et vindu i skoen, markere Os naviculare, måleparameter satt på skoen, filmet med høyhastighet kamra. Kommentar: Utbredelsen av fotsmerter har en sammenheng med skoens ergonomic Point Index on shoe viser en signifikans. Undersøkelsen viser også at innleggsåler har marginal effekt på EPIOS < 45. Longitenduinal avvik mellom fot og sko har en etiologisk betydning for smerter i fot, legg, og kne. Desto høyere gard av avvik desto flere problemområder. Graden av konkavitet i skoens forparti har en klar etiologisk sammenheng med smerter i forfot, og tærne. Sko med 12 millimeter konkavitet har 5 ganger flere smerteområder enn sko med 4 millimeter. Målinger viser at longitenduinal avvik mellom fot og sko innvirker på bevegelsen av Os naviculare når vi går. Sko med 45 millimeter gir naviculare marginal bevegelse i forhold til BMS som gir normal bevegelse. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 25

27 7. Utvikling i et 20 års perspektiv På tross av. Har vi som offentlige autoriserte terapeuter gjennomført en utdannelse i samsvar med samfunnets behov? 7.1 Hva har skjedd med fot, legg, og knesmerter på 20 år? N= 373 Antall samlet Fotsmerter 53 % 54 % Leggsmerter 30 % 25 % Knesmerter 42 % 44 % Vi har sammenlignet resultater ved selvrapporteringsskjema. Alle arbeider full stilling. Ingen har diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer. 7.2 Har skoene blitt varmere de siste 20 år? N= 373 Snitt sommer - vinter Varmeutvikling Varme i sko 27 % 29 % Vi har sammenlignet resultater ved selvrapporteringsskjema. Alle arbeider full stilling. Ingen har diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer. 7.3 Har skoene bedre komfortopplevelse i dag? N= 373 (Prosent) Komfort God Komfort 35 % 65 % Vi har sammenlignet resultater ved selvrapporteringsskjema. Alle arbeider full stilling. Ingen har diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer. Kommentar: Fot, legg, og knesmerter er ikke blitt redusert de siste 20 årene, på tross av mer kunnskap, og fokus på sko som etiologisk faktor. Materialvalget i nåtlingen sammen med mykheten, og vekt av yttersåle, og mellomsåle har økt varmeproduksjonen fra sko under bruk. Material og foring i skoen har økt komfortopplevelsen hos sluttbrukeren. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 26

28 8. Fotsmerter hos barn og unge Undersøkelsene her er gjennomført av Off. godkjente fotterapeuter med spesialisering til Bedriftsterapeut i år Som en del av studiet er kartlegging og dokumentasjon obligatoriske oppgaver. Undersøkelsene er gjennomført i Narvik og Steinkjer. 8.1 Fotsmerter i forskjellig aldersgruppe. N=150 Aldersgruppe: år år år Fotsmerter 43 % 70 % 45 % 8.2 Fot, og knesmerter i aldersgruppe år. N= 150 Alder: år Smerter fordeler seg slik Antall kandidater Fotsmerter generelt 70 % 105 Knesmerter generelt 52 % 78 Ankelsmerter 36 % 54 Midtfotsmerter 38 % 57 Hælsmerter 27 % 40 Smerter i tærne 20 % 30 Forfotssmerter 14 % 21 Kommentar: Det er oppsiktsvekkende resultat fra disse selvrapporteringene fra kandidater i forskjellig aldersgruppe. Kurven er høyest i aldersgruppen år, for så å avta i aldersgruppen år. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 27

29 9. Behandlingseffekt på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer. Dette er kandidater som har deltatt i forskjellige uttestinger, og prosjekter i perioden 2009 til De har vært henvist fra bedriftslege eller bedriftshelsetjenesten til behandling. Noen kandidater har på egenhånd søkt hjelp for sine problemer. 9.1 Behandlingseffekt av tiltak. N=180 Diagnose: Plantarfasciitt med leggsmerte Ingen effekt Bedring Behandlinger Fotterapeuter (massasje, øvelser) 80 % 20 % 2 ganger Ortopediingeniører (innleggsåler) 90 % 10 % 1 gang Fysioterapeuter (Trykkbølge, såler) 87 % 13 % 2 ganger Kiropraktor (variert) 90 % 10 % 2 ganger Biomekanisk Terapi (sko, øvelser, trening) 45 % 55 % 2 ganger Vi har vurdert effekten etter 4 mnd. Alle arbeider full stilling. Alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer. Antall til behandling hos kiropraktor var 20 personer, de andre var 40 deltakere. Ingen snakket om sko som etiologisk faktor. 9.2 Effekt av innleggsåler. N=80 2 mnd. 4 mnd. Såle standard (kjøpesåler, uten analyse) 37 % 12 % Såle individuell (Tilpasse, med analyse) 50 % 20 % Vi har vurdert effekten etter 4 mnd. Alle arbeider full stilling. Ingen har diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer. Kommentar: Tradisjonell behandling har liten effekt på uspesifikke fot og leggsmerter. Felles for alle terapeutene er at de ikke gjennomfører ganganalyse, skoanalyse, biomekanisk funksjonsanalyse av foten, noe som utføres som standard prosedyre i Biomekanisk Terapi i tillegg så utføres det gangprofil, og arbeidsprofil. Innleggsåler og funksjon har ingen langtids effekt om man ikke inkluderer flere aspekter i analysen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 28

30 10. Varme og tørketid på sko Det er gjennomført varmetester som er varmegenerering i sko under gange (ideal temp er 29 ), sommer og vinter. Det er også målt kontrollert tørketidstest. Den korteste 36 timer, og den lengste >84 timer Varme generering i sko om sommer. Bakke temp: + 18 Meter Snitt Atlas 1R 32,1 33,1 33,2 32,9 32,8 Atlas 2R 34,1 34,2 34,7 35,2 34,6 Bata 2L 33,5 34,1 33,6 34,1 33,8 Elten 3L 29,1 29,2 30,3 30,4 29,7 Uvex 1L 33,1 35,2 36,2 35,9 35,1 Uvex 3R 34,3 35,1 36,1 35,3 35,2 Arbesko 4L 34,6 35,8 35,8 35,6 35,4 Alle skoene som er presentert har likeverdig foring i skoen Forskjellen ligger i Shore A verdien og EPIOS verdien. Ideal temperatur i sko er Varme generering i sko om vinteren. Bakke temp: -2 Meter Start Snitt Forma 25,3 28, ,3 28,6 27,8 Jallas 25,3 25,7 25,2 25,1 25,9 25,4 Forma 24,9 29,1 29,5 29,4 29,5 28,5 Bata 24, ,9 29,8 29,5 28,4 Skoene har lik foring med unntak av Jalas som ikke er foret. Shore A verdien og EPIOS verdien er forskjellig. Ideal temperatur i sko er Timer tørketid på sko. Timer Jalas Forma Forma Bata Test av tørketid skjer i kontrollerte former der alle variabler er tatt hensyn til. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 29

31 11. E-med analyse av sko 11.1 Tolkning av E-med Venstre fot barbent kraftbelastning Impakt (1) energien er gradvis økende til en "pik", for så å reduseres litt, før ny økning (B), foten foretar en kontrollert plantarfleksjon og kommer nå ned til flat foot (E). Nå er deselerasjonen (oppbremsingen, absorpsjonen) gjennomført. Den neste fasen er det den vertikale kraften som virker (E), her "spennes" den plantare strukturen (buefunksjonen). Så går det over i akselerasjonen (fartsøkning, spenst, hurtighet,). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 30

32 Venstre fot barbent areal Her måles arealet (kontaktflaten) mellom foten og underlaget. I hælen har vi et areal på 51 cm 2 etter 220 ms. I forfoten har vi et areal på 80 cm 2 etter ca. 500 ms. Det er ikke de røde flatene som her er av interesse det er bredden og lengden på flaten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 31

33 11.2 Tolkning av trykk analyse Venstre fot barbent (kalibrering) Personen her har en (se fig 25-28, side 23) redusert dorsalfleksjon ved impakt, slik at trykket kommer langt inn på hælen, og lite trykk, som gir økt belastning på forfoten. Hælen (B) oppnår 26 N/cm 2, og i forfoten oppnås det hele 58 N/cm 2. *Et kilogram kraft tilsvarer 9,81 Newton. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 32

34 Venstre fot barbent E-Med 1 Kraftbelastning venstre fot barbent E-Med 2 Areal venstre fot barbent E-Med 3 Trykk venstre fot barbent Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 33

35 Militær støvel (boots) E-Med 4 Kraftbelastning venstre militær støvel E-Med 5 Areal venstre militær støvel E-Med 6 Trykk venstre militær støvel Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 34

36 Traxx flat + kutt av gelenk E-Med 7 Kraftbelastning venstre Traxx flat + Kutt Gelenk E-Med 8 Areal venstre Traxx flat + Kutt Gelenk E-Med 9 Trykk venstre Traxx flat + Kutt Gelenk Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 35

37 Traxx normal E-Med 10 Kraftbelastning venstre Traxx normal E-Med 11 Areal venstre Traxx normal E-Med 12 Trykk venstre Traxx normal Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 36

38 Walkline med BOA E-Med 13 Kraftbelastning venstre Walkline med Boa E-Med 14 Areal venstre Walkline med Boa E-Med 15 Trykk venstre Walkline med Boa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 37

39 Walkline modifisert snøring (låsing) bak mot hæl. E-Med 16 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 17 Areal venstre Walkline E-Med 18 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 38

40 Walkline med kompositt tåvern E-Med 19 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 20 Areal venstre Walkline E-Med 21 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 39

41 Walkline med Lenzi binnsåle (myk fleksibel) E-Med 22 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 23 Areal venstre Walkline E-Med 24 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 40

42 Walkline Roger (hard binnsåle) E-Med 25 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 26 Areal venstre Walkline E-Med 27 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 41

43 Walkline med kuttet gelenk E-Med 28 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 29 Areal venstre Walkline E-Med 30 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 42

44 Walkline uten gelenk E-Med 31 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 32 Areal venstre Walkline E-Med 33 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 43

45 Walkline Terje Shank E-Med 34 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 35 Areal venstre Walkline E-Med 36 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 44

46 Walkline med stålplate (spikertramp) E-Med 37 Kraftbelastning venstre Walkline E-Med 38 Areal venstre Walkline E-Med 39 Trykk venstre Walkline Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 45

47 11.3 Kraftbelastning alle sko Barefoot Military boots Traxx flat + cut Traxx Normal WL Boa WL Compo WL-Cut-shank WL-Lanzi Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 46

48 WL No shank WL- Ny snøring til hæl WL-Roger WL steel protection WL - Terje Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 47

49 11.4 Areal alle sko Barefoot Military boots Traxx flat + cut Traxx Normal WL Boa WL Compo WL cut shank WL Lanzi Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 48

50 WL No shank WL ny snøring WL Roger WL steel protection WL Terje Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49

51 11.5 Trykk alle sko Barefoot Military boots Traxx flat + cut Traxx Normal WL Boa WL Compo WL cut shank WL Lanzi Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 50

52 WL No shank WL Ny snøring WL Roger WL Steel protection WL Terje Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 51

53 11.6 Samlet verdier fra test av sko Barfot venstre (Kalibrering) Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 850 D B 520 E C 320 F Bare foot left Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 82 Forefoot (A) Heel (B) 52 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Militærstøvel Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 800 D B 590 E C 300 F Military left Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 60 Forefoot (A) Heel (B) 49 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Traxx flat + kutt av gelenk Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 860 D B 520 E C 310 F Traxx flat + kutt av gelenk Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 75 Forefoot (A) Heel (B) 60 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 52

54 Traxx Normal Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 820 D B 550 E C 310 F Traxx normal Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 72 Forefoot (A) Heel (B) 51 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Walkline med Boa Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 890 D B 600 E C 350 F Walkline med Boa Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 75 Forefoot (A) Heel (B) 65 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Walkline med endret snørestykke Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 890 D B 600 E C 310 F Walkline med endret snørestykke Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 79 Forefoot (A) Heel (B) 62 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 53

55 Walkline med kompositt tåvern Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 890 D B 650 E C 340 F Compo Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 80 Forefoot (A) Heel (B) 65 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Walkline med Lenzi binnsåle Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 900 D B 600 E C 350 F Walkline med Lenzi binnsåle Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 78 Forefoot (A) Heel (B) 65 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Walkline med Roger binnsåle Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 900 D B 650 E C 320 F Walkline med Roger binnsåle Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 84 Forefoot (A) Heel (B) 70 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 54

56 Walkline med kuttet gelenk Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 880 D B 600 E C 320 F Walkline med kuttet gelenk Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 80 Forefoot (A) Heel (B) 63 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Walkline uten gelenk Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 880 D B 620 E C 350 F Walkline uten gelenk Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 80 Forefoot (A) Heel (B) 68 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Walkline med ny gelenk Terje Vertical force Timeline Ms Area Value Area Value Area Value A 890 D B 600 E C 350 F Walkline med ny gelenk Terje Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 80 Forefoot (A) Heel (B) 65 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 55

57 Walkline med stålplate (spikertramp) Vertical force Timeline Ms Ms Area Value Area Value Area Value A 850 D B 650 E C 300 F Walkline med stålplate Area cm² Pressure N/cm² Ms Forefoot (A) 85 Forefoot (A) Heel (B) 70 Heel (B) Heel peak flat out (B1) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 56

58 12. Kontrollert studie av Os naviculare, og Toe off i sko med akseavvik. Hypotesen er at sko med akseavvik influerer på støtdempingsapparatet i foten og selve avviklingen. Hypotesen er videre at ved nedsatt bevegelse i Os naviculare vil gi nedsatt Windlass funksjonen, og funksjonell hallux limitus (FHL) som en årsak til kortere steg, og nedsatt ekstensjon i hofta. Målingene utføres ved høyhastighetskamra (frame rate 500). Os naviculare markeres med sort tusj, og det skjæres ut et vindu i skoene, det legges inn referanselinjer på skoen slik at bevegelse i Os naviculare kan monitoreres. Toe off (avspark) monitoreres ved at skoen får ett hvitt referansepunkt som er nøyaktig lik på alle testskoene. Målingen er fra senter av skoen og til det området som toe off etableres. Alle testskoene har «naturlige» referansepunkter til senter. Testkandidaten til studiet gjennomgår en funksjonsanalyse av fotens status, gangprofil, alle funksjonstester er etablerte teorier. Manuell test av bevegelsen av Os naviculare, dorsalfleksjon av foten, og hockeytesten. Det ble nøyaktig instruert i gangprofil. Alle testene ble gjennomført innendørs under kontrollerte forhold. Det var til en hver tid tre fagpersoner som observerte testen, og tolkningen av funn. Resultatene er oppsiktsvekkende, og en bekreftelse på at BMS har funksjon, dette ble også bekreftet i andre forsøk. Se (tabell 3.6). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 57

59 12.1 Os naviculare i sko med akseavvik Figur 1 Os naviculare 4 millimeter ved sko som har 45 millimeter akseavvik Figur 2 Os naviculare 7 millimeter ved sko (Natural) 15 millimeter akseavvik uten BMS Figur 3 Os naviculare 9 millimeter ved sko (Natural) 15 millimeter akseavvik med BMS Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 58

60 12.2 Toe off plassering i sko med akseavvik Figur 4 Toe off i sko med 45 millimeter akseavvik Figur 5 Toe off i sko uten BMS, 15 millimeter akseavvik Figur 6 Toe off i sko med BMS, 15 millimeter akseavvik Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 59

61 13. Test av varme i sko med, og uten innleggsåle (Kreta) Varme er et gjennomgående problem, både hos sluttbrukerne og produsentene. Jeg har opplevd at personer vil heller ha fotsmerte enn overopphetede sko. Idealtemperaturen i sko er Jeg valgte derfor å gjennomføre testen på Kreta sommerstid. Gangdistansen var den samme, hastigheten den samme, og til samme tid. Målet med testen er om temperaturforskjell i skoen med og uten innleggsåle, og forskjellen på fullnarv og syntetisk. Innleggsåle er standard såle installert i sko ved kjøp Barfot med innleggsåle (WL) Inni sko Luft temp (balkong) Start temp Slutt temp 36, Barfot uten innleggsåle (WL) Inni sko Luft temp (balkong) Start temp Slutt temp 37,2 28 Sko er fullnarvet lær, tett, med snøring. Skoen har integrert BMS (Walkline) levert fra Bata Industrials Europa. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 60

62 13.3 Barfot i Asics sports sko med innleggsåle Inni sko Luft temp (balkong) Start temp Slutt temp 37, Barfot i Asics sports sko uten innleggsåle Inni sko Luft temp (balkong) Start temp Slutt temp 36,8 28 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 61

63 14. Tabeller tørke og varme Varme og våte sko er et gjennomgående problem. Årsaken til dette kan være at produsentene ikke tar hensyn til alle de faktorer ved sko som akkumulerer, og genererer varme. Varme og fukt er årsaken til vond lukt, og grobunn for dannelse av sopp. Alle testene er kontrollerte studier, med eget oppsett for gjennomføring Tørketid på marsjstøvler/ fjellsko Figur 7 Test for forsvaret - marsjstøvler. Cortex lengst tørketid, og M// kortest Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 62

64 14.2 Tørketid lavsko ISO EN 20345;2011 Figur 8 Tørketid lavsko - Posten Norge Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 63

65 14.3 Temperatur i lavsko ISO EN 20345;2011 Varmetest av sko utføres etter den samme ruten, og under de samme kontrollerte forhold. Figur 9 Temperatur målt i sko under bruk Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 64

66 15. EPIOS og BPI Ergonomic Point Index On Shoe er en metode som utarbeidet for å vurdere skoens ergonomiske, og funksjonelle egenskaper. Å ha meninger om sko er det mange som har, men kunnskap om sko er det ikke så mange som besitter. Skoprodusenter kan ikke teste sko basert på «synsing» de må basere seg på fakta. I dag benytter de største produsenter av sko 15.1 EPIOS Figur 10 Metodene som inngår i EPIOS vurdering av sko Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 65

67 15.2 BPI (Biomechanical Point Index) Biomekanisk Poeng Index er en klassifiseringsmetode på status av fot, gange, problemer, og føringstest. Testene gir en veiledning på hva, og hvilken behandling som kan initieres på dette tidspunkt. Vi benytter også deler av denne testen til å indikere om det er ett fotproblem, eller ett skoproblem. Figur 11 Vurderinger av den biomekaniske status Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 66