2009 Prosjekt Sko og helse Part 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2009 Prosjekt Sko og helse Part 1"

Transkript

1 2009 Prosjekt Sko og helse Part 1 Biomechanical research Terje Haugaa Storvollen Bodø Norway Phone: Web:

2 Innhold 1. Hovedkonklusjon Hypotese Hovedmål ved forsøkene Introduksjon om Walkline Metodebeskrivelse Metode Metode Metode Metode Oppsummering fase Datapedografi av sko med og uten Walkline Oppsummering fase Dorsalfleksjon i foten Dorsalfleksjon av stortåa Oppsummering fase Bodø Bydrift Nexans Walkline og innovasjon Walkline Hæl Diskusjon Hæl Walkline midtfot Diskusjon midtfot Walkline forfot Diskusjon forfot Skorelaterte problemer Ankelsmerter generelt: Skade i Lig. Talofibulare Akillesbursitt Akillestendenitt Tarsal tunelsyndrom Pes cavus simplex Pes plano valgus Fibulafiksering Hælsmerte generelt:

3 5.2.1 Fettvevssvinn Fettvevsprolaps Haglund s hæl Callositet Periostitt calcanei Plantarfasciitt Midtfotsmerte Navicularefiksering Traksjonsperiositt i feste til m. tibialis anterior Cuboideumfiksering Forfotssmerte generelt Pes plano transversus Morton s metatarsalgia Sesamoiditt Smerter i tærne generelt Incarnatus Hammertå Hallux valgus Legg og knesmerter generelt Tibialis anterior Extensor dig. long Leggsmerter lateral Leggsmerter posteriørt Knesmerter anteriørt Knesmerter posteriørt Knesmerter medialt Knesmerter lateralt Det gående menneske med sko Skoens intervensjonsfaktorer Hælkappe Åpning til skoen Hælen Yttersåle Mønster på yttersålen Skoens geometri

4 6.1.7 Konkavitet transversalt Innleggsåle - dekksåle Nåtling Snørestykket Sko som etiologisk faktor til fotproblemer Konkavitet Avvik mellom foten og skoens logitudinalakse Låsestykket mellom fot og sko Det gående menneske med sko Underekstremitetens biodynamikk gående barbent Første intervall Andre intervall Tredje intervall Underekstremitetens rotasjon under gange barbent Deselerasjonsverdier i foten gående, - og løpende Den optimale biomekanikk for det gående menneske Fotens avviklingslinje gående barbent Forskning og relevante teorier Kroppens støtabsorberende mekanismer Støtabsorberende muskelarbeid Close packed and least packed position i leddene Diskusjon Referanser Bilder Tabeller Utbredelse av fotproblemer Sko og helse forskning

5 1. Hovedkonklusjon Walkline gir en signifikant forbedring av flere faktorer i foten når vi går. Systemet motvirker og close packed position, skorelatert tverrplattfot. Trykk og belastningen mellom sko og fot forbedres betraktelig. Sluttbrukeren av Walkline sko gir tilbakemelding om at de er svært fornøyd med sko og dens komfort. Vi så også at det er en klar sammenheng mellom resultat og de ergonomiske egenskapene til skoene som testpersonen brukte før forsøket med Walkline. Selvrapporteringsskjema: - Fotproblemer ble kraftig redusert i testgruppen. Ved oppstart av forsøket ble det registrert 21 forskjellige problemer. Ved avslutning av forsøket var dette redusert til 12 registrerte problemer. - Antallet personer som registrerte fotproblemer ved oppstart, antallet personer med fotproblemer ved avslutting av forsøket ble redusert med ca 40 %. Biomekaniske undersøkelser: - Dorsalfleksjon i foten økte med gjennomsnittlig: Høyre fot med 6 og venstre for med 5,5. - Dorsalfleksjon av stortåa økte gjennomsnittlig: Høyre stortå med 6,3 og venstre med 6,8. - Bevegelsen av Os naviculare er målbart økende med Walkline - Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom graden av akseavvik (Bananform) til skoen og resultatene. - Vi ser en klar sammenheng mellom graden av bevegelse og utbredelse av fotproblem. 5

6 Kinetisk analyse - Walkline gjenskaper bedre trykkfordeling mellom sko og fot I skoens fremre parti (tverrbuen) - Torsjonen i skoen er synlig, og målbar ved Walkline - Konkavitet i skoens fremre parti elimineres ved Walkline. Datapedografisk analyse - Undersøkelsen viser at Walkline etablerer, og forbedrer de biomekanisk funksjon mellom sko og fot målbart (se fig 1 og 2). o Fettvevsekspansjonen i hælen i heel strike blir økt med 50 % i forhold til sko uten Walkline. o Impaktpunktet kommer lengre bak i skoen med Walkline enn i sko uten Walkline. o Mobiliteten i subtalarleddet øker i heel strike o Windlassfunksjonen etableres o Belastningsområdet i det laterale aspektet i foten øker i bredde o Belastningen i forfoten fordeles over en større flate o Konkavitet i skoen elimineres o Avviklingen styrers ut 1.tå Høyhastighet Kamra (video analyse) - Ved bruk av høyhastighets karma kan vi se følgende: o Materialvalg og Shore A verdi er et svært betydningsfullt i energiabsorbering i en hælkontakt. For lavere nivå gir ustabilitet i vertikal og horisontal retning. o Os naviculare har en plantar bevegelse som er målbar ved Walkline, denne er ikke målbar i sko uten Walkline. o Torsjonen i sko med Walkline er synbar, og er ikke synbar i sko uten Walkline. 6

7 2. Hypotese En sko skal verne foten mot: ergonomiske, fysiske, kjemiske, temperaturmessige, fuktighetsmessige ytre påvirkning. Kan en sko har akseavvik longitudinalt (i forhold til foten), konkavitet transversalt i forpartiet (som posisjonerer tverrbuen feil), og som overstyrer gangmønsteret, og underekstremitetens rotasjon være: utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til å utvikle: feilstilling, deformasjon, og feilbelastning i foten og underekstremiteten under gange. Vil en sko som er konstruert etter foten og underekstremitetens biodynamiske aspekter (senere omtalt som Walkline) gi signifikant endring i fotens belastning og avvikling når vi går? og kan dette redusere de skorelaterte helseproblemer? 2.1 Hovedmål ved forsøkene. Walkline skoen er utviklet og skal nå testes opp mot de teoriene som er grunnlaget for Walkline. Vi ønsker å få svar på følgende problemstilling: 1. Kan vi måle endringer ved datapedografiske analyser og kinetisk analyse hos personer som går med Walkline systemet versus en som går uten Walkline systemet? 2. Vil et Walkline system som ivaretar de biomekaniske aspekter i underekstremiteten gi økt mobilitet i foten? 3. Opplever sluttbrukeren Walkline system som helsefremmende i forhold til sine selvrapporterte problemer? 4. Vil Walkline gi signifikante utslag på kinetisk analyse? 7

8 3. Introduksjon om Walkline. Walkline systemet er et produkt av lang tids forskning og utvikling. I 2007 ble det etablert et samarbeid mellom meg og Bata International Europa som har tilhold i Nederland i byen Best. Bata er kjent for å være i forkant av utvikling innen sko og nå helseaspektet ved sko. Hvis vi definerer en sko til å verne foten mot: Fysisk, kjemisk, temperatur, og fuktighet av ytre påvirkninger, så har vi nå lagt til ergonomi i denne definisjonen. Alle produsenter av sikkerhetssko ivaretar de krav som stilles til vern mot: fysisk, kjemisk, temperatur, og fuktighet, men det er svært få som også setter ergonomi og helseforebygning på dagsorden for utvikling av fremtidige sko. Dette har Bata tatt initiativ til ved Walkline systemet. Skorelaterte helseproblemer er mer utbredt enn man tidligere antok. Undersøkelser viser at i Skandinavia så opplyser 53 % av den delen av befolkningen som bruker sikkerhetssko at de har fotproblemer, og at de blir bedre i sine problemer når de ikke bruker sine sikkerhetssko (se tabell 1 og 2 side 91). Tradisjonelt så er sko sett på som en del av bekledningen til vedkommende, og i mange tilfeller er dette riktig som ved uniformssko, dansesko, fotballsko, og de fleste av disse skoene har ikke fokus på helseeffekter, men på funksjonalitet. Definisjon av ergonomiaspektet til en sko kan være: Skoen skal ikke endre, deformere, eller feilstille foten under bruk av skoen, men skal kompensere for det underlaget vi går på. Walkline har flere styrende faktorer som samlet sett fører foten inn i en definert bane fra impakt til avspark. Når vi går barbent på mykt underlag så styrer foten seg selv inn i denne banen, men når vi får på en sko som mangler de ergonomiske egenskapene så styrer skoen foten inn i en feil bane (se fig 1-2 side 12, og fig A og B side 13). 8

9 Målet ved Walkline systemet er å redusere helseplager grunnet sko, og brukerne blir eksponert for riktig gange. Undersøkelse som er gjennomført i perioden 2007 til 2009 bekrefter skoens betydning som: utløsende opprettholdende og forverrende på fotproblemer over tid. I denne undersøkelsen har de ansatte i perioden fram til 2007 brukt sko som er ergonomisk gode, og fra 2007 endret de sko til ergonomisk dårlige (se tabellene fra side 92). Alle områder som ble undersøkt gikk markant opp fra 2007 til

10 3.1 Metodebeskrivelse Metodikken vi har valgt til å utteste effekten av Walkline er inndelt i fire separate metoder som hver for seg gir et svar, og samlet gir en forståelde av funksjonen til Walkline. Jeg vil beskrive metodene hver for seg, slik at drøftingen kan relateres til hver enkelt metode Metode 1. Datapedografisk analyse er systematisk måling, beskrivelse og vurdering av individets gangmønster. Metoden er utviklet som et hjelpemiddel til å analysere gangmønster og belastningsforholdet mellom fot og sko under gange med sko. Datapedografisk analyse har gitt oss en bedre forståelse av både normal gange, og betydningen av skoens ergonomiske egenskaper, og er en velegnet metode til å evaluere effekten av tiltak og til forskning. Datapedografisk analyse utføres ved å legge en trykksensibel såle inn i skoen, gå med skoen og sålen over en periode på meter, ta ut sålen av skoen, skann sålen inn på data for tolkning og bearbeidelse Metode 2. Biomekanisk test er en systematisk måling, beskrivelse og vurdering av individets ledd og bevegelsesstatus i foten. Metoden er basis for å kunne beskrive og vurdere effekten av tiltak. Metoden har bakgrunn i teorien om at et adekvat tiltak skal kunne måles opp mot endringer i bevegelsesutslaget og bevegelsesstatus Metode 3. Selvrapportering av problemer er en beskrivelse og vurdering av individets egenopplevelse av smerter, lidelser, ubehag. Her utelukkes syke syke, men fokuserer på friske syke. Metoden er blitt utviklet over tid som et hjelpemiddel for å kartlegge muskel og skjelettlidelser med fokus på underekstremiteten. Det er laget to versjoner av selvrapporteringsskjemaet et for oppstart, kartlegging, og et for mellom og sluttevaluering. 10

11 3.1.4 Metode 4. Kinetikk analyse med force-plate og trykksensorer installert i sko. Tre sentrale begrep ved ganganalyse er: gangsyklus, kinematikk, og kinetikk. En gangsyklus starter med at foten settes mot underlaget (impakt) og avslutter når foten igjen treffer underlaget (impakt). Gangsyklusen deles i to hovedfaser: standfasen og svingfasen. Standfasen er når foten er på underlaget, og utgjør normalt 60 % av syklusen, svingfasen er når foten er i luften utgjør de resterende 40 % av gangsyklusen. Kinematikk er en kvantitativ beskrivelse av stilling og bevegelse i ledd og kroppssegmenter (for eksempel graden av dorsalfleksjon i foten gjennom gangsyklus) uten å ta hensyn til de krefter som forårsaker bevegelsen. Kinetikk er læren om effekten av krefter og momenter (kraft multiplisert med vektarm) som produserer bevegelse. De kinetiske kurvene angir hvilke mekanismer (muskelkraft, tyngdekraft og vektarmer) som produserer og kontrollerer bevegelsene i leddene. Svakheten med denne metodikken er at resultatene blir etablert etter 5 steg på en force plate og gjennomsnittet av dette gjengis som et digitalt pedografisk avtrykk av foten, med tilhørende vertikal og horisontal kraftkurve. Alle tester ved force plate og sensortester ble filmet, og flere forsøk ble filmet med highspeed kamra. 11

12 3.2 Oppsummering fase 1 Datapedografisk analyse er benyttet som metode for å kartlegge belastningsforholdet mellom foten og skoen ved bruk av walkline og i sko uten walkline. Ved tolkning av datapedografisk analyse så inndeler vi foten i fire avsnitt. 1. Impakt og hæl 2. Mellomfot 3. Forfot 4. tærne. Vi har sammenlignet datapedografi fra sko med Walkline opp mot sko som ikke har Walkline. Datapedografisk analyse viser forbedring på alle områder. Figur 1 Sko med Walkline Figur 2 Sko uten Walkline Fig 1 viser er riktig fordeling av belastning, og vektfordeling i hæl, mellomfoten, forfoten, og tærne. Fig 2. Viser konsentrert trykk i hæl, mellomfot, forfot, og mangler torsjon, avviklingen går ut fra tå nr 2 og 3. Datapedografi er fra samme person i forskjellige sko. 12

13 For å visualisere endringen avviklingslinjen fra fig 1 og fig 2 så har jeg overført disse som blå strek (fig 1) og rød strek (fig 2) over et skjelett av foten. Det blå linje er en Walkline sko og defineres riktig i henhold til fig: 46 side 68. Den røde linjen som refererer fig 2 er fra en sko med akseavvik, konkavitet og andre styrende faktorer. Dette viser at sko i seg selv kan gi store biomekaniske påvirkninger på fot og underekstremitet. Figur A Bata Walkline (Fig 1) Figur B NN (fig 2) 13

14 3.2.1 Datapedografi av sko med og uten Walkline Figur 3 Datapedografi av Huron 2W høyre fot. Figur 4 Datapedografi av Huron 2N venstre fot. Figur 5 Transkripsjon av Huron 2W. Økt belastning medialt forfot. Figur 6 Transkripsjon av Huron 2N. Hælen ikke kontakt medialt (bananform). 14

15 Figur 7 Datapedografi av Manso 2 W høyre fot Figur 8 Datapedografi av Manso 2N høyre fot Figur 9 Transkripsjon Manso 2W. God belastningsfordeling. Litt mindre belastning i overgang mellom hær og forfot. Figur 10 Transkripsjon av Manso 2N. Belastningen forfot og hæl (se pil), indikerer "Bananform". 15

16 Figur 11 Datapedografi av Manso 2XXW høyre fot Figur 12 Datapedografi av TRAXX 25 høyre fot Figur 13 Transkripsjon av Manso 2XXW. Viser mindre belastning i overgang mellom hæl og forfot Figur 14 Transkripsjon av TRAXX 25. Viser medialt konsentrert belastning i hæl og forfot. 16

17 Figur 15 Datapedografi av det første paret med Walkline. Høyre fot. Figur 16 Datapedografi av det første paret med Walkline. Venstre fot. Figur 17 Transkripsjon av Walkline høyre fot. Viser en uregelmessighet i hælpartiet som gir et økt drag på den plantare strukturer i foten (se pil) Figur 18 Transkripsjon av Walkline venstre fot. Viser en "riktig" belastning mellom fot og sko. 17

18 3.3 Oppsummering fase 2 Biomekanisk test gjennomføres for å måle fotens bevegelse før og etter utprøvningen av Walkline systemet i sko. Vår teori antar at Walkline systemet vil medføre økt bevegelse som følge av riktigere bevegelse i foten og underekstremiteten under gange. Vi har valgt ut to sentrale tester av fotens bevegelse. 1. Dorsalfleksjon av foten skal være ca 30 dorsalfleksjon. Dorsalfleksjon av foten har blant annet betydning for stegets lengde, impact vinkel, ekstensjon i kne og hofte. Figur 19 Dorsalfleksjon av foten 2. Dorsalfleksjon av 1.te tå skal være mellom 70 til 90. Dorsalfleksjon av 1te tå har blant annet betydning for Windlassfunksjonen Figur 20 Dorsalfleksjon av stortåa (støtabsorpsjonsapparatet), stegets lengde, stabilitet i foten. Biomekaniske tester ble gjennomført i starten av forsøket og ved avslutningen av forsøket. Testpersonene har tidligere og før uttestingen sikkerhetssko av varierende ergonomiske egenskaper. Alle testpersoner som deltok i uttestingen fikk utlevert Bata sikkerhetssko med Walkline. 18

19 3.3.1 Dorsalfleksjon i foten. Dorsal flexion of the foot Ref Results Right Left Right Left Right Left W W W W N Dorsal flexion of the foot Ref Results Right Left Right Left Right Left B B B B B B Dorsalfleksjon av stortåa Dorsal flexion of the 1 st toe - N= 11 - The maximum value is 70 degrees Ref Results Right Left Right Left Right Left W W W W N Dorsal flexion of the 1 st toe Ref Results Right Left Right Left Right Left B B B B B B The average increase of dorsal flexion after the test period: 6,3 6,8 19

20 3.4 Oppsummering fase 3 Selvrapportering av egenopplevde problemer før og etter testen danner grunnlaget for diskusjon om Walkline har en effekt på skorelaterte problemer Bodø Bydrift BODØ BYDRIFT BODØ N=7 Area Test 1 Test 2 Test 3 Res Date: Date: Date: Ankle 4 (8) 3 (6) 3 (7) 1 (1) 2. Heel 3 (7) 2 (2) 1 (1) 2 (6) 3. Middle of the foot 2 (4) 3 (3) 1 (1) 1 (3) 4. Under the foot 2 (3) 2 (2) 1 (2) 1 (1) 5. Fore foot 0 2 (2) Toes 1 (5) 2 (2) 0 1 (5) SUM 12 (27) 14 (17) 6 (11) 6 (16) 7. Outside of the knee 2 (3) 3 (6) 1 (4) 1 (1) 8. Inside of the knee 2 (4) 3 (6) 2 (6) 0 (2) 9. The front of the knee 2 (5) 3 (8) 1 (3) 1 (2) 10. Back of the knee 1 (3) 2 (5) 1 (4) 0 (1) SUM 7 (15) 11 (25) 5 (17) 2 (2) 11. Pain in the leg in evening/ night 4 (9) 2 (3) 2 (3) 2 (6) 12. Corn 2 (5) 2 (5) 2 (4) 0 (1) 13. Hard skin 3 (8) 3 (7) 2 (7) 1 (1) 14. HIP 2 (6) 2 (7) 1 (6) 1 (0) SUM 11 (28) 9 (22) 7 (20) 4 (8) Test 1. Date: Startup. YES N0 20. Do you mean the shoe you use in non-slip safe? Are the shoes hot during the workday? Are you satisfied with your shoes? Do you use orthopedic soles in the shoes? Are you bothered by sweaty (or perspiring) feet? Are you plagued with static electricity? Do you think your shoes are important for the development of your problems? Are you better in your problems when you do not use work shoes? Are you better in your problems when you have: Vacation leisure time - sport? Is it you who choose your work shoes? Do you mean you have knowledge to choose appropriate shoe for your work?

21 Test 2 and 3. The middle and end Do you mean the shoe you use is heat? 5 (18) 5 (14) 0 (-4) 21 Is the shoe comfortable to go with? 6 (19) 7 (17) 1 (-2) 22 Are you tired in the feet on work? 2 (2) 3 (5) 1 (+3) 23 Have you been plagued with sweat on the feet? 1 (2) 5 (6) 4 (+4) 24 Have you got hard skin on your feet in the test period? 1 (1) 0 1(1) 25 How would you rate the shoe (not heat) 2 g 3 vg 2 na 3 g 4 vg Comments from the end user: Your shoes are good to go with. Is a little slippery on snow and ice. Shoelace can be much better. Knot goes up easily. The overall impression is this a good shoe. Very good shoes. Very happy with shoes. They are spacious and comfortable to go with. These shoes are the best I've had Shoelace goes up. Shoes are very good. Fantastic shoes 21

22 3.4.2 Nexans NEXANS - ROGNAN Area Test 1 N=5 Test 2 N=5 Test 3 N=5 Res Date: Date: Date: Ankle 1 (3) 2 (3) 2 (3) 1 (0) 2. Heel 2 (4) 3 (4) 2 (5) 0 (1) 3. Middle of the foot 2 (2) 2 (2) 2 (3) 0 (1) 4. Under the foot 3 (8) 2 (2) 2 (3) 1 (5) 5. Fore foot 3 (6) 4 (4) 1 (3) 2 (3) 6. Toes 3 (3) 3 (3) 3 (3) 0 SUM 14 (26) 16 (18) 12 (20) 2 (6) 7. Outside of the knee 2 (4) 2 (3) 2 (4) 0 8. Inside of the knee 1 (2) 2 (3) 2 (3) 1 (1) 9. The front of the knee 2 (6) 2 (5) 2 (4) 0 (2) 10. Back of the knee 1 (2) 2 (3) 2 (4) 1 (2) SUM 6 (14) 8 (14) 8 (15) 2 (1) 11. Pain in the leg in evening/ night 3 (6) 2 (2) 3 (5) 0 (1) 12. Corn 1 (2) 1 (2) 1 (1) 0 (1) 13. Hard skin 2 (8) 2 (6) 2 (3) 0 (5) 14. HIP 1 (2) 2 (4) 1 (4) 0 (2) SUM 7 (18) 7 (14) 7 (13) 0 (5) Test 1. Date: Startup. YES N0 20. Do you mean the shoe you use in non-slip safe? Are the shoes hot during the workday? Are you satisfied with your shoes? Do you use orthopedic soles in the shoes? Are you bothered by sweaty (or perspiring) feet? Are you plagued with static electricity? Do you think your shoes are important for the development of your problems? Are you better in your problems when you do not use work shoes? Are you better in your problems when you have: Vacation leisure time - sport? Is it you who choose your work shoes? Do you mean you have knowledge to choose appropriate shoe for your work?

23 4. Walkline og innovasjon 4.1 Walkline Hæl Hælen til en sko har svært stor betydning for hvordan det biomekaniske systemet i underekstremiteten etableres og aktiveres. Ved Walkline har vi tatt all tilgjengelig kunnskap om sko, biomekanikk, gange og bevegelse inn i utviklingsarbeidet. Alle testresultater viser at vi har oppnådd resultater på konstruksjonen, og materialsammensetting i hælen til Walkline. Figur 21 Hælen bevegelse i en standfase. 5 valgus regnes som den naturlige stilling, og omtales som funksjonell valgus Figur 22 Hælens bevegelse fra impakt til toe off under standfasen Hælens bevegelse i et impakt er sammensatt og blir i hovedsak styrt fra subtalarleddet. Fig 106 viser A og B varus og valgusstilling. Hælen har også en liten rotasjon (C). Fettvevet på hælen ekspanderer ca 1-2 centimeter sidesveis under belastning. Fig 107. Impaktområdet (A). Os calcaneus (C) og huden (B) vil i et impakt bevege seg i motsatt retning. I impaktet går calcaneus opp i bakkant (D), og ned i forkant (E). 23

24 Figur 23 Walkline er bygget opp medialt for å kompensere for valgus. Figur 24 Walkline benytter forskjellig type material i hælområdet for å optimalisere funksjonen Diskusjon Hæl Selve impaktet utgjør en liten del av standfasen. Impaktet har en varighet på ms, men det er her kraftkurven er på sitt høyeste. I denne fasen så blir mange systemer etableres for å aktivere og optimalisere støtdempingsapparatet. Støtdempingsapparatet aktiveres og brukes i løpet av 10 til 15 ms. Hvis hælen blir feilposisjonert i skoen så vil dette påvirke hele støtdempingsapparatet. Hælen utsettes for en belastning tilsvarende 4-8 G i impaktet, dette skal absorberes til BW fra intervall 1 til intervall 2 (se side 94). Walkline: Skoen har en konstruksjon i hælen som gir rom for ekspansjon av fettvevet. Materialkombinasjonen styres hælen inn med lateralt impakt, og støtdempingen er etablert i selve impaktområdet som tilsvarer en 20 dorsalfleksjon i foten. Materialegenskapene i hælen gir en økt sidesveisstabilitet mellom foten, skoen og underlaget. Innersålen (binnsålen) i skoen er plan og er ikke laminert med polyester eller annet material som gjør binnsålen hard. Ved soft innersålen vil støtdempingen få hjelp fra yttersålen, mellomsålen. Skoen låser hælen på foten mer kompakt til hælen på skoen. 24

25 4.2 Walkline midtfot Figur 25 Skoens funksjon i midtfot området er avgjørende for torsjon i foten. Walkline konstruksjonen forsterker torsjonen. Gjennomskåret sko viser Walkline systemet (sort) Diskusjon midtfot Bevegelsen i midtfoten er avgjørende for torsjonen mellom foten og skoen (se bilder th 40 th 41). Hvis skoen er for hard eller har andre faktorer som styrer foten feil, så vil torsjonen kunne opphøre eller reduseres slik at ganglinjen går ut lateralt. I midtfoten er Os naviculare og Os cuboideum plassert, disse knoklene har også en sentral funksjon i vektoverføring og torsjon i foten når vi går. Torsjonen er også et resultat av pelvic, femoral, og tibialrotasjonen når vi går (se side 97 fig ). Hvis skoen har gelenk som går for langt frem (distalt) så vil denne hindre torsjonen i foten og styre avviklingen i feil retning. Walkline har flere integrerte elementer som styrer midtfoten i en lateral retning (se th 40) fra hælen til og med midtfoten. Kinetisk analyse viser at skoen styrer foten i et gangmønster som er riktig. Vinkelen til snørestykket (se side 88 fig ) låser skoen mot hælen og sammen med andre elementer så fremmer denne effekten torsjonen. 25

26 4.3 Walkline forfot Figur 26 Walkline har en konstruksjon i skoens fremre parti som eliminerer konkavitet og øker Windlassfunksjonen. Bildet i midten viser Walkline systemet fremme i skoen Diskusjon forfot Forfoten har en compliance i forhold til underlaget som følge av den mobiliteten som er intermetatarsalt. Konsekvensen av dette er at konkavitet i skoen vil forme foten tilsvarende konkaviteten (se side 123). Foten vil få en økt adduksjon i forfoten når skoen har akseavvik (se side 117 bilde th 8, og side 120 bilde th 22 og th 23). Dorsalfleksjonen til stortåa har betydning for steglengden og aktiveringen av Windlassfunksjonen. Stortåa dorsalflekteres (refleks) ved impakt. Sikkerhetssko har en hard tåbeskytter som hindrer eller reduserer dorsalfleksjonen til stortåa. Walkline har eliminert, og kompensert for konkavitet i skoens fremre del med at forpartiet er bygget opp lateralt. Denne laterale oppbygningen vil fremme torsjonen i foten (se fig ). Walkline har lagt inn faktorer som forebygger plager eller irritamenter i forfoten og tærne. 26

27 5. Skorelaterte problemer. 5.1 Ankelsmerter generelt: Patologi: Bekdrev sykdom, leddgikt, artrose, nevrologiske skader (kompresjon), isjas, ligamentskader, akseendringer i ankelleddet (plattfot hulfot), akseendring i subtalarleddet, fibulafiksering, navicularefiksering. Sekundær problem: Mediale ankelsmerter kan gi laterale knesmerter. Laterale ankelsmerter kan gi mediale knesmerter Etiologi: Sko med fikser skaft, lavsko med for høyt skaft (irriterer n.suralis), sko med "bananform" disponerer til overtråkk, utforming på skoen som gir nedsatt dorsalfleksjon i foten. Korte steg, sidesveise bevegelse. Utbredelse: 22 % av den yrkesaktive del Skade i Lig. Talofibulare Patologi: Hypermobile ligamenter, arrvev, hormonelle forstyrrelse, nedsatt elastisitet, nerveforstyrrelse, sirkulasjonsforstyrrelse, akseavvik. Sekundær problem: Smerter lateralt i ankel (fibulafiksering), hypermobilitet, laterale knesmerter, Morton s metatarsalgia, smerter lateralt (Lig. calcaneometatarsalia). Etiologi: Overtråkk, sko med stort akseavvik som gir laterale avvikling. Formen på hælen til skoen (sidesveis ustabilitet). For myk hæl på skoen (overdemper). Sidesveis bevegelse, løper med addusert fot 27

28 5.1.2 Akillesbursitt Patologi: Haglund s hæl, hulfot, stramm akillessene, akseavvik, nedsatt mobilitet i subtalarleddet. Sekundær problem: Smerter bak på leggen, smerter fremme på leggen, forfotssmerte, smerter fremme på kne. Etiologi: Vinkelen til hælkappen på skoen er feil i forhold til hælen. Hard yttersåle, hard hælkappe, hælkappen går for langt opp. Korte steg, sidesveis bevegelse Akillestendenitt Patologi: Hulfot, plattfot, stramm akillessene, fibulafiksering, navicularefiksering, akseavvik, nedsatt mobilitet i subtalarleddet, og nedsatt dorsalfleksjon i foten. Sekundær problem: Smerter bak på leggen, smerter fremme på leggen, forfotssmerte, smerter fremme på kne. Etiologi: Vinkelen til hælkappen på skoen er feil i forhold til hælen. Skaftet og snøringen blir for stramt på skoen og gir motkraft i dorsalfleksjon, skaftet presser inn på senen i plantarfleksjon. Korte steg, stående arbeid, feil sko i forhold til brukerbehovet. 28

29 5.1.4 Tarsal tunelsyndrom Patologi: Plattfot, hulfot, stramme retinakler, akseendringer, navicularefiksering, fibulafiksering, nedsatt dorsalfleksjon i foten, nevrologiske forhold. Sekundær problem: Smerter i området maleolus medialis, hælsmerte, smerter medialt i kne, leggsmerter fremme på leggen. Etiologi: Sko med akseavvik (bananform), feil vinkel på snørestykket, for smale sko, for hard og form til yttersåle som hindrer torsjon og overbelaster medialt i ankelleddet, sidesveis bevegelse, korte steg Pes cavus simplex Patologi: Nevrologisk forhold, medfødt feilstilling, hormonelle forhold, arrvev i plantarfascien. Er å betrakte som irreversibel tilstand. Dupuytrens kontractur Sekundær problem: Smerter lateral i kne, leggsmerter fremme, Morton s metatarsalgia, plantarfasciitt, hælsmerte, retraksjon av tærne. Etiologi: Sko med "bananform", konkavitet fremme i skoen, feil vinkel på snørestykket, korte steg, sidesveis bevegelse. 29

30 5.1.6 Pes plano valgus Patologi: Nevrologiske forhold, akseendringer, misforhold mellom kraft og motkraft (vekt og muskelkraft). Sekundære problem: Mediale knesmerter, smerter fremme på kneet, smerter bak i leggen, hoftesmerter. Etiologi: Sko med feil vinkel på snørestykket, sko med "bananform", sko som er oppbygget under mediale bue, konkavitet fremme i skoen, sidesveis bevegelse, korte steg, tung gange (går mot energien) Fibulafiksering Patologi: Leddbandskader, nevrologiske forhold, akseendringer, nedsatt dorsalfleksjon, deformasjon, medfødt, skader. Sekundær problem: Leggsmerter på yttersiden, nedsatt dorsalfleksjon i foten, hælsmerte, forfotssmerte, hoftesmerte. Etiologi: Sko med "bananform", konkavitet fremme i skoen, sko med skaft som fikserer ankelleddet. Korte steg, sidesveis bevegelse. 30

31 5.2 Hælsmerte generelt: Patologi: Bekdrev sykdom, leddgikt, sirkulasjonsforstyrrelse, lammelse, psoriasis, fettvevssvinn, fettvevsdestruksjon, periostitt, nevrologiske sykdommer, desmitis, fraktur, m.m. Sekundær problem: Morton s neuralgi, leggsmerter, knesmerter, hoftesmerter og smerter i rygg. Etiologi: Sko med harde binnsåler, sko som har for myk hæl (yttersåle), konkavitet i hælpartiet, integrert demping i hælområdet. Dekksåler med oppsving. Går mot energien, "tung gange", stillestående arbeid, korte steg, sidesveis bevegelse. Utbredelse: 25 % av den yrkesaktive del av befolkningen Fettvevssvinn Patologi: Nevrologiske forhold, hormonelle forhold, sirkulasjonsforstyrrelse. Forhold som hindrer adekvat stimuli. Sekundær problem: Periostitt, Morton s neuralgi, leggsmerter fremme, navicularefiksering (close packed position). Etiologi: Sko med overdemping, innleggsåler med for høy demping. Konkavitet fremme i skoen, for myk yttersåle i en strobelsko. 31

32 5.2.2 Fettvevsprolaps Diagnose: Overvekt, nevrologiske sykdommer, hormonforstyrrelse, sirkulasjonsforstyrrelse. Sekundær problem: Periostitt, Morton s neuralgi, leggsmerter fremme, navicularefiksering (close packed position). Etiologi: Sko med underdemping, for harde innleggsåler, hard yttersåle i en pinnesko. Konkavitet fremme i skoen, sko med akseavvik (bananform) Haglund s hæl Patologi: Medfødt deformasjon av tuber calcanei, RA, hulfot, fraktur, skader. Sekundær problem: Akillestendenitt, akillesbursitt, hard hud, forfotssmerte (løfter hælen). Etiologi: Sko med "feil" vinkel og høyde på hælkappen, hard hælkappe, hælen på skoen er ikke avrundet. 32

33 5.2.4 Callositet Patologi: Hormonelle forstyrrelse, sirkulasjonsforstyrrelse, deformasjon av calcaneus, feilstilling. Leddgikt. Sekundær problem: Fissurer med infeksjon, hælsmerte, nedsatt demping. Smerte og hevelse i og rundt callositeten. Callositeten kan bli hard og glassaktig. Etiologi: Sko med feil vinkel på hælkappen, sandaler eller klogger som ikke er festet til foten. Innleggsåler. Gjentatte fjerninger av callositeten uten å kartlegge årsaken. Stillestående arbeid Periostitt calcanei Patologi: Medfødt feilstilling i foten, nedsatt bevegelse i subtalar leddet. Nevrologiske forstyrrelse, fraktur, Bekdrev sykdom, fettvevsforstyrrelse Sekundær problem: Smerter under foten, hælsmerte, leggsmerter, smerter lateralt i kne. Nedsatt steglengde. Etiologi: Pinnesko, harde innleggsåler, harde yttersåle, sko med overdemping, sidesveis bevegelse. Hardt hælnedslag. 33

34 5.2.6 Plantarfasciitt Patologi: Excavasjon av foten, os calcaneus endret vinkel, medfødt deformasjon, plattfot med akseavvik, Bekhterevs, nevrologiske forhold, skade av fascien, Dupuytrens kontractur, m.m. Sekundær problem: Leggsmerter, hælsmerte, knesmerter, hoftesmerter. Nedsatt steglengde. Etiologi: Sidesveis bevegelse, korte steg, sko med feil vinkel på snørestykket. Harde binnsåler, feil fleksjonslinje. 34

35 5.3 Midtfotsmerte Patologi: Plattfot, hulfot, leddgikt, artrose, nevrologiske sykdommer, arvelige forhold, hormonelle forstyrrelse, deformasjon, isjas, ligamentskader, desmitis, misforhold mellom kraft og motkraft. m.m. Sekundær problem: Morton s neuralgi, laterale fotsmerter, leggsmerter, knesmerter, hoftesmerter og smerter i rygg. Etiologi: Feil vinkel på snørestykket (komprimerer mellomfoten). Sko med bananform låser naviculare, sko som hindrer torsjon, sko som er bygget opp under mediale bue. Korte steg, sidesveis bevegelse. Utbredelse: 17 % av den yrkesaktive del av befolkningen Navicularefiksering Patologi: Medfødt deformasjon, prehallux, artrose, valgus eller varus av os calcaneus, applanasjon, excavasjon av mediale bue, addusert forfot, nevrologiske forhold, ligamentskader, m.m. Sekundær problem: Opphør av støtabsorpsjonsapparatet, leggsmerter, plantarfasciitt, laterale leggsmerter, knesmerter, hoftesmerter. Nedsatt Windlassfunksjon. Traksjonsperiositt i feste til m. tibialis anterior. Etiologi: Feil vinkel på snørestykket, sko med akseavvik (bananform), konkavitet fremme i skoen, åpne sko uten feste til foten (klogg, uten hælrem). Stående arbeid med korte steg, sidesveis bevegelse, nedsatt dorsalfleksjon. 35

36 5.3.2 Traksjonsperiositt i feste til m. tibialis anterior Patologi: Medfødt deformasjon, nevrologiske faktorer, valgus eller varus av os calcaneus, applanasjon eller excavasjon av mediale bue, addusert forfot. Seneskjedebetennelse, m.m. Sekundær problem: Leggsmerter, nedsatt Windlassfunksjon, funksjonell hallux limitus. Etiologi: Feil vinkel på snørestykket, sko med akseavvik (bananform), åpne sko uten feste til foten (klogg, uten hælrem). Stående arbeid med korte steg, sidesveis bevegelse, nedsatt dorsalfleksjon Cuboideumfiksering Patologi: Medfødt deformasjon, prehallux, artrose, valgus eller varus av os calcaneus, applanasjon, excavasjon av mediale bue, addusert forfot, nevrologiske forhold, ligamentskader, m.m. Sekundær problem: Smerter lateralt i foten, nedsatt Windlassfunksjon, nedsatt dorsalfleksjon i foten, og nedsatt bevegelse i subtalarleddet. Leggsmerter, kne, og hoftesmerter. Etiologi: Dekksåle eller innleggsåle som går opp på siden. Snørestykket er for plant, hælkappen for stabil. 36

37 5.4 Forfotssmerte generelt Patologi: Morton s neuralgi, sirkulasjonsforstyrrelse, fettvevssvinn, hormonelle forhold, periostitt, leddgikt, artrose, nevrologiske sykdommer, desmitis, fraktur, hulfot, plattfot, tverrplattfot, m.m. Sekundær problem: Morton s neuralgi, leggsmerter, knesmerter, hælsmerte, hoftesmerter og smerter i rygg. Etiologi: Konkavitet i skoens fremre parti, snørestykket går for langt frem, høyden på hælen overfører vekt til forfoten. Hard binnsåle, hard yttersåle, bananform. Utbredelse: 12,5 % av den yrkesaktive del av befolkningen Pes plano transversus Patologi: Medfødt deformasjon, nevrologiske forhold, artrose, leddgikt, m.m. Sekundær problem: Forfotssmerte, Morton s metatarsalgia, hard hud, torn, leggsmerter, tarsal tunellsyndrom, retraksjon av tærne, knesmerter, hoftesmerter. Etiologi: Sko med konkavitet, snørestykket langt frem, "rett frem" eller inntåing, høye hæler, sko med akseavvik (bananform). 37

38 5.4.2 Morton s metatarsalgia Patologi: Nevrologiske forhold, deformitet av metatarsalknoklene, feilstilling i foten, leddgikt, fraktur, hulfot, plattfot, tverrplattfot. m.m. Sekundær problem: Korte steg, hofte smerte, leggsmerte, hælsmerte, knesmerte. Etiologi: Konkavitet i skoens fremre parti. Akseavvik (bananform). Spisse sko, snørestykket går for langt frem, høye hæler Sesamoiditt Patologi: Fettvevssvinn, funksjonell hallux limitus, nevrologiske forhold, akseendringer, deformasjon av sesamoidene, økt medialrotasjon i legg, m.m. Sekundær problem: Hælsmerte, laterale ankelsmerter, navicularefiksering, nedsatt Windlassfunksjon, legg, kne og hoftesmerter. Etiologi: Harde binnsåler, "bananform", snørestykket går for langt frem, lav tåhette, konkavitet fremme i skoen, utsparing i området til sesamoidene (binnsåle - yttersåle). Tynne yttersåle 38

39 5.5 Smerter i tærne generelt Patologi: Plattfot, hulfot, leddgikt, artrose, nevrologiske sykdommer, isjas, ligamentskader, desmitis, m.m. Sekundær problem: Morton s neuralgi, leggsmerter, knesmerter, hoftesmerter og smerter i rygg. Etiologi: Feil vinkel på snørestykket (komprimerer mellomfoten). Sko med bananform låser naviculare, sko som hindrer torsjon, sko som er bygget opp under mediale bue. Korte steg, sidesveis bevegelse. Utbredelse: 15 % av den yrkesaktive del av befolkningen Incarnatus Patologi: Sirkulasjonsforstyrrelse, hormonelle forstyrrelse, deformasjon, leddgikt, fuktig negl, ernæringsforstyrrelse til neglen, press (misforhold mellom kraft og motkraft). Sekundær problem: Infeksjon, hevelse, blodforgiftning, koldbrann, leggsmerter, laterale knesmerter, laterale fotsmerter, hoftesmerter, korte steg. Etiologi: Akseavvik (bananform), konkavitet fremme i skoen, snørestykket for lang frem, feil spissing på skoen, harde binnsåler, skoen produserer store mengde varme ved kompresjon, hard lær. 39

40 5.5.2 Hammertå Patologi: Muskelimbalanse, nevrologiske forhold, deformitet, skade i fascie og ligamenter, leddgikt, tverrplattfot (aplanert forfot). Sekundær problem: Hard hud dorsalt på tærne, bursitt dorsalt på tærne, torner på tærne, leggsmerter, Morton s metatarsalgia, forfotssmerte, kne og hoftesmerter. Etiologi: Konkavitet i forpartiet, lav tåhette, akseavvik (bananform), snørestykket for langt frem, feil vinkel på snørestykket Hallux valgus Patologi: Medfødt akseavvik, muskelimbalanse, nevrologiske forhold, deformasjon, leddgikt, m.m. Sekundær problem: Incarnatus, Ossøs defigurasjon, bursitt, økt pronasjon i toe off, Morton s metatarsalgia, leggsmerter, knesmerter, hoftesmerter. Etiologi: Konkavitet fremme i skoen, snørestykket for langt frem, spissingen, feil vinkel på snørestykket, harde binnsåler, innleggsåler i skoen. 40

41 5.6 Legg og knesmerter generelt Patologi: Sirkulasjonsforstyrrelse, hormonelle forhold, compartment syndrom, periostitt, leddgikt, artrose, akseavvik, nevrologiske sykdommer, desmitis, fraktur, hulfot, plattfot, tverrplattfot, medfødt feilstilling, m.m. Sekundær problem: Morton s neuralgi, forfotssmerte, plantarfasciitt, hælsmerte, hoftesmerte og smerter i rygg. Etiologi: Konkavitet i skoens fremre parti, snørestykket går for langt frem, skaft på skoen (skolett eller støvelett). Hard binnsåle, hard yttersåle, bananform. Utbredelse: Leggsmerter 32 %, knesmerter 41,5 % av den yrkesaktive del av befolkningen Tibialis anterior Patologi: Compartment syndrom, shin splints (Periostitt), nevrologiske forhold, hormonelle faktorer, plattfot, hulfot, pes plano transversus. m.m. Sekundær problem: Nedsatt dorsalfleksjon i foten, korte steg. Morton s metatarsalgia, plantarfasciitt, hælsmerte, knesmerter anteriørt, hoftesmerter. Etiologi: Konkavitet i skoens fremre parti, feil vinkel på snørestykket til skoen. Skaftet på skoen (skolett - støvelett) er for hardt eller stivt og gir økt motstand i ankelleddet. 41

42 5.6.2 Extensor dig. long Patologi: Compartment syndrom, shin splints (Periostitt), nevrologiske forhold, hormonelle faktorer, plattfot, hulfot, pes plano transversus. immobilitet i tærnes grunnledd, artrose i tærne. leddgikt, m.m. Sekundær problem: Nedsatt dorsalfleksjon i tærne og foten, korte steg. Morton s metatarsalgia, plantarfasciitt, hælsmerte, knesmerter anteriørt, hoftesmerter. Etiologi: Feil fleksjonslinje i skoen, harde yttersåle som hindrer dorsalfleksjon av tærne, lav tåhette, konkavitet i skoens fremre parti, feil vinkel på snørestykket til skoen. Skaftet på skoen (skolett - støvelett) er for hardt eller stivt og gir økt motstand i ankelleddet Leggsmerter lateral Patologi: Compartment syndrom, shin splints (Periostitt), nevrologiske forhold, hormonelle faktorer, plattfot, hulfot, pes plano transversus. Leddgikt, m.m. Sekundær problem: Fibulafiksering, nedsatt dorsalfleksjon i foten, korte steg, nedsatt torsjon. Navicularefiksering, funksjonell hallux limitus. Desmitis av lig.calcaneometatarsal. Cuboideumfiksering, nedsatt bevegelse i subtalarleddet. Etiologi: Stiv yttersåle som hindrer torsjon, akseavvik i skoen (bananform), feil vinkel på snørestykket, skolett eller støvelett som hindrer dorsalfleksjon av foten. 42

43 5.6.4 Leggsmerter posteriørt Patologi: Compartment syndrom, nevrologiske forhold, hormonelle faktorer, plattfot, hulfot, Morton s neuralgi, sesamoiditt, m.m. Sekundær problem: Nedsatt plantarfleksjon, korte steg, akillestendenitt, akillesbursitt, Haglund s hæl, nedsatt bevegelse i subtalarleddet. Etiologi: Hælhøyde på skoen, 90 på hælen, stiv eller hard yttersåle som hindrer fleksjon i foten. Belaster forfoten. 43

44 5.6.5 Knesmerter anteriørt Patologi: Medfødt akseavvik, patella avvik, leddgikt, nevrologiske forhold, misforhold mellom kraft og motkraft, osteochrondritis subpattelaris, meniskskade, m.m. Sekundær problem: Nedsatt dorsalfleksjon i foten, korte steg, fibula og navicularefiksering. Hoftesmerter av korte steg. Etiologi: Sko med akseavvik, stivt eller harde skaft på skoen (skolett, støvelett), høye hæler på skoen. Arbeid som øker belastningen fremme på kneet Knesmerter posteriørt Patologi: Kontrahert muskler bak i leggen, plattfot, hulfot, nevrologiske forhold, sirkulasjonsforstyrrelse, hormonelle forhold, meniskskade, m.m. Sekundær problem: Nedsatt dorsalfleksjon i foten, korte steg, tarsal tunnelsyndrom, akilles problematikk, nedsatt bevegelse i subtalarleddet. Etiologi: Hælkappen på skoen går for høyt opp. harde stive yttersåle, feil vinkel på snørestykket. Går i trapper, leider. 44

45 5.6.7 Knesmerter medialt Patologi: Medfødt akseendring, meniskskade, desmitis, leddgikt, nevrologiske forhold, plattfot, sirkulasjonsforstyrrelse, m.m. Sekundær problem: For å avlaste smerten innoverføres foten, lateral avvikling, mediale ankelsmerter (pronasjon), tarsal tunnelsyndrom, sesamoiditt, navicularefiksering, myose i m. hall. brev. Etiologi: Feil akse i skoen (gir pronasjon), snørestykket har feil vinkel, for mykt yttersåle, feil vinkel på yttersålen (husk snowjoggs for noen år siden). Sidesveis bevegelse, stående arbeid med feilbelastning på foten Knesmerter lateralt Patologi: Medfødt akseendring, meniskskade, hulfot, leddgikt, nevrologiske forhold, plattfot, hulfot, iliotibial friksjons syndrom (runners knee), patellofemoral instabilitet. m.m. Sekundær problem: For å avlaste smerten utoverføres foten, medial avvikling, laterale ankelsmerter (supinasjon), fibulafiksering, desmitis lig. calcaneometatarsal, Morton s neuralgi. Etiologi: Sko med feil akse (bananform), snørestykket låser mellomfoten, sidesveis bevegelse. 45

46 6. Det gående menneske med sko. De biomekaniske funksjoner i underekstremiteten påvirkes svært meget at skoens intervensjonsfaktorer. Jeg har samlet noen slike kritisk kontrollområder ved en sko. Vi har svært mange forskjellige typer sko, alt fra idrett til sko for spesielle behov. Vi snakker om brukergruppe og brukerbehov. Jeg belyser de generelle faktorer ved en sko som er allmenngyldig til å forebygge skorelaterte helseproblemer på kort og lang sikt. Bilde 1 Skoens sentrale kritiske områder 46

47 6.1 Skoens intervensjonsfaktorer Hælkappe Bilde 2 Viser hælkappen på skoen, som bør ha en vinkel på 62 Fotens biomekanikk: Calcaneus går fra funksjonell valgus som er ca 5 grader til nøytral posisjon. Calcaneus vinkel er på ca 62 grader. Subtalarleddet er sentral i støtabsorpsjons og støtdempningsapparatet. Windlassfunksjonen styres fra subtalarleddet. Feil vinkel på hælkappa kan gi: Akillesbursitt, akillestendenitt, Haglunds hæl, Ossøs defigurasjon av tuber calcani. Dette for at hælkappen "gnisser" eller irriterer i feste til akillessenen. Feil vinkel vil også kunne gi hard hud, blemmer, hevelse. For stiv hælkappe kan gi: nedsatt bevegelse i subtalarleddet (dette vil redusere støtabsorpsjonen i subtalarleddet). Med for stiv hælkappe vil også kunne "styre avviklingen" i feil retning. 47

48 6.1.2 Åpning til skoen Bilde 3 Viser åpningen til skoen. Åpningen bør være romslig og godt polstret, og ikke for høyt opp slik at den kommer under laterale malleol og irriterer n. suralis. Fotens biomekanikk: Ankelleddet skal ha ca 30 graders dorsalfleksjon i toe off. Musklene, senene, og retinaklene må ekspandere utover. Nervene ligger langt ute og er sårbar for eksternt trykk/ belastning. Hvis skaftet på skoen (skolett - støvelett) er for hardt eller stivt vil dette gi motstand i ankelleddet, dette kan gi problemer som: leggsmerter (musklene i leggen arbeider i motstand - misforhold mellom kraft og motkraft). Når dorsalfleksjonen i foten blir nedsatt kan dette gi låsning av Os fibula. Åpningen i skoen til foten bør ikke være så høy at det irriterer under laterale malleol. Læret kan gi irritasjon hvis det ikke er polstret. 48

49 6.1.3 Hælen Bilde 4 Viser hælen til en sko, hælen bør være avrundet i impaktområdet. Fotens biomekanikk: Fettvevet ekspanderer ca 1,5 cm ved impakt. Calcaneus går fra funksjonell valgus til nøytral posisjon. Hælen på skoen skal ta "støtet" i den første kontaktet mellom kroppen og underlaget. Hælen må gå lengre frem enn aksen i ankelleddet (hvis du følger pilen ned fra der det står åpning så er hælen bak ankelleddet). Hælen bør ikke ha utsparringer (se mønster på yttersåle), og materialet bør være godt dempende. Hælområdet inni skoen bør ikke ha konkavitet, og heller ikke binnsåle med stålgelenk. Problemer som kan oppstå er: leggsmerter som følge av at hælen ikke er avrundet, plantarfasciitt som følge av at foten ikke dorsalflekteres nok, hard hud som følge av overgangen inni skoen mellom hælkappe og binnsåle, periostitt som følge av harde hæler og binnsåler. 49

50 6.1.4 Yttersåle Bilde 5 Viser yttersålen Fotens biomekanikk: Fotsålen er rik på muskler, blodårer, sener, nerver. Den plantare struktur er viktig i flere av fotens funksjoner slik som: Windlass, torsjon, m.m. Yttersålen på skoen er det som skal kompensere for hardheten i underlaget. Det vanligste materialet yttersåle lages i er PU eller Gummi. Mykheten (densitet) måles i Shore A eller Asgard C verdier. Desto mykere sålen er desto varmere blir skoen. Problemer som kan oppstå med myke yttersåle er: Fotsopp, neglesopp, eksem, lukt, ubehag, fettvevssvinn, hælsmerte (hælen siger ned), forfotssmerte som følge av økt konkavitet. Problemer med harde yttersåle er: smerter i fotsålen, fettvevsskader (prolaps), hard hud, liktorn, Morton s neuralgi, leggsmerter. 50

51 6.1.5 Mønster på yttersålen Bilde 6 Viser forskjellig mønster på yttersålen. Mønstrene kan ha stor betydning for skoens egenskap Fotens biomekanikk: Avviklingen i foten skal gå fra lateralt på hælen, frem til os cuboideum så medialt over til sesamoidene og ut 1. tå. Mønsteret på yttersålen har flere funksjoner slik som: sklisikkerhet, friksjon, grip, feste. Noe av problemet som kan være med en yttersåle er at selve utformingen kan påvirke hvordan belastningen i foten fordeles, og sklisikkerheten. Sålen til venstre har et mønster som har "fiskebensmønster" dette gir sklisikkerhet i frem og bak retning, og litt sidesveis. Det er ikke bruddlinjer som påvirker fleksjonslinjen. Hælen på begge sålene har utsparing, dette kan gi feilbelastning på hælen. Sålen til høyre har et mønster som kan påvirke fleksjonslinjen da det er flere bruddlinjer. Mønsteret på yttersålen kan gi: smerter i forfoten (som følge av en overstyrt fleksjonslinje), hælsmerte (utsparing i hælen), økt spenning i ledd, sener, muskler (ved dårlig sklisikkerhet). 51

52 Skoens geometri Bilde 7 Viser målte variasjoner av skoen longitudinalakse. Målt avvik på hele 42 millimeter Fotens biomekanikk: Fotens langsgående akse (til høyre) må være rett for at windlassfunksjonen, buefunksjonen, og støtabsorpsjonsapparatet skal fungerer. Problemer som kan oppstå ved akseavvik (bananform) er: Close packed position (låsning av Os naviculare), smerter i mediale bue, laterale ankelsmerter (foten får en pes cavus stilling), leggsmerter (misforhold mellom kraft og motkraft - låsning), laterale knesmerter (akseendring - som ved pes cavus), hoftesmerter (nedsatt dorsalfleksjon i toe off - korte steg), smerter i underekstremiteten som følge av nedsatt støtabsorpsjonsapparat, m.m. Akseavvik som overstiger 1 centimeter gir låsninger og feilbelastning i foten og dette påvirker alle aksene og de biomekaniske funksjoner i underekstremiteten Konkavitet transversalt Fotens biomekanikk: Fotens tverrbue og fremre del av foten har en compliance til underlaget, og former seg konkavitet og gir forfotsdeformasjoner. Problemer som kan oppstå ved konkavitet er: skorelatert tverrplattfot, hard hud, liktorn, hallux valgus, retraksjon av tærne, Morton s neuralgi, legg og knesmerter. Bilde 8 Viser målt konkavitet i forskjellige sko. Vi har mål opp til 12 millimeter avvik. 52

53 6.1.8 Innleggsåle - dekksåle Bilde 9 Innleggsåler i sko med integrert demping i hælen. Dette viser at integrert demping konsentrerer trykket. Fotens biomekanikk: Foten har et spesialisert støtdemping og støtabsorpsjonsapparat som tar opp energien mellom foten og underlaget. Dekksåler eller innleggsåler skal kompensere mellom belastningen, og den dempningsgraden skoens material kan ta opp. De fleste dekksåler - innleggsåler er ikke perforert, og er dermed helt tette. Problemer med dekksåle eller innleggsåle er: statisk elektrisitet (antistatiske egenskaper i skoen forsvinner med sålen), varme (kompresjonsvarme), fot og neglesopp (varmt - fuktig), fettvevssvinn (overdemping), forfotssmerte og hælsmerter (sålen er for stor til skoen og går opp langs siden og gir konkavitet). 53

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR Er sko en utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til fotproblemer på den diabetiske fot?. Terje Haugaa har siden 2007 arbeider som Biomekanisk forskningsleder for Bata

Detaljer

SKORELATERTE HELSEPROBLEMER

SKORELATERTE HELSEPROBLEMER SKORELATERTE HELSEPROBLEMER Kan sko bli et fotproblem? "STOP TALKING, START WALKING" Ved å integrere et Biomekanisk supportsystem (BMS) i sikkerhetssko eliminerer eller fjerner vi flere identifiserte intervensjonsfaktorer,

Detaljer

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse

Detaljer

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen SKO OG BELASTNINGSLIDELSER Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen Mål for dagen Gjøre DEG i stand til å gjennomføre enkle tester av sko, og forstå betydningen av dette

Detaljer

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av.

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. BIOMEKANISK TERAPI Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. 1 Hvem gjør noe her? N= 150 Alle rettigheter tilhører Terje Haugaa

Detaljer

Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper

Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper Test og utvikling av sko etter ergonomiske prinsipper 1. Undersøkelse/ kartlegging 2. Registrerte problemer 3. Intervensjons faktorer ved sko 4. Justeringer/ Integrering 5. Uttesting/ småskala/ dokumentasjon

Detaljer

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 21.05.2012 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til

Detaljer

MANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon

MANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 01.03.2013 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til d.d. Alt

Detaljer

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot 2012 Rapport sko og helse Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot Bedriftsterapeut Henriette Aanesen Biomekanisk terapi AktivFot AS Nedre Storgate 13, 3050 Drammen 32 83 22 83 www.aktivfot.no henriette.aanesen@aktivfot.no

Detaljer

ETIOLOGI. Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK

ETIOLOGI. Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK ETIOLOGI Etologiske behandlinger etter PSIE og EPSI metoden. KINEMATIKK SÅLETEKNIKK ETTER PSIE EPSI KLASSIFISERING. BASERT PÅ ERGONOMISKE KRAVSPESIFIKASJONER. Slipeteknikker, montering, og sålealternativer

Detaljer

SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID.

SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID. SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID. Kan skoen være: utløsende opprettholdende og eller forverrende på muskel og skjelettlidelser? Terje Haugaa Telefon: +

Detaljer

TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?.

TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?. TEORIER KINEMATIKK ER DET FOTEN SOM STYRER SKOEN, ELLER ER DET SKOEN SOM STYRER FOTEN UNDER GANGE MED SKO?. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: 75 53 09 60 Storvollen 45 Mobil: 909 43 443 8015 BODØ E-POST: skohelse@online.no

Detaljer

METODE OG FREMDRIFTSPLAN

METODE OG FREMDRIFTSPLAN SKOPROSJEKT SAS SKANDINAVIA METODE OG FREMDRIFTSPLAN Utvelge sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner. Krav til sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov. MEDISINSK ORDFORKLARING...5 SKOENS SAMMENSETNING...10

Detaljer

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Anatomi Definisjoner FUNKSJONELL TERMINOLOGI Plantarfleksjon-dorsalfleksjon Varus-valgus Abduksjon-adduksjon

Detaljer

Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser

Foten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser Fysioterapeuten nr. 5/2001: Plager i føttene kan ofte reduseres og forebygges ved fysioterapeutiske eller ortopedtekniske tiltak. Denne artikkelen presenterer de viktigste prinsippene for ortopediingeniørens

Detaljer

RÅD FØR INNKJØP AV SKO

RÅD FØR INNKJØP AV SKO RÅD FØR INNKJØP AV SKO Kostnadene for bedriften ved 1 dag sykefravær grunnet dårlige sko tilsvarer prisen til ca. 3 par riktige sko. Registrerte problemer i SAS Fotproblemer 57,8% Leggproblemer 28,5% Kneproblemer

Detaljer

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til ny kunnskap Side 1 Kurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI (Forskning, fagoppbygning, og analyse) TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Hvorfor er "ny" kunnskap og kompetanse nødvendig? Gjennomgang av forskning fra 1993 til 2014.

Detaljer

INFORMASJON OM SKO. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: + 47 75 53 09 60 E-post: skohelse@online.no

INFORMASJON OM SKO. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: + 47 75 53 09 60 E-post: skohelse@online.no INFORMASJON OM SKO. Et informasjonshefte til deg som vil ta sko på alvor. Ved hjelp av disse enkle råd så har du et svært godt utgangspunkt til bedre føtter, og helse. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: + 47

Detaljer

Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor

Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Fysioterapeuten nr. 5/2001: Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Av Lise Grethe Haugen, turnuskandidat i fysioterapi. lisegrethe@hotmail.com Sammendrag. Denne artikkelen er basert på en fordypningsoppgave

Detaljer

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim

Ankel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim 1 Ankel og fot Tre buer Indre Ytre Tverr Tre funksjonelle segmenter Bakre Midtre Fremre Definisjoner

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Foten roten til alt vondt?

Foten roten til alt vondt? Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Foten ved CMT ortopediske aspekter Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Charcot Marie - Tooth Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog Pitié-Salpetriere

Detaljer

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til ny kunnskap Side 1 Kurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI (Forskning, fagoppbygning, og analyse) TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Hvorfor er "ny" kunnskap og kompetanse nødvendig? Hvordan kvalitetssikre Er fotproblemer

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for personer med MS som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Multippel sklerose

Detaljer

Hege Erichsen Godheim

Hege Erichsen Godheim Hege Erichsen Godheim Funksjonell anatomi i UE Overbelastningsskader i underben, ankel og fot Løpestilanalyser Triggerpunkt Behandling med Nåler Terapi Master Sling Exercise Therapy PowerPlate Trening

Detaljer

Kapittel2. Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen

Kapittel2. Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen Kapittel2 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen Kapittel 2 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen Kompetansemål: Eleven skal kunne

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Rehband Arch Indicator Art nr. 646M49

Rehband Arch Indicator Art nr. 646M49 TECH INSOLES Rehbands sålekonsept Tech Insole består av seks såler som kompletterer vårt nåværende sortiment. Tech Insole gir god støtte og støtdemping, uansett hvilke anstrengelser foten utsettes for.

Detaljer

30% rabatt. Fottøy til arbeid

30% rabatt. Fottøy til arbeid 30% rabatt Fottøy til arbeid Hotell og Restaurant 2014 Calvani Soft Calvani er den perfekte arbeidsskoen for de som ønsker en hel sko. Ved utvikling av skoen er det tatt utgangspunkt i hele kroppens helse

Detaljer

ALPIN SVING TEKNIKK: ET MEKANISK PERSPEKTIV

ALPIN SVING TEKNIKK: ET MEKANISK PERSPEKTIV ALPIN SVING TEKNIKK: ET MEKANISK PERSPEKTIV Procedural Knowledge (athletes) Knowledge Of Skiing Technique Practitioner Knowledge (coaches) Theoretical Knowledge (researchers) Years ago I read an article

Detaljer

Kundservice: Tfl: +46 (0) 774 10 00 20 André Lorentzen Tfl: +47 94 00 90 92 www.bauerfeind.no E post: info@bauerfeind.se Faks: +46 (0) 774 10 00 21

Kundservice: Tfl: +46 (0) 774 10 00 20 André Lorentzen Tfl: +47 94 00 90 92 www.bauerfeind.no E post: info@bauerfeind.se Faks: +46 (0) 774 10 00 21 INNLEGGSguiden INNHOLD GloboTec Comfort, Innledning Side 2 GloboTec Comfort, Fotballinnlegget Side 3 GloboTec Comfort, Lange Side 4 GloboTec Comfort, Trøtte Føtter Side 5 GloboTec Comfort, Pumpsinnlegget

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010 Kriterier for skoler anbefalt av NFF Innledning... 2 Kompetanse... 2 Anatomi og fysiologi... 2 Hud- og neglelidelser i underekstremitetene...2 Sykdommer som har innvirkning på føttene... 3 Analysemetoder...

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET

Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET Illustrert Vitenskap 2006 FOTENS BETYDNING FOR KROPPSHOLDNING OG HELSE HVA VET VI..? HVA FORSTÅR VI..?

Detaljer

Ankelortoser for barn

Ankelortoser for barn Ankelortoser for barn Innhold: 1. AFO for stabilisering av fotbladet...4 2. AFO som hindrer/begrenser plantarfleksjon i svingfasen...5 3. AFO som hindrer/begrenser plantarfleksjon i standfasen...6 4. AFO

Detaljer

Myelomeningocele. Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene. Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet

Myelomeningocele. Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene. Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet Myelomeningocele Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet Innhold Generelt Hofter Knær Ankler Føtter Ortoser Fysioterapi Kirurgisk behandling Nivå

Detaljer

Taping hva, hvorfor, hvordan?

Taping hva, hvorfor, hvordan? Taping hva, hvorfor, hvordan? Fysioterapeut Bjørn Fossan Toppidrettsenteret Historikk Bandasjeringen er like gammel som medisinen selv Grekerne brukte en slags tape både i krig og idrett 500 år f.kr. Hensikten

Detaljer

fottøy 33 NORsK VERNEfOTTøy moderne teknologi

fottøy 33 NORsK VERNEfOTTøy moderne teknologi Norsk vernefottøy moderne teknologi FOTTØY 33 34 FOTTØY Historikk Verner er et kjent norsk varemerke innenfor vernefottøy, etablert av Møre Skofabrikk allerede i 1918, men med fokus på vernefottøy fra

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

RÅD FØR INNKJØP AV SKO

RÅD FØR INNKJØP AV SKO RÅD FØR INNKJØP AV SKO Kostnadene for bedriften ved 1 dag sykefravær grunnet dårlige sko tilsvarer prisen til ca. 3 par riktige sko. Registrerte problemer i SAS Fotproblemer 57,8% Leggproblemer 28,5% Kneproblemer

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Distribueres og markedsføres i Norge av: Hultafors Group Norge AS Postboks 108 Kalbakken, 0902 Oslo Tlf 23 06 88 80 post@hultaforsgroup.

Distribueres og markedsføres i Norge av: Hultafors Group Norge AS Postboks 108 Kalbakken, 0902 Oslo Tlf 23 06 88 80 post@hultaforsgroup. Distribueres og markedsføres i Norge av: Hultafors Group Norge AS Postboks 108 Kalbakken, 0902 Oslo Tlf 23 06 88 80 post@hultaforsgroup.no Såleteknologi Damping) ak-speciala (B le å -s D BS av trykk distribusjon

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Hard-wearing safety shoes developed. for active work. where high demands comes first.

Hard-wearing safety shoes developed. for active work. where high demands comes first. Hard-wearing safety shoes developed for active work where high demands comes first. Vernesko L.BRADOR 760 En snøret lav vernesko som er utviklet for aktivt arbeid der høye krav stilles til komfort, støtdempning

Detaljer

Arm- og skulderortoser. www.camp.no

Arm- og skulderortoser. www.camp.no www.camp.no Albue-/hælbeskytter Heelbo Elastisk strømpe med trykkavlastende uttagbar gelplate. Beskytter huden på albuen og forebygger trykksår. Art. nr. Farge Størrelse Mål Pk. 53600 Gul Small 15-20 cm

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer

Stadig utvikling i over 10 år

Stadig utvikling i over 10 år ORTOSELØSNINGER VED BEHANDLING AV DROPPFOT OG ANKELINSTABILITET Stadig utvikling i over 10 år 07 08 KIDDIEGAIT Dynamisk ankelortose for barn ComfortKIT/CoverSole Tilbehør 05 BLUEROCKER Når pasienten trenger

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder. Torsdag 12. april 2012 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder. Torsdag 12. april 2012 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2010/2012 Individuell skriftlig eksamen i IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder Torsdag 12. april 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging

Detaljer

Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Satya Sharma; www.bmsklinikken.no 1. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne

Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Satya Sharma; www.bmsklinikken.no 1. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne Kne fungerer under aksial kompresjon under innflytelse fra tyngdekraften og må derfor ha kompromiss mellom: mobilitet stabilitet Beveglser: fleksjon ekstensjon Innadrotasjon (kreves 90 graders kne-fleksjon)

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Personer med sterkt nedsatt følelse må oppfordres til å kontrollere benet sitt flere ganger daglig.

Personer med sterkt nedsatt følelse må oppfordres til å kontrollere benet sitt flere ganger daglig. Skjema for bestilling av ToeOFF/Blue Rocker Custom og Custom AFO Standard/Rigid. Les nøye igjennom instruksjonene før bestilling. ToeOFF/BlueRocker-Custom er begge CE-merket og følger vanlige garantiregler

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Et annerledes syn på hov mekanismen

Et annerledes syn på hov mekanismen Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt

Detaljer

13 STEG TIL EN GRUNNLEGGENDE SITTESTILLING Komfort rullestoler

13 STEG TIL EN GRUNNLEGGENDE SITTESTILLING Komfort rullestoler Introduksjon Denne sjekklisten er laget som et hjelpemiddel for å gjøre de basisinnstillinger og tilpasninger som trengs for brukeren i komfort rullestoler. Det finnes en mengde tilbehør tilgjengelig,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Vi må gjøre det enkelt!

Vi må gjøre det enkelt! Biomekanisk analyse - hvorfor? Bli god i styrketrening lær deg å analysere øvelser Tron Krosshaug, PhD Associate Professor Oslo Sports Trauma Research Center, Norwegian School of Sports Sciences, Oslo,

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Torsdag 10. oktober 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Sko og helseprodukter for føtter

Sko og helseprodukter for føtter Sko og helseprodukter for føtter Basisfot sandaler Basisfot sandaler Føttene er kroppens grunnmur og basis for velvære Gjennomsnittlig går hver og en av oss 35.000-40.000 mil i løpet av livet. Det svarer

Detaljer

H Vognild Oppdal Alpin 2011

H Vognild Oppdal Alpin 2011 Grunnteknikk Alpint TEMA Hva er grunnteknikk Hvorfor grunnteknikk Grunnteknikk Alpint Utg.punkt i: -Balanse -Støtte -Gli Grunnleggende innlæring mest gjennom mye og variert skikjøring over flere år i ung

Detaljer

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv ell magetrening - et dynamisk perspektiv Ola Eriksrud MSPT, CSCS Stipendiat, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne ola.eriksrud@nih.no Introduksjon Ola Eriksrud MSPT, CSCS Utd: MSPT, University of Connecticut

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

VERNESKO KLASSIFISERING

VERNESKO KLASSIFISERING VERNESKO BAAK Vernesko - kvalitets sko fra BAAK i Tyskland markedsføres og selges i Norge av Hultafors Group Norge AS som et tilleggsortiment til Snickers Workwear arbeidsklær VERNESKO KLASSIFISERING Klassifisering

Detaljer

Softshelljakke. Art.nr.: UN100520-3A. Brystlomme med festeanordning for ID-kort. Jakkelommer i ventilerende tekstil.

Softshelljakke. Art.nr.: UN100520-3A. Brystlomme med festeanordning for ID-kort. Jakkelommer i ventilerende tekstil. AMBULANSE KATALOG 2011/2012 Vi i Univern Senter Holmestrand AS jobber hver dag med klær og fottøy til yrke og fritid. Vi holder til i Holmestrand med en butikk på 400 kvm. Univern Senter Holmestrand AS

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Studieplan Studieår 2015-2016. Videreutdanning i Biomekanisk terapi: Sko, bevegelse og helse. 30 studiepoeng, deltid.

Studieplan Studieår 2015-2016. Videreutdanning i Biomekanisk terapi: Sko, bevegelse og helse. 30 studiepoeng, deltid. Studieplan Studieår 2015-2016 Videreutdanning i Biomekanisk terapi: Sko, bevegelse og helse 30 studiepoeng, deltid Kull 2016 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus

Detaljer

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en

Detaljer

Nr. 46/352 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/98/EF. av 15. desember 1999

Nr. 46/352 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/98/EF. av 15. desember 1999 Nr. 46/352 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.2001 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2011/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2011/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2011/2013 Individuell skriftlig eksamen i IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder Tirsdag 30. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Klinisk kneundersøkelse

Klinisk kneundersøkelse ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Utposten publiserer for tiden en artikkelserie under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette lys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare og diffuse,

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 BESTest Balance Evaluation Systems Test Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 F. Horak, D. M. Wrisley & J. Frank (2009) Phys. Ther. Vol. 89, nr.5, pp. 484-498, appendix Pasient: Dato: Tidspunkt: Tester: Fottøy:

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk

*Wsmith&nephew Profix. Operasjonsteknikk *Wsmith&nephew Profix Operasjonsteknikk Tilgang og åpning av femurkanalen Figur 1 Figur 2 Figur 3 Tilgang oppnås gjennom et standard midtlinje hudsnitt, etterfulgt av en medial parapatellar insisjon som

Detaljer

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2.

Dere ønsket. Vi lyttet! BlueROCKER. www.camp.no. 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions. ToeOFF 2. BlueROCKER Dere ønsket Vi lyttet! 2.0 Addition Beige 2.0 Addition Svart 17 Years As The World Leader In Carbon Composite AFO Solutions www.camp.no Familien Introduksjon -familien er en unik serie produkter

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Kneortoser. www.camp.no

Kneortoser. www.camp.no www.camp.no Patellavator Patellavator kneortose gir ved hjelp av kompresjon mot patellasenen lindring av smerte i kneet ved patella tendinitis. Ortosen er laget av et CoolFlex materiale som puster for

Detaljer

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning)

Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning) Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Middels, noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a small cart is lifted

Detaljer

Når føttene dine har det bra, går det bedre for deg.

Når føttene dine har det bra, går det bedre for deg. Denne brosjyren gir deg: Stempel Når føttene dine har det bra, går det bedre for deg. For føttenes velvære. EDUARD GERLACH GmbH Baeckerstrasse 4-8 32312 Luebbecke Germany Tel. +49 (0)5741 330-0 Faks +49

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort

Vannsåle med meget god komfort Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for GOLFSPILLERE som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Forbedre din golf med

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer