Kapittel2. Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel2. Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen"

Transkript

1 Kapittel2 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen

2 Kapittel 2 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon Ellen Andersen og Lise Halvorsen Kompetansemål: Eleven skal kunne dokumentere eget arbeid som ledd i å kvalitetssikre og utvikle læringsarbeidet, og bruke digitale verktøy til dokumentasjon og samhandling (Vg2). Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre forebygging og behandling av hudskader og fotlidelser (Vg3). Eleven skal kunne dokumentere og vurdere fotproblemer, fotlidelser og hudskader (Vg3). Eleven skal kunne føre journal (Vg3). Når du har lest dette kapitlet skal du ha kunnskap om: hvilke elementer en behandling består av (kartlegge, vurdere, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere) hva en journal skal inneholde, og hvordan den skal føres hvordan du kan bruke dokumentasjon som lærings- og kvalitetsverktøy, og hvorfor dette er viktig forstå viktigheten av å bruke korrekt terminologi

3 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 35 Innledning I dette kapitlet skal vi se hvordan fotterapeuten i møte med pasienten må kartlegge hans eller hennes helsetilstand, for deretter å kunne vurdere, planlegge, gjennomføre og dokumentere en behandling. Mange som oppsøker fotterapeut har nedsatt helse og/eller en funksjon shemning som gjør at de trenger vår hjelp til å ivareta sin egen fothelse. Dette kan være pasienter med sykdommer som kan gi senskader i føttene, for eksempel hjerte- og karlidelser, diabetes og revmatisme patologiske tilstander i hud og negler, som psoriasis og sopp skorelaterte fotproblemer, som hard hud, torner, nedgrodde negler og feilstillinger i føttene medfødte feilstillinger i hofte, kne og fot belastningsskader i foten som skriver seg fra jobb eller fritid, som betennelser i muskelutspring og -fester, eller skader i leddbånd Før vi kan velge behandlingsmetode, må vi foreta ulike undersøkelser av pasientens føtter med utgangspunkt i pasientens generelle sykdomsbilde og behov. Individuelle forskjeller i pasientenes helsetilstand har avgjørende betydning for hvordan en behandling skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres. En behandlingmetode kan gi godt resultat hos én pasient, men ikke hos en annen, selv om de faktisk har samme fotproblem. Det er derfor resultatet av undersøkelsene som skal avgjøre hvilken behandling vi velger. I dette kapitlet skal vi gå grundig gjennom hvordan vi bør gå fram når en pasient kommer til behandling første gang og hvordan vi skal vurdere og kartlegge pasientens tilstand. En behandling består av følgende momenter: 1. observere 2. vurdere 3. planlegge 4. gjennomføre 5. dokumentere 6. evaluere

4 36 Kapittel 2 Foto: Bjørn Ruud, Reel in motion Observere Å kartlegge pasientens tilstand er viktig for å finne primærårsaken til problemet og ikke bare se symptomene, som er den sekundære lidelsen. En sekundær lidelse kan for eksempel være hud- og neglelidelser, som hard hud, torner og nedgrodde negler. Lidelsen kan ha oppstått fordi skoen ikke passer til foten, eller det kan være feilstillinger eller sykdommer som er primærårsaken. Resultatet av kartleggingen bruker vi til å finne primærårsaken til den sekundære lidelsen. Først da kan vi planlegge hva slags behandling vi skal gi pasienten på kort og lang sikt. Når du har tilegnet deg kunnskaper om hva en normal fot er, lærer du raskt å observere og kartlegge avvik fra det normale. Les mer om normalfoten i boken Helsefremmende arbeid. Det er flere undersøkelsesmetoder fotterapeuten kan bruke for å innhente opplysninger om pasienten med tanke på å stille riktig diagnose og finne riktig behandlingsform. Foruten å observere hudens og neglens tilstand, foretar vi også undersøkelser og tester av foten. Når vi gjennomfører slike tester, er det viktig at vi dokumenterer resultatene av undersøkelsene i ett av de ulike metodeskjemaene (tilleggsjournalene) og legger det ved journalen. De vanligste undersøkelsene og analysene vi utfører, er ganganalyse test av sko statiske og aktive avtrykk (avtrykksmetoder) ledd- og bevegelsestester muskeltester

5 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 37 Undersøke hud og negler Når vi undersøker hud og negler, gransker vi hudens (fotryggen, fotsålen og mellom tærne) og neglens tilstand i forhold til: trofiske forhold (blodsirkulasjon) patologiske tilstander fotlidelser Vi undersøker: hvilken farge det er på huden, om den er tørr eller våt, om det finnes hard hud, torner eller sprekker, og i så fall hvor om neglene er misfargede eller tykke, og om de er klipt riktig om pulsen i foten er normal, kraftig, svak eller inpalpabel (arteria dorsalis pedis på fotryggen og arteria tibialis medialis under den mediale ankelknoken). Det kan være vanskelig å kjenne pulsen under den mediale ankelknoken dersom pasienten har ødemer, er overvektig eller har fyldige ankler.

6 38 Kapittel 2 Sko- og ganganalyse Skoen påvirker foten under gange og aktivitet. Den kan forårsake store belastningsskader og muskel- og skjelettlidelser i foten, men også ulike lidelser i hud og negler og feil gangmønster. Det er derfor viktig å kunne noe om hvordan en sko er bygd opp, og undersøke hvilke deler av konstruksjonen som er «feil» i forhold til pasientens fot. Se kapittel 6 om sko i boken Helsefremmende arbeid. Når vi går, skal foten følge et nøyaktig mønster for hvert steg vi tar. Dette mønsteret kalles avviklingslinjen. Avviklingslinjen avspeiler alle bevegelsene i bekkenet, låret, leggen og foten. Skoen kan påvirke denne linjen og endre gangmønsteret vårt. Det er ikke alltid skoene pasienten bruker i dag som er årsaken til problemene. Det kan være tidligere skovaner som har endret fotens bevegelsesevne og gitt sekundære feilstillinger, som for eksempel hallux valgus og hammertær. Disse sekundære feilstillingene kan igjen gi plager i hud og negler. Når vi utfører en ganganalyse av en pasient med og uten sko, får vi bekreftet om det er skoene som er årsaken til et uheldig gangmønster (avviklingslinjen), eller om det er andre årsaker. Se neste kapittel om hvordan man utfører ganganalyse. En sko skal alltid vurderes ut fra hvilke sykdommer, lidelser og skader pasienten har, og hva slags behov han/hun har i hverdagen. Skoen skal ikke bare verne foten mot ytre faktorer som slag, støt, væsker, varme eller kulde, men må også ta hensyn til fotens oppbygning og funksjoner, som for eksempel fettputen på hælen og den mediale buen. Den skal samsvare med kroppens bevegelse under gange og ikke hindre mekanismene kroppen har gjennom gangavviklingen. For å få et helhetlig bilde av pasientens problemstilling er det nødvendig å teste sko som er brukt over lengre tid. Funnene fra testen fylles så inn i skjemaet «Sko tekniske data», som legges sammen med hovedjournalen. Se neste kapittel om skotester. Ledd- og bevegelsestester Ledd- og bevegelsestester brukes for å kartlegge om det er bevegelse, nedsatt bevegelse (låsninger) eller hypermobilitet i ledd. For å kunne vurdere de ulike leddtestene må man vite hvordan knoklene og leddene i foten er bygd opp, kunne se disse i sammenheng med oppbygningen av leddbånd og muskler, og ha kunnskap om muskelfunksjonen i foten. Du kan lese mer om hva en ledd- og bevegelsestest er og hvordan du utfører den i neste kapittel. Muskeltester Når vi utfører muskeltester, kartlegger vi muskelfunksjonen til pasientene. Det gir oss viktig informasjon om hvor funksjonell hver enkelt muskel er alene og i samspill med andre, for eksempel når

7 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 39 vi går. Testen gir oss en indikasjon på om en muskel er funksjonell (fungerer normalt), om den har begrenset funksjon, eller om funksjonen har opphørt. Slik får vi vite om det er musklenes funksjon som er årsaken til for eksempel en feilstilling, eller om det er noe annet, som patologiske tilstander eller pasientens sko. Du kan lese mer om hva en muskeltest er, og hvordan vi utfører disse, i neste kapittel. Passive tester: fotterapeuten utfører dem. Aktive tester: pasienten utfører dem. Statiske og aktive avtrykksmetoder Statiske og aktive avtrykksmetoder er undersøkelser av fotens kontaktflate mot underlaget, stående eller gående. Statiske avtrykk Statiske avtrykk (undersøkelser uten bevegelse) gjøres ved bruk av pediogram og speilkasse. Et pediogram kan gi oss en indikasjon på om pasientens lengdebue medialt er flat (aplanasjon), og om vinkelen i ankelen i forhold til den langsgående aksen i foten har endret seg, altså om hælen er i valgusstilling eller i varusstilling. Ut fra avtrykket kan man også se om pasienten har breddeøkning i forfoten, noe som kan bekrefte at pasienten har plattfot (pes Speilkasse (beskrevet på neste side)

8 40 Kapittel 2 plano valgus). For å finne ut om denne feilstillingen er funksjonell (muskulær) eller strukturell, foretas det en windlasstest. Denne testen beskrives i neste kapittel. En speilkasse er en forhøyet glasskasse med et speil i bunnen som viser fotsålens belastningspunkter når pasienten står i utgangsstilling, det vil si med føttene 5 grader evertert. Det er viktig å vite at vi ikke kan stole på disse to avtrykksmetodene alene. De kan ikke brukes som preferanse til et forskningsprosjekt, da de ikke har validitet det vil si at de ikke er vitenskapelig holdbare eller gyldige i forskningssammenheng. De er bare et hjelpemiddel som kan gi deg en indikasjon på om pasienten har feilstillinger og asymmetri, altså om det er forskjell på høyre og venstre fot. Resultatet av undersøkelsen legges ved journalen. Aktive avtrykk Hvis vi skal utarbeide individuelt tilpassede avlastninger og såler, må vi undersøke om fotens gangmønster i steget (avviklingslinjen) stemmer eller ikke. Det gjør vi ved at pasienten får en såle i skoen som avgir belastingspunkter, et aktivt avtrykk av hvordan foten belastes under gange. Ut fra dette avtrykket kan vi se om avviklingslinjen stemmer med alle bevegelser i bekkenet, låret, leggen og foten. Vi kan også få en bekreftelse på dette ved å undersøke slitemerkene på skosålen. Avtrykkene brukes også for å kunne plassere komponenter riktig når avviklingslinjen skal korrigeres. Les mer om dette i kapittel 3 om avtrykksmetoder og kapittel 8 om avlastningslære. Vurdere Å vurdere brukerens behov er sentralt i fotterapeutens arbeid. Når alle undersøkelser og tester er gjort, må man vurdere funnene som er observert og kartlagt. Det kan være flere faktorer, som: sykdommer smertebilde aktivitet/inaktivitet vekt leddstatus alder

9 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 41 Når alle data i journalen er vurdert, settes en klinikkdiagnose, det vil si å fastslå hva som er primærårsaken til pasientens symptomer eller sekundære lidelse. Planlegge Når klinikkdiagnosen er satt, informerer man pasienten om den og om eventuelle behandlingstiltak. Det å ha behandlingsalternativer gir pasienten et valg om hvilken behandling som egner seg best for den enkelte. På bakgrunn av pasientens behov planlegger man, sammen med pasienten, hvilke av disse behandlingstiltakene som skal utføres. Vær obs på at pasienten kan nekte å motta den behandlingen du har foreslått, og ønske noe annet. Se kapittel 1 om medbestemmelse. Gjennomføre Når behandlingstiltaket er valgt, skal behandlingen gjennomføres. Målet med behandlingen kan være å redusere smertepunkter/smerteområder å forbedre gangfunksjonen og øke aktivitetsnivået til pasienten å forebygge en videreutvikling av problemstillingene

10 42 Kapittel 2 For å nå disse målene gjennomføres det kortsiktige og langsiktige behandlingstiltak alt etter hvilket behov pasienten har. Det er viktig at yrkesutøveren vet hvilke behandlingsmetoder som finnes innenfor hans/hennes kompetanseområde, og at han/hun henviser pasienten til annet helsepersonell dersom det er nødvendig. Det å holde seg faglig oppdatert om nye behandlinger som har validitet er grunnleggende for å gi pasienten best mulig behandling. Se kapittel 1 om faglig forsvarlighet og kompetanse. Et kortsiktig behandlingstiltak kan være å avlaste en torn med en filtavlastning for å redusere smerten mens man venter på å kunne starte opp en mer langsiktig og varig behandling. Et langsiktig behandlingstiltak kan være å få pasienten til å forstå hvorfor tornen har oppstått, og få han/henne til å bytte sko og/eller investere i en såle. Å veilede pasienten er en viktig del av behandlingen. Veiledningen kan bestå i å veilede pasienten i egenpleie og skovalg, hva pasienten selv kan gjøre mellom behandlingene, og bruk av ulike preparater dette for å oppnå en korrekt og tilfredsstillende behandling. Se kapitlet i Kommunikasjon og samhandling som handler om å kommunisere med og veilede pasienten. Dokumentere For å kvalitetssikre arbeidet ditt og for å evaluere effekten av behandlingen pasienten har fått, må du notere funnene du har observert gjennom å prate med pasienten, og resultatene av undersøkelsene du har gjort, i pasientens hoved- og tilleggsjournaler både før, underveis og etter behandlingen. Som nevnt i kapittel 1 er dette lovpålagt etter lov om helsepersonell. Opplysninger som pasientens personalia (navn, adresse, telefonnummer, fastlege med mer) og sykdomshistorie (helsestatus) kalles subjektive funn. Subjektive funn kan være: hjerte- og karsykdommer revmatiske sykdommer diabetes type 1 diabetes type 2 blødersykdom smittsomme sykdommer hudsykdommer synshemninger lammelser

11 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 43 kreftsykdom og behandling av denne (cellegiftkurer) dårlig immunforsvar operasjoner som er utført (for eksempel transplantasjoner) bruk av medikamenter Resultatene av alle undersøkelser som blir gjort av pasienten, kalles objektive funn. Når du noterer funnene dine, er det viktig at du bruker norsk og fagterminologien vi har felles med de andre i helsevesenet. Skriv bare ned det som er relevant for behandlingen. Unngå å skrive ned ting du snakket med pasienten om fordi du ønsker å vise at du husker ham/henne ved neste besøk, som for eksempel at vedkommende har to barn, ett barnebarn, osv. Det er ikke relevant verken for pasienten eller for behandlingen. Husk at journalen også er en kilde til informasjon for pasienten, og ikke bare er et arbeidsverktøy for deg. Pasienten har rett til innsyn i sin egen journal, jf. kapittel 5 i pasient- og brukerrettighetsloven, og det som skrives skal kunne gi pasienten en forståelse av egen helsetilstand. Journalen vil også ha stor betydning som bevismateriale i forbindelse med en eventuell tilsynssak, erstatningssak for feilbehandling eller lignende. Da vil sakkyndige og ansatte fra Helsetilsynet/Fylkeslegen ha rett til å lese igjennom journalen. Det vil derfor ikke være profesjonelt å nedtegne slike personlige stikkord i journalen. Se 47 i helsepersonelloven Opptegnelser og journal som bevis.

12 44 Kapittel 2 Journaltegn Tegnsystemet er fotterapeutenes metode for å nedtegne hvilke funn kartleggingen av pasienten ga om ulike patologiske tilstander, skader og lidelser i føttene. Dette er tegn som kan skrives inn manuelt i journalen, på papir eller i en elektronisk journal. Tegnsystemet forenkler fotterapeutens arbeid med pasienter, både ved førstegangskonsultasjon og oppfølging. Se hele journaltegnsystemet på nettressursene. Evaluere Om behandlingen ikke har fått den effekten man ønsker, har man flere valg: Man kan enten avslutte behandlingen, endre den eller sette i gang nye tiltak etter å ha evaluert behandlingen. I noen tilfeller kan vi finne ut om behandlingen har hatt noen effekt eller ikke, ved å følge opp pasienten med kontroller. Kontrollene består i å utføre ut fra behov noen av undersøkelsene og analysene som ble gjort av pasienten under kartleggingen. Resultatene loggfører vi så i journalen etter hver kontroll. Når vi loggfører resultatene, får vi en oversikt over om behandlingen har effekt eller ikke. Vi kan også bruke bildedokumentasjon for å evaluere effekten av behandlingstiltakene. Bruk av dokumentasjon som læringsog kvalitetsverktøy I tillegg til å bruke journalen som verktøy for å se om behandlingen har hatt effekt eller ikke, kan den brukes som lærings- og kvalitetsverktøy. Helsesektoren er i stadig utvikling, omstilling og endring, derfor må vi som helsepersonell ha «kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å være lærende» (Gotvassli 2013). Vi må altså se behovet for «å lære å lære» og for å utvikle vår kompetanse innen fag og metoder, etter hvert som behovene i samfunnet endres. Det gjelder også vår kompetanse i samspill med andre. Vi må være villige til å la oss avlære og relære, det vil si legge bort det som ikke er gyldig, og lære igjen, eller forstå vår kompetanse i nye sammenhenger. Da må vi være nysgjerrige, ha trang til å utforske, mot til å eksperimentere og tørre å stille de kritiske spørsmålene til hva og hvordan man gjør ting, vi må ha evne til ikke alltid å vite, til å tåle kaos og til å være underveis, som Gotvassli sier. «Læring er forandring. Læring er å møte det ukjente. Læring er handling.» (Moxnes 1981)

13 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 45 For å utvikle seg videre er det viktig å kunne ta en «time out» av og til, slik som man gjør i idretten (Tiller 1999). Det gjelder også for oss som yrkesutøvere. Det er fra «sidelinjen» vi har tid til å tenke på vår egen yrkespraksis og beskrive den, diskutere og stille kritiske spørsmål til den og prøve å forstå den. Det er da vi blir stimulert til å undre oss og reflektere: Hva var det som skjedde? Hvordan opplevde jeg dette? Hva følte jeg, og hva følte andre det være seg pasienten eller en kollega i denne situasjonen? Hva gikk bra, og hva kan jeg gjøre annerledes neste gang jeg kommer opp i en slik situasjon? Det er gjennom refleksjon vi lærer og får mulighet til å vurdere om vi vil forbedre kvaliteten på det arbeidet vi gjør i yrkeshverdagen vår. «Å lære er å oppdage, og det å oppdage er noe helt subjektivt. Det er bare jeg som kan oppdage for meg. Andre kan peke på ting, vise meg ting, eller gjøre meg oppmerksom på forhold de mener er nødvendige for meg. Men, det er bare jeg som kan oppdage dem for meg.» (Grendstad 1998) Til å skrive ned dine erfaringer og tanker fra det praktiske arbeidet i klinikken kan du bruke en loggbok som er delt inn i tre nivåer (Tiller 1999). I loggboken skriver du ned hva som er gjort, hva du har lært, og hva som er klokt å gjøre neste gang. Hva er gjort? Hva har jeg lært? Hva er klokt å gjøre neste gang? I en dagbok kan du gjøre det samme, men da skriver du også ned hvilke følelser og tanker du har rundt selve situasjonen. Å skrive et refleksjonsnotat er et annet hjelpemiddel. Da skriver du et kortfattet referat av det som hendte, og tankene du gjorde deg underveis. Etterpå skriver du ned hvilke tanker du gjorde deg i etterkant. Til slutt trekker du inn teori som det er naturlig å se situasjonen i sammenheng med, for eksempel teori innen bevegelseslære, anatomi og fysiologi, kommunikasjon og samhandling, med mer. Praksistrekanten til Handal og Lauvås (1992) kan være en hjelp til å forstå hvordan vi kan beskrive vår yrkespraksis (praksisteori). Uansett hvilken metode du bruker, er det viktig at du blir bevisst hvorfor du gjør som du gjør, og hvilke begrunnelser og verdier som ligger bak det du gjør. Ofte handler vi nemlig uten å tenke gjennom hvorfor vi gjør det vi bare gjør det.

14 46 Kapittel 2 For å reflektere over handling i ettertid kan vi også bruke digitale verktøy, vi kan for eksempel filme. Ønsker du å bruke filmen som bakgrunn for refleksjon og kunnskapsbygging sammen med andre kolleger, må du være nøye med å sikre personvernet til pasienten: Du må spørre om tillatelse til å filme og om filmen kan brukes til det formålet det er tenkt. Ved hjelp av filmen kan personalet diskutere og reflektere over hvorfor ting skjedde, om man kunne ha handlet på en annen måte, hvilke konsekvenser det hadde hatt på situasjonen, med mer. Filmen bør slettes etter bruk. I 29 i helsepersonelloven finner du hva som er lov, og hvem som har lov til å bruke pasientbehandlinger til kunnskapsoppbygging, jf. taushetsplikten. Korrekt terminologi Det kan hende at du som fotterapeut, med samtykke fra pasienten, må opprette kontakt og inngå et samarbeid med annet helsepersonell. Se kapittel 1 Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen, som også omhandler tverrfaglig samarbeid. Det er derfor viktig at du lærer deg å bruke rett fagterminologi i alle programfagene i utdannelsen. Det er for at annet helsepersonell skal forstå budskapet ditt, men også for at du skal forstå budskapet de gir deg. Det kan hende at en lege sender deg en epikrise fordi du henviste pasienten din til henne. En epikrise inneholder opplysninger om hvilken diagnose/klinikkdiagnose pasienten har, hvilken behandling du/legen har gitt pasienten, eller den behandlingen du/legen foreslår for å gi pasienten en forsvarlig oppfølging. Epikrisen sendes i henhold til bestemmelsene i 9 i forskrift om pasientjournal. Epikrisen skal alltid legges i pasientens journal sammen med hen-

15 Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 47 visningen, og pasienten skal alltid vite hvem epikrisen blir sendt til. Pasienten skal altså samtykke i at det blir gjort. Ordet epikrise stammer fra gresk og betyr «bedømming» eller «etterbetraktning». Store norske leksikon har denne definisjonen: «Kort, sammenfattende skriftlig redegjørelse for årsak, utvikling og behandling av sykdom hos en pasient, utarbeidet etter at undersøkelse og behandling er ferdig.» Når du derimot skal informere pasienten om dennes helsetilstand, på bakgrunn av undersøkelser som er gjort, må du tilpasse terminologien til pasientens individuelle forutsetninger. Det betyr, jf. helsepersonellovens veileder, at du må ta hensyn til pasientens alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Når du skal informere pasienten om hvilke behandlingsalternativer som finnes, skal du også fortelle pasienten hvilke risikoer og bivirkninger som kan følge med behandlingen, slik at han/hun har innsikt i og kan medvirke til sin egen behandling.

16 48 Kapittel 2 Oppgaver 1. Hvilke undersøkelser skal du gjøre av en pasient som oppsøker deg første gang? 2. Gå inn i helsepersonelloven og finn ut hva en journal skal inneholde. 3. Hvordan skal man rette en journal om man har gjort en feil, for eksempel skrevet i en annen persons journal? 4. Hva er grunnen til at vi bør dokumentere det vi gjør i praksis? 5. Tenk på en konkret behandling du har utført (for eksempel påsetting av spange), og reflekter over hva du gjorde, hva du lærte, og hva kan du gjøre annerledes neste gang du skal gi en slik behandling. Bruk skjemaet til Tom Tiller. Når du er ferdig med å fylle ut skjemaet, overfører du dette til praksistrekanten til Handal og Lauvås. 6. I hvilke situasjoner er det viktig at vi bruker korrekt terminologi, og hvorfor er det viktig? 7. Hva er en epikrise? 8. Hva er verdien av tverrfaglig samarbeid? 9. Gjør rede for hvem det kan være som oppsøker fotterapeuten for behandling og hvorfor. 10. Hvorfor kartlegger vi pasienten så grundig før vi kan starte behandlingen? 11. Gjør rede for hvilke momenter en behandling består av. 12. Fortell om subjektive og objektive funn. 13. Hvorfor er det så viktig å analysere skoene til pasienten før vi kan planlegge behandlingen? 14. Hva er det vi kartlegger ved en ledd- og bevegelsestest? 15. Hvilken informasjon kan en muskeltest gi oss? 16. Hvilke avtrykksmetoder kan fotterapeuten benytte? 17. Hvordan kan man dokumentere undersøkelsesmetodene? 18. Hva kan være målet med behandlingen? 19. Gjør rede for forskjellen mellom et kortsiktig og et langsiktig tiltak. 20. Hvorfor er det å veilede pasienten så viktig? 21. Lag et rollespill i klassen der en pasient ikke er så villig til å høre på et råd du har å gi. Det kan være om egenpleie mellom behandlingene, skoveiledning eller det å ta kontakt med lege. 22. Hva gjør man om behandlingen ikke hadde den effekten man trodde den ville gi? 23. Hvorfor er det så viktig å dokumentere behandlingen?

17 Mine notater Undersøkelse, behandling og dokumentasjon 49

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010 Kriterier for skoler anbefalt av NFF Innledning... 2 Kompetanse... 2 Anatomi og fysiologi... 2 Hud- og neglelidelser i underekstremitetene...2 Sykdommer som har innvirkning på føttene... 3 Analysemetoder...

Detaljer

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. Høsten 2011. Privatister. Vg3 Fotterapi. Utdanningsprogram for Helse og sosialfag. 25.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. Høsten 2011. Privatister. Vg3 Fotterapi. Utdanningsprogram for Helse og sosialfag. 25. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen FOT3003 Yrkesutøvelse

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen SKO OG BELASTNINGSLIDELSER Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen Mål for dagen Gjøre DEG i stand til å gjennomføre enkle tester av sko, og forstå betydningen av dette

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I VG 2 OG VG 3 FOTTERAPEUT

LÆREPLAN I VG 2 OG VG 3 FOTTERAPEUT LÆREPLAN I VG 2 OG VG 3 FOTTERAPEUT Formål med felles programfag Føttenes betydning for mobilitet og funksjonsevne er en forutsetning for at et menneske kan bevege seg omkring ved egen hjelp, og gi frihet

Detaljer

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot

Rapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot 2012 Rapport sko og helse Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot Bedriftsterapeut Henriette Aanesen Biomekanisk terapi AktivFot AS Nedre Storgate 13, 3050 Drammen 32 83 22 83 www.aktivfot.no henriette.aanesen@aktivfot.no

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR Er sko en utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til fotproblemer på den diabetiske fot?. Terje Haugaa har siden 2007 arbeider som Biomekanisk forskningsleder for Bata

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til ny kunnskap Side 1 Kurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI (Forskning, fagoppbygning, og analyse) TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Hvorfor er "ny" kunnskap og kompetanse nødvendig? Gjennomgang av forskning fra 1993 til 2014.

Detaljer

Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton. Kapittel

Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton. Kapittel 1 Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton Kapittel Kapittel 1 Ansvar og plikter i yrkesutøvelsen Lise Halvorsen og Joseph E. Brunton Kompetansemål: Eleven skal kunne gjøre

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Studieplan Studieår 2015-2016. Videreutdanning i Biomekanisk terapi: Sko, bevegelse og helse. 30 studiepoeng, deltid.

Studieplan Studieår 2015-2016. Videreutdanning i Biomekanisk terapi: Sko, bevegelse og helse. 30 studiepoeng, deltid. Studieplan Studieår 2015-2016 Videreutdanning i Biomekanisk terapi: Sko, bevegelse og helse 30 studiepoeng, deltid Kull 2016 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE På kvadrat kjøpesenter DIN HELSEKLINIKK Fysioterapi, Naprapati, Massasjeterapi og Coaching. 01 Fysioterapi Naprapati Stiv nakke, vond rygg eller belastningsskader? Da

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.

Detaljer

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av.

BIOMEKANISK TERAPI. Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. BIOMEKANISK TERAPI Biomekanisk Terapi er en behandlingsform som inkluderer hele mennesket i det faktiske miljøet vedkommende er en del av. 1 Hvem gjør noe her? N= 150 Alle rettigheter tilhører Terje Haugaa

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Eksamen. 2. juni FOT3003 Yrkesutøvelse Yrkesutøving. Vg3 Fotterapi. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 2. juni FOT3003 Yrkesutøvelse Yrkesutøving. Vg3 Fotterapi. Nynorsk/Bokmål Eksamen 2. juni 2016 FOT3003 Yrkesutøvelse Yrkesutøving Vg3 Fotterapi Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Diabetikere og fotsår

Diabetikere og fotsår DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler Verktøy: TILTAKSPLAN 07.11.2016 1 . Utredning av utfordrende adferd Finne årsak til den utfordrende atferden Iverksette hensiktsmessige tiltak

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger?

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Harstad kommune Opplysninger om pasienten Under arkfane bruker Navn og andre måter å kunne kontakte pasienten på. Her kan vi

Detaljer

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1

Terje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til ny kunnskap Side 1 Innføringskurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Utviklingen av kunnskapen bak Biomekanisk Terapi som behandlingsform. Fotens anatomi, og fotanalyse Ganganalyse, og det

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Helse og velvære. med. naturlige teknikker

Helse og velvære. med. naturlige teknikker Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta

Detaljer

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn. Forfatter Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon

MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 21.05.2012 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til

Detaljer

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1 Velkommen til kurs om kjernejournal Side 1 Hva må jeg som LIS-lege kunne om kjernejournal? Etter at du har gjennomført dette kurset skal du: 1. Vite at kjernejournal er et helseregister hvor viktig pasientinformasjon

Detaljer

Jorunn Randgaard KURSPAKKER 2015. Oslo, 12.01.15

Jorunn Randgaard KURSPAKKER 2015. Oslo, 12.01.15 Oslo, 12.01.15 KURSPAKKER 2015 Fotterapeutforbundet tilbyr kretsene kurspakker. Det skal til enhver tid ligge 3 kurs tilgjengelig i kurspakken. Hensikten med kurspakkene er å gjøre det enklere å arrangere

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Hjernevask og stress

Hjernevask og stress Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hjernevask og stress Vg1 75 minutter Hjernevask og stress er et program om vår fantastiske hjerne, og hvordan den påvirker oss på godt og ondt. Programmet skal bevisstgjøre

Detaljer

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. - Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. Innholdsfortegnelse 2 Hva er Parrhesia3000?... 3 Hva skal systemet hjelpe dere med?... 3 1) Gi ledere økt innsikt i driften... 3 2) Sikre

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Behandling og deponering av pasientjournaler. IKA Finnmark IKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS

Behandling og deponering av pasientjournaler. IKA Finnmark IKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS Behandling og deponering av pasientjournaler IKA Finnmark IKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS Plan for kurset Dokumentasjon av helsehjelp Saksbehandling Søknader og vedtak Klagesaker Pasientjournaler

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer