Hege Erichsen Godheim
|
|
- Ole Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hege Erichsen Godheim Funksjonell anatomi i UE Overbelastningsskader i underben, ankel og fot Løpestilanalyser
2 Triggerpunkt Behandling med Nåler Terapi Master Sling Exercise Therapy PowerPlate Trening
3 Spesialisert Sykkel Fysioterapi Posisjon og teknisk analyse Video og EMG analyse Sko og pedal set-up Anamnese 10 år gammel jente ridning/vanlig aktiv tidvis sm medial siden knær bilateralt knekkpunkt og sm L4/L5 aktivitetsutløste ste smerter over ett år vokst mye siste året prøvd kiro, akup og trening hos fysio Holdningsanalyse Økt lumbal lordose SIAS/SIPS SIPS Benlengde Knevinkel Tibiarotasjon Plassering/alignment alignment Achillessenens vinkel Fettputens plassering Feisslinje ubelast/belast Us av fot-alignment
4 dyp knebøy ett bens knebøy pes anserinus mediale leddspalte lateralisering av patella Parallellforskyvning neg menisktester neg Grindellstest pos valgus/varus test Funksjonstester Konklusjon tegnet Feisslinje markert tuberrositas tibia og achilles` forløp speilkasse, tredemølle lle,, passive og aktive tester av bevegeligheten i underekstremitetsledd Konklusjon Innadrotasjonen av tibia gir en irritasjon medial siden av knærne - pes anserinus og over leddspalten Innadrotasjonen underbygger lateraliseringen av patella og medvirker til å øke den lumbale lordosen
5 Feisslinje Subtalar/talocruralleddet Krav til innlegg Dynamisk tillate fotens funksjon tilpasses løpende Individuelt tilpasset Korrigerende/fasiliterende Del av et behandlingsforløp
6 Krav til innlegg Krav til innlegg Behandling Fremstilling av dynamiske innleggssåler ler instruksjon i balanse- og proprioseptive øvelser styrke trening vastus medialis tøyninger tractus iliotibialis øke den nevromuskulære re kontrollen rundt lumbalen
7 Dynamiske innleggssåler ler Behandling Pasienten følte en umiddelbar avlastning Pasienten er smertefri under all aktivitet 2 uker senere kontrollen etter 2 uker viste at sålen gir optimal støtte tte og ikke minst pasienten utfører øvelsene korrekt kontroll: : 2 uker,, 4 uker,, 2 mnd,, 4 mnd Anterior Medial Lateral Posterior
8 Biomekanisk normalisering gjennom dynamiske innleggssåler ler Muskelaktiviteten endres ved løping avhengig av: underlag sko innleggssåler ler ortoser Biomekanisk normalisering gjennom dynamiske innleggssåler ler kreftene som påvirker foten i standfasen fungerer som et input-signal CNS reagerer på dette ved å regulere muskelaktiviteten formålet med å regulere dette er å opprettholde den normale fotavviklingen Konklusjon Formålet er ikke bare å gjennopprette god anatomisk stilling, MEN påvirke muskelaktiviteten slik at den aktive støtdempningen tdempningen i musklaturen optimeres og de potensielle skadelige krefter kontrolleres av velkoordinert muskelarbeid
9 Funksjonell anatomi Gange- og løpesyklus - belastningsfasen isett midtfasen fraspark Biomekanikk Gang syklusen deles i 6 underkomponenter: Bekken rotasjon Bekken tilt Fleksjon av kneet Fleksjon av hoften Kne og ankel samarbeid Lateral bekken bevegelse
10 Biomekanikk Standfasen står r for 62 % Svingfasen står r for 38 % Gangsyklusen varer ca 1 sek, standfasen varer 0,6 sek og svingfasen 0,4 sek. HC - Heel contact,, FF Foot flat foregår r i de først f 27 % av kontakt fasen, varer 0,1 0,15 sek Biomekanikk Ved hælisett skjer en sjokkbevegelse som er omtrent 110 % vertikalt, 15 % fremover og 10 % medialt retning, % av personens vekt Ved hælisett skjer en 30 gr flek av hoften, kne nesten ekstendert, talocruralleddet lett dorsalflektert, subtalarleddet lett supinert. Biomekanikk Midtfasen begynner ved FF og slutter ved HL Lengste fasen varer omtrent 40 % av standfasen og ca 0,24 sek Subtalarleddet pronert max mot slutten begynnende supinasjon
11 Biomekanikk Fraspark starter ved HL og slutter ved TO. Fasen tar 33 % av standfasen og varer ca 0,2 sek Biomekanikk Hælisett - hamstrings og pretibialmusklatur har en peak Quadriceps øker i aktivitet ved at thorax lenes fremover ekst, øker kne stabiliteten Fraspark triceps surae har sin topp Toe-off off øker aktiviteten i quadriceps og hamstrings Pretibial gr har aktivitet under hele syklusen, peak ved HC og TO
12 Gastrocnemius Hvis gastrocnemius er for stram sås vil den løfte l hælen for tidlig opp fra underlaget og m tib pos og m peroneus longus vil begynne å jobbe sent og dermed er det en stor risiko for at den mediale lengdebuen har dårlig d stabilitet og kollapser. Biomekanisk oppsummering Minimum ROM under gange: Hoften; rotasjon gr, flek 30 gr, ekst 10 gr Kneet; ekst 180 gr, flek minimum 50 gr Talocruralleddet; dorsalflek min 10 gr Subtalarleddet; ; pronere 4 gr og supinere 12 gr (for lite bev i subtalar > valgus stress kneet) Hallux; dorsalflek minimum 40 gr Støtdempere tdempere Hælisett midtfasen fraspark fotens oppbygning hælens fettpute pronasjons bevegelsen underbenets fleksibilitet kneets oppbygning eksentrisk muskelarbeid bekkenringen ryggens oppbygning motorisk erfaring Støtdemperne påvirker biomekanikken!!!
13 Fotens anatomi Fotens struktur Foten består av 26 knokler Talocruralleddet Subtalarleddet Midtarsal leddet Fotens buer Laterale bue vektbærende, cuboideum, roterer medialt og lateralt rundt os calcaneus Mediale lengdebue naviculare som roterer medialt og lateralt foran caput tali Tverrbuene cuboideum, naviculare og cuneiforme
14 Fotens belastning Trekantstruktur (Dr. Bojsen-Møller Copenhagen)
15 Trekanten er viktig for funksjon (Dr. Bojsen-Møller Copenhagen) To trekanter Trekanten er dobbelsidig med en tibial- og en fibular del. Tibial del: talus, naviculare, tre cuneiforme, tre metatarsene Fibular del: calcaneus, cuboideum,, to metatarsene Naviculare
16 Fjerde buen Tarsal buen (Dr. Bojsen-Møller Copenhagen) Fottyperr spes planus Pes rectus Pes cavus Fottyper pes rectus normal fot pes planus dårlig musklatur overstrekk av ligamenter utflatning av lengde buen pronasjon talus, glir medialt på calcaneus pes planovalgus kombinasjon plattfot og pes valgus, calcaneus valgus pes cavus
17 Pes Planus Pes Planus Pes Cavus Pes cavus - er en abnorm supinasjon av foten og beskriver en usedvanlig høy medial lengdebue som plasserer capi metatarsi mer loddrett på jorden Donatelli 1996, Neumann 2002
18 Pes Cavus Ofte forbundet med progressive problemer som klo tær, stram plantar fascie samt kompenserende overpronasjon av forfoten ren pes cavus deformitet består av plantarfleksjon av forfoten på bakfoten, hypomobil, dårlig til å pronere, dårlig støtdempning tdempning og dårlig til å tilpasse seg terrenget Pes Cavus Feisslinjen n n n
19 Feisslinjen Feisslinjen Alignment
20 ca 180 gr høy lengde bue ml 130 gr og 150 gr medium lengdebue Ca 90 gr lav lengdebue Feisslinjen Mediale lengdebue Muskler som holder lengdebuen oppe konkave delen av foten m tibialis posterior m peroneus longus m tibialis anterior plantar muskler i foten (flexor( digit brevis, lumbricales, abd hallucis) m flexor digit longus
21 Mediale lengdebuen Muskler som senker lengdebuen konvekse delen av foten m triceps surae m peroneus tertius m ekstensor digit longus m ekstensor hallucis longus Tom-Dick Dick-Harry Kraftigste supinatorer tibialis posterior flexor digitorum longus flexor hallucis longus Mediale malleol Tibialis anterior Extensor hallucis longus Extensor digitorum longus Laterale malleol Extensor digitorum brevis Arterie pedis dorsalis Peroneus longus og brevis Achilles senen Flexor hallucis longus Flexor digitorum longus Tibialis posterior Sesamoid bena Praktisk
22 Hælens fettpute Hælens fettpute Hælens micro rom
23 Pronasjon = lateralisering Achilles senen en indikator for pronasjon Supinasjon Overpr Bakfoten under belastning normal pronasjons bevegelse
24 Bakfoten under belastning overpronasjons bevegelse Bakfoten under belastning supinasjons bevegelse Gange påp tredemølle Ser forfra, bakfra og fra siden: tibia rotasjon, pronasjon,, supinasjon, bevegelse av akillessenen valgus/varus varus stilling, fettputen under calcaneus, fotisett, fotavvikling etc
25 Nøytral posisjon Hælisett - midtfasen Subtalarleddet
26 Biomekanikk Subtalarleddet ffekten Windlass effektenffekten
27 Avspark (Windlass effekten) Avspark Plantar Fascia Hick s s windlass
28 Fotens anatomi Anatomi Fotens anatomi supinasjon 15 og pronasjon 35 plantarflex 50 dorsalflex 20 Closed packed/loose packed Talocruralleddet - tibia og fibula mot talus, Subtalarleddet - talus mot calcaneus og naviculare,, to viktige kontakt flater Art. calcaneocuboidea, calcaneus og cuboideum,, sammen med naviculare og caput tali danner Chopart leddet Lisfranc linje dannes av tre cuniforme metatars og os cuboideum 4-55 metatars Lengden påp metatarsene 2>1>3>4>5 Morton`s fot kort 1. metatars,, 8 mm kortere (sjeldne) Anatomi
29 Anatomi Talocruralleddet - tibia og fibula mot talus, eks 30-50/ flek ligamenter: Lateralt collateral ligament ant talofibulare lig calcaneofibulare lig pos talofibulare lig Anatomi Ligamenter Talocruralleddet Mediale collateral ligament to lag dype laget: ant talotibial lig og pos talotibial lig overfladiske laget: deltoid ligament Talus
30 Anatomi Talus: veldig spesiell 1 - distrubutør - fordeler vekten i 3 retninger 2 - har ingen muskler festet på seg 3 - består nesten utelukkende av leddflater og er nesten dekket av ligament fester/utspring Anatomi Tibialis ant - 2/3 deler av tibia - feste cuneiforme mediale og 1 metatarsalben extensor digi longus - 2/3 deler fibula - ut mot tærne (m fibularis tertius) extensor hallucis longus - midtre del av fibula - dorsalflaten stortåens endefalang fibularis longus - caput fib, 2/3 deler av fibula - rundt os cuboideum fester seg basis 1 met og cuneiforme med. Fibularis brevis - 2/3 deler fibula - tuberositas ossis metatarsalis V Anatomi Gastrocnemius - femur - tuber calcanei Soleus - fibula hodet,, fibula, tibia - tuber calcanei plantaris - lat femurcondyl - plantar fascien Popliteus - femur - dorsalflaten tibiaskaftet
31 Anatomi flexor digi longus - midtre del av tibia - bak tibia malleolen,, under sustentaculum tali, feste basis av endefalangene tibialis pos - fibula(tibia) - naviculare og cuneiforme med. flexor hallucis longus - fibula - endefalangen stortåen Anatomi Anatomiske bilder Gastrocnemius Soleus Tibialis anterior Tibialis posterior Peroneus longus Flexor hallucis longus Extensor hallucis longus Muskelarbeid rundt ankelen
32 Anatomi Anatomi
33 Tibialis posterior Benlengdeforskjell Benlengdeforskjell Reel og funksjonell Alli`s test Kort ben - konsentrisk arb motsatt hofte abd muskler, pga lengre fall under svingfasen, L5 roterer mot kort side Kompenserende gange utad rot kort fot Overstrekk kne og invertert subtalarledd kort ben Fleksjon av kneet langt ben Overpronasjon talocruralleddet langt ben
34 Barneføtter Anatomi Nyfødte foten har form som en vifte Barnefoten er myk og formelig Calcaneus, talus og av og til cuboideum er ossifisert hos nyfødte Naviculare ossifiseres sent, når n r barnet er 2-52 år Forbeningsprosessen avsluttes rundt 20 års alderen
35 Anatomi Barneføtter blir inverterte pga talus Fleksjon/ekstensjon 40 grader hver vei Positiv babinski refleks Fettputen ligger medialt ser plattfot ut Fotens lengdebuer utvikler seg gradvis frem til 7 8 års alderen Anatomi Forfotens varusstilling vil reduseres etterhvert som talus oppnår r en lateral rotasjon Forfotens adduserte stilling blir korrigert av endringer av stillingen til talus og calcaneus Vinkelen mellom talus og calcaneus reduseres fra 9 grader ved fødsel f til 1 grad i voksen alder
36 Fottyper Pes cavus Pes rectus Pes planus Alignment * 12 mnd stående - er barn hjulbent, knær r og hofter er flektert og føttene f er pronert med vekten påp medialsiden, lett utadrotert, tærne t klamrer seg til underlaget, stortåen peker lett utover * 24 mnd endres alignment fra genum varum til genum valgum, mer press påp medial siden av foten Alignment
37 Alignment Ganganalyse mnd gangen er bredsporet, vaggende, frontalgange uten rotasjon av columna eller bekken. Armene er ut fra kroppen, fleksjonsmønster nster knær r og hofter, utadtåing, tærne t krølles og vekten legges påp den mediale lengdebuen 18 mnd alle barn bør b r gå! g 1,5 2 års alder begynnende bevegelse i talocruralleddet, lett plantarfleksjon idet foten letter fra underlaget, detter nokså platt ned igjen
38 Ganganalyse 2-3 års alderen fotbevegelsene begyner å bli integrert i selve gangfunksjonen og kroppstyngden møter underlaget med hælen h først f og tyngden føres f over i rullende bevegelser til grunnleddet 1. metatars Normal fotavvikling er ikke ferdig utviklet før f r barnet er rundt 7 år SKO Små barn går g r bortimot skritt pr dag 1 års alderen måler foten ca 10 cm Fem år r senere er den nesten dobbelt sås lang det tilsvarer nesten 14 skostr. SKO Ujevn slitasje Mål l barnets fot i belastet stilling Skoens hælkappeh Sålen tillate riktig fotbevegelse Hælen sås lav som mulig Lukkingen snøring eller borrelås
39 SKO 69 % av barna går g r med for korte sko (Solheim,( 2004) Barn bør b r ikke arve sko Bør r være v 1,5 cm lengre enn foten og 8 mm bredere Fotens utstillingsvindu 69 % går g r med for små sko 98 % av barna våre v kommer til verden med normale føtterf 50 % av den voksne befolkningen har mindre eller større fotproblemer Holdningsundersøkelse SIAS/SIPS Benlengde Knevinkel Tibiarotasjon Plassering/alignment alignment Achillessenens vinkel Fettputens plassering Feisslinje ubelast/belast Storetåens ens vinkel Hammertær Forfotens stilling Us av fot-alignment
40 Funksjonstest Grovtest Dyb knebøy Et bens knebøyning Posting m test av balanse Opp på tå m. tibialis post. m. peroneus long Skotest Us av fot-alignment Knebøy Ett bens knebøy
41 Hoppetest SuperSole Del av behandling Grundig anamnese, undersøkelse kelse,, analyse Tilpassning av innleggssåle Sjekk, korrigering, kontroll Oppfølgningstime Undersøkelses skjema Microsoft Word Document
42 Genum valgum/varum varum Malalignment Feisslinjen Calcaneus Fettputen Forfoten Hallux valgus/rigidis Undersøkelsen Rotasjon av tibia Torsjon av tibia Talocruralleddet - Paralellforskyvning av talus Undersøkelsen Achillesvinkel Calcaneusstilling Fettputens plassering: sprukket avflatet medialisert lateralisert Undersøkelsen
43 Undersøkelsen Feisslinjen Merker opp: - rett i underkant av mediale malleol, - tuberositas ossis navicularis - 1. metatars Naviculare dropp Undersøkelse Holdningsanalyse
44 Undersøkelsen Mobilitet i foten / palpasjon Sjekker mobiliteten i tibiofibulare leddet, talocruralleddet, subtalarleddet og mellom de ulike fotrotsknoklene. LITT PRAKTISK.. Oppgave Palper og marker: subtalar leddet Cuneiformene Cuboid Naviculare metatarsene X ved palp talus lat-med
45 Forfotens varusstilling vil reduseres etterhvert som talus oppnår r en lateral rotasjon Forfotens adduserte stilling blir korrigert av endringer av stillingen til talus og calcaneus Vinkelen mellom talus og calcaneus reduseres fra 9 grader ved fødsel f til 1 grad i voksen alder Forfots varus Forfotsvarus - overpronasjon Forfoten er invertert i forhold til bakfoten Calcaneus everterer for å kompensere Forfotsvarus Dynamisk - 1. metatars møter motstand fra underlaget på et senere tidspunkt Rigid - 1. metatars henger i luften selv under aktivitet
46 Forfotsvarus Behandling av forfot varus korrigering med innlegg (varusstøtte) ofte nok med støtte/løft av mediale lengdebuen ser at 1 metatars faller ned på plass Bred forfot metatarsal pad OBS!!
47 Skade problematikker Hallux valgus Plantar fasitt Fettpute problematikk Achillessene problematikk Benhinne irritasjon Løperkne ACL Rygg plager PFS Skadeproblematik såler 023.mpg Hallux valgus Overpronasjon Plassering Sko Muskelfunksjon
48 Hallux valgus/rigidus Overpronasjon Plassering Sko Muskel funksjon Dorsal fleksjon >40 gr Plantar fascitt irritasjon Overpronasjon hypermob stress plantar fascien Supinasjon hypomob st støtdemptdemp buestreng Hæl l spore callus dannelse ved calcaneus Plantar facitt irritasjon
49 Hælens fettpute Overlapper plantar fascie plager Mer diffuse sm rundt hælen Dorsalfleksjon av tær t øker ikke sm i motsetning til plantar fascie problematikk Hælens fettpute Achilles problematikk 75 % overpronasjon 56% gastrocn/soleussoleus mobilitet 39 % sko (Clement et al. Achilles tendinites and peritenonitis: etiology and treatment. Am J Sport Med 1984; 12: )
50 Fottøy Underlag Feil fotstilling Økt treningsmengde Økt intensitet - feks løping i oppoverbakke Achilles tendinoser Lokalisering av problemet Test: plantar fleksjon med sko på 1 2 Overpronasjon
51 Shin splints/benhinne bet Overpronasjon Torsjon av tibia Benlengdeforskjell Kort leggmusk Ustabile ankler medial bue løft/støtte Benhinnebetennelse Muskler som oftest er involvert: Tib post Flex dig long Flex hall long ACL skade Fiberretning: bakover oppad - lateralt
52 Patellofemorale smerter Runnersknee/løperkne Helhetlig tankegang
53 LBP-problem pronasjon og malalignment For stor pronasjon => økt innadrotasjon => økt krav til m. tibialis ant/post økt strekk på facia plantaris økt tendens til hallux valgus større knekk på achillessenen malalignment i kneet økt strekk på ACL økt friksjon på tractus iliotibialis forkortning av ekstremitet anterorotasjon av bekkenet økt lumbal lordose Hr og fru Norge biomekanik Forskjell mellom trent og utrent Sannsynligheten for at en overbelastnings- skade skyldes biomekanisk feil er ulik for disse to gruppene mange kilometer = små feil få kilometer = store feil
54 Løpestilsanalyse Formål Løpsøkonomi Skadevurdering Forebygging Skader Skader i forbindelse med løping har en årlig insidens på % tallene er nesten like for menn og kvinner % av løperne opplever skader relatert til løping i løpet av et år
55 Skader i relasjon til løpingl Epidemiologiske undersøkelser av løpsskader l viser en årlig incidens påp % i prospektive studier og % i retrospektive studier Knutzen K et al; Human Kinetics % av skadene er lokalisert fra knærne og ned - van Mechelen W, Running injuries; 1992 Løpsrelaterte skader Innleggssåler ler som tar sikte påp å begrense overpronasjonen og dermed også tibias innadrotasjon er nesten blitt en standard behandling av endel løpsrelaterte l skader. Den kliniske effekten er påvist p opptil flere ganger. Nigg et al, 1982; Hadley et al, Skader Årsakene til skadene deles i: ytre faktorer: som ukentlig løpedistanse, tidligere skader, underlag, erfaring med løping - hvor mange år har man løpt indre faktorer: høyde, vekt, kjønn nn, malalignment, muskulær ubalanse, nedsatt bevegelighet
56 Selv små anatomiske avvik kan føre til betydelige plager pga den enorme belastningen løping påfører muskelskjellet systemet Løps relaterte skader blir ofte satt i sammenheng med den statiske eller dynamiske (mal)alignment av skjellettet Q-vinkel benlengde forskjell valgus/varus av kneet rotasjon av tibia in- og eversjon, samt supinasjon og pronasjon av foten forfotsvarus Som følge av disse funn så finnes det utallige former for spesialdesignet joggesko, innleggssåler ler og ortoser som motgift. Effekten av disse er påvist i flere kliniske kontrollerte studier, men disse studiene gir ingen forklaring på HVORDAN skoene og innleggssålene lene fungerer.
57 Man har antatt at mekanisk støtte tte til anatomiske strukturer vil gjennopprette en god alignment av skjellettet Forskjellige eksperimentelle studier har dog påvist at kinematikken i underekstremitetene under løping ikke endres ved bruk av spesial tilpasset sko og/eller innlegg antipronasjonskiler ga ingen endringer ulikt materiale ga heller ikke den endringen teorien tilsier Absence of evidence is not evidence of absence Standfasen Isæt Midtstand Afsæt 136 tonn gjennom kneet pr. kilometer Hver gang en løpers fot rammer underlaget, utsettes fotens knokler og leddbånd for en loddret kraft påp 3-55 x kroppsvekten, avhengig av løpshastigheten. En løper på 75 kg, med skrittlengde på 140 cm skal derfor absorbere en kraft påp 136 tonn/km. Itillegg kommer musklaturen- og støtdempningskraftens tdempningskraftens innvirkning påp knokler og ledd. (Kilde: Triatlon-landsholdets landsholdets læge, l Andreas Hartkopp)
58 Skader relatert til løping Skadene fordeler seg som følgende: ryggplager relatert til støtdempning tdempning hofteplager relatert til svak gluteus max og med kneplager - lateralisering av patella, chondromalacia, slitasjer, muskelsmerter shin splint plantar fascitt hælsmerter - sprukket fettpute Bevegelses analyse Fotens bevegelser under løping foregår hovedsaklig: talocruralleddet subtalarleddet choparts ledd - calcaneus/cuboid og talus/naviculare Bevegelses analyse Talocrural leddet: dorsal- og plantarfleksjon aksen går transversalt fra spissen av laterale malleol, gjennom talus til litt nedenfor spissen av mediale malleol 60 grader utslag,, 20 dorsalfleksjon,, 40 plantarfleksjon
59 Bevegelses analyse Subtalar leddet: aksen for bevegelse går bakfra gjennom calcaneus og oppover med en vinkel på 42 grader ifh til transversalplanet calcaneus roterer ifh til talus eversjon, abduksjon, dorsalfleksjon - pronasjons bevegelse inversjon, adduksjon, plantarfleksjon - supinasjons bevegelse Holdningsanalyse En løpestilsanalyse skal sees i sammenheng med andre undersøkelses metoder: symetri og abnormaliteter bevegelsesutslag innervasjonsrekkefølgen symetri hofte, knær, ankel i ulike faser fotens plassering abnormaliteter i fotstruktur og funksjon Gang analyse Sving fasen - unormaliteter timingen dobbel belastning % av syklusen fotens plassering muskelaktiviteten - eksentrisk arbeid: hofte - gluteus max og hamstrings kne - quadriceps ankel - tibialis ant
60 Ganganalyse Ganganalyse Gange kontra løping
61 Gange kontra løping Sko valg Anbefalinger Joggesko skal være tilpasset: underlaget mengde trening, intensitet, lengde fotens biomekanikk vekt andre skader/tidligere plager stor forskjell på hvilken aktivitet man bedriver
62 Evidens Måling av naviculares stilling har ifølge Saltzman et al en høy h y reliabilitet foretatt i vektbærende stilling Muller et al og Snook mener naviculare drop er en indikasjon påp en overpronasjon Evidens Muller et al har definert alt inntil 10 mm som en normal naviculare dropp og alt over 15 mm som unormalt. Snook et al har definert naviculare dropp påp 13 mm og over som en overpronert fot. Evidens Ifølge Sell et al er måling m av vinkelen mellom underlaget og calcaneus reliable, calcaneus i valgus/varus gir et bilde påp om personen står r i pronasjon eller supinasjon derfor foretar vi målingene i midtstand.
63 Evidens Lohmann et al mener det er en sammenheng mellom calcaneus vara og tibia vara pga closed packed position. Forfotsvarus Garbalosa et al og Heil et al bruker goniometer over 8 grader indikerer en forfotsvarus (liggende påp maven) vi forventer at forfotens stilling påvirker p fotavviklingen. Evidens Noen undersøkelser viser at komfort for pasienten gjør r at muskelaktiviteten reduseres og gir mindre smerter Flere forskningsprosjekter begynner å se påp komfort som et viktig parameter Mundermann, Nigg og flere Takk for oppmerksomheten
Foten roten til alt vondt?
Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje
DetaljerAnkel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim
Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Anatomi Definisjoner FUNKSJONELL TERMINOLOGI Plantarfleksjon-dorsalfleksjon Varus-valgus Abduksjon-adduksjon
DetaljerMANUAL FOR LEDDFRIGJØRING
Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR LEDDFRIGJØRING Hvordan utføre en leddfrigjøring? Spørsmålet er: Er nedsatt bevegelse i fotens sentrale ledd, årsaken til problemer? DEL 9 Forfatter: Terje Haugaa Innledning.
DetaljerETIOLOGY MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE
ETIOLOGY MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE Hvordan utføre en kvalitativ analyse av foten? Foten består av 28 knokler, 214 leddband, over 20 muskler, 33 ledd. Foten er kroppens støtdemper, og er den første
DetaljerAnkel og fot. Anatomi. Funksjonell undersøkelse. Lidelser. Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim
Ankel og fot Anatomi Funksjonell undersøkelse Lidelser Arne Orderløkken Leangen Fysioterapi Trondheim 1 Ankel og fot Tre buer Indre Ytre Tverr Tre funksjonelle segmenter Bakre Midtre Fremre Definisjoner
DetaljerMANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE
Sko, bevegelse og helse MANUAL TIL BIOMEKANISK FOTANALYSE Hvordan utføre en kvalitativ analyse av foten? Foten består av 26 knokler, 150 leddband, over 20 muskler, 33 ledd. Foten er sentral i muskelvenepumpens
DetaljerLøping og skader Fotens alignment som risikofaktor
Fysioterapeuten nr. 5/2001: Løping og skader Fotens alignment som risikofaktor Av Lise Grethe Haugen, turnuskandidat i fysioterapi. lisegrethe@hotmail.com Sammendrag. Denne artikkelen er basert på en fordypningsoppgave
DetaljerETIOLOGY MANUAL FOR GANGANALYSE OG BEVEGELSE PROFIL
ETIOLOGY MANUAL FOR GANGANALYSE OG BEVEGELSE PROFIL What do we look after in a gait analysis? We have registered 30 different gait profiles on one and the same person under different situations. We have
DetaljerMANUAL FOR GANG ANALYSE
Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR GANG ANALYSE POSTUROLOGI Den vanlige gåhastigheten hos friske, voksne mennesker ligger på 4 6 km/t. Til tross for at mange muskler deltar, er energiforbruket lite. Det
DetaljerFlersvarsoppgaver THP Overarmskast
Seksjon 1 Flersvarsoppgaver THP 101 2019 Overarmskast Ved et overarmskast i håndball vil man gjøre en horisontal adduksjon av skulderleddet. Hvilken muskel nedenfor vil kontrollere denne bevegelse med
DetaljerFoten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon
Foten ved CMT ortopediske aspekter Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Charcot Marie - Tooth Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog Pitié-Salpetriere
DetaljerFoten biomekaniske betraktninger ved noen vanlige fotlidelser
Fysioterapeuten nr. 5/2001: Plager i føttene kan ofte reduseres og forebygges ved fysioterapeutiske eller ortopedtekniske tiltak. Denne artikkelen presenterer de viktigste prinsippene for ortopediingeniørens
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerForside. Det er ett korrekt svar på flersvarsoppgavene. Seksjon WISEflow
Seksjon 1 Forside Det er ett korrekt svar på flersvarsoppgavene. https://europe.wiseflow.net/assessor/flowmulti/printactivity.php?activityid=a8zh-p8su&type=published 1/19 Seksjon 2 Push-up https://europe.wiseflow.net/assessor/flowmulti/printactivity.php?activityid=a8zh-p8su&type=published
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden
DetaljerSKORELATERTE HELSEPROBLEMER
SKORELATERTE HELSEPROBLEMER Kan sko bli et fotproblem? "STOP TALKING, START WALKING" Ved å integrere et Biomekanisk supportsystem (BMS) i sikkerhetssko eliminerer eller fjerner vi flere identifiserte intervensjonsfaktorer,
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 8. oktober 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden
DetaljerTerje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49
STRUKTURER Biomekanisk Terapi er kunnskapen om å identifisere faktorer som utløser, opprettholder, eller forverrer uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter. 2 B FORFATTER: TERJE HAUGAA Terje@podiatrist.no
DetaljerMusklene. Samling 5 dag 1
Samling 5 dag 1 1 Musklene Det er viktig å behandle musklene som hjelper å holde ryggen oppe og gi oss smidighet. En rygglidelse er ofte et problem som kan løses ved å behandle musklene. 2 Institutt for
DetaljerMANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE
Sko, bevegelse og helse MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE PODOMETRI DEL 10 Forfatter: Terje Haugaa Innledning. Utfordringen med fotavtrykk som pedografi, pedogram, formkasse, speilkasse er og blir hvor
Detaljer1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk
FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Torsdag 10. oktober 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden
DetaljerANATOMI OG UNDERSØKELSER
Sko, bevegelse og helse ANATOMI OG UNDERSØKELSER DEL 1 Forfatter: Terje Haugaa Innholdsfortegnelse Læringsmål... 7 Om integrering og progresjon.... 7 1. Fotens knokler og inndeling av knoklene.... 9 1.1
DetaljerSpicheren Treningssenter
1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet
DetaljerSkader og forebyggende trening for unge fotballjenter
Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader
DetaljerHelsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
Detaljer1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon
PADLING / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten i hoftene og på baksiden av lårene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget Benet på matten skal være strakt under hele øvelsen Når
DetaljerSmidighetstrening/Uttøying
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
DetaljerMaren Stjernen. Screening av idrettsutøvere
Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -
DetaljerAnatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett
Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man
DetaljerKne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker
Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten
DetaljerHvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012
Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012 Begynnelsen I syvende uke roteres lemmene armene klargjøres for gripefunksjon bena forberedes Gl støhefunksjon
DetaljerMANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon
HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL DATAASSISTERT OPPLÆRING I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 21.05.2012 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til
DetaljerInntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)
Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av
DetaljerSKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen
SKO OG BELASTNINGSLIDELSER Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen Mål for dagen Gjøre DEG i stand til å gjennomføre enkle tester av sko, og forstå betydningen av dette
DetaljerFOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT
FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse
DetaljerOperasjoner på barn med cerebral parese. Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet
Operasjoner på barn med cerebral parese Per Reidar Høiness Barneortopedisk seksjon Rikshospitalet 2 GMFCS 3 GMFCS 4 GMFCS nivåer hos norske barn med CP 5 GMFCS og type operasjoner GMFCS 1 til 3: Operasjoner
DetaljerINNEBANDY / NIVÅ 1 1
INNEBANDY / NIVÅ 1 1 1. Ettbens balanse med pasninger Hensikt: Bedre stabiliteten i ankler og knær Stå på ett ben 2. Hopp over kølle Hensikt: Bedre stabiliteten i bena Hopp over køllen Land mykt på to
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerMANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT.
MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT. Materiell som trengs for å gjennomføre FI-2: En 42 cm høy krakk med plant sete og uten ryggstø. En 25
DetaljerNorges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017
Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Individuell Skriftlig Eksamen i Basal Anatomi (IDR 106) Tid til disposisjon: 3 timer Gir maksimalt 100 poeng Merk videre at: Flersvarsoppgavene har kun ett korrekt
DetaljerKlinisk massasjeterapi
Klinisk massasjeterapi 1 Anamnese Hva har skjedd Hvordan skjedde det akutt eller kommet gradvis Når skjedde det Hvor har du vondt (vis / pek på området) Hva provoserer fram smerten / og hva lindrer det
DetaljerStyrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!
Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke
DetaljerRehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese
Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE
Detaljer2009 Prosjekt Sko og helse Part 1
2009 Prosjekt Sko og helse Part 1 Biomechanical research Terje Haugaa Storvollen 45 8015 Bodø Norway Phone: +4790943443 E-mail: terje@bedriftsterapeut.no Web: www.bedriftsterapeut.no Innhold 1. Hovedkonklusjon...
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerGenerelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)
Muskulatur (x) Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Skjelettmuskulaturen; Viljestyrt Passerer ett eller flere ledd Festet til knokler via sener (utspring-feste)
DetaljerHåvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET
Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET Illustrert Vitenskap 2006 FOTENS BETYDNING FOR KROPPSHOLDNING OG HELSE HVA VET VI..? HVA FORSTÅR VI..?
DetaljerInntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3
Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerMakroanatomi - Kneleddet og kneregionen
Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Sahlin IKOM Anatomi Henrik.s.pettersen@ntnu.no 91781065 Pettersen Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerMyelomeningocele. Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene. Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet
Myelomeningocele Ortopediske problemstillinger i underekstremitetene Overlege Per Reidar Høiness Rikshospitalet Innhold Generelt Hofter Knær Ankler Føtter Ortoser Fysioterapi Kirurgisk behandling Nivå
DetaljerRapport sko og helse. Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot
2012 Rapport sko og helse Samhandling mellom Kirkens Bymisjon og AktivFot Bedriftsterapeut Henriette Aanesen Biomekanisk terapi AktivFot AS Nedre Storgate 13, 3050 Drammen 32 83 22 83 www.aktivfot.no henriette.aanesen@aktivfot.no
DetaljerIDR106 1 Funksjonell anatomi
IDR106 1 Funksjonell anatomi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Art humeri (20 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Bevegelsesanalyse (12 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Biomekk. (28 poeng) Skriveoppgave
DetaljerBalansetrening nivå 1 og 2
Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke
SHORT TRACK / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Elefanten Hensikt: Utvikle mobilitet bakside ben Prøv å
DetaljerNakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
DetaljerTrener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet
BASISTRENING MED THEA NÆSS Thea Therese Vingmark Næss er 7 x verdensmester og 7 x europamester i kickboxing. Hun sverger til kjernemuskulturtrening som en av de viktigste basistreningene for henne, da
Detaljer1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.
VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte
DetaljerMyofasciale triggerpunkter
Myofasciale triggerpunkter 2 1 3 4 2 Hva er et triggerpunkt? Ofte palperbar ømhet i en spent muskel. Palpasjon skaper umiddelbart en gjenkjennbar og identifiserbar smertefornemmelse hos pasienten. Smerteubredelsen
Detaljer1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner
STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig
DetaljerMyofasciale triggerpunkter
Myofasciale triggerpunkter 2 1 3 4 2 Hva er et triggerpunkt? Ofte palperbar ømhet i en spent muskel. Palpasjon skaper umiddelbart en gjenkjennbar og identifiserbar smertefornemmelse hos pasienten. Smerteubredelsen
DetaljerDommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?
Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerFysisk aktivitetsplan: Uke 7-12
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene
DetaljerMANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI. En beskrivelse av innhold og navigasjon
HALØ PRODUKTER En beskrivelse av innhold og navigasjon MANUAL TIL OPPLÆRINGSPROGRAM I BIOMEKANISK TERAPI Terje Haugaa 01.03.2013 Innholdet i dette opplæringsprogrammet er samlet inn fra 1986 til d.d. Alt
DetaljerMANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY
MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY Trening med manualer er enkelt og effektivt og gir stort treningsutbytte. Under viser verdensmester og olympiskmester i langrenn, Martin johnsrud Sundby, 10 fine øvelser
DetaljerMANUAL FAG, BEHANDLING, TAPING, OG OPPTRENING
Sko, bevegelse og helse MANUAL FAG, BEHANDLING, TAPING, OG OPPTRENING Enhver uspesifikk smerte oppstår ikke av seg selv, men som et resultat av en rekke biomekaniske hendelser. DEL 15 Forfatter: Terje
DetaljerORTOPEDISK UNDERSØKELSESTEKNIKK
1 ORTOPEDISK UNDERSØKELSESTEKNIKK Innhold i hefte I Undersøkelse av overekstremiteter - Skulder - Albue - Hånd/håndledd II Undersøkelse av underekstremiteter - Hofke - Kne - Ankel/fot III Undersøkelse
DetaljerFunksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv
ell magetrening - et dynamisk perspektiv Ola Eriksrud MSPT, CSCS Stipendiat, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne Innhold Introduksjon Underekstremitetens rolle DVD Biomekanikk Anatomi Den funksjonelle sammenhengen
DetaljerSKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR
SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR Er sko en utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til fotproblemer på den diabetiske fot?. Terje Haugaa har siden 2007 arbeider som Biomekanisk forskningsleder for Bata
DetaljerModul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2
Modul 8 - dag 1 1 Hjertemeridianen Beliggenhet: Starter i sentrum av armhulen, nedover innsiden av armen til albuebøyningens fure. Så nedover underarmens innside og gjennom håndflaten til den mediale side
DetaljerStyrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerTRENING. med miniband! Tlf:
TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter
DetaljerSamling 5 dag 1. Tenner/tannsoner/kjeve. Samling 5. Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen
Samling 5 dag 1 1 Tenner/tannsoner/kjeve 2 Tennene kan forårsake flere problemer; Bittproblemer som igjen gir kjevespenningerkjevesonen vises på stortåens innside mot tå 2. øverste del kjeveledd videre
DetaljerTerje Haugaa 2015 Biomekanisk Terapi - veien til "ny" kunnskap Side 1
Innføringskurs 1 BIOMEKANISK TERAPI - PODIATRI TEMA FAG/METODIKK PRAKSIS REFERANSE Utviklingen av kunnskapen bak Biomekanisk Terapi som behandlingsform. Fotens anatomi, og fotanalyse Ganganalyse, og det
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerLøpeteknikk. - Økt fart, færre skader
Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring
DetaljerCharcot-Marie-Tooth Kirurgisk behandling ved Charcot-Marie-Tooth sykdom. Mange varianter av CMT - HMSN. CMT sykdommen.
Charcot-Marie-Tooth 1886 Kirurgisk behandling ved Charcot-Marie-Tooth sykdom Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon Jean-Martin Charcot 1825-1893 Fransk nevrolog og anatomisk patolog
DetaljerAnvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Satya Sharma; www.bmsklinikken.no 1. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne
Kne fungerer under aksial kompresjon under innflytelse fra tyngdekraften og må derfor ha kompromiss mellom: mobilitet stabilitet Beveglser: fleksjon ekstensjon Innadrotasjon (kreves 90 graders kne-fleksjon)
DetaljerVrist. Fotsåle m/ball (hard ball)
Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller
Detaljer1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1
SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover
DetaljerSmåbarn og større barn
Tips og triks fra Bamse Produkter Småbarn og større barn MÅLSETTING Symmetri og midtstilling, hode/nakke og kroppskontroll, god mobilitet i bekken/rygg og skulderregion. Fri bevegelse i ben og armer, vektbæring
DetaljerIdrettsmassasje og skadebehandling
Idrettsmassasje og skadebehandling 1 Hva er idrettsmassasje? Spesifikk Stimulerende Dyp Øke idrettsutøverens presentasjon Forebygge skader Forbedre restitusjon Redusere stress, nervøsitet eller konsentrasjonsprolemer
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Utgått individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 14. oktober 2015 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert
Detaljer1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke
SNOWBOARD / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Sving strakt bein sakte fra side til side Kontrollerte bevegelser 2. Mageliggende kryss Før den ene foten mot motsatt hånd 3. Knebøy & rotasjon Stå i dyp knebøy
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.
BOB / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2. Knestående utfall Plasser den ene foten frem, slik at kneet er over hælen Gjør overkroppen
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram Nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
Detaljer1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Korsrygg- og bekkenkontroll. 4. Sidebøy. 5. Brystrygg mobilisering. 6. Sideliggende rotasjon
BUESKYTING / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten på forsiden av hoftene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget gjennom hele øvelsen 1. Løft strukket ben 2. Rotasjon av rygg 3.
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerTrening med Gyro Board
Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,
DetaljerMerete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD
1 Kan poplitealvinkelen påvirkes med styrketrening av ekstenderende muskulatur i underex. og tøying av hamstrings hos barn med spastisk bilateral cerebral parese? - en randomisert kontrollert studie. Merete
DetaljerSe rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerAlbue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse
Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar
Detaljer