ANATOMI OG UNDERSØKELSER

Transkript

1 Sko, bevegelse og helse ANATOMI OG UNDERSØKELSER DEL 1 Forfatter: Terje Haugaa

2 Innholdsfortegnelse Læringsmål... 7 Om integrering og progresjon Fotens knokler og inndeling av knoklene Venstre os talus sett ovenfra Venstre os talus sett fra undersiden Venstre os talus sett fra medialsiden Venstre os talus sett fra lateralsiden Venstre os calcaneus sett ovenfra Venstre os calcaneus sett fra medialsiden Venstre os calcaneus sett fra lateralsiden Venstre os calcaneus sett fra undersiden Venstre os naviculare sett fra proksimalt aspekt Venstre os naviculare sett fra distalt aspekt Venstre os cuneiforme mediale sett fra et medialt aspekt Venstre os cuneiforme mediale sett fra et lateralt aspekt Venstre os cuneiforme intermediate sett fra et medialt aspekt Venstre os cuneiforme intermediate sett fra et lateralt aspekt Venstre os cuneiforme laterale sett fra et distalt aspekt Venstre os cuneiforme laterale sett fra et proksimalt aspekt Venstre os cuboideum sett fra et medialt aspekt Venstre os cuboideum sett fra et proksimalt aspekt Venstre 1. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Venstre 2. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Venstre 3. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Venstre 4. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Venstre 5. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Fotens ligamenter Ligamenter venstre fot sett fra mediale side Ligamenter venstre fot sett fra laterale side Ligamenter venstre fot sett plantart dype ligamenter Ligamenter venstre fot sett plantart øvre ligamenter Ligamenter venstre fot sett fra baksiden Fotens retinaculum Retinaculum venstre fot sett fra medialsiden Retinaculum venstre fot sett fra lateralsiden Retinaculum venstre fot sett forfra Palpasjonsanatomi av foten Palpasjonsreferanse til fotens mediale side Grunnleddet 1.te tå Cuneiforme mediale Os naviculare Mediale malleol Caput tali Mediale malleolus referansepunkt Sustentaculum tali Tuberculum mediale Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

3 4.10 Palpasjonsreferanse til fotens laterale side Grunnleddet 5.te metatarsalknokkel Tuberositas 5.te metatarsalknokkel Os cuboideum Os calcaneus Trochlea peronalise Malleolus lateralis Malleolus lateralis og malleolus medialis Leddforbindelsen tibiofibulare Trochlea tali Sinus tarsi Tuber calcanei Processus medialis tubris calcanei Ossa sesamoideum Caput metatarsalia Musculus tibialis posterior Musculus tibialis posterior og lig. calcaneonaviculare Muskler på medialsiden og ligg. deltoideum Ligg. deltoideum Arteria tibialis posterior Musculus tibialis anterior Musculus ext. hall. Long og ext. dig. long Arteria dorsalis pedis Laterale ligamenter med utspring fra os fibula Trochlea peronalis og musculus peroneus brevis Musculus peroneus brevis Bursae tendinis calcanei (akilles) Plantare aponeurose Morton`s metatarsalgia (neuralgia) Kneets anatomi og palpasjonsanatomi Kneets anatomiske faktorer Membrana synovali Kneets ligamenter Kneet anatomi sett bakfra Kneets menisker Test av patella Måling av omkrets Osgood-Schlatter syndrom Kneets Bursae Tester av menisk Palpasjon av mediale collaterale ligament Test av feste til M. Satorius, gracilis og semitendinosus Palpasjon av M. satorius, gracilis, og semitendinosus Palpasjon av laterale menisk med ligament Palpasjon av laterale collaterale ligament Kneets stilling ved palpasjon av laterale collaterale ligament Palpasjon av senen til M. biceps femoris Palpasjon av Tractusiliotibialis Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 2

4 5.19 Lokalisering av nervus peroneus Palpasjon av arteria poplitea Test av de collaterale ligamentene Test av crusitae ligamentene Test av bevegelighet i kneet Vridning av femur på tibia i en ekstensjon Rotasjonstest av kne Tester av kne Menisk test av kne Apley`s test av kne Bounce test av kne Ved hydrops i kne Patellarfemoral glidetest Hydropstest av kne Test ved mindre hydrops Palpasjonsanatomi av kne Kneets palpasjonsstrukturer Laterale tibiale platå Palpasjon av laterale tubercle på tibia Palpasjon av tendo infrapatellare Palpasjon fra femorale condyl til tuberositas tibia Palpasjon av Condylus lateralis Palpasjon til distale ende av Condylus lateralis Kneets strukturer fra antromedial side Grep for palpasjon av kne Mediale tibiale platå Lokalisere den mediale menisk Feste til tendo infrapatellaris Palpasjon av tuberositas tibia og bursae Feste til pes anserinus og bursae Palpasjon av femorale Condylus medialis Lokalisering av adduktorknuten Palpasjon av mediale epicondyl Palpasjon av den laterale epicondyl Palpasjon av distale ende av Os fibula Palpasjon av mediale og laterale femorale condyl Palpasjon av den trochleare grop Hoften og bekkenets anatomi Høyre hofte sett forfra Høyre hofte sett bakfra Synovialhinnen i hofta Sagitalt snitt i hofta Gjennomgående snitt i hofta Ligamenter i bekkenet forfra Ligamenter og referansepunkter i bekken sett forfra Ligamenter og referansepunkter i bekken sett bakfra Tester og "need to know" i hofte og bekken Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 3

5 8.1 Retningsorientering i hofta Anteversjon og retroversjon av Collum femoris Retning ved "normal" vinkel i hofta Fotens stilling ved anteversjon i hofta Fotens stilling ved retroversjon i hofta Smerter og gange Gluteus medius (L5) helling Gluteus maximus helling Gange ved knesmerter Gange ved svakhet i qadriceps femoris Abduksjonstest i hofta liggende Adduksjonstest i hoften liggende Test av externalrotasjon i hofta Test av internalrotasjon i hofta Test av internal og external femoralrotasjon Thomastest av hofta Test av lumbalregionen ved flektert hofte Test av bevegelsesutslag i hofte Test ved fleksjonskontraktur i hofta Graden av fleksjonskontraktur i hofta Måle abduksjonen i hofta Fleksjonstest av m. iliopsoas Test av m. gluteus maximus Test av abduksjonsmusklene i hofta Alternativ test for abduksjonsmusklene i hofta Styrke test av adduksjonsmusklene i hofta Ober test for kontraksjon av muskler Resultat av negativ Ober test Resultatet av en positiv Ober test Hendenes plassering ved palpasjon av Crista Iliaca Palpasjon av Tuberculum Iliacum Palpasjon av Trochanter major Knokkelanatomi i hofte og bekken sett bakfra Palpasjon av Crista Iliaca, og Tuberculum Iliacum Palpasjon av Trochanter Major Palpasjon av Tuber Ischiadicum Femoral triangelen Lokalisering av Lig. Inguinale Lokalisering av Arteria Femoralis Arterie, vene, og nerve i lysken Palpasjon av M. satorius Palpasjon av M. adduktor longus Palpasjon av Lymfeknuter i femoraltriangelen Palpasjon ved Trochanter Bursitt Lokalisering av Trochanter major Palpasjon av M. piriformis og Bursae Ischiadica Lokalisering av Nervus Gluneal Inguinale smerter Palpasjon av M. Rectus femoris Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 4

6 8.51 Palpasjon av M. Qadriceps femoris Palpasjon av utspringet til M. Gluteus maximus Nerver og tester i underekstremiteten Nevrologisk nivå L Nevrologisk nivå L Nevrologisk nivå S Babinski test Om Laseque test Laseque test Nervesmerter Milgram test Positiv Milgram test Grep for å vurdere Iliosacralleddets stabilitet Faber test Noen praktiske undersøkelser Måling av femoral eller tibial beinlengdeforskjell Måling av faktisk beinlengdeforskjell Trendelenburg test Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 5

7 Innledning. Behovet for kunnskap og kompetanse innen forbygning og rehabilitering av muskel og skjelettlidelser er et prioritert satsningsområde der myndighetene har satt inn store ressurser for å oppnå effektmål. Statistikk (SSB) viser at av det totale sykefravær så utgjør sykefravær grunnet muskel og skjelettlidelser ca 50 %. Gjennom flere år har sykefraværet og antall uføretrygdete grunnet muskel og skjelettlidelser vært økende, dette til tross av alle de velmente tiltak som er iverksatt. Helsepersonell har gjennom flere år samhandlet på tvers av faggrupper og profesjoner for å kunne tilbyde en mer helhetlig og adekvat behandling for blant annet gruppen med muskel og skjelettlidelser. Myndighetene stiller i dag store krav til effekt og kvalitet på helsetjenestene. Vi har på bakgrunn av resultater fra prosjekt og lang erfaringer som helsepersonell registrert behovet for supplerende kunnskap og kompetanse. I perioden fra 1994 til 2006 har jeg vært deltagende i prosjekter som er gjennomført i SAS Skandinavia (Tverrskandinavisk ansatte), Posten Norge ( ansatte), Sjøforsvaret (3000 ansatte) Oljerelaterte selskaper (4000 ansatte). Disse prosjektene har som mål å belyse betydningen, og viktigheten av riktige sko som er vurdert etter ergonomiske kravspesifikasjoner, og i forhold til brukergruppe og brukerbehov (biodynamiske påvirkninger). Vi har også i disse prosjektene vurdert helseeffekten av å bruke riktige sko som da gir en antatt riktigere belastning og gange. Konklusjonen er at endret gange, belastning, og bevegelse gir seg utslag i hele underekstremiteten. Både metodene og resultatene har vi lagt inn i en stor database. Vi har nøye systematisert og katalogisert dette arbeidet til et prosjektbibliotek. Når vi analyserer denne datamengden så avdekker vi flere spennende og interessante sider og kombinasjoner av fagområder slik som: - Datapedografi - Arbeid og arbeidsplassprofil - Sko og ergonomi - Føringstester og leddtester - Leddfrigjøring - Korrigeringsteknikk Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 6

8 Læringsmål Hvilket utbytte du får av disse kompendiene er summen av dine tidligere kunnskaper, kompetanse, og arbeidserfaring. Vårt fagmål er at du skal settes i stand til å: kartlegge et problem utføre behandling eller tiltak til dette problemet kvalitetssikre ditt arbeid vurdere tiltaket avdekke svakhet og svikt på iverksatt tiltak og effektevaluere dette tiltaket. Vi har som mål å sette deg i stand til å kartlegge de etiologiske faktorer som kan: utløse opprettholde og eller forverre muskel og skjelettlidelser eller andre tilstander relatert til underekstremiteten. Vi har valgt å inndele problemer i tre kategorier som: - selvvalgte problemer (du vet hva du gjør) - Uønskede problemer (har ikke valgt selv) - Tredjemanns problem (andre har tilrettelagt for - arbeidsplass) Når vi inndeler brukergrupper og brukerbehov så inndeles dette i fire kategorier slik som: 1. Yrke (snekker, mekaniker, baker) 2. Medisinsk (diabetes, leddgikt, slitasje) 3. Anatomiske (akseendring, knokkeldeformiteter, svakheter, lammelse) 4. Idrett (fotball, ballett, ski) Hver av disse brukergruppene kan enkeltvis eller samlet være disponert for problemer eller konsekvenser som kan: utløse opprettholde og eller forverre tilstander, derfor må du være i stand til å kunne gjennomføre: - Sårbarhetsvurdering - Risikoanalyse Når vi snakker om læringsmål så er faglig forsvarlighet sentralt. Vi er sikker på at dette læreverket vil invitere til samhandling med annet helsepersonell. Om integrering og progresjon. Alle kapitler hører naturlig sammen, men gir enkeltvis en kunnskap om det omtalte temaet. Alle kapitlene skal sette deg i stand til å vurdere hvilke faktorer som er: utløsende opprettholdende og eller forverrende til muskel og skjelettlidelser eller andre tilstander. Du skal også kunne beskrive: hvordan arbeidet utføres avdekke risiko og svikt og kunne iverksette tiltak til forbedring av muskel og skjelettlidelser eller andre tilstander. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 7

9 Vi starter med fagstoff som jeg har delvis utelatt i de fire lærebøkene jeg har vært medforfatter, og har skrevet om anatomi, og biomekanikk. Vi har gjennom tiden blitt klar over viktigheten av å forstå bevegelse ut fra leddbandenes fiberretning, og knoklenes form og leddflater. Denne kunnskapen er basis for å kunne omsette teori til praktiske ferdigheter som vi belyser i palpasjonsanatomi, og føringstester som belyser leddbevegelighet i forhold til normal verdier. I neste del har vi valgt å gi en innføring i viktigheten og betydningen av å kjenne til metodelære. Vi beskriver terminologi og ikke minst settes i stand til å utvikle sine egne metoder. Vi beskriver også detaljert den kunnskapen vi i dag besitter om sko, og ikke minst beskriver vi også gangavviklingen sammen med alle bevegelser som skal være tilstede ved en riktig gange. Den siste delen er en praktisk del, der du skal kunne tolke de forskjellige metodevalgene, gjennomføre vurderinger og iverksette tiltak. Vi belyser rundt 80 forskjellige individuelle innleggsåler som benyttes som en metode i behandling. Vi har valgt å sette det stående, gående, og arbeidende menneske i sentrum. Vi har også valgt å belyse muskel og skjelettlidelser i forhold til endringer i underekstremitetens dynamiske aspekter hos det stående, gående og arbeidende menneske. Når vi snakker om underlag som du står, går eller arbeider på er det viktig å ha en felles definisjon om hva et underlag er: Kroppens underlag er den første flaten kroppen møter i en kontakt. Dette kan beskrives slik: når du går barbent så er gulvet underlaget, når du går med sko så er skoens indre flate underlaget. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 8

10 1. Fotens knokler og inndeling av knoklene. Fig 001. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 9

11 1.1 Venstre os talus sett ovenfra Caput tali Trochlea tali Collum tali Facies malleolaris lateralis Facies superior Processus lateralis tali Facies malleolaris medialis Tuberculum laterale Tuberculum mediale Sulcus tendo M. flex. hall. longi. Fig. 002 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 10

12 1.2 Venstre os talus sett fra undersiden Facies articularis calcanea anterior Caput tali Facies articularis calcanea media Collum tali Sinus tarsi Sulcus tend. M. flex. Hall. Longi. Facies articularis calcanea posterior Fig. 003 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 11

13 1.3 Venstre os talus sett fra medialsiden Trochlea tali Facies malleolaris medialis Collum tali Tuberculum laterale Leddflaten mot Os naviculare Sulcus tend. M. flex. Hall. Longi. Tuberculum mediale Fig. 004 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 12

14 1.4 Venstre os talus sett fra lateralsiden Collum tali Trochlea tali Facies malleolaris lateralis Processus posterior Leddflaten mot Os naviculare Facies articularis calcanea posterior Sulcus tali Processus lateralis tali Fig. 005 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 13

15 1.5 Venstre os calcaneus sett ovenfra Facies articularis talaris anterior Facies articularis talaris posterior Facies articularis talaris media Trochlea peronealis Tuber calcanei Fig. 006 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 14

16 1.6 Venstre os calcaneus sett fra medialsiden Facies articularis talaris posterior Facies articularis talaris media Facies articularis talaris anterior Facies articularis cuboidea Processus medialis tubris calcanei Fig. 007 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 15

17 1.7 Venstre os calcaneus sett fra lateralsiden Facies articularis talaris media Facies articularis talaris posterior Facies articularis talaris anterior Sulcus calcanei Trochlea peronealis Fig. 008 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 16

18 1.8 Venstre os calcaneus sett fra undersiden Facies articularis cuboidea Sustentaculum tali Sulcus tend. M. flex. Hall. Longi. Fig. 009 Processus medialis tubris calcanei Processus lateralis tubris calcanei Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 17

19 1.9 Venstre os naviculare sett fra proksimalt aspekt Facies articularis talus Tuberositas ossis navicularis Fig. 010 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 18

20 1.10 Venstre os naviculare sett fra distalt aspekt Facies articularis cuneiforme intermedium Facies articularis cuneiforme mediale Tuberositas ossis navicularis Facies articularis cuneiforme laterale Fig. 011 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 19

21 1.11 Venstre os cuneiforme mediale sett fra et medialt aspekt Facies articularis 2. metatarsalknokkel Feste til m. tibialis anterior Fig.012 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 20

22 1.12 Venstre os cuneiforme mediale sett fra et lateralt aspekt Facies articularis 2. metatarsalknokkel Facies articularis cuneiforme intermedium Facies articularis naviculare Feste til m. peroneus longus Fig. 013 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 21

23 1.13 Venstre os cuneiforme intermediate sett fra et medialt aspekt Facies articularis cuneiforme mediale Facies articularis 3. metatarsalknokkel Fig. 014 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 22

24 1.14 Venstre os cuneiforme intermediate sett fra et lateralt aspekt Facies articularis naviculare Facies articularis cuneiforme laterale Fig.015 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 23

25 1.15 Venstre os cuneiforme laterale sett fra et distalt aspekt Facies articularis 4. metatarsalknokkel Facies articularis cuboideum Fig.016 Facies articularis 3. metatarsalknokkel Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 24

26 1.16 Venstre os cuneiforme laterale sett fra et proksimalt aspekt Facies articularis naviculare Facies articularis 2. metatarsalknokkel Fig. 017 Facies articularis cuneiforme intermediat Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 25

27 1.17 Venstre os cuboideum sett fra et medialt aspekt *Leddfasett articularis naviculare Facies articularis cuneiforme laterale Fig. 018 * Dette er en leddfasett som ikke er en etablert leddforbindelse. Den heter på Engelsk: Occasional facet for naviculare Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 26

28 1.18 Venstre os cuboideum sett fra et proksimalt aspekt Facies articularis 4 og 5. metatarsalknokkel Facies articularis calcaneus Fure m. peroneus. longus Leddfasett for sesamoidea og til m. peroneus longus. Fig. 019 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 27

29 1.19 Venstre 1. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Facies articularis ossa sesamoidea Sett fra medialt. Sett fra lateralt. Facies articularis cuneiforme mediale Feste til m. peroneus. longus Fig. 020 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 28

30 1.20 Venstre 2. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Sett fra medialt. Facies articularis 3. metatarsalknokkel Facies articularis cuneiforme intermediate Facies articularis cuneiforme mediale Facies articularis cuneiforme laterale Fig. 021 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 29

31 1.21 Venstre 3. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Sett fra medialt. Facies articularis cuneiforme laterale Facies articularis 2. metatarsalknokkel Facies articularis 4. metatarsalknokkel Fig. 022 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 30

32 1.22 Venstre 4. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Sett fra medialt. Facies articularis 3. metatarsalknokkel Facies articularis cuboideum Facies articularis cuneiforme laterale Facies articularis 5. metatarsalknokkel Fig. 023 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 31

33 1.23 Venstre 5. os metatarsus sett fra et medialt og lateralt aspekt Sett fra medialt. Facies articularis 4. metatarsalknokkel Fig. 024 Facies articularis cuboideum Tuberositas ossis metatarsalis 5 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 32

34 2. Fotens ligamenter 2.1 Ligamenter venstre fot sett fra mediale side *Lig. Tibiotalaris posterior Lig. Talonaviculare Lig. Cuneonavicularia dorsalia *Lig. Tibiocalcanea Dorsale og plantare ligamenter til første tarsometatarsal ledd *Lig. Tibionavicularis Sustentaculum tali Lig. Calcaneonaviculare plantare Lig. Plantare longum Tuberositas naviculare Os metatarsale 1 *Lig. Tibiotalaris posterior, tibiocalcanea, tibionavicularis er deler av det store sterke lig. Deltoideum Fig. 025 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 33

35 2.2 Ligamenter venstre fot sett fra laterale side Lig. Talonaviculare Lig. Talofibulare anterius Lig. Talofibulare posterius Lig. Cuneonaviculare dorsalia Lig. Cuneocuboideum dorsalis Lig. Calcaneofibulare Lig. Tarsometatarsea dorsalia Lig. Plantare longum Lig. Cervical Lig. Bifurcatum Lig. Tarsometatarsea dorsalia Lig. Metatarsea dorsalia Fig. 026 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 34

36 2.3 Ligamenter venstre fot sett plantart dype ligamenter Ligament fra mediale cuneiforme til metatarsalia Lig. Tarsometatarsea plantaria Ligg. Cuneonaviculare plantare Lig. Metatarsea plantaria Lig. Calcaneonaviculare plantare Lig. Plantare longum Lig. Deltoideum Lig. Calcaneofibulare Fure for flexor hallucis longus Fig. 027 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 35

37 2.4 Ligamenter venstre fot sett plantart øvre ligamenter Lig. Cuneonavicularia, og lig. cuboideonaviculare plantare Fibere til feste for tibialis posterior Ligg. Metatarsea plantaria peroneus longus Fure for Lig. Calcaneometatarsal Tendo tibialis posterior *Plantare longum (dype fibre) Lig. Calcaneonaviculare plantare Fure for flexor hallucis longus *Plantare longum (dypere fibere) kortere del av ligamentet Fig. 028 *Deler av ligamentum plantare longum er fjernet Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 36

38 2.5 Ligamenter venstre fot sett fra baksiden Lig. Talofibulare posterius Fure for m. tibialis posterior Malleolus medialis Malleolus lateralis *Lig. Tibiotalaris posterior Tibial gren av talofibulare posterius *Lig. Tibiocalcanea Lig. Talofibulare posterius Lig. Calcaneofibulare Processus posterior tali *Del av lig. deltoideum Fure til m. flexor hallucis longus Fig. 029 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 37

39 3. Fotens retinaculum 3.1 Retinaculum venstre fot sett fra medialsiden Fig. 030 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 38

40 3.2 Retinaculum venstre fot sett fra lateralsiden Retinaculum sett fra lateralsiden Fig. 031 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 39

41 3.3 Retinaculum venstre fot sett forfra Fig. 032 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 40

42 4. Palpasjonsanatomi av foten 4.1 Palpasjonsreferanse til fotens mediale side Fig. 033 T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 41

43 4.2 Grunnleddet 1.te tå. T. Haugaa Fig 034. Hold foten slik som bildet viser. Palper rundt det høyeste punktet, flekter og ekstender 1.te tå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 42

44 4.3 Cuneiforme mediale. T. Haugaa Fig 035. Før tommelen proksimalt langs 1.te metatarsalknokkel. Ca 4 5 fingerbredder fra grunnleddet til 1.te tå ligger cuneiforme mediale. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 43

45 4.4 Os naviculare. T. Haugaa Fig 036. Før tommelen proksimalt fra cuneiforme mediale. Ca 2 3 fingerbredder distalt lokaliserer du tuberositas naviculare. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 44

46 4.5 Mediale malleol. T. Haugaa Fig 037. Før tommelen ca 2 fingerbredde fra tuberositas naviculare, og opp. Her palperer du den proksimale enden av tibia. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 45

47 4.6 Caput tali. T. Haugaa Fig 038. Før tommelen ca 2 fingerbredde frem fra malleolen, så finner du caput tali. Det kan være enklere å palpere denne delen ved at foten er plantarflektert. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 46

48 4.7 Mediale malleolus referansepunkt. T. Haugaa Fig 039. Mediale malleolus referansepunkt. Før tommel og pekefinger langs den mediale malleol og kjenn de forskjellige fremspring. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 47

49 4.8 Sustentaculum tali. T. Haugaa Fig 040. Mediale malleolus referansepunkt. Før tommel og pekefinger langs den mediale malleol og kjenn de forskjellige fremspring. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 48

50 4.9 Tuberculum mediale. T. Haugaa Fig 041. Tuberculum mediale ligger oppe bak sustentaculum tali. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 49

51 4.10 Palpasjonsreferanse til fotens laterale side T. Haugaa Fig 042. Foten sett fra lateralsiden Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 50

52 4.11 Grunnleddet 5.te metatarsalknokkel T. Haugaa Fig 043. Grunnleddet 1.te tå er lett å lokalisere. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 51

53 4.12 Tuberositas 5.te metatarsalknokkel T. Haugaa Fig 044. Før tommelen bakover, og det fremspringet du kjenner på 5.te metatarsalknokkel er tuberositas 5.te metatarsalknokkel. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 52

54 4.13 Os cuboideum T. Haugaa Fig 045. Når du har lokalisert tuberositas 5.met. Fører du tommelen som vist på bildet. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 53

55 4.14 Os calcaneus T. Haugaa Fig 046. Calcaneus er lett å lokalisere. Før tommelen langs calcaneus laterale side og kjenn etter utspring. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 54

56 4.15 Trochlea peronalise T. Haugaa Fig 047. Et lite fremspring. Lokaliseres under laterale malleol. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 55

57 4.16 Malleolus lateralis T. Haugaa Fig 048. Spissen på Os fibula (apex) kan palperes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 56

58 4.17 Malleolus lateralis og malleolus medialis T. Haugaa Fig 049. Spissen på Os fibula (apex) og kanten på Os tibia kan palperes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 57

59 4.18 Leddforbindelsen tibiofibulare T. Haugaa Fig 050. Spissen på Os fibula (apex) og kanten på Os tibia kan palperes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 58

60 4.19 Trochlea tali T. Haugaa Fig 051. Når du skal palpere Trochlea tali så må foten plantarflekteres Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 59

61 4.20 Sinus tarsi T. Haugaa Fig 052. Sinus tarsi kan være litt vanskelig å lokalisere. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 60

62 4.21 Tuber calcanei T. Haugaa Fig 053. Palper rundt tuber calcanei. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 61

63 4.22 Processus medialis tubris calcanei T. Haugaa Fig 054. Utspring til Lig. Plantare longum. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 62

64 4.23 Ossa sesamoideum Fig 055. To små erteformede knokler under grunnleddet til stortåa. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 63

65 4.24 Caput metatarsalia T. Haugaa Fig 056. Palper langs caput metatarsalia. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 64

66 4.25 Musculus tibialis posterior T. Haugaa Fig 057. Denne muskelen har et forløp bak mediale malleol og under sustentaculum tali. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 65

67 4.26 Musculus tibialis posterior og lig. calcaneonaviculare T. Haugaa Fig 058. Lig. Calcaneonaviculare (spring ligament) kan presses opp så vil calcaneus bevege seg slik pilen viser. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 66

68 4.27 Muskler på medialsiden og ligg. deltoideum T. Haugaa Fig 059. Ligg. Deltoideum er et meget sterkt leddband, og kan palperes på medialsiden. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 67

69 4.28 Ligg. deltoideum T. Haugaa Fig 060. Ligg. Deltoideum er et meget sterkt leddband, og kan palperes på medialsiden. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 68

70 4.29 Arteria tibialis posterior Fig 061. pasjon av arteria tibialis posterior. T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 69

71 4.30 Musculus tibialis anterior T. Haugaa Fig 062. pasjon av feste til tibialis anterior. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 70

72 4.31 Musculus ext. hall. Long og ext. dig. long T. Haugaa Fig 063. Palpasjon av musklene på dorsalsiden av foten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 71

73 4.32 Arteria dorsalis pedis T. Haugaa Fig 064. Palpasjon av arteria dorsalis pedis. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 72

74 4.33 Laterale ligamenter med utspring fra os fibula T. Haugaa Fig 065. Palpasjon og lokalisering av leddbandene på lateralsiden av ankelleddet. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 73

75 4.34 Trochlea peronalis og musculus peroneus brevis T. Haugaa Fig 066. Palpasjon av Trochlea peronalis og musculus peroneus brevis. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 74

76 4.35 Musculus peroneus brevis T. Haugaa Fig 067. Palpasjon av feste til musculus peroneus brevis. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 75

77 4.36 Bursae tendinis calcanei (akilles) T. Haugaa Fig 068. Palpasjon av slimposene i feste til akillessenen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 76

78 4.37 Plantare aponeurose T. Haugaa Fig 069. Palpasjon av plantarfascien under foten. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 77

79 4.38 Morton`s metatarsalgia (neuralgia) Fig 070. Palpasjon av et neurom. T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 78

80 5. Kneets anatomi og palpasjonsanatomi. 5.1 Kneets anatomiske faktorer Tendo qadriceps Bursae suprapatellaris Bursae subcutanea prepatellaris Corpus adiposum infrapatellare Fiberkapsel Lig. Cruciatum anterius Lig. Cruciatum posterius Lig. patellae Bursae infrapatellaris profunda T. Haugaa Fig 071. Venstre kne. Sagitalt snitt fra laterale side. Membrana synovialis farget blå, fettvev gul, muskler rød, leddband i kne brungrønn. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 79

81 5.2 Membrana synovali Tendo qadrispes femoris Bursae suprapatellaris M. gastrocneumius (caput laterale) Miniscus lateralis Lig. Collaterale fibulare Corpus adiposum infrapatellare Tendo biceps femoris (kuttet) Lig. patellae Retinaculum patella laterale (kuttet) T. Haugaa Fig 072. Høyre kne sett fra laterale side. Membrana synovialis er farget blå. Muskler rød, leddband brun, Fettpute/vev lys gul, membrana interossea cruris lys brun. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 80

82 5.3 Kneets ligamenter Facies patellaris Condylus lateralis Condylus medialis Lig. cruciatum posterius Miniscus lateralis Lig. cruciatum anterius Lig. collaterale fibulare Lig. transversum genus Lig. Capitis fibulae anterius Lig. collaterale tibiale Lig. patellae T. Haugaa Os fibula Os tibia Fig 073. Høyre kneledd sett forfra. Kneet er rettvinklet flektert, patella og leddkapsel er fjernet. Meniskene er ikke farget spesielt, da jeg ønsker å fremheve leddbandene. Leddband og menisk brun, muskler rød, hyalinbruks blå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 81

83 5.4 Kneet anatomi sett bakfra. M. gastrocneumius (caput mediale) M. plantaris (kuttet) Lig. cruciatum posterius Lig. collaterale tibiale Meniscus medialis M. semimembranosus (kuttet) M. popliteus (mediale fibre kuttet) M. gastrocneumius (caput laterale) Lig. collaterale fibulare Tendo popliteus Meniscus lateralis Lig. meniscofemorale posterius T. Haugaa Fig 074. Høyre kne sett bakfra. Leddkapselen er fjernet. Viser en lukket membrana synovialis som er farget blå, muskler farget rød, leddband farget brun, og menisk farget lyseblå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 82

84 5.5 Kneets menisker Lig. transversum genus Lig. cruciatum anterius Meniscus lateralis Meniscus medialis T. Haugaa Lig. meniscofemorale posterius Lig. cruciatum posterius Fig 075. Venstre tibia sett ovenfra. Menisker farget blå, leddband farget rosa, hyalinbrusk farget lyseblå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 83

85 5.6 Test av patella T. Haugaa Fig 076. Når kneet er passivt ekstendert kan vi palpere undersiden av patella. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 84

86 5.7 Måling av omkrets T. Haugaa Fig 077. Måling av omkrets skjer 8 cm ovenfor det mediale tibiale platå. Her oppnås den beste cirkumferensen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 85

87 5.8 Osgood-Schlatter syndrom T. Haugaa Fig 078. Osgood-Schlatter syndrom lokaliseres til hevelse i området rundt tuberositas tibiae. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 86

88 5.9 Kneets Bursae T. Haugaa Fig 079. Kneets bursae som er vesentlig i klinisk diagnostikk. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 87

89 5.10 Tester av menisk T. Haugaa Fig 080. Venstre: Når tibia er innadrotert er den mediale menisken palpabel. Høyre: Når tibia er utadrotert er den mediale menisk tilbaketrukket. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 88

90 5.11 Palpasjon av mediale collaterale ligament Fig 081. Palpasjon av det mediale collaterale ligament. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 89

91 5.12 Test av feste til M. Satorius, gracilis og semitendinosus Fig 082. Palpasjon av feste til musculus satorius, gracilis og semitendinosus. Du kan også se litt av bursaen som ligger under feste. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 90

92 5.13 Palpasjon av M. satorius, gracilis, og semitendinosus Fig 083. Palpasjon av musculus satorius, gracilis og semitendinosus. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 91

93 5.14 Palpasjon av laterale menisk med ligament Fig 084. Palpasjon av den laterale menisken og meniskens ligament. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 92

94 5.15 Palpasjon av laterale collaterale ligament Fig 085. Palpasjon av det laterale collaterale ligament. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 93

95 5.16 Kneets stilling ved palpasjon av laterale collaterale ligament Fig 086. Det laterale collaterale ligament er lettest tilgjengelig for palpasjon når kneet er flektert i 90, og hoften er abdusert og utadrotert. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 94

96 5.17 Palpasjon av senen til M. biceps femoris Fig 087. Palpasjon av senen til musculus biceps femoris. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 95

97 5.18 Palpasjon av Tractusiliotibialis Fig 088. Palpasjon av tractus iliotibialis. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 96

98 5.19 Lokalisering av nervus peroneus Fig 089. Lokalisering av nervus peroneus (Ramus communicans peroneus). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 97

99 5.20 Palpasjon av arteria poplitea Fig 090. Palpasjon av arteria poplitea. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 98

100 5.21 Test av de collaterale ligamentene Fig 091. Når du skal teste det mediale collaterale ligament er den beste måten å åpne kneet medialt. Når du skal teste det laterale collaterale ligament så åpner du lateralt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 99

101 5.22 Test av crusitae ligamentene Fig 092. Venstre: en positiv skade på det anteriore crusitae ligament. Høyre: en positiv skade på de posteriore ligament Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 100

102 5.23 Test av bevegelighet i kneet. Fig 093. Venstre: Normalverdier av graden av fleksjon og ekstensjon i kneet. Høyre: Hvis de siste gradene av ekstensjon reduseres med 10 eller mer som følge av smerter eller bevegelse innskrenkning så kan det foreligge problemer som må utredes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 101

103 5.24 Vridning av femur på tibia i en ekstensjon Tibia og fibula Tibia og fibula Tibia og fibula Fig 094. Vridningen (skru) i en ekstensjon i kneet vil femur rotere på tibia. I en ikke vektbærende stilling vil tibia rotere på femur. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 102

104 5.25 Rotasjonstest av kne Fig 095. Rotasjonstest. Venstre: Når kneet er flektert, plasser et punkt på patella og et punkt på tuberositas tibia. Høyre: Når kneet er ekstendert vil punktet på tuberositas tibia rotere lateralt. Dette indikerer at tibia har rotert lateralt på femur. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 103

105 5.26 Tester av kne Test 1. Test 2. Test 3. Test 4. Fig 096. Test 1. En qadriceps test. Test 2. En hamstring test. Test 3. En Mc Murry test av de mekaniske forhold i en fleksjon av kne. Test 4. Når kneet er flektert. Foreta en innadrotasjon og en utadrotasjon av tibia i forhold til femur. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 104

106 5.27 Menisk test av kne Fig 097. Venstre: Når leggen er utadrotert, press en valgusposisjon i kneet. Høyre: Når leggen er utadrotert og i en valgus, så rolig sakte ekstender kneet. Hvis det kommer et hørbart klikk, så er testen positiv for en skade på den mediale menisk, vanligvis i en posterior plassering. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 105

107 5.28 Apley`s test av kne Fig 098. Venstre: en Apley`s kompresjonstest for menisk skader. Høyre: Apley`s test for ligamentskade. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 106

108 5.29 Bounce test av kne Fig 099. Venstre: En Bounce test. Flekter kneet. Høyre. La kneet passivt ekstendere. Normalt så skal kneet posisjonere seg i en full ekstensjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 107

109 5.30 Ved hydrops i kne Fig 100. Ved væske i kneleddet vil ikke kneet komme i en passiv ekstensjon ved en bouncing test. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 108

110 5.31 Patellarfemoral glidetest Fig 101. Venstre: En patellar femoral glidetest, for å vurdere kvaliteten til den artikulerende flaten til patella. Høyre: en test til forståelsen av leddstatusen til patella. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 109

111 5.32 Hydropstest av kne Fig 102. En hydropstest i kneet. Ved hevelse presses patella opp. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 110

112 5.33 Test ved mindre hydrops Fig 103. Ved mindre væskeansamling vil det samle seg væske nedenfor selve leddet. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 111

113 6. Palpasjonsanatomi av kne. 6.1 Kneets palpasjonsstrukturer T. Haugaa Fig 104. Kneets anatomi fra en anterolateral side. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 112

114 6.2 Laterale tibiale platå T. Haugaa Fig 105. Viser det laterale tibiale platå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 113

115 6.3 Palpasjon av laterale tubercle på tibia T. Haugaa Fig 106. Palpasjon av den laterale tubercle på tibia. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 114

116 6.4 Palpasjon av tendo infrapatellare T. Haugaa Fig 107. Palpasjon av tendo infrapatellare som går fra patella til fest på tuberositas tibiae. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 115

117 6.5 Palpasjon fra femorale condyl til tuberositas tibia T. Haugaa Fig 108. Palpasjon fra laterale femorale condyl til ligamentum infrapatellaris til tuberositas tibiae. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 116

118 6.6 Palpasjon av Condylus lateralis T. Haugaa Fig 109. Palpasjon av Condylus lateralis. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 117

119 6.7 Palpasjon til distale ende av Condylus lateralis T. Haugaa Fig 110. Condylus lateralis er palpabel i den distale enden. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 118

120 6.8 Kneets strukturer fra antromedial side T. Haugaa Fig 111. Kneets anatomi sett fra en antromedial side. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 119

121 6.9 Grep for palpasjon av kne Fig 112. Fingerens posisjon for å orientere seg på kneets anatomi. T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 120

122 6.10 Mediale tibiale platå Fig 113. Det mediale tibiale platå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 121

123 6.11 Lokalisere den mediale menisk T. Haugaa Fig 114. Det mediale tibial platå er punktet for å lokalisere den mediale menisk. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 122

124 6.12 Feste til tendo infrapatellaris Fig 115. Tendo infrapatellare (ligamentum) er palpabel ved fest på tuberositas tibiae T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 123

125 6.13 Palpasjon av tuberositas tibia og bursae T. Haugaa Fig 116. Palpasjon av tuberositas tibiae. Her kan vi også palpere bursae. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 124

126 6.14 Feste til pes anserinus og bursae T. Haugaa Fig 117. I området til det mediale tibiale platå finner vi feste til pes anserinus og bursae er lokalisert til dette området. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 125

127 6.15 Palpasjon av femorale Condylus medialis T. Haugaa Fig 118. Den femorale Condylus medialis; den har en markert medial kant. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 126

128 6.16 Lokalisering av adduktorknuten T. Haugaa Fig 119. Adduktorknuten lokaliseres like bak den mediale femorale epicondyl. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 127

129 6.17 Palpasjon av mediale epicondyl T. Haugaa Fig 120. Mediale epicondyl kan palperes like bak den mediale leddflaten til mediale condyl. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 128

130 6.18 Palpasjon av den laterale epicondyl Fig 121. Den laterale femorale epicondyl T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 129

131 6.19 Palpasjon av distale ende av Os fibula T. Haugaa Fig 122. Palpasjon av distale ende av fibula. Viktig ved fibulafiksering. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 130

132 6.20 Palpasjon av mediale og laterale femorale condyl T. Haugaa Fig 123. Palpasjon av den mediale og laterale femorale condyl. Merk at den laterale condyl er høyere en den mediale. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 131

133 6.21 Palpasjon av den trochleare grop T. Haugaa Fig 124. Palpasjon av den trochleare grop mellom condylene. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 132

134 7. Hoften og bekkenets anatomi 7.1 Høyre hofte sett forfra Spinea iliaca anterior inferior Lig. iliofemorale Eminentia iliopubica Trochanter major Membrana obturatoria Trochanter minor T. Haugaa Fig 125. Høyre hofte sett forfra. Leddbandene i hofteleddet farget brunt, membrana obturatoria farget brunt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 133

135 7.2 Høyre hofte sett bakfra Trochanter major Tuber ischiadicum Lig. ischiofemorale Trochanter minor T. Haugaa Fig 126. Høyre hofte sett bakfra. Leddbandene i hofteleddet farget brunt. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 134

136 7.3 Synovialhinnen i hofta Spinea ischiadica Membrana synovialis Trochanter major Zona orbicularis Trochanter minor T. Haugaa Fig 127. Høyre hofte sett bakfra. Synovialhinnen farget blå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 135

137 7.4 Sagitalt snitt i hofta Hyalinbrusk Labrum acetabulare Lig. Capitis femoris Fiberkapsel Fettvev Lig. transversum acetabulare Fiberkapsel T. Haugaa Fig 128. Høyre hofte sett i et sagitalt snitt. Synovialhinnen farget blå, fiberkapsel farget brun, bruks farget mint. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 136

138 7.5 Gjennomgående snitt i hofta Os ilium Spinea iliaca anterior superior Spinea ischiadica Fovea capitis femoris Lig. capitis femoris Os ischii Os pubis Lig. transversum acetabuli Trochanter minor T. Haugaa Lig. iliofemorale Fig 129. Høyre hofte sett i et gjennomgående snitt. Leddband farget brun, bruks farget mint. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 137

139 7.6 Ligamenter i bekkenet forfra Lig. iguinal Lig. lacunar Disco interpubica Labrum acetabulare Lig. transversum acetabuli Membrana obturatoria T. Haugaa Canalis obturatorius Fig 130. Venstre bekken sett forfra. Leddband farget brun, bruks farget mintblå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 138

140 7.8 Ligamenter og referansepunkter i bekken sett forfra Lig. iliolumbale Lig. lumbosacralis Lig. 5te lumbar vertebra Lig. longitudinal anterior Foramen ischiadicum majus Spinea iliaca anterior superior Spinea iliaca anterior inferior Eminence iliopectinal Foramen ischiadicum minus Ligg. Sacro-iliaca ventralia Lig. sacrospinale Lig. sacor- coccygale ventralia Lig. sacrotuberale Lig. pectinale T. Haugaa Fig 131. Høyre bekken sett forfra. Leddband farget brun, bruks farget mintblå. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 139

141 7.9 Ligamenter og referansepunkter i bekken sett bakfra Lig. iliolumbale Lig. sacro-iliaca dorsalia (korte) Lig. sacrotuberale Forman ischiadicus majus Lig. sacro-iliaca dorsalia (lange) Lig. sacrospinale Superficiale fibre av lig. sacrococcygale Foramen ischiadicus minus Processus falciformis Lig. sacrotuberale T. Haugaa Fig 132. Høyre bekken sett bakfra. Leddband farget brun. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 140

142 8. Tester og "need to know" i hofte og bekken 8.1 Retningsorientering i hofta Fig 133. Bevegelse, og orienteringsretninger i hofta Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 141

143 8.2 Anteversjon og retroversjon av Collum femoris Fig 134. Anteversjon og retroversjon i hofta Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 142

144 8.3 Retning ved "normal" vinkel i hofta Fig 135. Normal vinkel i hofta, rett linje Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 143

145 8.4 Fotens stilling ved anteversjon i hofta Fig 136. Ved anteversjon i hofta, foten peker innover. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 144

146 8.5 Fotens stilling ved retroversjon i hofta Fig 137. Ved retroversjon i hofta, foten peker utover Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 145

147 8.6 Smerter og gange Fig 138. Når vi prøver å unngå en smertefull del av gangen som følge av smerter i fot, kne, eller hofte,, vil du få en redusert eller endret gange. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 146

148 8.7 Gluteus medius (L5) helling Fig 139. Når vi har muskelsvakhet i musculus gluteus medius (L5) så får vi en abduksjon eller som det også kalles gluteus medius helling. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 147

149 8.8 Gluteus maximus helling Fig 140. Når vi har muskelsvakhet i musculus gluteus maximus får vi en ekstensjons helling. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 148

150 8.9 Gange ved knesmerter Fig 141. Når vi har et smertefullt kne så vil vi kompensere dette ved å løfte bekkenes slik at foten går klar av underlaget Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 149

151 8.10 Gange ved svakhet i qadriceps femoris Fig 142. Når vi har muskelsvakhet i musculus qadriceps femoris blir vi ikke i stand til å akselerere uten en unormal bekkenrotasjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 150

152 8.11 Abduksjonstest i hofta liggende. Fig 143. Normal bevegelsesutslag for abduksjon i hoften er 45º - 50º Det er viktig at pasienten ligger riktig når testen utføres. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 151

153 8.12 Adduksjonstest i hoften liggende Fig 144. Normal bevegelsesutslag ved adduksjon i hoften er 20º- 30º. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 152

154 8.13 Test av externalrotasjon i hofta Fig 145. Normal bevegelsesutslag for externalrotasjon (utadrotasjon) er 45º. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 153

155 8.14 Test av internalrotasjon i hofta Fig 146. Normalt bevegelsesutslag for internalrotasjon (innadrotasjon) er 35º. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 154

156 8.15 Test av internal og external femoralrotasjon Fig 147. Test av en internal og external femoral rotasjon i en flektert posisjon. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 155

157 8.16 Thomastest av hofta Fig 148. Dette er en Thomas test for å undersøke og kartlegge om det foreligger en fleksjonskontraktur i hoften. Mellom sete og skuldrene skal det være en normal svai. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 156

158 8.17 Test av lumbalregionen ved flektert hofte Fig 149. Når hoften er flektert, vil lumbalregionen flates ut (presse ned) og bekkenet er stabilisert. Videre fleksjon kan videre bare skje i hoften. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 157

159 8.18 Test av bevegelsesutslag i hofte Fig 150. Det normale bevegelsesutslag for hoften er 135º. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 158

160 8.19 Test ved fleksjonskontraktur i hofta Fig 151. En fleksjonskontraktur kjennetegnes ved en manglende evne til og ekstendere foten uten at lumbalregionen øker buen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 159

161 8.20 Graden av fleksjonskontraktur i hofta Fig 152. Graden av fleksjonskontraktur kan bestemmes ved å vurdere vinkelen mellom bordet og pasientens fot. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 160

162 8.21 Måle abduksjonen i hofta Fig 153. Abduksjonen i hoften kan vurderes ved å måle den intermalleole avstand. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 161

163 8.22 Fleksjonstest av m. iliopsoas Fig 154. Fleksjon muskeltest av musculus iliopsoas. Pasienten flekterer låret mot en motstand. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 162

164 8.23 Test av m. gluteus maximus Fig 155. Test av musculus gluteus maximus. Pasienten må flektere kneet for å sette ned spenningen til hamstring musklene. Bed pasienten løfte låret, og gi en motstand. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 163

165 8.24 Test av abduksjonsmusklene i hofta Fig 156. Test av abduksjonsmusklene (gluteus medius) i hofta. Pasienten presser låret i abduksjon, og du gir en motstand. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 164

166 8.25 Alternativ test for abduksjonsmusklene i hofta Fig 157. En alternativ test av abduksjonsmusklene (gluteus medius) av musklene i hofta. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 165

167 8.26 Styrke test av adduksjonsmusklene i hofta Fig 158. Test av styrken i adduksjonsmusklene. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 166

168 8.27 Ober test for kontraksjon av muskler Fig 159. Ober test brukes til å vurdere kontraksjonen til m.tensor fasciae latae og tracktus iliotibialis. Abduser foten og flekter kneet til 90º. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 167

169 8.28 Resultat av negativ Ober test Fig 160. Ober test brukes til å vurdere kontraksjonen til m.tensor fasciae latae og tracktus iliotibialis. Abduser foten og flekter kneet til 90º. Hvis forholdene er normale så skal foten falle i en adduksjon. Her ser vi en negativ Ober test Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 168

170 8.29 Resultatet av en positiv Ober test Fig 161. Ober test brukes til å vurdere kontraksjonen til M.tensor fasciae latae og tracktus iliotibialis. Abduser foten og flekter kneet til 90º. Hvis det foreligger en kontraktur av fasciae latae og tracktus iliotibialis vil foten forbli abdusert når vi slipper leggen. Her ser vi en positiv Ober test Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 169

171 8.30 Hendenes plassering ved palpasjon av Crista Iliaca Fig 162. Posisjonen, og plasseringen av hendene for palpasjon av Crista iliaca Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 170

172 8.31 Palpasjon av Tuberculum Iliacum Fig 163. Tuberculum iliacum er det bredeste videste punktet på crista iliaca Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 171

173 8.32 Palpasjon av Trochanter major Fig 164. Palpasjon og lokalisering av Trochanter major sett forfra. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 172

174 8.33 Knokkelanatomi i hofte og bekken sett bakfra Fig 165. Knokkelanatomi av hoften og bekkenet. Sett bakfra. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 173

175 8.35 Palpasjon av Crista Iliaca, og Tuberculum Iliacum Fig 166. Palpasjon av crista iliaca og Tuberculum iliacum. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 174

176 8.36 Palpasjon av Trochanter Major Fig 167. Palpasjon av Trochanter major. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 175

177 8.37 Palpasjon av Tuber Ischiadicum Fig 168. Palpasjon av tuber ischiadicum. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 176

178 8.38 Femoral triangelen Fig 169. Denne illustrerte trekanten kalles femorale triangelen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 177

179 8.39 Lokalisering av Lig. Inguinale Fig 170. Lokalisering og palpasjon av Lig. Inguinale Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 178

180 8.40 Lokalisering av Arteria Femoralis Fig 171. Lokalisering og palpasjon av arteria femoralis. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 179

181 8.41 Arterie, vene, og nerve i lysken Fig 172. Lokalisering av arteria femoralis, vena femoralis, og nervus femoralis. Normal så kan ikke vena femoralis og nervus femoralis palperes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 180

182 8.42 Palpasjon av M. satorius Fig 173. Palpasjon av musculus satorius (også kalt skreddermuskelen). Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 181

183 8.43 Palpasjon av M. adduktor longus Fig 174. Palpasjon av musculus adduktor longus. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 182

184 8.44 Palpasjon av Lymfeknuter i femoraltriangelen Fig 175. Hevelse og ømhet i femoral triangelen kan indikere lymfeproblemer. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 183

185 8.45 Palpasjon ved Trochanter Bursitt Fig 176. Palpasjon ved en Trochanter bursitt kjennetegnes vanligvis med lette palpasjoner over Trochanter området. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 184

186 8.46 Lokalisering av Trochanter major Fig 177. Lokalisering av Trochanter major når pasienten ligger Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 185

187 8.47 Palpasjon av M. piriformis og Bursae Ischiadica Fig 178. Lokalisering og palpasjon av bursae og musculus piriformis. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 186

188 8.48 Lokalisering av Nervus Gluneal Fig 179. Lokalisering av nervus gluneal. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 187

189 8.49 Inguinale smerter Fig 180. Iliopsoas muskelen ligger over en betent bursae, dette gir Inguinale smerter. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 188

190 8.50 Palpasjon av M. Rectus femoris Fig 181. Palpasjon av musculus rectus femoris. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 189

191 8.51 Palpasjon av M. Qadriceps femoris Fig 182. Palpasjon av musculus qadriceps femoris. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 190

192 8.52 Palpasjon av utspringet til M. Gluteus maximus Fig 183. Palpasjon av utspringet til musculus gluteus maximus. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 191

193 9. Nerver og tester i underekstremiteten 9.1 Nevrologisk nivå L4 T. Haugaa Fig 184. Nevrologisk nivå fra L4. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 192

194 9.2 Nevrologisk nivå L5 T. Haugaa Fig 185. Nevrologisk nivå fra L5 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 193

195 9.3 Nevrologisk nivå S1 T. Haugaa Fig 186. Nevrologisk nivå fra S1 Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 194

196 9.4 Babinski test T. Haugaa A B Fig 187. A viser en negativ Babinski. B viser en positiv Babinski. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 195

197 9.5 Om Laseque test T. Haugaa Fig 188. Test om det foreligger smerter i hamstring musklene, eller om det er en nervesmerte. Denne testen er å løfte foten opp mot ca 90º i forhold til underlaget, kneet må være ekstendert. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 196

198 9.6 Laseque test T. Haugaa Fig 189. Når foten er løftet opp så dorsalflekter foten, hvis smerten nå øker er det en nervesmerte. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 197

199 9.7 Nervesmerter T. Haugaa Fig 190. En positiv test: Nedre ryggsmerter på den motsatte siden av den foten som løftes. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 198

200 9.8 Milgram test T. Haugaa Fig 191. Milgramtest: Pasienten skal kunne holde føttene oppe i denne posisjonen i ca 30 sekunder uten smerte. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 199

201 9.9 Positiv Milgram test T. Haugaa Fig 192. En positiv Milgram test så klarer ikke pasienten å holde oppe føttene i den samme posisjonen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 200

202 9.10 Grep for å vurdere Iliosacralleddets stabilitet Fig 193. Bekken test for å vurdere iliosacralleddet stabilitet. T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 201

203 9.11 Faber test Fig 194. Patrik eller Fabere test: Press ned bekkenet på motsatt side av kneet som presses ned. T. Haugaa Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 202

204 10. Noen praktiske undersøkelser 10.1 Måling av femoral eller tibial beinlengdeforskjell Fig 195. Måling av femoral eller tibial beinlengdeforskjell. A. Hvis tibia går høyere opp på den ene siden kan det være en tibialbeinlengdeforskjell. B. Hvis femur er lengre på den ene så vil dette vises slik. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 203

205 10.2 Måling av faktisk beinlengdeforskjell Fig 196. Måling av faktisk beinlengdeforskjell. Mål fra referansepunkt i hoften til den mediale malleol. Mål differansen mellom høyre og venstre fot. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 204

206 10.3 Trendelenburg test Fig 197. Trendelenburg test: Venstre negativ. Høyre positiv. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 205