Oppfinnelsen er relatert til en sko, i sær en sportssko, og vedrører nærmere bestemt en sko beregnet på skigåing, fotturer eller friidrett.

Transkript

1 1 Beskrivelse Oppfinnelsen er relatert til en sko, i sær en sportssko, og vedrører nærmere bestemt en sko beregnet på skigåing, fotturer eller friidrett. Denne skoen kan anvendes på områder som langrenn, telemark, fotturer i flatt terreng eller i fjellet, alpinisme eller også snøsurfing, truger, rulleskøyter, rullebrett, syklisme, ballsport eller annet. Skoen kan omfatte et lavt eller et høyt skaft. I alle tilfeller er det ønskelig at foten til en bruker er tilstrekkelig fastholdt. En god fastholdelse av foten i skoen muliggjør nemlig en bedre anvendelse. For eksempel med en fleksibel sko, som anvendt ved langrenn, vil en tilstrekkelig fastholdelse lette overføringen av sanseinformasjon eller bevegelsen av foten. Med tanke på dette er en strammeanordning av skoen beregnet for fastholdelse av en brukers fot, særlig ved vristen. 1 Tradisjonelt omfatter en strammeinnretning på den ene siden et bånd eller en lisse, og på den andre siden koblinger mellom lissen og skaftet. Disse koblingene konkretiseres ved gjennomføringer forbundet med de laterale og de mediale partiene eller stykkene på skaftet. Lissen følger en bane som vekselvis fører den fra det ene stykket til det andre. Dermed er det tilstrekkelig å trekke i lissen for å bringe stykkene sammen og stramme skaftet. Så vil blokkeringen av lissen fastholde strammingen. Til dette formål er det kjent å gjøre bruk av en hurtigblokkeringsmekanisme, som har fordeler som enkelhet eller hurtighet ved anvendelse. 2 Det er også ønskelig at brukerens fot er beskyttet mot eventuell risiko for inntrengning av fremmede stoffer som vann eller snø i skoen. For dette er det kjent å anvende en dekklaff, klaff beregnet på å skjule i det minste en åpning i skoen ved strammeanordningen. Dermed kan klaffen dekke lissen, hurtigblokkeringsmekanismen og områdene for stykkene for skaftet. Denne utformingen setter brukeren i god stand til å praktisere, da foten blir holdt godt i skoen og er beskyttet mot inntrengninger. EP A1 beskriver karakteristikkene i forarbeidet til krav 1. Selv om bruksbetingelsene er gode, har det tross alt vist seg at de kan bli bedre. Det hender nemlig i blant at en bruker opplever et ubehag når det gjelder bevege- ligheten av foten i forhold til den nedre delen av beinet. For eksempel ved bøying,

2 2 det vil si når beinet heller i retning mot foten, blir bevegelsesfriheten hindret av klaffen. Selv om denne siste ellers er svært nyttig, er den til hinder for visse bevegelser av foten i forhold til beinet, ved bøying eller ved visse rotasjoner. Det dannes nemlig folder på klaffen, folder som gjør denne siste stivere og endrer dens fleksibilitet. Med andre ord vil ikke klaffen i tilstrekkelig grad følge fotens form, og det resulterer i at fleksibiliteten av skaftet som helhet blir endret. Som følge av dette blir bevegelsesfriheten for foten endret. I forhold til dette har oppfinnelsen som generelt mål å forbedre skaftet for en sko. Nærmere bestemt søker oppfinnelsen å redusere, eller også å fjerne ubehaget forårsaket av klaffen på en sko, som for øvrig er utstyrt med en strammeanordning med en hurtigblokkeringsmekanisme for en strammelisse. Med andre ord dreier det seg om å forbedre komforten av skoen. Et utfyllende mål med oppfinnelsen er å forbedre utførelsen av strammingen til tross for nærværet av klaffen. 1 For å gjøre dette tilveiebringer oppfinnelsen en sko omfattende et ytre sålesystem og et skaft, hvor skoen på langs går fra en hæl til en fremre ende, i bredden mellom et lateralt parti og et medialt parti, og i høyden fra det ytre sålesystemet til en øvre ende av skaftet, hvor skaftet omfatter et lateralt stykke og et medialt stykke, og skoen omfatter en første strammeanordning som selv omfatter en lisse og en hurtigblokkeringsmekanisme og skoen omfatter en dekklaff. 2 Klaffen avgrenser et lagringsvolum som kan ta imot hurtigblokkeringsmekanismen. Skoen i følge oppfinnelsen er karakterisert ved at klaffen har en første åpning og hurtigblokkeringsmekanismen befinner seg ved den første åpningen av klaffen når strammeanordningen strammer lissen, og ved at et panel er plassert ved den første åpningen for å lukke denne ved å omslutte blokkeringsmekanismen. På den måten avgrenser panelet lagringsvolumet for blokkeringsmekanismen. Panelet avgrenser en lagringslomme for blokkeringsmekanismen ved åpningen på klaffen. Fordi den dekker mekanismen, beskytter lommen et utstående lagringsvolum på yttersiden av klaffen. Av dette følger at denne siste beholder sin naturlige form når det settes på resten av skaftet, mot strammeinnretningen. Som følge av dette kan det sies at i motsetning til det som skjer med en sko i følge tidligere teknikk, skaper ikke blokkeringsmekanismen her noen lokal deformasjon av klaffen utover i retning av framspringet. Det er grunnen til at for skoen i følge oppfinnelsen

3 3 er klaffen i stand til å følge krumningene av skaftet ved strammeinnretningen og ved sidestykkene. Med andre ord danner klaffen ingen eller lite folder når den settes på resten av skaftet, i det minste når beinet ikke er bøyd. Det følger at de reversible deformasjonene av klaffen, som viser seg som folder, i hovedsak er forbundet med bøyingen av beinet i forhold til foten. En bøying kan nemlig gi folder på en del av klaffen. Men denne foldingen er minimal, siden krumningene på klaffen før foldingen er regelmessige. Vi er ikke i et tilfelle hvor foldingen som følger en bøyning eller en annen bevegelse, legges til en startdeformasjon som kunne skyldes en utvekst dannet av blokkeringsmekanismen, som ved tidligere teknikk. Dermed er en fordel som følger av oppfinnelsen større bevegelsesfrihet for foten i forhold til beinet. I sær blir bøyebevegelsene ikke eller i liten grad hindret. I det følgende sees at skoen i følge oppfinnelsen forbedrer anvendelsen av strammeanordningen til tross for nærværet av klaffen. 1 Andre karakteristikker og fordeler ved oppfinnelsen blir bedre forstått ved hjelp av beskrivelsen som følger, sammen med vedlagte tegning, som i følge ikke begren- sende utførelsesformer illustrerer hvordan oppfinnelsen kan gjennomføres og hvor: - figur 1 er en perspektivvisning forfra av en sko i følge en første utførelsesform av oppfinnelsen, i et tilfelle hvor klaffen er presset mot resten av skaftet, - figur 2 er en perspektivvisning forfra av skoen i figur 1, i et tilfelle hvor klaffen er skilt fra resten av skaftet, - figur 3 er et delsnitt langs lll-lll i figur 1, - figur 4 er en perspektivvisning forfra av en sko i følge en andre utførelsesform av oppfinnelsen, i et tilfelle hvor klaffen er presset mot resten av skaftet. 2 Den første utførelsesformen som beskrives i det følgende gjelder nærmere bestemt ski for praktisering av langrenn eller telemark. Imidlertid kan oppfinnelsen anven- des for andre områder som nevnt tidligere. Den første formen er beskrevet under ved hjelp av figurene 1 til 3. Som vist i figur 1, en langrennsko 1 beregnet på å ta imot brukerens fot.

4 4 På kjent måte omfatter skoen 1 et ytre sålesystem 2 og et skaft 3. Skoen 1 går på langs fra en bakre ende eller hæl 4 til en fremre ende eller tupp, og i bredde mellom et lateralt parti 6 og et medialt parti 7. Som vist, omfatter skaftet 3 et første parti eller nedre parti, beregnet på å omgi foten, og et andre parti eller øvre parti 11, beregnet på å omgi ankelen. Det kan imidlertid tenkes et skaft som bare omfatter det nedre partiet. I følge den første beskrevne utførelsesformen, går skoen i høyden fra det ytre sålesystemet 2 til en øvre ende 12, det vil si til den øvre frie enden av det øvre partiet 11 eller skaftet 3. Skoen 1 er strukturert for å muliggjøre en god bøying av beinet eller en god bevegelse av foten, så vel som overføring av sensorisk informasjon eller føringsimpulser. Derfor er skaftet 3 relativt fleksibelt. Sålesystemet kan på sin side være relativt stivt, eller også mer fleksibelt. 1 Skoen 1, eller egentlig skaftet 3, omfatter et lateralt stykke 1 og et medialt stykke 16. Stykkene 1, 16 er beregnet på å dekke foten, og er i den egenskap elementer av henholdsvis de laterale 6 og de mediale 7 partiene. 2 Stykkene 1, 16 er selvfølgelig forbundet med sålesystemet ved kjente teknikker som liming, søm eller lignende. Stykkene 1, 16 er anordnet slik at skoen 1 har en skoåpning 17. Som det bedre kan sees på figur 2, går denne 17 fra den øvre enden 12 mot den fremre enden. Fra den øvre enden 12 har åpningen 17 en øvre seksjon 18 beregnet på å la foten passere og også å omgi ankelen etter at skoen er tatt på. På høyde med vristen, mellom den øvre enden 12 og den fremre enden, har åpningen 17 en nedre seksjon 19 som tillater en variasjon av dimensjonen på åpningen og av volumet på skoen. Selvfølgelig forlenges den øvre seksjonen 18 og den nedre seksjonen 19 fra det ene til det andre. Det bemerkes at hælen 4 selvfølgelig tilsvarer den bakre enden av skaftet 3, men også ved forlengelse til det partiet av skaftet som befinner seg umiddelbart over sålesystemet, og vertikalt ned fra den øvre seksjonen 18 av åpningen 17. Hælen 4 på skoen omgir brukerens hæl. Det bemerkes at skaftet omfatter en pløse. Denne siste er plassert mellom det laterale stykket 1 og det mediale stykket 16, på høyde med den nedre seksjo-

5 nen 19 av åpningen 17, for å gi kontinuitet til skaftet 3. Det kan imidlertid fastsettes å ikke anvende en pløse. I dette tilfellet kan stykkene 1, 16 være adskilt eller lagt over hverandre. Eller også kan en pløse forbinde det ene stykket med det andre. Skoen 1 omfatter også en første strammeanordning, beregnet på å redusere åpningen på en reversibel måte. Med andre ord muliggjør strammeanordningen å stramme skaftet på en reversibel måte. 1 Som kjent av fagmannen omfatter den første strammeanordningen f.eks. en første lisse 31, en andre lisse 32, så vel som koblinger 33 for lissene til skaftet 3. Hver lisse går selvfølgelig fra ett stykke 1, 16 til det andre ved den nedre seksjonen 19. Denne strukturen gjør det mulig å utføre en reversibel stramming av skaftet 3 mot vristen ved den nedre seksjonen 19 på åpningen 17. På den måten er det mulig å utøve en stramming mot brukerens fot. Det presiseres i den sammenhengen at lissene kan være separate eller forlenges fra den ene til den andre så de danner én enkelt lisse. For å fastholde strammeanordningen, og følgelig skaftet 3, er skoen 1 utstyrt med en hurtigblokkeringsmekanisme 34. Denne siste er ikke beskrevet i detalj her, men som det bedre kan sees i fortsettelsen, kan det presiseres at den 34 står ut fra pløsen når anordningen er strammet. Det presiseres også samtidig at hurtigblokkerinsmekanismen for lissene også muliggjør hurtigutløsning av dem. 2 I tillegg omfatter skoen 1 en dekklaff 3 tilveiebrakt for å forbedre skoens tetthet. Klaffen 3 dekker strammeanordningen på en reversibel måte. På en mer presis og ikke begrensende måte, går i følge den første utførelsesformen klaffen 3 på tvers fra ett stykke 1, 16 til det andre. Klaffen 3 går også fra det nedre partiet til det øvre partiet 11. Til slutt dekker klaffen 3 minst de fremre overflatene av det nedre partiet og det øvre partiet 11. Dette hindrer, eller reduserer i det minste i vesentlig grad, inntrengning av fremmede stoffer i skaftet 3. I følge oppfinnelsen vil klaffen 3, som forstått ved hjelp av figurene 1 til 3, avgrense et lagringsrom 40 som kan ta imot hurtigblokkeringsmekanismen 34. På en ikke begrensende måte fremviser klaffen 3 en første åpning 41, hurtigblokkeringsmekanismen 34 er plassert ved den første åpningen 41 i klaffen når denne er presset mot resten av skaftet og når strammeanordningen strammer lissen 31, 32, og et panel 42 er plassert ved den første åpningen 41 for å lukke denne ved å omslutte blokkeringsmekanismen 34.

6 6 Panelet 42 omgir fremspringet dannet av blokkeringsmekanismen 34, som sett tidligere, slik at klaffen 3 kan dekke strammeanordningen og seksjonene av de laterale 1 og mediale16 stykkene på en ensartet måte. Her avgrenser nemlig panelet 42 lagringsrommet 40 for blokkeringsmekanismen. Av dette følger at klaffen 3 fremviser regelmessige kurver når det er satt på stykkene 1, 16. Med andre ord danner ikke klaffen 3 folder. Det er grunnen til at den ikke, eller i svært liten grad, hindrer deformasjoner av skaftet 3 i forbindelse med føringen. Det dreier seg f.eks. om deformasjoner forbundet med bøying av beinet mot foten. Skaftet 3 beholder nemlig hele eller den vesentlige delen av den fleksibiliteten som det er tillagt ved fremstillingen. Som en gunstig følge blir ikke brukeren hemmet under føringen. 1 I følge den første beskrevne utførelsesformen for oppfinnelsen, ligger den første strammeanordningen ved det lave partiet av skaftet 3. Det muliggjør en reversibel stramming av skaftet 3 mellom den fremre enden og sammenføyningen 4 mellom det lave partiet og det høye partiet 11. Denne sammenføyningen er en buet seksjon på skaftet og befinner seg mot vristen og bøyefolden. Strammingen av det nedre partiet favoriserer fastholdelse av foten med støtte mot det eksterne sålesystemet 2 for en større føringspresisjon. 2 På en ikke begrensende måte er den første åpningen 41 i klaffen 3 plassert i sammenføyningen 4 mellom det lave partiet og det øvre partiet 11 av skaftet 3. Siden den tar plass ved den første åpningen 41, befinner den avtakbare blokkeringsmekanismen 34 seg på sammenføyningen mellom det nedre partiet og det øvre partiet 11 ved strammingen av den første strammeanordningen. Blokkeringsanordningen 34 tar nemlig plass i åpningen 41, mot vristen og/eller bøyefolden. Det betyr også at blokkeringsmekanismen 34 er det elementet i strammeanordningen som er lengst unna den fremre enden. Denne tilbaketrukne posisjonen nær brukerens fot letter manipuleringen av mekanismen. Det observeres også at klaffen 3 kan forbli presset mot det laterale 1 og det mediale 16 stykket når strammeanordningen strammer det nedre partiet. Det er grunnen til at klaffen 3 beholder sin naturlige form, som tilsvarer den for skaftet 3, og som konsekvens at dette siste beholder sin naturlige fleksibilitet. Det kan sies at nærværet av blokkeringsmekanismen 34 takket være den første åpningen 41 ikke forstyrrer påføringen av klaffen 3. Fremdeles i følge den første beskrevne utførelsesformen, er klaffen fleksibel for å kunne settes på stykkene 1, 16, og også for å kunne tas til side og gi større til-

7 7 gang til åpningen 17 i skoen. Klaffen er ikke tøyelig, for å lette gjentatte påsettinger. Alternativt kunne det imidlertid vurderes en tøyelig klaff. Ved formen som den er tillagt, kan klaffen 3 strekke seg mot det nedre partiet og mot det øvre partiet 11. Klaffen strekker seg nemlig mot den nedre seksjonen 19 av åpningen 17 på skoen og minst delvis mot det laterale 1 og det mediale 16 stykket. Dette beskytter skaftet 3 mot inntrengning av fremmede stoffer, som vann eller snø. 1 På ikke begrensende måte fremviser klaffen 3 flere seksjoner 46, 47 med forskjellig tykkelse og/eller fleksibilitet. Denne siste karakteristikken, fleksibiliteten, er evnen til å kunne bøyes. Det kan f.eks. fastsettes at klaffen 3 omfatter en relativt tykk lateral seksjon 46, eller med begrenset fleksibilitet, så vel som en relativt tynn medial seksjon 47, i dette tilfellet mer fleksibel enn den laterale seksjonen 46. Det sees bedre i det følgende at forskjellene i fleksibilitet ved seksjonene 46, 47 øker klaffens 3 evne til å følge formen på stykkene 1, 16, eller formen på den nedre seksjonen 19 i åpningen 17 på skoen. Her fremviser klaffen 3 en andre åpning 48 som er langsgående. Denne åpningen muliggjør frigjøring av klaffen 3 på tvers for å lette tilgang til den første strammeanordningen og også for gjøre det lettere å ta skoen på og av. 2 På en ikke begrensende måte er den andre åpningen 48 i klaffen 3 anbrakt ved det mediale området 7 på skaftet 3. Det muliggjør en manuell påsetting av klaffen 3 på stykkene 1, 16, ved hjelp av en hånd på den motsatte siden av foten. For eksempel påsettes klaffen 3 på en venstre sko ganske enkelt ved å trekke med høyre hånd. Slik letter den mediale plasseringen av den andre åpningen 48 påsettingen av klaffen. Andre arrangementer for åpningen 48 kan selvfølgelig fastsettes. For eksempel kan åpningen 48 orienteres så den danner en vinkel i forhold til den langsgående retningen på skoen. For videre å lette påsettingen, har oppfinnelsen på en ikke begrensende måte fastsatt at panelet 42 tilknyttet den første åpningen 41 kan tøyes på en reversibel måte. Dette panelet fremstilles f.eks. av et stoff som omfatter tøyelige tråder, eller også fremstilt av et elastisk lag som gummi eller annet. Det følger at panelet 42 følger formen på blokkeringsmekanismen 34 helt nært når klaffen 3 er påsatt på stykkene 1, 16 og at den første anordningen strammer det nedre partiet. Disse forholdene plasserer nemlig mekanismen 34 i den første åpningen 41. På en

8 8 annen måte kunne det vært fastsatt en utførelsesform hvor panelet 42 knyttet til den første åpningen 41 ikke er tøyelig. I dette tilfellet fremstår den snarere i form av en boks som står ut på klaffen 3 på høyde med den første åpningen 41. Boksen lukker åpningen 41 samtidig som den huser blokkeringsmekanismen 34, hele tiden med tanke på å gi klaffen 3 muligheten til å følge den naturlige formen på skaftet 3. Med andre ord avgrenser boksen lagringsvolumet. Tilbake til den første utførelsesformen, fastsetter oppfinnelsen at panelet 42 på permanent måte lukker den første åpningen 41. Dette optimaliserer tettheten av klaffen 3 ved fullstendig å motstå inntrengning av fremmed stoff i skaftet. Det dreier seg særlig om å beskytte åpningen 17 i skoen, og også å beskytte blokkeringsmekanismen På en ikke begrensende måte festes panelet 42 f.eks. med én eller flere sømmer 49, rundt hele omkretsen av den første åpningen 41. Dette gjør påsettingen av den enkel og rask. Alternativt kunne det imidlertid gis andre sammenføyningsmetoder, som liming, innfelling eller annet. I tillegg observeres det at skoen 1 omfatter en andre strammeanordning plassert på det øvre partiet 11 av skaftet 3. Dens rolle er å avslutte strammingen av skaftet 3, i det det vites at den første anordningen allerede strammer det nedre partiet. Det er til slutt hele skaftet 3 som kan strammes på en reversibel måte. En fordel knyttet til to anordninger, er muligheten for å stramme eller å løse opp de to partiene uavhengig av hverandre. For eksempel er det mulig å bare løse opp det øvre partiet for å avlaste den nedre delen av beinet og samtidig fastholde foten. 2 På en ikke begrensende måte omfatter den andre strammeanordningen en stropp 6, som kan strammes med mer eller mindre kraft. Fastholdelsen av stroppen i posisjon gjøres f.eks. ved hjelp av en hendel 7. Dette gir den andre strammeanordningen en enkel struktur som er lett å benytte. Stadig i følge den første utførelsesformen omfatter det andre partiet 11 eller øvre partiet av skaftet 3 en krage 8, som er koblet sammen med resten av skaftet 3 med et ledd 9. Dette kan oppnås på enhver måte kjent av fagmannen, langs en tverrgående akse 60 på skoen. Denne utformingen muliggjør en fastholdelse på tvers av den nedre delen av beinet i forhold til foten. Følgelig blir tverrstøtten knyttet til føringen av en ski mer presis.

9 9 Den andre utførelsesformen er vist i det følgende ved hjelp av figur 4. Av praktiske grunner er de felles elementene med den første formen angitt med de samme referansene. Slik er bare forskjellene trukket frem. Det gjenfinnes dermed for den andre formen en sko 1. Denne omfatter særlig et ytre sålesystem 2 og et skaft 3, med et nedre parti og et øvre parti 11. Skoen omfatter igjen en klaff 3, med en første åpning 41 for en blokkeringsmekanisme Det som er spesifikt for den andre utførelsesformen, er at åpningen kan lukkes eller åpnes uavhengig av posisjonen for klaffen 3. For dette omfatter skoen 1 et panel 62 som lukker den første åpningen 41 på en midlertidig måte. Dette panelet 62 består f.eks. av et fleksibelt stykke laget av stoff, skinn eller ethvert annet tilsvarende materiale. Panelet 62 er festet til klaffen 3 på samme måten som en dør, hvilket gjør det mulig å åpne eller lukke åpningen 41. Skoen 1 omfatter en avtakbar lukkeinnretning 63, f.eks. utført med to seksjoner av stoff, hvorav den ene 64 er dekket av løkker og den andre 6 med kroker. Den ene seksjonen er festet til klaffen 3, mens den andre er festet til panelet 62. Denne utførelsesformen muliggjør ved behov en direkte tilgang til blokkeringsmekanismen 34, uten å fjerne klaffen 3. I alle tilfellene blir oppfinnelsen fremstilt av materialer og i følge utførelsesteknikker kjent av fagmannen. Oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begrenset til utførelsesformene som er beskrevet foran, og omfatter alle tekniske ekvivalenter som faller innen rammen av kravene som følger. 2 Særlig kan den første åpningen 41 plasseres på andre steder enn ved overgangen mellom det nedre partiet og det øvre partiet 11.

10 P a t e n t k r a v 1. Sko (1) omfattende et ytre sålesystem (2) og et skaft (3), hvor skoen (1) på langs går fra en hæl (4) til en fremre ende (), i bredden mellom et lateralt parti (6) og et medialt parti (7) og i høyden fra det ytre sålesystemet (2) til en øvre ende (12) av skaftet (3), hvor skaftet (3) omfatter et lateralt stykke (1) og et medialt stykke (16), og skoen (1) omfatter en første strammeanordning () som selv omfatter en lisse (31, 32) og en hurtigblokkeringsmekanisme (34), og skoen (1) omfatter en dekklaff (3), hvor klaffen (3) begrenser et lagringsvolum (40) som kan ta imot hurtigblokkeringsmekanismen (34), karakterisert ved at klaffen (3) har en første åpning (41), og hurtigblokkeringsmekanismen (34) er plassert på høyde med den første åpningen (41) i klaffen (3) når strammeanordningen () strammer lissen (31, 32), og ved at et panel (42, 62) er plassert ved den første åpningen (41) for å lukke denne ved å omslutte blokkeringsmekanismen (34) Sko (1) i følge krav 1, karakterisert ved at skaftet (3) omfatter et nedre parti () og et øvre parti (11), og ved at den første strammeanordningen () ligger på det nedre partiet () av skaftet (3). 3. Sko (1) i følge krav 2, karakterisert ved at den første åpningen (41) på klaffen (3) er plassert på overgangen (4) mellom det nedre partiet () og det øvre partiet (11) på skaftet (3). 4. Sko (1) i følge ett av kravene 1 til 3, karakterisert ved at klaffen (3) ikke er tøyelig.. Sko (1) i følge ett av kravene 2 til 4, karakterisert ved at klaffen (3) er innrettet for å strekke seg mot det nedre partiet () og mot det øvre partiet (11) av skaftet (3) Sko (1) i følge ett av kravene 1 til, karakterisert ved at klaffen (3) har flere seksjoner (46, 47) med forskjellig tykkelse og/eller fleksibilitet. 7. Sko (1) i følge ett av kravene 1 til 6, karakterisert ved at klaffen (3) har en andre åpning (48) som går på langs. 8. Sko (1) i følge krav 7, karakterisert ved at den andre åpningen (48) er plassert på det mediale partiet (7).

11 11 9. Sko (1) i følge ett av kravene 1 til 8, karakterisert ved at panelet (42, 62) tilknyttet den første åpningen (41) er tøyelig på en reversibel måte.. Sko (1) i følge ett av kravene 1 til 8, karakterisert ved at panelet (42, 62) tilknyttet den første åpningen (41) ikke er tøyelig. 11. Sko (1) i følge ett av kravene 1 til, karakterisert ved at panelet (42) lukker den første åpningen (41) på en permanent måte. 12. Sko (1) i følge ett av kravene 1 til, karakterisert ved at panelet (62) lukker den første åpningen (41) midlertidig. 13. Sko (1) i følge ett av kravene 2 til 12, karakterisert ved at den omfatter en andre strammeanordning () plassert på det øvre partiet (11) av skaftet (3) 14. Sko (1) i følge krav 13, karakterisert ved at den andre strammeanordningen () omfatter en stropp (6) Sko (1) i følge ett av kravene 2 til 14, karakterisert ved at det andre partiet (11) av skaftet (3) omfatter en krage (8) forbundet med resten av skaftet (3) med et ledd (9).