Avsluttende oppgave MET forelesninger

Transkript

1 Avsluttende ppgave MET frelesninger Sist endret dat: 26/ Les ppgaven g alle svaralternativene nøye. Kryss av det svaret du mener er mest riktig. Oppgave 1 Hvilke gasser består luft av, g hva er den prsentvise frdelingen? A) 78% ksygen, 21% nitrgen, 1% andre B) Det er umulig å svare på da dette endrer seg med høyden C) 78% nitrgen, 21% ksygen, 1% andre D) 78% andre, 21% ksygen, 1% kvelstff Oppgave 2 Er fuktig luft lettere eller tyngre enn tørr luft? A) Fuktig luft veier 5/8 så mye sm tilsvarende tørr luft B) Fuktighet i luften har ingen betydning fr vekten C) Tørr luft eksisterer ikke, så spørsmålet er ikke relevant D) Tørr luft veier 5/8 så mye sm tilsvarende fuktig luft Oppgave 3 Atmsfæren er delt inn i gasslag. Hva heter gasslagene, g i hvilken rekkefølge kmmer de fra bakken g pp? A) Trpsfæren, stratsfæren, termsfæren g mesfæren B) Stratsfæren, trpsfæren, mesfæren g termsfæren C) Stratsfæren, mesfæren, termsfæren g trpsfæren D) Trpsfæren, stratsfæren, mesfæren g termsfæren Oppgave 4 Hva er trppausen? A) Trppausen er skillet mellm trpsfæren g stratsfæren B) Trppausen er lavest ver ekvatr g høyest ver plene C) I trppausen er temperaturen knstant med høyden D) A g C er rett Oppgave 5 Trykk, temperatur g tetthet i en gass er størrelser sm henger sammen. Når du varmer pp en gass inne i en lukket behlder, hva skjer med trykk g tetthet? A) Trykket øker, mens tettheten frblir knstant B) Trykket frblir knstant, mens tettheten øker C) Trykket øker g tettheten minker D) Både trykk g tetthet øker Oppgave 6 Trykk, temperatur g tetthet i en gass er størrelser sm henger sammen. Når du varmer pp en gass i en åpen behlder, hva skjer med trykk g tetthet? A) Trykk g tetthet er knstant B) Trykket er knstant, mens tettheten minker C) Trykket øker litt under ppvarmingen men frsvinner så ut, tettheten øker D) Det er ikke mulig å svare på spørsmålet da vi ikke vet hvr åpningen i behlderen er Oppgave 7 Hva betyr klima? A) Klimaet i et mråde kjennetegnes ved været m smmeren B) Klima er gjennmsnittsværet i et mråde C) Klima er gresk fr strt mråde med likt vær D) B g C er riktig Side 1 av 19

2 Oppgave 8 Hvilken faktr er det sm påvirker været i størst grad? A) Vindstyrken B) Avstanden til havet C) Temperaturfrskjeller D) Fuktigheten i lufta Oppgave 9 Alt sm skjer i atmsfæren er et resultat av at sla tilfører atmsfæren energi. Hvrdan fregår denne tilføringen av energi i praksis? A) Sla prduserer krtbølget energi sm varmer pp atmsfæren B) Sla prduserer krtbølget energi sm passerer gjennm atmsfæren g absrberes av bakken. Bakken blir ppvarmet g stråler ut langbølget energi sm igjen varmer pp atmsfæren nedenfra C) Sla prduserer langbølget energi sm varmer pp atmsfæren fra skylaget g nedver D) Ingen av svaralternativene er riktige Oppgave 10 Hvrfr har vi årstider her på jrda? A) Årstidene på jrda er et resultat av at jrdaksen heller ca 23,5 grader i frhld til rtasjnsplanet rundt slen B) Årstidene på jrda er et resultat av at jrda har frskjellig avstand til sla m smmeren g vinteren C) Årstidene på jrda er et resultat av at sla har smmer g vintersyklus g derfr stråler ut mindre energi m vinteren g mer m smmeren D) Årstidene på jrda er et resultat av at jrda har frskjellig rtasjnshastighet m smmeren g vinteren. Jrda rterer saktere m smmeren g får derfr mer innstråling av energi. Om vinteren er det mtsatt Oppgave 11 Hvrfr utøver lufta i atmsfæren trykk? A) Trykket er generert av vindene B) Trykket er et resultat av at alle mlekyler beveger seg så lenge temperaturen er ver det abslutte nullpunkt C) Dette er et resultat av at jrdas rtasjn hlder atmsfæren på plass D) Luftsøylen ver ethvert punkt i atmsfæren har en vekt sm gir trykket sm utøves på punktet Oppgave 12 Hva er måleinstrumentet vi bruker fr å måle lufttrykket? Hva heter måleenheten vi bruker fr lufttrykket innen mtrisert luftfart i Eurpa? A) Anemmeter, kba B) Vindfløy, hpa C) Barmeter, hpa D) Barmeter, pbc Oppgave 13 Hva er standardatmsfæren? A) Ved havets verflate: temperatur 15 0 C, trykk 1013,25 hpa, tørr luft, temperaturfall med høyden på 2 0 C/1000 m B) Ved havets verflate: temperatur 15 0 C, trykk 1013,25 hpa, tørr luft, temperaturfall med høyden på 0,65 0 C/1000 ft C) Ved havets verflate: temperatur 15 0 C, trykk 1013,25 hpa, tørr luft, temperaturfall med høyden på 2 0 C/1000 ft D) Ved havets verflate: temperatur 15 0 C, trykk 29,95 hpa, tørr luft, temperaturfall med høyden på 6,5 0 C/1000 ft Oppgave 14 Ved hvilken høyde er lufttrykket redusert til halvparten i standardatmsfæren? A) ft B) meter C) 180 km D) meter Side 2 av 19

3 Oppgave 15 Hvr mange ft tilsvarer en reduksjn i lufftrykket på 1 hpa nær havets nivå? A) ca 3 ft B) ca 30 meter C) ca 300 ft D) ca 30 ft Oppgave 16 Hvis du på en flytur ser på temperaturmåleren at det utenfr flyet er C når du flyr i ft. Hva er temperatur differansen i frhld til ISA atmsfæren? A) -7 0 C B) Det er dbbelt så kaldt sm frventet C) Det er umulig å vite da vi ikke har fått ppgitt trykket D) A g B er riktig Oppgave 17 Hva er stasjnstrykk? A) Stasjnstrykk er trykket et sted på jrdens verflate ved en målestasjn B) Trykket utenfr flyets trykk sensr C) Når du stiller høydemåleren i flyet på 1013 leser du av stasjnstrykket direkte D) B g C er rett Oppgave 18 Hva må gjøres i frhld til målingen av lufttrykket hvis målestasjnen ligger i et fjellmråde? A) Trykket blir mregnet til hva det ville vært på havets nivå B) Hvis du stiller høydemåleren din til stasjnstrykket vil du lese av flightlevel direkte på høydemåleren C) Trykket må regnes m fr å finne ut hvilken høyde ISA atmsfæren er til enhver tid D) A g B er rett Oppgave 19 Hva er en Isbar? A) En linje tegnet på et kart sm indikerer lik høyde B) Områder tegnet inn på et kart der det er lik temperatur. Varme mråder er indikert med rødlige farger g kalde mråder med blå farger C) En linje på et kart sm indikerer likt lufttrykk D) Et annet navn på standardatmsfæren Oppgave 20 Vind ppstår på grunn av at luft ønsker å utligne trykkfrskjeller, slik at den strømmer fra mråder med høyt trykk til mråder med lavt trykk. Når du har denne kunnskapen, hvrdan kan du identifisere mråder på et værkart der det er sterkere vind? A) I mråder der isbarene ligger tett vil det være større trykkfrskjell ver krt distanse. I disse mrådene vil det være sterkest vind B) I mråder der isbarene ligger langt fra hverandre vil det være større trykkfrskjell. I disse mrådene vil det være sterkest vind C) Det vil alltid være sterkest vind i midten av høytrykkene på grunn av subsidens effekten D) Værkartene gir ikke infrmasjn m vind. Vi må ringe fly meterlgen fr å finne dette ut Oppgave 21 På værkartene er mråder med høytrykk g lavtrykk merket av. Hva er definisjnen på et høytrykk g et lavtrykk? A) Høytrykk er mråder med trykk ver 1013 hpa. Lavtrykk er mråder med trykk under 1013 hpa B) Høytrykk har det høyeste trykket i midten g synkende trykk utver. Lavtrykk har det laveste trykket i midten g økende trykk utver C) Det finnes ingen entydig definisjn på høytrykk g lavtrykk da de hele tiden endrer trykk innbyrdes D) I høytrykk vil vinden alltid føre til inversjn, mens i lavtrykk vil vinden alltid føre til subsidens Oppgave 22 Et tråg, eller lavtrykksrenne, er et langstrakt mråde med lavt trykk. Hva kjennetegner været i et slikt mråde? A) Dette er et gdværsmråde Side 3 av 19

4 B) Disse mrådene gir sm ftest stabile luftmasser, men sikten kan bli redusert på grunn av str luftfuktighet C) I disse mrådene vil du finne ustabile luftmasser g CB aktivitet D) Dette er mråder der det sm ftest er fine flyfrhld, men vær ppmerksm på at trekkfugler fte følger disse mrådene da de gir medvind fr fuglene Oppgave 23 Hva er en høytrykksrygg? A) En rygg er det mtsatte av tråg B) En høytrykksrygg er et langstrakt mråde med frhldsvis høyt trykk C) En rygg finner vi mellm t lavtrykk D) Alle ver er rett Oppgave 24 Hvrdan beveger luften seg rundt høytrykk g lavtrykk på den nrdlige halvkule A) Mt urviseren rundt lavtrykk, med urviseren rundt høytrykk B) Mt urviseren rundt høytrykk, med urviseren rundt lavtrykk C) Luften vil utligne trykkfrskjeller så den beveger seg i rett linje fra senter av høytrykk til senter av lavtrykk D) Det avhenger av årstiden Oppgave 25 Luft sm beveger seg fra høyt til lavt trykk i atmsfæren beveger seg ikke i rett linje. På grunn av jrdens rtasjn vil luftens bevegelse bli avbøyd. Hva kalles denne effekten? A) Trykkgradient effekt B) Crilis effekt C) Gestrfisk kraft D) B g C er rett Oppgave 26 Hvilken vei rterer jrda? A) Fra øst mt vest B) Fra vest mt øst C) Fra nrd mt sør D) Med klkken Oppgave 27 Hvis du står på Nrdplen g kaster en ball mt sør vil det se ut sm at ballen begynner å svinge. Hvilken vei blir den avbøyd? Hvrfr skjer dette? A) Mt høyre. Dette skjer frdi de fremherskende vindene på Nrdplen er frårsaket av et permanent høytrykk B) Mt høyre. Dette skjer frdi jrdas mkrets øker fra null på plen til ca km ved ekvatr. Derfr vil jrdas rtasjnsbevegelse føre til at lenger avstand blir tilbakelagt fra vest mt øst øke j lenger sør du kmmer. Dette får det til å se ut sm ballen blir avbøyd mt høyre C) Mt venstre. Dette skjer frdi jrdas mkrets øker fra null på plen til ca km ved ekvatr. Derfr vil jrdas rtasjnsbevegelse føre til at lenger avstand blir tilbakelagt fra vest mt øst øke j lenger sør du kmmer. Dette får det til å se ut sm ballen blir avbøyd mt venstre D) Mt venstre. Dette skjer frdi de fremherskende vindene på Nrdplen er frårsaket av et permanent høytrykk Oppgave 28 Hvrdan lyder Buys Ballt s lv m vindene rundt høytrykk g lavtrykk? (Nrdlige halvkule) A) Dersm du står med vinden i ryggen g utstrakte armer vil lavtrykket ligge litt fran deg g til venstre, mens høytrykket vil ligge litt bak deg g til høyre B) Dersm du står med vinden i magen g utstrakte armer vil høytrykket ligge litt fran deg g til venstre, mens lavtrykket vil ligge litt bak deg g til høyre C) Dersm du står med vinden i ryggen g utstrakte armer vil høytrykket ligge litt fran deg g til venstre, mens lavtrykket vil ligge litt bak deg g til høyre D) A g B er riktig Side 4 av 19

5 Oppgave 29 I høyden beveger vinden seg mtrent parallelt med isbarene, ned til ca ft. I nærheten av bakken vil vinden bli påvirket av friksjn fra bakken. Hvrdan påvirker friksjnen vinden? A) Friksjnskraften bremser vindens hastighet. Denne reduksjnen i hastighet medfører samtidig en reduksjn av Crilis effekten slik at vinden endrer retning mt venstre (nrdlige halvkule) B) Vinden ver vann reduseres med 1/3 g svinger ca mens vinden ver land reduseres med 2/3 g svinger ca C) A g B er rett D) Det skjer ingen endring. Vinden ved bakken må ses på sm en egen luftmasse i frhld til vind i høyden Oppgave 30 Hva heter instrumentet vi bruker fr å måle vindens hastighet? Hva heter A) Barmeter B) Bargraf C) Anemmeter D) Vindfløy Oppgave 31 Hva heter instrumentet vi bruker til å måle vindens retning? A) Anemmeter B) Barmeter C) Vindfløy D) Hygrgraf Oppgave 32 Vi får ppgitt vind bservert eller varslet i METAR g TAF. Dessuten ppgir tårnet vind. Vind ppgis alltid sm en vektr, det vil si en retning g en styrke. La ss si at vinden blåser rett fra sør med 20 knp. Hvrdan vil dette bli frmidlet henhldsvis i en METAR g infrmert fra tårnet? A) METAR: 180/20 (sann retning). Fra tårnet: 180/20 (magnetisk retning) B) METAR: 20/180 (sann retning). Fra tårnet: 20/180 (magnetisk retning) C) METAR: 180/20 (magnetisk retning). Fra tårnet: 180/20 (sann retning) D) METAR: 20/180 (magnetisk retning). Fra tårnet: 20/180 (sann retning) Oppgave 33 I høyden (ver friksjnsnivået) blåser vinden parallelt med isbarene. Hva kalles denne vinden? A) Gestrfisk vind B) Crilis vind C) Buys Ballts vind D) Is-Strfisk vind Oppgave 34 Turbulens kan frekmme i alle høyder, men mest vanlig er turbulens i lave nivåer frdi vinden har blitt påvirket av at bakken er ujevn. Her hs ss, hvilken vindretning trr du gir mest turbulens? A) Vind fra på grunn av at den blir påvirket av fjellene øst fr ss B) Østlig vind på grunn av at den blir påvirket av fjellene øst fr ss C) Vind fra 90 0 på grunn av at den blir påvirket av fjellene øst fr ss D) B g C er rett Oppgave 35 Hva frårsaker sjøvind? A) Sjøvind ppstår når hav eller stre vann blir varmet raskt pp m våren g frårsaker ppadgående ustabile luftmasser sm igjen fører til at luft strømmer til fra mrådene rundt B) Sjøvind ppstår når landmråder blir varmet pp av slen, g luften ver blir igjen varmet pp g begynner å stige. Når luften ver land begynner å stige vil trykket der bli lavere g kald luft fra havet strømmer inn fr å erstatte den. Dermed ppstår sjøvind C) Sjøvind ppstår når glfstrømmen frårsaker at havet er varmere enn land m vinteren D) Sjøvind ppstår når vind fra øst kjøles ned i fjrdmrådene g sørger fr en vind sm drar med seg luft ut mt havet Side 5 av 19

6 Oppgave 36 Hvilke andre navn har vi fr sjøvind? A) Finværsbris, fønvind B) Sjøbris, havbris, slgangsbris C) Katabatisk vind, gestrfisk vind D) Passatvindene Oppgave 37 Hva er Landvind? A) Luft sm blir varmet pp i fjellsidene vil begynne å stige m dagen g frårsaker landvind når luft strømmer til fra lavereliggende mråder fr å utligne undertrykket under den stigende luften B) Landvind er det vi kaller fønvind. Oppstår sm ftest på østlandet m smmeren C) Landvind er mtsatt effekt sm sjøvind. Oppstår m natten g kalles gså fralandsbris g nattbris D) Landvinden er tydelig å se på satellittbilder fra vestsiden av Afrika der vi tydelig ser den ta med sand fra Sahara g drar den med langt vestver havet. Strendene på Gran Canaria er dannet på denne måten Oppgave 38 Hva er katabatisk vind? A) Katabatisk vind er den vinden sm frårsakes av at kald luft i en helning blir ppvarmet adiabatisk g begynner å stige B) Katabatisk vind er den vinden i høyden (ver friksjnslaget) sm blåser parallelt med isbarene C) Katabatisk vind er kald luft sm kmmer inn ver en varmere verflate g danner tåke D) Katabatisk vind er kald luft i en helning sm begynner å synke g frårsaker dermed vind Oppgave 39 Hva kalles vind sm frårsakes av at luft blir varmet pp g begynner å strømme ppver en helning? A) Anabatisk vind B) Katabatisk vind C) Gestrfisk vind D) Adiabatisk vind Oppgave 40 Når vi ser på METAR g TAF så ppgis vind sm et gjennmsnitt av vinden de siste 10 minuttene (gjelder både retning g styrke). Men av g til kan vi gså få tilleggsinfrmasjn m vindstyrke, såkalt Gusts (vindkast). disse ppgis i vindinfrmasjnen med en G etterfulgt av en styrke. F. eks. 120/25G38. Hva er kriteriet fr å sette inn Gust infrmasjn i meldingen? A) Styrken på Gust må være slik at det er signifikant mer enn gjennmsnittet de siste 5 minuttene av en 10 minutters gjennmsnittsmåling B) Gust ppgis når vinden kmmer i kast samtidig sm fremherskende vindretning er på tvers av rullebane i bruk C) Styrken på Gust må være 10 knp eller mer enn gjennmsnittet fr siste 10 minutter D) Det er vindkast sm kmmer fra mer enn 10 0 til side fr gjennmsnittsretning siste 10 minutter Oppgave 41 Hva er en fjellbølge? A) En fjellbølge er når luft sm presses ppver en fjellside når DP på grunn av nedkjøling g blir ustabil B) En stående bølge ver g på lesiden av en fjellkjede C) En fjellbølge dannes fran g ver en fjellkjede når vinden blåser tilnærmet parallelt med fjellkjeden D) En fjellbølge er et annet navn fr fønvind sm ppstår på le-siden av fjell Oppgave 42 Hvilke frhld må være til stede fr at fjellbølger skal dannes? A) Vind på minst 20 knp sm blåser på tvers ver en fjellkjede (innenfr ca ) B) Vind på minst 20 knp sm blåser på langs av en fjellkjede (innenfr ca ) C) Vind på maksimum 40 knp sm blåser på tvers ver en fjellkjede (innenfr ca ) D) Både A g C er riktig Side 6 av 19

7 Oppgave 43 Hvrdan er fly-frhldene fr småfly i en fjellbølge? A) På grunn av den gde sikten g de frutsigbare vindfrhldene er dette de beste flyfrhldene fr flyging i fjellmråder B) Dette er farlige mråder med turbulens g sterke vertikale vinder (de nedadgående vindene kan verstige flyets stige-evne) C) Dette er mråder med dårlig sikt, men ellers er det ikke andre frhld sm påvirker flyfrhldene negativt D) Da været ellers alltid frhindrer flyging med småfly når fjellbølger ppstår, er det ingen sm vet hvrdan det frhlder seg å fly i fjellbølger Oppgave 44 Lenticularis skyer er spesielle skyer sm danner seg ver fjellkjeder ved spesielle vindfrhld. Hvilke frhld frbindes med disse skyene? A) Lenticulares er et annet navn fr CB g har de samme værfrhldene B) Lenticulares er skyer sm dannes i jet-strømmene høyt i atmsfæren, g de kan flytte seg med en fart på pp mt 200 KIAS C) Lenticulares skyer dannes fr det meste ver fjell på le-siden av byer hvr de fanger pp frurensning g støv. Flyging i disse skyene er meget farlig da du vil ppleve at frurensningene øyeblikkelig ødelegger mtr g prpell D) Disse skyene markerer hvr det er en fjellbølge. Du vil ppleve ising g turbulens i disse mrådene Oppgave 45 Hva er vindskjær? A) Vindskjær er mråder der stre mråder pplever subsidens B) Vindskjær er ftest bservert i høytrykksmråder C) Vindskjær er plutselige endringer i vindretning eller hastighet, sm verskrider 10 knp D) A g B er rett Oppgave 46 Hva må til fr at flyplassen utsteder Vindskjær varslet? A) Værsituasjnen indikerer at vindskjær kan frekmme under 3000 ft AGL B) Værsituasjnen indikerer at vindskjær kan frekmme under 3000 ft AGL, g minst ett luftfartøy har rapprtert vindskjær ved inn/utflyging de siste 30 min C) Nen fly har rapprter m vindskjær de siste 60 min, men ikke alle D) Det kan bare varsles vindskjær i frbindelse med CB aktivitet Oppgave 47 Hva må til fr at flyplassen utsteder Vindskjær varslet g rapprtert? A) Værsituasjnen indikerer at vindskjær kan frekmme under 3000 ft AGL B) Værsituasjnen indikerer at vindskjær kan frekmme under 3000 ft AGL, g minst ett luftfartøy har rapprtert vindskjær ved inn/utflyging de siste 30 min C) Nen fly har rapprter m vindskjær de siste 60 min, men ikke alle D) Det kan bare varsles vindskjær i frbindelse med CB aktivitet Oppgave 48 Hva er Micrbursts? A) Micrbursts er vanligst i frbindelse med CB B) Micrbursts er små men intense fallvinder sm sprer seg ut til alle kanter når de treffer bakken C) A g B er rett D) Micrbursts er sterke vertikale vinder sm du vil ppleve inne i en fjellbølge Oppgave 49 Er Micrbursts farlige fr ss når vi er ute g flyr? A) Ja, men heldigvis ppstår de alltid i høyere luftlag B) Ja! De ppstår nær bakken g er farligst i mrådet der den vertikale vindretningen går ver til hrisntal retning C) Nei. De ppstår inni en CB, g der skal vi j ikke fly D) Nei Side 7 av 19

8 Oppgave 50 Hvrdan ppstår vingetippvirvler? A) Luft strømmer fra høyere trykk på versiden av en vinge, rundt vingetippen g ned til det lavere trykket på undersiden av vingen. B) Luft strømmer fra høyere trykk på undersiden av en vinge, rundt vingetippen g pp til det lavere trykket på versiden av vingen. C) Vingetippvirvler ppstår bare i frbindelse med avgang, etter at hvedhjulene er løftet av bakken D) A g C er rett Oppgave 51 De største g tyngste flyene genererer sterkest vingetippvirvler. Hvrdan bør vi fly i landingsrunden fr å unngå vingetippvirvlene fra de større flyene? A) Dette er ikke ne vi trenger å tenke på da ATC sørger fr trygg seperasjn mellm fly med frskjellig masse B) Vi hlder en høyere innflyging g lander lenger inne enn det større flyet sm landet før ss C) Vi tar av tidligere g klatrer ver flygebanen til det større flyet sm tk av før ss. (Vi klarer å hlde ss ver vingetippvirvlene til det stre flyet under avgang frdi vi tar av på mye krtere distanse, g vingetippvirvlene fra det stre flyet synker) D) B g C er rett Oppgave 52 Hvrdan beveger vingetippvirvlene seg bak flyet? A) De synker g sprer seg utver B) De blir liggende i flyets flygebane C) De synker D) De stiger litt før de frener seg i en kraftig hrisntal bølge Oppgave 53 Hvr sterke vinder kan vingetippvirvlene prdusere? A) De kan være ubehagelige, men flyet vil alltid kunne hldes under kntrll B) De kategriseres sm lett turbulens i innflyging g utflygingskartene på flyplassen C) Du kan ppleve en rll hastighet 80 0 per sekund g nedadgående vinder på 1500 ft/min D) A g B er rett Oppgave 54 Når prduserer et fly vingetippvirvler? A) Fra du setter flap under avgang, til du tar pp flap fr cruise, g samme igjen når du setter flap fr landing. Dermed ser vi at det er under landing g avgang dette er et prblem fr andre fly B) Fra nesehjulet frlater bakken g til nesehjulet er tilbake på bakken C) Et fly vil alltid prdusere vingetippvirvler, selv når det står i r. Men det er bare når vi får fart på at de er farlige fr andre D) Fra du setter nesehjulet på bakken til du løfter nesehjulet fra bakken igjen Oppgave 55 Høydemåleren din stiller du inn til lkal QNH når du står på flyplassen g går gjennm sjekklistene før flyging. Hvr nøyaktig må høydemåleren vise fr at den skal være lvlig å fly med? A) Det er ikke tillatt med avvik på høydemåleren B) +/- 50 ft C) Den kan vise 50 ft fr mye, men ikke fr lite D) Den kan vise 50 ft fr lite, men ikke fr mye Oppgave 56 Hvis du flyr fra et mråde med høyt trykk til et mråde med lavt trykk uten å justere høydemåleren så vil den vise A) Høyere verdi enn din faktiske høyde, du er fr lavt B) Flygenivå C) Umulig å si når vi ikke vet hvr mye det er i frskjell D) Airspeed Side 8 av 19

9 Oppgave 57 Høydemåleren din kan gså bli påvirket av endring i temperatur. Hvis du flyr fra et mråde med høy temperatur til et mråde med lav temperatur uten å justere høydemåleren så vil den vise. A) Lavere verdi enn din faktiske høyde B) Den vil vise temperaturen når du trekker fra faktisk høyde fra indikert høyde g justerer med ISA C) Høyere verdi enn din faktiske høyde, du er fr lavt D) Umulig å si når vi ikke vet hvr mye det er i frskjell Oppgave 58 I lavere høyder kan vi si at en frskjell i trykk på 1 hpa tilsvarer 30 ft. Når du går fra flyet ditt på Sla m kvelden viser høydemåleren krrekt ca. 20 ft. Et par dager senere skal du ut g fly igjen g ingen har brukt flyet i mellmtiden. Nå viser høydemåleren 140 ft. Hva har skjedd? A) Trykket har steget med 4 hpa B) Trykket har sunket med 12 hpa C) Trykket har steget med 12 hpa D) Trykket har sunket med 4 hpa Oppgave 59 Hva er penget med å stille høydemåleren vår til 1013? A) Ved å stille høydemåleren inn på 1013 kan du lese av trykkhøyden direkte B) Innstillingen kalles QNE g brukes når du er ver gjennmgangshøyden g flyr på FL C) Innstillingen kalles QFE g brukes når du vil vite hvr høyt du er ver rullebanen (høydemåleren vil vise null når du står på flyplassen) D) A g B er riktig Oppgave 60 Hva er 0-istermen? A) Det er den høyden der temperaturen er 0 0 C B) Det er den høyden der luft når DP C) Den høyden der den adiabatiske nedkjølingen stpper. Sm ftest er dette det samme sm trppausen D) 0-istermen er det laveste nivået i en inversjn Oppgave 61 Hva er en inversjn/inversjnslag? A) I en inversjn vil det alltid være vindstille. Det er det samme sm skjer i stillebeltet ved ekvatr B) Inversjner trigger CB dannelse g mrådet fra bunnen av CBen til tppen av amblten er inversjnslaget C) Inversjn er kald luft fra trppausen sm presses nedver g øker i temperatur. Det dannes da en kile ned fra trppausen sm fte starter et intenst lavtrykk D) Vanligvis vil temperaturen synke når vi beveger ss ppver i atmsfæren, men i nen situasjner kan vi måle økende temperatur med høyden. Dette kalles en inversjn eller et inversjnslag Oppgave 62 Luft kan ta pp i seg fuktighet. Varm luft kan innehlde mer fuktighet enn kald luft. Hva kalles det hvis fuktinnhldet ppgis i gram per kubikkmeter? A) Fukt adiabaten B) Abslutt fuktighet C) Relativ fuktighet D) A g B er rett Oppgave 63 Luft kan ta pp i seg fuktighet. Varm luft kan innehlde mer fuktighet enn kald luft. Hva kalles det hvis fuktinnhldet ppgis i %? A) Fukt adiabaten B) Abslutt fuktighet C) Relativ fuktighet D) Relevant fuktighet Side 9 av 19

10 Oppgave 64 Hva heter instrumentet sm brukes til å måle luftfuktighet? A) Hygrmeter B) Agrmeter C) Animeter D) Dppler radar Oppgave 65 Luft sm innehlder fuktighet er klar, helt til den blir nedkjølt til dampen kndenseres g blir synlig. Hva kalles temperaturen der dette skjer? A) 0-isterm B) Inversjnstemperaturen C) Duggpunktstemperatur D) Sublimasjnstemperaturen Oppgave 66 Hva er sublimasjn? A) Is sm går direkte ver til damp B) Damp sm går direkte ver til is C) A g B er rett D) Underkjølt vann sm fryser direkte når det treffer ne Oppgave 67 Vanligvis synker temperaturen når vi beveger ss ppver i høyden. ISA standarden fr denne reduksjnen i temperatur er en mellmting mellm den tørr adiabatiske nedkjølingen (DALR) g den fukt adiabatiske nedkjølingen SALR. Hva er verdiene fr DALR g SALR A) DALR er 2 0 C/1000 ft, SALR er 1,5 0 C/1000 ft B) DALR er 3 0 C/1000 ft, SALR er 1,5 0 C/1000 ft C) DALR er 3 0 C/100 meter, SALR er 1,5 0 C/100 meter D) DALR er 3 0 C/1000 ft, SALR er 2 0 C/1000 ft Oppgave 68 Luft sm er 20 0 C blir løftet ppver fra bakken (0 ft). I 3000 ft har luften blitt så nedkjølt at den ikke klarer å hlde på luftfuktigheten lenger. Hva heter den temperaturen luften er blitt kjølt ned til, g hvr mye er temperaturen falt? A) Duggpunktstemperaturen (DP) / 9 0 C B) Duggpunktstemperaturen (DP) / 14 0 C C) Duggpunktstemperaturen (DP) / 10 0 C D) Duggpunktstemperaturen (DP) / 12 0 C Oppgave 69 Luft sm er 14 0 C løftes pp fra bakken (0 ft) g når Duggpunktstemperaturen i 4000 ft, luften frtsetter å stige mens fuktighet kndenseres. Den stiger på denne måten til den når et inversjnslag i ft. Hva er temperaturen på luften når den når inversjnslaget? A) C B)- 14,5 0 C C) C D) -15,5 0 C Oppgave 70 Hvr stabil atmsfæren er, avgjøres av hvrdan luft sm blir satt i bevegelse endrer temperatur i frhld til mgivende temperatur. Dersm luft sm blir satt i bevegelse ppver blir kaldere enn mgivende luft, så er frhldene i mrådet? A) Stabil B) Betinget instabil C) Ustabil D) Ubetinget stabil Oppgave 71 Hvis vi måler et temperaturfall med høyden på 2 0 C/1000 ft så er atmsfæren i mrådet? A) Stabil Side 10 av 19

11 B) Betinget instabil C) Ustabil D) Ubetinget stabil Oppgave 72 Luft sm blir satt i bevegelse ppver blir kjølt ned med den tørr-adiabatiske nedkjølingen. Allikevel blir den øyeblikkelig varmere enn den mgivende luften. Hva kaller vi frhldene i atmsfæren i denne situasjnen? A) Stabil B) Betinget instabil C) Ustabil D) Ubetinget stabil Oppgave 73 Hva er samlenavnet på skyer sm ppstår i lave høyder? A) Stratus B) Alt C) Cirr D) Strat Oppgave 74 Hva er samlenavnet på skyer sm ppstår i midlere høyder? A) Stratus B) Alt C) Cirr D) Strat Oppgave 75 Hva er samlenavnet på skyer sm ppstår høyt ppe? A) Stratus B) Alt C) Cirr D) Strat Oppgave 76 En trdensky er en av få skytyper sm ppgis i METAR/TAF. Hva er bkstavkden? A) Bc B) AcC C) TCu D) Cb Oppgave 77 Hvilken av skyene ppgitt regner det fra? A) Cirrstratus B) Altcumulus C) Nimbstratus D) Stratus Oppgave 78 Du kan støte på turbulens i klar luft. Hvis du støter på turbulens bør du redusere hastigheten din til den anbefalte hastigheten fr flyging i turbulens. Hvilken hastighet er dette? A) Denne hastigheten varierer med flyets vekt g må beregnes ut fra infrmasjn i hvert enkelt flys POH B) Det er det grønne mrådet på fartsmåleren C) Fr alle SEP fly er dette satt 88 KIAS D) Det er den røde streken på fartsmåleren Oppgave 79 Vi skal hlde ss unna Cb. Hvr langt unna bør vi hlde ss? A) Minst 25 kilmeter fra frnten Side 11 av 19

12 B) Minst 5000 ft ver C) Rett under er det trygt, så lenge du kan se gjennm nedbøren D) A g B er rett Oppgave 80 Hva er tegnet på at en Cb har nådd det mdne stadiet? A) Den har fått amblten øverst B) Det regner fra den C) Det kan ppstå lyn D) Alle ver er rett Oppgave 81 Dersm du skal ut å fly m vinteren kan du ppleve at flyet har fått is, rim, snø sv på seg dersm det står ute. Hva gjør du? A) Jeg flyr ikke B) Jeg passer på å fjerne alt av is, rim g snø før jeg tar av C) Jeg fjerner all is g rim, men snø kan være på fr det blåser brt når jeg skal ta av D) Det er bare å fly fr prdusenten av flyet har tatt høyde fr mye frurensing på vingene uten at det går utver ytelsene til flyet. Oppgave 82 Hvis du er ute g flyr småfly g blir utsatt fr underkjølt regn, hva gjør du? A) Jeg setter på pitt varmen g setter på defrsteren fr vinduene på full varme B) Jeg snur fr å fly tilbake til trygt mråde C) Jeg skrur på frgasservarmen D) Alle ver er rett Oppgave 83 Hva er en luftmasse? A) En luftmasse er et strt mråde med ensartet luft med hensyn til temperatur g fuktighet B) En luftmasse blir klassifisert etter hvr høyt den rekker C) De genererer sm ftest pent vær D) Alle ver er rett Oppgave 84 Hva kalles en luftmasse sm er dannet ver land? A) Orgrafisk B) Kntinental C) Subsidens D) Landluft Oppgave 85 Hva kalles en luftmasse sm er dannet ver havmrådene nrd fr ekvatr? A) Stillebeltet B) Trpisk Maritim C) Maritim varmluft D) Fuktig antisykln Oppgave 86 I hvilke trykksystemer ppstår frnter? A) Frnter kan bare ppstå i Høytrykk B) Frnter kan bare ppstå i Lavtrykk C) Frnter ppstår i mrådene mellm Høytrykk g Lavtrykk D) Frnter kan ppstå uavhengig av trykksystemer, de genereres av jetstrømmer ver nrdsjøen Oppgave 87 Hvilket utsagn er rett? A) I en varmfrnt er det str fare fr dannelse av CB B) I en varmfrnt er det alltid plussgrader i luften sm er nær bakken Side 12 av 19

13 C) I en varmfrnt er det varm luft sm frtrenger kald luft D) A g B er rett Oppgave 88 Hvilket utsagn er rett? A) I en kaldfrnt vil det alltid ppstå underkjølt regn på bakken B) I en kaldfrnt er det kald luft sm frtrenger varm luft C) I en kaldfrnt vil det alltid være temperaturer under frysepunktet D) I en kaldfrnt vil det sm ftest ppstå langvarig regn fra stående fjellbølger Oppgave 89 Hva kjennetegner en varmfrnt? A) Varmfrnten gir str sjanse fr nedbør fra Ns skyer B) Det er fare fr skjulte Cb i Ns skyene C) Været har krtere utstrekning enn i en kaldfrnt D) Alle ver er rett Oppgave 90 Hva kjennetegner en kaldfrnt? A) Cb aktivitet B) Krtere g mer intens enn varmfrnt C) Frnten har en helning på 1:50 D) Alle ver er rett Oppgave 91 Hva skjer med vinden idet en varmfrnt passerer? A) Den blir merkbart svakere B) Den svinger mt venstre C) Den vil bli mer turbulent g dreie vertikalt D) Du vil ppleve en markant endring av vindretningen med klkken Oppgave 92 Hva er synsvidde? A) Den avstanden det er mulig å se et ikke pplyst bjekt mt bakken fra cckpit på et fly B) Den største avstand et ikke pplyst bjekt kan sees g gjenkjennes mt en pplyst bakgrunn C) Den vertikale avstanden til litt inni det laveste skydekket (det er mulig å se litt inn i en sky) D) Minste avstand mellm et fly sm kmmer inn fr landing g et fly sm er i ferd med å ta av på samme rullebanen når lavsikt prsedyrene er gjeldende Oppgave 93 Hva heter instrumentet sm brukes til å måle synsvidde? A) Hygrmeter B) Termgraf C) Transmissinmeter D) Lasersikte Oppgave 94 Hva er flysikt? A) Den avstanden vertikalt det er mulig å se et fly inne i en sky B) Det er sikten framver fra cckpit under flyging C) Sikt på skrå mt bakken fra et fly under hrisntal flyging n-tp D) Den avstanden det er mulig fr ATC persnell i et flytårn å se et fly (uten kikkert) under ankmst Oppgave 95 Hva kalles distansen nedver rullebanen en pilt i et fly sm står på CL klar fr avgang kan se? A) RVR/CL sikt B) Avgangsdistanse C) Rullebanesikt/RVR D) Dette er det samme sm synsvidde Side 13 av 19

14 Oppgave 96 Hva er skråsikt? A) Det er sikten framver fra cckpit under flyging B) Skråsikt kan ikke være dårligere enn 5000 meter ved flyging VFR C) Hvr langt unna du kan se siktemerker på skrå ned i flyretningen D) B g C er riktig Oppgave 97 Hva er vertikalsikt? A) Vertikalsikt er den vertikale avstanden du kan se g kjenne igjen et bjekt B) Når det er under 1000 meter sikt meldes vertikalsikt C) Vertikalsikt er ne høyere enn skyhøyden D) A g C er rett Oppgave 98 Hva må til fr at det meldes m tåke? A) Når ATC persnell ikke kan se enden av rullebanen fra tårnet skal det meldes m tåke B) Når du under flyging i landingsrunden ikke kan se rullebanen skal du melde fra slik at MET får utstedt et tåkevarsel C) Sikt dårligere enn 1500 meter RVR D) Sikt dårligere enn 1000 meter på grunn av vanndråper sm svever i luften Oppgave 99 Hva kalles tåke sm ppstår på grunn av at bakken kjøles ned? A) Strålingståke B) Orgrafisk tåke C) Knveksjnståke D) Adveksjnståke Oppgave 100 Hvrdan ppstår Orgrafisk tåke? A) Luft sm kmmer ver inn ver kaldere underlag nedkjøles fra undersiden B) Luft sm løftes ppver en fjellside kjøles ned g når DP g feller ut fuktigheten sm tåke C) Havtåke sm blåser inn ver land kalles rgrafisk tåke D) Luft blandes mekanisk (fr eksempel i snen mellm t luftlag) g når metning Oppgave 101 Hvrdan ppstår Adveksjnståke? A) Luft løftes ppver en fjellside g nedkjøles adiabatisk til DP B) Knveksjnsluft kjøles ned i fjellsidene i en dal g begynner å synke C) Varm fuktig luft ligger ver en flate sm kjøles ned m kvelden g begynner å kjøle ned luften ver nedenfra D) Varm, fuktig luft beveger seg inn ver en kaldere verflate Oppgave 102 Hva er minimum RVR fr landing VFR? A) 1500 ft B) 800 meter i Special VFR C) 1500 meter D) Det er ikke ne minimumskrav. Det avhenger av hva ATC tillater Side 14 av 19

15 Oppgave 103 Se vedlegg 1. Dekd METAR fr ENCN til klartekst. Oppgave 104 Se vedlegg 1. Har du lv å fly til Kjevik fra Sla med disse meldingene? A) Ja B) Nei C) Ja, special VFR D) Nei, det er meldt fr sterk kastvind på Sla til at vi får ta av Oppgave 105 Se vedlegg 1. Dekd TAF fr ENCN til klartekst Oppgave 106 Se vedlegg 1. ENHD METAR. Hva betyr betegnelsen NCD? A) N ceiling detectr B) Nimb-Cluds Detected C) N clud detected D) Negative Clud Detecting: Equipment malfunctin Side 15 av 19

16 Oppgave 107 Se vedlegg 1. ENZV TAF. Hva betyr betegnelsen TEMPO? A) TEMPO betyr temprære endringer av varighet mindre enn 1 time i hvert tilfelle g sammenlagt mindre enn halve periden det er indikert B) TEMPO betyr temprære endringer sm vil gjelde i hele gyldighetsperiden til TAFen C) TEMPO betyr temprære endringer sm er umulige å anslå tidsmessig D) TEMPO betyr endringer sm gjør at tempet i utstedelse av varsler må økes Oppgave 108 Se vedlegg 1. ENZV TAF. Hva betyr betegnelsen BECMG? A) BECMG kmmer fra rdet Becming g betyr at det er varige endringer i været på gang g det vil bli utstedt et nytt varsel i den tidsperiden sm etterfølger rdet B) BECMG betyr at nåværende vær er ventet å bli bedre i frhld til VFR flyging i kmmende varsel peride C) BECMG er en frkrtelse av begrepet BEarings in CMpass by Gnd D) BECMG Indikerer endringer sm er frventet å være permanente g sm det ventes at vil ppstå innenfr ppgitt tidsrm Oppgave 109 Se vedlegg 1. Alta METAR. Hva betyr betegnelsen CAVOK? A) Ceiling and Visibility are OK B) A g C er rett C) Følgende må være ppfylt: Ingen skyer lavere enn 5000 ft ver flyplassen, ingen CB eller TCU, 10 km sikt, ingen nedbør eller annet signifikant vær D) Cluds and Visibility are OK Oppgave 110 Se vedlegg 1. ENHD TAF. Der er følgende ppgitt: 10020G30KT. Hva betyr G30KT g hva er betingelsene fr å ta dette inn i TAFen? A) G30KT betyr vindkast (gust) på 30 knp, g meldes hvis vindkast mer enn 10 knp ver gjennmsnittet fr siste 10 minutter er bservert B) G30KT betyr at det er bakkevind på 30 knp C) G30KT betyr at vinden har spaknet fra 30 knp til 20 knp i løpet av de siste 2 minuttene av de 10 minuttene sm brukes til grunnlag på gjennmsnittsmålingen D) G30KT betyr at det blåser fr mye i gjennmsnitt til at det er lv å fly VFR Oppgave 111 Hvrdan ppgis minusgrader i METAR g TAF? A) Med det vanlige minus tegnet (-) B) Det ppgis ikke m det er pluss eller minus da dette framgår av meldingen sm helhet C) Med bkstaven M fran tallet D) Det er bare 0-istermen sm ppgis i frhld til minusgrader Oppgave 112 Se vedlegg 2. Alle frntene på værkartet er av samme type. Hva kalles disse frntene? A) Varmfrnt B) Kaldfrnt C) Okkludert frnt D) Stasjnær frnt Oppgave 113 Se vedlegg 2. I det største værsystemet midt på kartet, i hvilken høyde er 0-istermen? A) SFC B) 1000 ft C) 2000 ft Side 16 av 19

17 D) 3000 ft Oppgave 114 Se vedlegg 2. I det største værsystemet midt på kartet, i hvilken høyde er undersiden av skyene? A) ft B) meter C) SFC D) Det er tåke i mrådet (0 ft) Oppgave 115 Se vedlegg 2. Hvr mye turbulens er det indikert ver Svalbard? A) Ingen B) Lett C) Mderat D) Kraftig Oppgave 116 Se vedlegg 2. Hvilke værfrhld umuliggjør VFR flyging ver stre deler av Sverige? A) FG/FZFG B) Lave skyer sm ligger nede på fjelltppene C) Sverige er ikke med i kartet D) Turbulens Oppgave 117 Se vedlegg 2. Hvilke isingsfrhld er det indikert ver østlandet? A) Ingen B) Lett C) Mderat D) Kraftig Oppgave 118 Se vedlegg 2. Hvilke høyder er kartet gyldig fr? A) SFC ft B) SFC-FL150 C) FL150 D) A g B er rett Oppgave 119 Se vedlegg 2. Hva er det laveste trykket sm er ppgitt? A) 993 hpa B) 1007 hpa C) 1020 hpa D) 983 hpa Oppgave 120 Se vedlegg 1. ENHD TAF. Hvilken type TAF er dette? A) SPECI TAF B) Lang TAF C) Spesiell nrsk TAF D) Krt TAF Vedlegg: Vedlegg 1, METAR/TAF Vedlegg 2, Signifikant værkart Side 17 av 19

18 Vedlegg 1, METAR/TAF >>> ENCN (KRISTIANSAND/KJEVIK RWY 04/22) <<< METAR Z 04011KT 9999 FEW006 BKN008 03/02 Q1011 TAF Z 2506/ KT 9999 SCT007 BKN015 TEMPO 2506/2509 BKN004 BECMG 2509/ KT BKN010 TEMPO 2511/ G35KT 3000 RA BKN006 >>> ENZV (STAVANGER/SOLA RWY 18/36 11/29) <<< METAR Z 11010KT 9999 FEW030 BKN150 05/M01 Q1008 NOSIG TAF Z 2506/ KT 9999 FEW025 SCT070 BKN200 TEMPO 2509/ G35KT BECMG 2521/ KT >>> ENHD (HAUGESUND/KARMOY RWY 14/32) <<< METAR Z AUTO 08014KT 9999 NCD 05/M01 Q1008 TAF Z 2506/ KT CAVOK TEMPO 2506/ G30KT BECMG 2512/2515 -RA SCT050 BKN070 >>> ENBO (BODO RWY 07/25) <<< METAR Z 10013KT 9999 FEW030 BKN050 05/M00 Q1014 TAF Z 2506/ KT 9999 SCT040 >>> ENAT (ALTA RWY 11/29) <<< METAR Z 15002KT CAVOK M01/M03 Q1015 RMK WIND 700FT 18006KT TAF NIL >>> END-OF-BULLETIN <<< Side 18 av 19

19 Vedlegg 2, Signifikant værkart Side 19 av 19

20 FACIT avsluttende ppgave MET frelesninger Sist endret dat: 26/ C 2. A 3. D 4. D 5. A 6. B 7. B 8. C 9. B 10. A 11. D 12. C 13. C 14. A 15. D 16. D 17. A 18. A 19. C 20. A 21. B 22. C 23. D 24. A 25. D 26. B 27. B 28. D 29. C 30. C 31. C 32. A 33. A 34. D 35. B 36. B 37. C 38. D 39. A 40. C 41. B 42. A 43. B 44. D 45. C 46. A 47. B 48. C 49. B 50. B 51. D 52. A 53. C 54. B 55. B 56. A 57. C 58. D 59. D 60. A 61. D 62. B 63. C 64. A 65. C 66. C 67. B 68. A 69. B 70. A 71. B 72. C 73. D 74. B 75. C 76. D 77. C 78. A 79. D 80. D 81. B 82. D 83. A 84. B 85. B 86. B 87. C 88. B 89. A 90. D 91. D 92. B 93. C 94. B 95. C 96. C 97. D 98. D 99. A 100. B 101. D 102. C ENCN METAR: Utstedt den 25. i måneden kl 07:50 UTC. Vind fra 040 grader 11 knp. Sikt er bedre enn 10 kilmeter. Skyer: 1-2 åttendedeler i 800 ft, 5-7 åttendedeler i 800 ft. Temperatur 3 grader, duggpunkt 2 grader. QNH 1011 hpa 104. B ENCN TAF: Utstedt den 25. i måneden kl 05:00 UTC. Gyldig den 25. I måneden kl 06:00 UTC til den 25. I måneden kl 15:00 UTC. Vind fra 050 grader 10 knp. Sikt meldes bedre enn 10 kilmeter. Skyer: 3-4 åttendedeler i 700 ft, 5-7 åttendedeler i 1500 ft. Temprært i periden 25. I måneden kl 06:00 UTC til 25. I måneden kl 09:00 UTC Skyer: 5-7 åttendedeler i 400 ft. Permanent endring i tidsrmmet 25. I måneden kl 09:00 UTC til 25. I måneden kl 11:00 UTC til vind fra 080 grader 20 knp g skyer: 5-7 åttendedeler i 1000 ft. Temprært i periden 25. I måneden kl 11:00 til 25. I måneden kl 15:00 UTC vind fra 090 grader på 20 knp g vindkast på 35 knp. Sikt 3000 meter med regn g skyer: 5-7 åttendedeler i 600 ft C 107. A 108. D 109. B 110. A 111. C 112. C 113. D 114. A 115. C 116. A 117. C 118. B 119. A (mellm NO g DK) 120. D