Lesesatsing Skien som språkkommune

Transkript

1 Lesesatsing Skien som språkkommune

2 Innhold Om lesesatsingen i Skien kommune Om lesekonkurransen 2018 Om Språkkommunestrategien Om begynneropplæringen Om kartlegging Om SOL; Systematisk observasjon av lesing

3 Om lesesatsingen Periode 1: Skoleåret 2014/ Læringssløyfa - Lesebestillinger - Leseplaner for skolene - Pilot: STL+ Periode 2: Skoleåret 2015/ Implementering av leseplanen, fra plan til praksis - Videreføring av STL+ Periode 3: Skoleåret 2016/ Leseplanen synlig inn i teamenes års- og periodeplaner - STL+ nyttes på alle skoler Periode 4: Skoleåret 2017/ Begynneropplæringen, STL+ - Mengdelesing; leseprosjekter/bokuker/hvem leser mest?

4 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om teksten (Bruke BISON-blikket). Formidle målene for lesingen. Lese teksten (felles, to og to, selvstendig,.) Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 2. Elevene drøfter: Elevene samtaler om teksten med hverandre ut fra målsettingene som er satt. 3. Arbeid med oppgaver: Arbeide muntlig eller skriftlig (alene, to og to eller i grupper) med oppgaver til teksten. 4. Avsluttende oppsummering: Hva var målet med teksten? Hva handlet den om? Hvordan løste du/dere oppgavene? Sammendrag av hovedpunktene. 5. Trening lekser: Elevene jobber videre med nye/andre oppgaver til teksten hjemme. Bruk lesebestillinger (Les og.) 6. Retting av lekser: Oppfølging av bestillingen som er gitt (neste time/neste dag), muntlig eller skriftlig.

5 Lesebestilling oppdrag til tekstlesing. Fra Udir: Lærere bør gi spesifikke leseoppdrag til elevene I stedet for å snakke om leselekser, kan det være hensiktsmessig å snakke om lesebestillinger. Lærerne må være spesifikke i leseoppdragene de gir til elevene og unngå å gi rituelle og mekaniske lekser av typen les s. x-x i læreboka og gå på svarjakt, som ofte har en rett/galt dimensjon. (Løvland, 2011; Maagerø og Skjelbred, 2008; Kverndokken, 2012). Les og

6 Lesebestillinger, eksempler Les side 56 og beskriv hovedpersonen i fortellingen (utseende og personlighet) Les kapittel 7 og gjenfortell hovedpunktene Les side og lag et strukturert tankekart Les og

7 Les og. lag en fortellingslinje/tidsakse legg inn faktafeil tren på tempovariasjon tren på volumvariasjon tren på pauseringer lag en ingress sett inn lesetegn (?/+/-/!/ ) forbered deg til å intervjue forbered deg til å bli intervjuet fyll ut en læringsbillett (med spørsmål, fakta,.) erstatt teksten med x antall bilder/illustrasjoner samle alle ord som omhandler lag 10 påstandssetninger lag et venndiagram hvor du sammenlikner strukturer hovedinnholdet i et tankekart lag et rammenotat (to-kolonne) hvor du forklarer x antall fagbegreper lag et ordkart med x antall av ordene i teksten lag en arbeidstegning av. skriv ned egne tanker du får etter å ha lest skriv ned hvordan du tror fremtiden blir. skriv ned hva som vil skje i fortsettelsen.lær utenat gjenfortell ta et lydopptak.

8 Fra plan til praksis Alle skoler skal ha denne tilgjengelig på hjemmesiden etterspør!

9 Lesekonkurranse, høsten 2018 Kick OFF: Appelsinia litteraturfestival september 2018

10 Barneskoler (3. 7. trinn): Skiens råeste leseklasse! - Deltakelse i Norli juniors lesekonkurranse «Norges råeste klasse til å lese», trinn - Oppstart lesing/registreringen av bøker starter i uke 39 og avsluttes til jul (ev. 15.des) - Den klassen som i snitt leser flest sider kåres til «Skiens råeste klasse til å lese» - Premien er en bokkasse og feiring i klassen!

11 Ungdomsskoler ( trinn); Inntrykk og avtrykk - Innenfor en tidsperiode på 3 uker skal følgende oppdrag løses: o Inntrykk: Alle ungdomsskoleelever inviteres til å fordype seg i en roman i løpet av høsten 2018 o Avtrykk: Elevene får i oppgave å lage en «trailer» for å friste andre til å lese romanen. Tips: Videokurs Lag din egen boktrailer - «Traileren» kan sendes/leveres Oppvekst administrasjon v/lene Meen innen 15. desember En tverrfaglig jury vil premiere det beste produktet med en bokkasse og feiring i klassen - Det oppfordres til at oppgaven løses tverrfaglig

12 Om språkkommunetiltaket Kommunen har fått tildelt kr ,- til kompetanseheving og lokalt nettverksarbeid Gjennomføres over 3 semestre fra høsten 2018 og hele 2019.

13 Hovedmål Redusere antall elever som scorer på eller under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver (1., 2. og 3. trinn) og på nivå 1 på Nasjonale prøver (5., 8. og 9. trinn).

14 Lokal strategi 1. Øke kompetansen i barnehager og skoler om forskningsbasert kunnskap innen språk, lesing og skriving 2. Skape større sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid 3. Forsterke kommunens systematiske arbeid med å sette inn effektive tiltak for barn og unge som strever med språk, lesing og skriving

15 Delmål Skape lærende nettverk mellom barnehager og skoler for å forsterke og utvikle det systematiske språkarbeidet Styrke enhetenes systematiske arbeid knyttet til elever som scorer på eller under kritisk grense på kartleggingsprøver og nivå en på Nasjonale prøver

16 Semester 1: høst 2018 utvikle strategien Referansegruppe Oppstartssamling Utvikle lokal strategi frist 15. desember

17 Semester 2 og Gjennomføre strategien Ressurspersoner Arbeid med implementering av tiltak fra lokal strategi i barnehager og skoler

18 Om begynneropplæringen i les- og skriv Bokstav- og leseopplæring STL+ Tekstskaping - felles - individuelt Språklig bevissthet

19 Innhold: Innledning Hva, hvordan og hvorfor Trinn 1 Konkrete tips til skriveaktiviteter (uke for uke ) Trinn 2 Konkrete tips til skriveaktiviteter (uke for uke ) Trinn 3 Konkrete tips til skriveaktiviteter (uke for uke )

20 Bokstavinnføring Introduser alle bokstavene gjennom alfabetsanger og språkleker Hele alfabetet bør henge på veggen med en gang. Rask bokstavinnføring bokstavnavn, bokstavlyd, utseende, skrivemåte møt bokstaven(e) i kontekst (bokstavjakt, lese, skrive, ) bruk bokstavene til lesing og skriving helt fra starten (nytteverdi) fremmer både leseutviklingen og bokstavkunnskapen Flere repetisjoner Hyppig kartlegging

21 Sirkelmodellen Vis 2-3 elevtekster på smartboard Hva er bra, hva kan forbedres? Individuelt Egen tekst Fase 4: Skrive egen tekst Fase 1: Samle kunnskap om emnet Presenter temaet Lag ord-liste Tankekart Liste over spørsmål som elevene vil ha svar på Hent inn en ekspert Fase 3: Fase 2: Elevene kommer med forslag Læreren er sekretær Diskusjon Forbedringer Skrive felles modellerin gstekst Studere tekst for å få forbilder Vis sjangeren Les og vis Oppmerksomhet på struktur og oppbygning

22 1.trinn Rask innføring og hyppige repetisjoner av bokstavene Mye språklig oppmerksomhetstrening Tekster i ulike sjangere produseres og bearbeides ved hjelp av talesyntese (felles og ind./par) Ikke bruk for mye tid på bokstavforming i oppstarten dette kan utsettes til våren/ev. høst 2.trinn. Vis formen og skriveretningen ved introduksjonen. Leselekser bør både være egne tekster/fellestekster og tilpasset stoff med bestillinger Bruk den obligatoriske foreldremøtepresentasjonen om begynneropplæringen i les og skriv (gjør den «lokal») Anbefalinger: 2.trinn Elevene skal nå utvikle sjangere de allerede har møtt og møte nye sjangere. Bruk «Sirkelmodellen» som inngang til tekster Talende tastatur kan vurderes talesyntese bør fortsatt brukes Veksle mellom å bruke blyant og pc til tekstskriving (Bruk mer tid på skriftforming (gjerne med hjelpelinjer) Leselekser bør både være egne tekster/fellestekster og tilpasset stoff med bestillinger

23 STL+, målgruppe Generell lese og skriveopplæring på 1. og 2.trinn Elever med spesielle behov/spesialundervisning Fremmedspråklige elever Annen språkundervisning

24 Om kartlegging og tilpasset Ved skolestart opplæring språkforståelse motivasjon for lesing og skriving leseerfaring språklig bevissthet bokstavkunnskap lese og skriveferdigheter I løpet av året bokstavkunnskap lese- og skriveutvikling

25 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Dato Dato Dato NAVN: Klasse/Gruppe: Dato: 1 - FØR-ALFABETISK LESING 1.1 Kjenner igjen navnet sitt. 1.2 Lesing bygger på visuelle særtrekk ved ordet + gjetting. 1.3 Viser interesse for teksters innhold og betydning av ord. 1.4 Viser interesse for å leke med språket, rim, regler og sanger. 2 - BEGYNNENDE ALFABETISK LESING 2.1 Har kunnskap om noen bokstaver. 2.2 Leser ord ved å bruke de bokstavene de kan, kombinert med visuelle særtrekk ved ordet og kontekstuelle holdepunkter. 2.3 Kjenner igjen lange ord med mange kjennetegn (Tyrannosaurus Rex) bedre enn korte visuelt like ord (har han hun). 3 TIDLIG FONOLOGISK LESING 3.1 Har tilegnet seg det alfabetiske prinsipp. 3.2 Kan lytte ut lyder i enkle, lydrette ord (sol s-o-l). JA DELVIS NEI IKKE MÅLT JA DELVIS NEI IKKE MÅLT JA DELVIS NEI IKKE MÅLT KOMMENTAR KOMMENTAR KOMMENTAR 3.2 Kan binde sammen oppleste lyder i korte, lydrette ord til ord. (s-o-l sol) 3.4 Kan avkode korte, lydrette ord ved hjelp av lydbinding /sammensynging. 3.5 Kan peke ut enkeltord i setninger.(har begrep om ord/setning)

26 Om SOL Systematisk observasjon av lesing Strategisk lesing Ortografisk lesing Fonologisk lesing Logografisk

27 Logografisk lesing (nivå 1 og 2): Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram Leser ord ved hjelp av ordets form og visuelle særtrekk, lange ord leses bedre enn korte ord (Tyrannosaurus Rex) Høyfrekvente ord leses lettere enn lavfrekvente Leser hurtig og unøyaktig, preget av mye gjetninger og feillesinger Avhengig av kontekst (sammenheng, bilder osv.) Systematisk observasjon av lesing

28 Fonologisk lesing (nivå 3 og 4): Leser sakte, lyder/stavelser markeres leppebevegelser Korte ord leses lettere og mer korrekt enn lange ord Tilegne seg kunnskaper om hvilke grafem=bokstav-tegn som korresponderer med hvilke fonem=bokstav-lyd Lære å trekke fonemene sammen slik at de danner lydpakker eller ord (knekke lesekoden) Rette oppmerksomheten mot ordets struktur Gradvis bygge opp kunnskap om ordets stavemåte Lære å følge en leseretning fra venstre mot høyre Systematisk observasjon av lesing

29 Ortografisk lesing (nivå 5 og 6): Hurtig og presis ordgjenkjenning, ordet gjenkjennes umiddelbart, som en helhet, samtidig som ordets indre strukturer blir analysert Sikker ortografisk kunnskap. automatisert avkoding frigjør oppmerksomhet og ressurser til selve leseforståelsen Systematisk observasjon av lesing

30 Leseflyt (nivå 7) Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk, uanstrengt og med god betoning Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i lesingen Elever som leser flytende kan identifisere ord og forstå samtidig Leseflyt kommer ikke plutselig. Den utvikles gradvis over tid I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken tekst en leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvor mye en har øvd Systematisk observasjon av lesing

31 Leseflyt (nivå 7) For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er automatisert. Et faresignal i leseutviklingen er når lesingen forblir nølende, hakkete og litt mekanisk, ordplukking eller ord-for-ord - lesere. Leseflyt er en forutsetning for funksjonell leseferdighet, altså broa til leseforståelse. God leseforståelsen vil avhenge både av at eleven tilegner seg flere parate ordbilder og får bedre leseflyt. Systematisk observasjon av lesing

32 Strategisk lesing (nivå 8 og 9) Leser med forståelse og bakgrunnskunnskap Begynner å bruke ulike læringsstrategier i møte med tekst Eleven forstår nytteverdien av og bruker ulike læringsstrategier aktivt og bevisst. Systematisk observasjon av lesing

33 Utgangspunktet undervisningsplanleggeren Gjør litt hele tiden ikke alt på en gang. Uke Pål Pia Ole Ane Hvis du vet hva du skal se/høre etter er det lettere å oppdage det!

34 «Det å kunne et fag er å kunne lese, snakke og skrive relevant på fagets premisser» Skrivesenteret: Rapportskriving i Naturfag

35 Nøkkel-elementer i Lære å lære 1 Bakgrunnskunnskap 2 Klare mål/hensikt 3 Forfatterens håndverk 4 Aktive elever Lese Skrive Tenke Snakke 5 Organisere/reorganisere 6 Metakognisjon

36 Nøkkelelementer - strategier FØR UNDER ETTER Bakgrunnskunnskap Klare mål/hensikt Forfatterens håndverk Aktive elever Organisere/reorganisere Tankestrøm VSL Kapitteloversikt Les og si noe Tankekart Vøl-skjema Bison Fri-form-kart Strukturert tankekart Ta sjansen Gallerirunden Ordkart Førsamtale Ensetningssammendrag Parkeringsplassen Merketusj Styrkenotat Venndiagram To-kolonne Rammenotat I-ringen FOSS Tankekart Rolleskriving Strukturert tankekart Strukturpuslespill Matteskjema