FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen"

Transkript

1 Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

2 Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage til lærerutdanningene naturfagsenteret.no Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen og Forskerfrøkonferansen Natursekken, Lektor2, Forskerføtter og Leserøtter naturfag.no, viten.no og miljolare.no Bestill gratis abonnement på Naturfag: post@naturfagsenteret.no

3 Å samarbeide om undervisning hva er utgangspunktet? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no

4 Derfor skal dere få et verktøy for Samarbeid med kollega i et annet fag Designe undervisningsopplegg med elevenes motivasjon og forståelse som mål

5 Undervisningsmodellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag, og hva må de gjøre i andre fag for å løse oppdraget? 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

6 Ikke tatt ut av det blå

7 Undervisningsmodellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag som de ikke kan gjøre i andre fag? 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

8 1. Velg tema som er interessant for deg, elevene og samarbeidspartner som er relevant for læreplanen som kan undersøkes fra mange innfallsvinkler som kan jobbes med over tid Blythe, 1998, Frøyland, 2010

9 Kjemiske reaksjoner

10 Kan kjemiske reaksjoner undersøkes fra mange innfallsvinkler? Har det en fortelling? Har det tallmateriale, statistikk? Har det noe estetisk, sanselig ved seg? Har det en eksistensiell innfallsvinkel? Har det noe praktisk ved seg? Er det en logisk (hvis da) innfallsvinkel? Har det en sosial dimensjon? Frøyland, 2002

11 Hvorfor mange innfallsvinkler til temaet? Flere elever får mulighet til å bli interessert og motivert Åpner mulighet til å inkludere flere fag (tverrfaglig) Viser at en trenger flere typer kunnskap i arbeidslivet (En mulighet for deg til å kartlegge egne kunnskaper om temaet?)

12 Undervisningsmodellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsforløp 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag som de ikke kan gjøre i andre fag? 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

13 2. Finn et oppdrag til elevene Et oppdrag om kjemiske reaksjoner, som elevene kunne gjort i samarbeid med en bedrift? Hvordan kan oppdraget formuleres til elevene?

14 Oppdragsbrev til elevene: Et av vannmagasinene til Statkraft blitt forurenset på grunn av flom. De trenger noen kjemikere (elevene!) til å finne ut hvilke forurensninger som er i vannet og hvordan drikkevannet skal gjøres trygt igjen.

15 Flere eksempler på oppdrag

16 Lag benk i betong til skolegården Holt ungdomsskole & Mapei Anvende matematikk Elevene fikk velge design og produktløsninger Beste benk kåret av jury Skolens rektor Fagpersoner i Mapei Kilde og foto: Glåmdalen, av Mathilde Lea

17 Lag en bærekraftig plan for områder i Bærum Ringstadbekk ungdomsskole og Sweco Bedriften fikk nye ideer fra elevenes arbeid Kilde: Teknisk ukeblad Foto: M. Amelie

18 Designe et pedagogisk opplegg for barnehagebarn Utvikle fire ukers kostholdsplan for eldre

19 Oppdrag kan altså være å Lage et produkt eller modell Utarbeide en plan, med begrunnelser Ta en avgjørelse, foreslå en løsning på noe Utrede ulike løsninger

20 Hva kjennetegner et godt oppdrag? Ligner på oppdrag/ problemstillinger fra arbeidslivet Gir elevene noen valgmuligheter Hvis det ikke er en åpenbar løsning eller fremgangsmåte elevenes begrunnelse viktigere enn «et riktig svar» Autentisk mottaker Kan elevene gjøre en jobb for samarbeidspartner i arbeidslivet? Foto: K.B. Remmen Remmen & Frøyland, 2013

21 Fordel med oppdrag? Har du/dere erfaring med å gi elevene oppdrag? Hvorfor skal elevene løse et oppdrag?

22 Fordel med oppdrag? Elevene må anvende kunnskap og ferdigheter Bygger forståelse Elevene synliggjør hva de har forstått Målet blir tydeligere for elevene Målet blir tydeligere for lærerne som skal samarbeide om undervisningsopplegg Motiverer mange elever (og lærerne!) kreativitet Særlig hvis det er en autentisk mottaker (eks. arbeidsplass) Viser anvendelsen og nytteverdien av naturfag i arbeidslivet, reelle problemstillinger o.l. Remmen & Frøyland (2015) Wiske (1998). Teaching for Understanding.

23 Undervisningsmodellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag som de ikke kan gjøre i andre fag? 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

24 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? (Wiske, 1998) Kunnskap (fakta, begrep, teorier, formler ) Kjemiske bindinger, polaritet, fellingsreaksjoner, syrebasereaksjoner Metode, ferdigheter (hvordan løse oppdraget) Hvordan ta vannprøver, oppbevare vannprøver Sikkerhet på laboratoriet Hensikt (hva kunnskapen brukes til i samfunnet) Fire hovedområder Resultatene skal brukes til å si om vannkvaliteten er god (9 kompetansemål) i Vi undersøker vannkvalitet for å ivareta helsa vår Kjemi 1 + hovedområder i Form (hvordan formidles kunnskapen, sjangerregler) andre fag Hvordan skrive rapport til oppdragsgiver med resultat og anbefalinger

25 Undervisningsmodellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag, hva må de gjøre i andre fag, for å løse oppdraget? A. Hva må de gjøre i naturfag? B. Hva kan de gjøre utenfor klasserommet (bedrift, laboratorium, felt, etc.)? 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

26 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag, og hva må de gjøre i andre fag? Hva er unikt med ditt fag? Hva kan du bidra med? Utstyr elevene trenger for å løse oppdraget Faglig veiledning for å løse oppdraget Tilgang på andre læringsarena men velg de aktivitetene som hjelper elevene til å løse oppdraget! Frøyland, 2014

27 Undervisningsmodellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag som de ikke kan gjøre i andre fag? 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

28 Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Er det Mopi, slik og lærebøkene ser ut aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i for elevene? sleppen. Hen taplet begge aklene, (Johansen, og luppet 2014) dem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Hood, S., Solomon, N. & Burns, A. (1995): Focus on Reading. A Handbook for Teachers. Oversatt av Naturfagsenteret.

29 Kan aktiviteten gjøres uten å forstå? Foto: Pål Christensen, Aftenbladet.no

30 Kan aktiviteten gjøres uten å forstå? MEN i kombinasjon med andre aktiviteter kan det bidra til elevenes forståelse

31 Hvilke aktiviteter hjelper elevene ett skritt videre i sin forståelse?

32 Det er aktiviteter som får elevene til å.. observere nøye og beskrive hva som er der bygge forklaringer og tolke bruke evidens i resonnementene sine sammenligne og koble ulik informasjon vurdere ulike synspunkter og perspektiver avdekke kompleksitet og gå i dybden «Thinking moves» som bidrar til elevens forståelse (Ritchhart et al., 2011) Kan du «se» at elevene gjør dette mens de holder med aktivitetene? undre seg og sette spørsmålstegn ved det de observerer fange essensen og formulere egne konklusjoner Ritchhart, Church & Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners. San Fransisco: Jossey-Bass

33 Hva ser du? Hva tror du har skjedd?

34 Hvilke tankeprosesser brukte du? observere nøye og beskrive hva som er der? bygge forklaringer og tolke? resonnere basert på bevis? sammenligne og koble ulik informasjon? vurdere ulike synspunkter og perspektiver? avdekke kompleksitet og gå i dybden? undre deg og sette spørsmålstegn ved det du observerte? fange essensen og formulere egne konklusjoner? Ritchhart, Church & Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners. San Fransisco: Jossey-Bass

35 De åtte tankeprosessene er et verktøy til å designe aktiviteter som får elevene til å tenke ikke bare memorere til å sjekke om aktivitetene kan bidra til elevenes forståelse til å variere undervisningen

36 For at elevene skal løse oppdraget progresjon Hvordan skal elevene settes i stand til å løse oppdraget? Hvilke aktiviteter er gode å begynne med? Hvilke aktiviteter egner seg mot slutten av opplegget? Kan oppdraget deles inn i ulike faser? Fase 1 forarbeid motivasjon og forkunnskap Fase 2 varierte aktiviteter som bygger forståelse Fase 3 anvende ny kunnskap til å løse oppdraget Fase 4 oppsummering/metasamtale med elevene Frøyland, 2014; Remmen & Frøyland, 2015; Wiske, 1998

37 Undervisningsmodellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfag som de ikke kan gjøre i andre fag? 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget

38 Litteratur Blythe, T. (1998). The Teaching for Understanding Guide. The Jossey-Bass Education Series. Frøyland, M. (2002). Fra gråstein til ekte sølv: en modell og et teoretisk rammeverk for hvordan museene kan bidra til å øke folks naturvitenskapelige forståelse, med geologi som eksempel. PhD-avhandling, Universitetet i Oslo. Frøyland, M. (2010). Mange erfaringer i mange rom. Oslo: Abstrakt forlag Frøyland, M. (2014). Pedagogisk rammeverk «Mange erfaringer i mange rom». Kimen 1. Hood, S., Burns, A., & Solomon, N. (1995). Focus on Reading. Handbooks for teachers. NCELTR Publications. Remmen, K.B., & Frøyland, M. (2015). What happens in classrooms after earth science fieldwork? Supporting student learning processes during follow-up activities. International Research in Geographical and Environmental Education, 24:1, Remmen, K.B., & Frøyland, M. (2013). Feltarbeid i en geotop et rammeverk. Kimen 1. Ritchhart, R., Church, R., & Morrison, K. (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners. San Fransisco: Jossey-Bass Wiske, M.S. (1998). Teaching for Understanding. Linking Research with Practice. Jossey-Bass.

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse

Detaljer

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte

Detaljer

Fire overordnede mål:

Fire overordnede mål: 2016 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av

Detaljer

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi? Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok

Detaljer

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) 7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen

Detaljer

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,

Detaljer

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)

Detaljer

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no Hva kan gå galt? «Samarbeidet» handler om å

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at

Detaljer

Kurs for Newtonrom 27.mars

Kurs for Newtonrom 27.mars Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid

Detaljer

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare

Detaljer

Bli kjent med de andre i din region!

Bli kjent med de andre i din region! Bli kjent med de andre i din region! Åpning av samling for Lektor2 2016/17 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Lektor2-ordningen Oppstartsamling 7. september 2016 Velkommen som Lektor2-skole! Talvik

Detaljer

Remmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb. Johansen (2016) Hva er et oppdrag?

Remmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb. Johansen (2016) Hva er et oppdrag? Oppdrag er sentralt Hva er et oppdrag? Remmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb. Johansen (2016) Et oppdrag er en situasjon fra arbeidslivet som krever anvendelse av realfag. Oppdraget fungerer

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål

Detaljer

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær

Detaljer

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011

Detaljer

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Hva vil det si å lese? Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av

Detaljer

Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009

Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009 Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO , Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate 5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

«Utvidet klasserom» Et verktøy for å designe uteundervisning i naturfag

«Utvidet klasserom» Et verktøy for å designe uteundervisning i naturfag CURRICULUM DEVELOPMENT Kari Beate Remmen is Associate Professor at the Department of teacher education and school research, University of Oslo. She has participated in several research and development

Detaljer

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen styrke kompetansen i og motivasjon for

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 1 VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk geofagdidaktikk. Det

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)

Detaljer

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING

Detaljer

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende

Detaljer

2018/19. undersøkelser

2018/19. undersøkelser Håndbok om Kjemiske Lektor2 undersøkelser 2018/19 Suzanna Loper Program oppstartssamling 10.00 Åpning av samlingen v/ kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 10.15 Presentasjon av Lektor2-ordningen

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag 1 Noen elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv og som er for dem. Dette kan gjøre

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Et nyttig skille: Tenkeskriving Presentasjonsskriving Tenkeskriving (eksplorerende skriving,

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Programmering i naturfag ProFag Realfaglig programmering Naturfagkonferansen 2018

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Programmering i naturfag ProFag Realfaglig programmering Naturfagkonferansen 2018 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Programmering i naturfag ProFag Realfaglig programmering Naturfagkonferansen 2018 Knut M. Mørken Cathrine W. Telllefsen Situasjonsbeskrivelse Naturfaglæreren

Detaljer

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag @bjornhg bjorn@kvt.vgs.no bjornhelge.blogspot.com 4 x 12 minutter 1.Involvering før og

Detaljer

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Utfordringer.. Kompetansen i naturfag i skolen? Faglig og/eller fagdidaktisk? Utstyret og gode forslag til

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Mikroplast. 1. Velg tema.

Mikroplast. 1. Velg tema. Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Naturfagsenteret Styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos elever og lærere. Senteret skal bidra til

Detaljer

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013 Lesing i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013 Naturfagsenteret Viktige formidlingskanaler Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler

Detaljer

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Last ned Språkfag 3. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Språkfag 3 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Språkfag 3. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Språkfag 3 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Språkfag 3 Last ned ISBN: 9788251925372 Antall sider: 106 Format: PDF Filstørrelse:39.19 Mb Idéhefter for lærere er en serie fagdidaktiske hefter utviklet ved Program for lærerutdanning og Skolelaboratoriet

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? Guri A. Nortvedt, ILS/UiO Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? 28. oktober 2014 Forforståelse Hva forstår du med «regning»? Tallregning Brøk Prosent Praktiske oppgaver

Detaljer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal

Detaljer

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Kartlegging av naturtyper

Kartlegging av naturtyper Kartlegging av naturtyper Av: Heidrun A. Ullerud (NHM), Johanne H. Nitter og Tore Hana (HVGS), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag og geografi, Vg1 Skole: Hersleb videregående skole Samarbeidspartner:

Detaljer

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015 Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling Regional samling vår 2015 Til skolene Naturfag 2/14 Lese artikkel Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling s. 44 47 Lese artikkel

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets

Detaljer

FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016

FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016 1 FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk

Detaljer