Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?"

Transkript

1 Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær

2 Utgangspunktet Samarbeidet NHM og Hersleb VGS Samarbeidsavtale mellom HVGS og UiO/NHM Hersleb VGS satser på naturfag, biologi, geofag i samarbeid med NHM og IBV Utfordring: Å lage prosjekter som bygger på det vi kan og vet om samarbeid mellom skole og ekstern partner Samarbeidsavtale undertegnet januar 2014 Rektor ved UiO (O.P. Ottersen) og Utdanningsdirektør (A. Søgnen)

3 I det ideelle musemsbesøket så Planlegger lærer og museumslærer utebesøket sammen mål, aktiviteter, og hvordan de skal samarbeide underveis Er utebesøket koblet til læreplanen og det elevene holder på med i klasserommet: forarbeid og etterarbeid Hjelper læreren elevene i læringsprosessen sammen med museumslærer Får elevene lære gjennom direkte kontakt med objektene/naturen og med hverandre Får elevene være aktive: utforske, snakke om det i de praksis? finner og diskutere Lytter museumslæreren til elevenes egne oppdagelser/utforskinger og bygger videre på elevenes tidligere erfaringer Hvordan kan vi få til dette Tal, Alon, & Morag (2014)

4 Feltarbeid, lese vitenskapelig litteratur, skrive artikler, publisere, formidle Elever, timeplan, LÆREPLAN, undervisningsplanlegging, biologi, naturfag Undervisningsmodell 1. Tema 2. Hva er verdt at elevene forstår? Gi oppdrag som elevene skal løse 3. Utforskende aktiviteter før, under og etter utebesøk 4. Kan elevene gjøre en jobb for museet? Frøyland, 2014; Remmen & Frøyland, 2013;2014;2015

5 «Å rekonstruere et utdødd dyr» Undervisningsopplegg for biologi 1

6 Hva er verdt at elevene forstår etter museumsbesøket? Rekonstruere et utdødd dyr og begrunne tolkningene med observasjoner For å være i stand til dette må elevene forstå at Et fossil er en rest, avtrykk eller spor etter tidligere tiders livsformer. Noen fossiler er flere hundre millioner år gamle. Fossiler er viktige bevis på evolusjon Tolkninger må begrunnes med observasjoner Forskere sammenligner fossiler med dyr som lever i dag Organismer må være tilpasset sitt miljø for å puste, få tak i mat og formere seg

7 Forberedelse i klasserommet Oppdrag til elevene Forskere fra NHM har gjort et nytt fossilfunn på Svalbard. Men det oppstår en krise PhD-stipendiat Lene Liebe Delsett har fått betennelse i øyet og trenger biologielevenes hjelp til å identifisere og rekonstruere fossilet

8 Forberedelse i klasserommet Øvelse i å observere fossiler og begrunne tolkninger med observasjoner Tenk-par-del: Hvordan samler forskere bevis om arter som levde for veldig lenge siden? Idemyldring I hvilke sammenhenger har du hørt om fossiler? Geoaktivitet ( Er dette et fossil? Diskuter hva som er fossiler og hva som ikke er det Observer og sammenlign fossiler Fossilsamling Basert på Forskerføtter Leserøtter Variasjon og Tilpasning

9 Forberedelse til museumsbesøket (NHM) Fortell elevene at de skal på lab en til paleontologene i kjelleren på NHM. Del inn i grupper (eller par) Fortell at de skal observere fossiler da må de ha feltbok slik som biologer og paleontologer har Elevene skriver ned oppgavene i feltboka, slik at de vet hva de skal gjøre når de kommer på lab en

10 Photo: Hans Arne Nakrem

11 Hva ser du? Tegn fossilet Hva er opp og ned, frem og tilbake på fossilet? Hvordan tror du dyret så ut mens det levde? Hvor levde det? Land eller vann? Hva spiste det? Hvordan bevegde det seg? Hvordan pustet det? Hva ville du spurt fossilet om dersom det levde?

12 Etterarbeid i klasserommet del 1: bearbeide og tolke observasjoner/data Rekonstruer fossilet fortell historien Beskriv hvordan dyret så ut, hva de brukte de ulike kroppsdelene til og hvordan det levde (pustet, formering). Hvordan så leveområdet til fossilet ut? Lag naturfaglige forklaringer om tilpasninger (begrunnes med observasjoner)

13 Etterarbeid del 2: Forskningskonferanse Fortell historien til det utdødde dyret

14 Etter at elevene presenterte sine forskerplakater med resultatene, fortalte Lene det forskerne vet om fiskeøglene

15 Elevene endret historiene sine om det utdødde dyret basert på ny informasjon fra forskeren (Lene)

16 Etterarbeid del 3: Elevene gjorde en jobb for museet - NHM s «Fakta om naturen» Leseoppdrag til elevene 1. Les teksten og strek under setninger som gir mening, som du mener er hovedpoenget i teksten 2. Les teksten en gang til og strek under setninger som ikke gir mening, som du ikke forstår 3. Les teksten på nytt og marker setninger som du la spesielt merke til, eller synes er viktige Basert på Ritchhart, Church & Morrison (2011:207)

17 Forsker brukte elevenes tilbakemeldinger til å forbedre faktasidene Forsker besøkte elevene og fortalte om hvilke endringer som var gjort = jobben de gjorde var nyttig for forskeren

18 Hva kan andre lære av våre erfaringer? Råd fra lærer Mine elever forstod at Naturhistorisk museum er mer enn bare utstillinger. Det jobber forskere der også. Når forskeren var med i klasserommet etter museumsbesøket fikk elevene svarene de trengte som jeg ikke kunne gitt dem. Råd fra forsker/museumsansatt Finn tema sammen med læreren. Det hjalp meg til å analysere hva i min forskning som er interessant for elevene. Å planlegge undervisningsopplegget sammen med læreren, og treffe elevene i museet og i klasserommet etterpå gjorde meg tryggere i en uvant situasjon. Råd fra naturfagdidaktikeren Å ha et didaktisk rammeverk hjelper forsker/museumsansatt og lærer å samarbeide: planlegging blir mer effektiv, begge parter utvikler eierskap, høyere kvalitet på undervisningsopplegget. Remmen, Delsett & Vesterkjær (2015)

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,

Detaljer

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling

Detaljer

Kartlegging av naturtyper

Kartlegging av naturtyper Kartlegging av naturtyper Av: Heidrun A. Ullerud (NHM), Johanne H. Nitter og Tore Hana (HVGS), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag og geografi, Vg1 Skole: Hersleb videregående skole Samarbeidspartner:

Detaljer

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av

Detaljer

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Fire overordnede mål:

Fire overordnede mål: 2016 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres

Detaljer

Mikroplast. 1. Velg tema.

Mikroplast. 1. Velg tema. Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt

Detaljer

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse

Detaljer

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi? Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt

Detaljer

Muntlighet i opplæringen

Muntlighet i opplæringen 17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen lene.halvorsen@naturfagsenteret.no Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter

Detaljer

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Kurs for Newtonrom 27.mars

Kurs for Newtonrom 27.mars Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid

Detaljer

Å fremme begrepsforståelse i naturfag

Å fremme begrepsforståelse i naturfag Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan

Detaljer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at

Detaljer

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Budding Science and Literacy

Budding Science and Literacy Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering

Detaljer

klasse Tema: Samlingsforvaltning

klasse Tema: Samlingsforvaltning 7. 10. klasse Tema: Samlingsforvaltning Forarbeid Kunnskapsløftet sier: Samfunnsfag 5.-7. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske ulike kjelder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta Konferanse i Oslo STED: Blindern,

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Ormestad skole PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4

Ormestad skole PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODEPLAN 4.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 5. 7. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Jon Eltons vitaminfattige liv bevisstgjøring av

Detaljer

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 1 VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk geofagdidaktikk. Det

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1405 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1405 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Min fantastiske kropp

Min fantastiske kropp Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min fantastiske kropp 1.og 2.trinn 60 minutter Min fantastiske kropp er et alderstilpasset program, variert og involverende. Gjennom bruk av spennende rekvisitter,

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO , Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Hedmark, Oppland og Akershus nord. Onsdag 18. april rom 218 i 2. etasje Hedmark Oppland Akershus nord Konferanse

Detaljer

Å forberede elevene til utforskende samtaler

Å forberede elevene til utforskende samtaler Å forberede elevene til utforskende samtaler Denne ressursen vektlegger viktigheten av å forberede elever på samtaleaktiviteter, og går i detalj på strategiene for å gjøre nettopp dette. Tilpasset fra

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1646 Varmepumpe Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1646 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjenneskap til varmepumpens oppbygning, dens virkemåte

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag 1 Noen elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv og som er for dem. Dette kan gjøre

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon

Detaljer

BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det!

BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det! BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG Si det, les det og skriv det, gjør det! Før oppstart av prosjektet LÆRINGSARENAER Inne? Inne ute? Ute inne? inne, ute, inne? LÆRINGSARENAER Undervisning ute er en del av et

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

BLINDERN VGS OG UNIVERSITETET I OSLO. Et samarbeid

BLINDERN VGS OG UNIVERSITETET I OSLO. Et samarbeid BLINDERN VGS OG UNIVERSITETET I OSLO Et samarbeid INNHOLD Innhold Side Rektors forord 3 Skole og universitet et samarbeid 4 Skolens mål 6 PROSJEKTER: SKRIV BEDRE Akademisk skriving i engelsk HANDELSAVTALER

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Modul nr. 2028 WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Tilknyttet rom: Newton Meløy 2028 Newton håndbok - WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Lokal læreplan «Naturfag»

Lokal læreplan «Naturfag» Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2019

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2019 Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2019 Gyldendalhuset i Oslo 24. april og 2. mai 2019 Program Onsdag 24. april 2019: Matematikk 16:00 16:45: Registrering, mat og mingling 16:45 17:00: Velkommen

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvordan virker sjokolade på kroppen og humøret vårt? Klasse: 5. klasse Skole: Samfundets skole (Kristiansand, Vest-Agder) Antall deltagere (elever): 18 Dato: 01.05.2009

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene: Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber

Detaljer

Last ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland. Last ned

Last ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland. Last ned Last ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland Last ned Forfatter: Merethe Frøyland ISBN: 9788279352952 Antall sider: 201 Format: PDF Filstørrelse:33.06 Mb En variert undervisning er for viktig

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer